Gå til innhold
Hundesonen.no

Hører du på musikk når du går tur med hunden?


Renate A
 Share

Recommended Posts

Har mye større fokus når jeg har musikk på, så ja! Går jeg alene med hundene må jeg ha musikk. Ellers fokuserer jeg for mye på ting rundt meg, stresser og jager opp bichonen. Jeg hører til og med på musikk når jeg går sammen med andre folk, men da bare på et øre!

Og ellers er jeg 100 prosent avhengig av musikk for at jeg skal klare fokusere og konsentrere meg, så musikk må jeg ha på omtrent hele døgnet. Adhd uten medisin. Musikken funker minst like bra :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

9 av 10 ganger har jeg enten en kompis eller en podcast på ørene. Jeg har ikke løs hund. Skjønner ikke problemet eller at mine turer skulle være noe dårligere enn de uten underholdning. Rar innstil

Yep - tilogmed når jeg går med barnevong og hund. Har det jo såpass lavt at jeg hører ting da, og det er uansett den beste måten for meg å slappe av på. Har hunder løs også, men akkurat det har med hv

Altså, det er jo ekstra kjekt å ha på musikk i skogen der det ikke er folk. Da kan man jo synge med

Ja jeg gjør det i perioder. Men da bruker jeg ikke flexibånd, og i traffikerte områder skrur jeg av.

Jeg går uansett og dagdrømmer, så fjern er jeg likevel. Snakker gjerne i telefonen og. Blir så dritt lei av de samme turene hver dag, så det blir mer levelig med musikk. Går fortere og lengre og.

Sent from my LG-P880 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører aldri på musikk, nei, og prater så godt som aldri i telefonen heller da. Kan ikke huske jeg har gjort det, i så fall kun svart når guttungen har ringt.

Jeg vil være "tilstede" og høre hva som er omkring meg, om det kommer noen og om hundene mine gir fra seg noen lyder jeg burde høre. Hender ofte at jeg går og småprater med hundene mine, menneskespråk som de selvsagt ikke forstår et ord av som f.eks. "Ja, dere er så flinke, så. Ja, det er dere, mammas flinke vovver" og sånt tull :) De titter på meg i blant når jeg snakker og driver litt med sitt samtidig. Synes det er veldig hyggelig, det virker som de skjønner at jeg kommuniserer med dem på min menneske-måte. Tydelig at de forstår at dette er ment å være hyggelig fra min side, for de ser på meg og myser litt sånn snilt :D Dette hadde jeg gått glipp av om jeg gikk og fokuserte på musikk i øret eller en telefonsamtale.

Ellers liker jeg å høre hva som rører seg i skogen og stillheten mellom trærne. Deilig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers liker jeg å høre hva som rører seg i skogen og stillheten mellom trærne. Deilig.

Jepp, men det ekskluderer jo ikke å høre på musikk når man går i bysområder, sant? :P Jeg synes ikke det er veldig vakkert med trafikkstøy fra en storbys rushtrafikk, fly som tar av, barnehageunger som hyler og gauler, bikkjer som gauler og bjeffer på alt de ser - og særlig ikke alle folks herlige middagslukt som siver ut og ligger som et lokk over området sammens med ett duskregn/tåke, og helt greie mengder med smog(svevestøv). Da smekker jeg på CC Cowboys med landliv og drømmer meg bort til de studene jeg og vofsen går i skogen, men det får vi liksom ikke gjort HVER bidige dag til ALLE tisseturene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke musikk, men jeg hører så godt som alltid på lydbok eller podcaster. Det gjelder uansett om hundene er løse eller i bånd (litt avhengig av hvor vi går), men ikke så høyt på at jeg ikke får med meg hva som skjer rundt. Jeg går riktignok med hundene løse steder hvor vi aldri møter andre mennesker og hunder. Jeg synes det er superkoselig og det gjør at jeg gleder meg til tur i enda større grad enn det jeg gjør ellers;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jeg aldri turt, tenk om det kommer en voldtektsmann bakfra som du ikke hører :P Sikkert ikke veldeig stor sjangs å bli overfalt når man går tur med hunder. Men nei, jeg vil høre alt som skjer tilfelle rottefelle :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri likt å gå tur med musikk i ørene, så det utgår. Jeg kan fint snakke i telefonen når vi er ute på lufteturer, da er hunden mest opptatt av å snuse og få gjort fra seg, og har ingen "glede " av meg uansett. På skogtur derimot vil jeg helst bare høre ekorna i trærne og fuglekvitter, så da skal det bokstavelig talt handle om liv og helse for at jeg skal gidde å snakke med noen :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid. Spesielt med Loke og der vi møtte mange andre hunder. Jo mer fraværende jeg var, jo bedre oppførte han seg.

Har jeg de løse går jeg uten musikk, i bånd alltid musikk.

Jeg har trasket mang en tur i Oslo med barnevogn, 2 hunder og musikk på full guffe på øra.

Gikk som en drøm.

Edit: enda så glad jeg er i skogen, blir den ekstra fin med feks n.i.n på smertefullt volum :lol:

Jeg er åpenbart litt rar. Har jeg ikke musikk på ørene, så har jeg det uansett i hodet liksom, men da på et litt mer irriterende nivå. Nope, tur uten musikk er ikke helt det samme. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg jogger MÅ jeg ha musikk. Ellers så kan jeg høre på musikk innimellom. Jeg går sjeldent lange turer alene, så da har jeg heller ikke musikk. Hvis jeg har en hund der jeg føler jeg må ha oversikt over omgivelsene, så har jeg ikke musikk.

Jeg føler fint at jeg går "med" hunden selv om jeg hører på musikk. Da kan jeg fort smånynne og danse litt bortover sammen med voffsene, og det elsker de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg har lyst til å høre på musikk, så gjør jeg det. Hvis jeg har lyst til å prate med folk på telefonen så gjør jeg det.

Ofte når det er veldig stygt vær og jeg egentlig ikke føler for å gå tur, så hjelper musikk på. De gangene jeg egentlig har lyst til å gå tur med noen, men ingen kunne/ville bli med, så er en god erstatning en telefonsamtale :)

Jeg hørte mye mer på musikk på tur før. Jeg føler likevel jeg er med hunden og er tilstede i naturen. Jeg dagdrømmer ofte at det er en musikkvideo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, aldri på tur med hund. Kontakten med hunden er en del av kosen med turen for meg. Det er "oss to" på tur. Og i skogen kunne jeg i hvert fall ikke tenke meg musikk - den roen og freden jeg får av å gå tur med hund i skogen er ubetalelig, og musikk ville ødelagt det for meg.

Men har gjerne musikk på ørene når jeg er på jobb eller kjører buss. Ellers forstår jeg ikke dere som klarer å ha musikk/lydbok/podcast på ett øre - jeg hadde blitt gal! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Britten min ringer gjerne når han lufter hunden, men han følger jo med for plutselig brøler han på hunden. De går på ett digert jorde og hunden er løs.

Selv har jeg alltid telefonen med meg i tilfelle noe skjer eller om noen ringer, jeg kan jo fint prate litt, men det skjer ikke så ofte at noen ringer meg. Jeg har alltid vært glad i å gå med hund, se på hunden, hvordan den beveger seg, hvordan halen svaier litt fram og tilbake. Se på hvordan ørene er. Prate litt til hunden og klø litt bak øret nå og da. Det er koselig syns jeg, jeg får liksom aldri nok av å se på hund når jeg går tur med dem.

Og med Keiron er det jo morsomt siden han er så liten enda, så vokser han jo for hver dag omtrent :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri. I Oslo er det bortimot livsfarlig å ikke gå med øra på stilk, gærne sjåfører på to og fire hjul overalt.

Jepp, om jeg skulle gått med musikk på øra oppi sørkedalen ville jeg blitt rent ned av sykler og hunder og skigåere støtt og stadig. Jeg klarer fint å gå å slappe av og kose meg selvom jeg må passe på om det kommer folk forbi osv.

Her på Holmlia så er det kjekt å følge med for plutselig flyr det løse hunder overalt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men det er kun fordi jeg aldri har hatt vanen med å høre på musikk "på farta", kun i bil. Jogger og går uten musikk eller noe annet, og for min del er det en deilig pause fra bakgrunnstøyen man får overalt ellers.

Sånn er jeg også, trodde jeg var den eneste i verden som ikke er så begeistret for musikk, iallefall ikke hele tiden ;)

Men det har ikke noe med at jeg ikke hører på musikk på tur, der vil jeg følge med og nyte turen uten musikk på øret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid. Spesielt med Loke og der vi møtte mange andre hunder. Jo mer fraværende jeg var, jo bedre oppførte han seg.

Har jeg de løse går jeg uten musikk, i bånd alltid musikk.

Jeg har trasket mang en tur i Oslo med barnevogn, 2 hunder og musikk på full guffe på øra.

Gikk som en drøm.

Edit: enda så glad jeg er i skogen, blir den ekstra fin med feks n.i.n på smertefullt volum :lol:

Jeg er åpenbart litt rar. Har jeg ikke musikk på ørene, så har jeg det uansett i hodet liksom, men da på et litt mer irriterende nivå. Nope, tur uten musikk er ikke helt det samme. .

jeg hadde en rimelig stressa og vanskelig hest en periode, og da hadde jeg lydbok på øret mens jeg red. det fungerte veldig bra, akkurat som du sier, jo mer fraværende og avslappet jeg var, desto bedre oppførte hun seg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...