Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har mye større fokus når jeg har musikk på, så ja! Går jeg alene med hundene må jeg ha musikk. Ellers fokuserer jeg for mye på ting rundt meg, stresser og jager opp bichonen. Jeg hører til og med på musikk når jeg går sammen med andre folk, men da bare på et øre!

Og ellers er jeg 100 prosent avhengig av musikk for at jeg skal klare fokusere og konsentrere meg, så musikk må jeg ha på omtrent hele døgnet. Adhd uten medisin. Musikken funker minst like bra :ahappy:

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

9 av 10 ganger har jeg enten en kompis eller en podcast på ørene. Jeg har ikke løs hund. Skjønner ikke problemet eller at mine turer skulle være noe dårligere enn de uten underholdning. Rar innstil

Yep - tilogmed når jeg går med barnevong og hund. Har det jo såpass lavt at jeg hører ting da, og det er uansett den beste måten for meg å slappe av på. Har hunder løs også, men akkurat det har med hv

Altså, det er jo ekstra kjekt å ha på musikk i skogen der det ikke er folk. Da kan man jo synge med

Skrevet

Ja jeg gjør det i perioder. Men da bruker jeg ikke flexibånd, og i traffikerte områder skrur jeg av.

Jeg går uansett og dagdrømmer, så fjern er jeg likevel. Snakker gjerne i telefonen og. Blir så dritt lei av de samme turene hver dag, så det blir mer levelig med musikk. Går fortere og lengre og.

Sent from my LG-P880 using Tapatalk 4

Skrevet

Jeg både hører på musikk og har lange telefonsamtaler når jeg går tur. Jeg liker å kalle det mulittasking. Milo blir luftet, jeg får koble av et øyeblikk eller ta telefonsamtaler til en person jeg av en eller annen grunn måtte føle for å ringe :aww:

  • Like 1
Skrevet

Jeg skravler masse i telefonen på tur. Ørepropper er fint. Følger da med på hundene, uansett. Blir ikke blind. Plukker bæsj og lar småjenter hilse. Går så fint atte :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg hører aldri på musikk, nei, og prater så godt som aldri i telefonen heller da. Kan ikke huske jeg har gjort det, i så fall kun svart når guttungen har ringt.

Jeg vil være "tilstede" og høre hva som er omkring meg, om det kommer noen og om hundene mine gir fra seg noen lyder jeg burde høre. Hender ofte at jeg går og småprater med hundene mine, menneskespråk som de selvsagt ikke forstår et ord av som f.eks. "Ja, dere er så flinke, så. Ja, det er dere, mammas flinke vovver" og sånt tull :) De titter på meg i blant når jeg snakker og driver litt med sitt samtidig. Synes det er veldig hyggelig, det virker som de skjønner at jeg kommuniserer med dem på min menneske-måte. Tydelig at de forstår at dette er ment å være hyggelig fra min side, for de ser på meg og myser litt sånn snilt :D Dette hadde jeg gått glipp av om jeg gikk og fokuserte på musikk i øret eller en telefonsamtale.

Ellers liker jeg å høre hva som rører seg i skogen og stillheten mellom trærne. Deilig.

  • Like 1
Skrevet

Ellers liker jeg å høre hva som rører seg i skogen og stillheten mellom trærne. Deilig.

Jepp, men det ekskluderer jo ikke å høre på musikk når man går i bysområder, sant? :P Jeg synes ikke det er veldig vakkert med trafikkstøy fra en storbys rushtrafikk, fly som tar av, barnehageunger som hyler og gauler, bikkjer som gauler og bjeffer på alt de ser - og særlig ikke alle folks herlige middagslukt som siver ut og ligger som et lokk over området sammens med ett duskregn/tåke, og helt greie mengder med smog(svevestøv). Da smekker jeg på CC Cowboys med landliv og drømmer meg bort til de studene jeg og vofsen går i skogen, men det får vi liksom ikke gjort HVER bidige dag til ALLE tisseturene :P

Skrevet

Ja iblandt, spesielt når jeg sykler med de. Da på ett øre. Om jeg går "vanlig" runde så har jeg musikk på ett øre.

Skrevet

Ikke musikk, men jeg hører så godt som alltid på lydbok eller podcaster. Det gjelder uansett om hundene er løse eller i bånd (litt avhengig av hvor vi går), men ikke så høyt på at jeg ikke får med meg hva som skjer rundt. Jeg går riktignok med hundene løse steder hvor vi aldri møter andre mennesker og hunder. Jeg synes det er superkoselig og det gjør at jeg gleder meg til tur i enda større grad enn det jeg gjør ellers;)

  • Like 1
Skrevet

Det hadde jeg aldri turt, tenk om det kommer en voldtektsmann bakfra som du ikke hører :P Sikkert ikke veldeig stor sjangs å bli overfalt når man går tur med hunder. Men nei, jeg vil høre alt som skjer tilfelle rottefelle :lol:

Skrevet

Har aldri likt å gå tur med musikk i ørene, så det utgår. Jeg kan fint snakke i telefonen når vi er ute på lufteturer, da er hunden mest opptatt av å snuse og få gjort fra seg, og har ingen "glede " av meg uansett. På skogtur derimot vil jeg helst bare høre ekorna i trærne og fuglekvitter, så da skal det bokstavelig talt handle om liv og helse for at jeg skal gidde å snakke med noen :sleep:

Skrevet

Alltid. Spesielt med Loke og der vi møtte mange andre hunder. Jo mer fraværende jeg var, jo bedre oppførte han seg.

Har jeg de løse går jeg uten musikk, i bånd alltid musikk.

Jeg har trasket mang en tur i Oslo med barnevogn, 2 hunder og musikk på full guffe på øra.

Gikk som en drøm.

Edit: enda så glad jeg er i skogen, blir den ekstra fin med feks n.i.n på smertefullt volum :lol:

Jeg er åpenbart litt rar. Har jeg ikke musikk på ørene, så har jeg det uansett i hodet liksom, men da på et litt mer irriterende nivå. Nope, tur uten musikk er ikke helt det samme. .

Skrevet

Når jeg jogger MÅ jeg ha musikk. Ellers så kan jeg høre på musikk innimellom. Jeg går sjeldent lange turer alene, så da har jeg heller ikke musikk. Hvis jeg har en hund der jeg føler jeg må ha oversikt over omgivelsene, så har jeg ikke musikk.

Jeg føler fint at jeg går "med" hunden selv om jeg hører på musikk. Da kan jeg fort smånynne og danse litt bortover sammen med voffsene, og det elsker de.

Skrevet

Hvis jeg har lyst til å høre på musikk, så gjør jeg det. Hvis jeg har lyst til å prate med folk på telefonen så gjør jeg det.

Ofte når det er veldig stygt vær og jeg egentlig ikke føler for å gå tur, så hjelper musikk på. De gangene jeg egentlig har lyst til å gå tur med noen, men ingen kunne/ville bli med, så er en god erstatning en telefonsamtale :)

Jeg hørte mye mer på musikk på tur før. Jeg føler likevel jeg er med hunden og er tilstede i naturen. Jeg dagdrømmer ofte at det er en musikkvideo.

Skrevet

Hörer alltid enten på musikk eller på podcaster når jeg går tur, jeg. Også når jeg går med barnevogn :) Fölger med på det som skjer rundt meg for det, er jo ikke sånn at jeg NI-hörer på musikken :P Föler jeg har grei kontakt med hundene uansett.

Skrevet

Nei, aldri på tur med hund. Kontakten med hunden er en del av kosen med turen for meg. Det er "oss to" på tur. Og i skogen kunne jeg i hvert fall ikke tenke meg musikk - den roen og freden jeg får av å gå tur med hund i skogen er ubetalelig, og musikk ville ødelagt det for meg.

Men har gjerne musikk på ørene når jeg er på jobb eller kjører buss. Ellers forstår jeg ikke dere som klarer å ha musikk/lydbok/podcast på ett øre - jeg hadde blitt gal! :P

Skrevet

Britten min ringer gjerne når han lufter hunden, men han følger jo med for plutselig brøler han på hunden. De går på ett digert jorde og hunden er løs.

Selv har jeg alltid telefonen med meg i tilfelle noe skjer eller om noen ringer, jeg kan jo fint prate litt, men det skjer ikke så ofte at noen ringer meg. Jeg har alltid vært glad i å gå med hund, se på hunden, hvordan den beveger seg, hvordan halen svaier litt fram og tilbake. Se på hvordan ørene er. Prate litt til hunden og klø litt bak øret nå og da. Det er koselig syns jeg, jeg får liksom aldri nok av å se på hund når jeg går tur med dem.

Og med Keiron er det jo morsomt siden han er så liten enda, så vokser han jo for hver dag omtrent :P

Skrevet

Aldri. I Oslo er det bortimot livsfarlig å ikke gå med øra på stilk, gærne sjåfører på to og fire hjul overalt.

Jepp, om jeg skulle gått med musikk på øra oppi sørkedalen ville jeg blitt rent ned av sykler og hunder og skigåere støtt og stadig. Jeg klarer fint å gå å slappe av og kose meg selvom jeg må passe på om det kommer folk forbi osv.

Her på Holmlia så er det kjekt å følge med for plutselig flyr det løse hunder overalt :P

Skrevet

Nei, men det er kun fordi jeg aldri har hatt vanen med å høre på musikk "på farta", kun i bil. Jogger og går uten musikk eller noe annet, og for min del er det en deilig pause fra bakgrunnstøyen man får overalt ellers.

Skrevet

Nei, men det er kun fordi jeg aldri har hatt vanen med å høre på musikk "på farta", kun i bil. Jogger og går uten musikk eller noe annet, og for min del er det en deilig pause fra bakgrunnstøyen man får overalt ellers.

Sånn er jeg også, trodde jeg var den eneste i verden som ikke er så begeistret for musikk, iallefall ikke hele tiden ;)

Men det har ikke noe med at jeg ikke hører på musikk på tur, der vil jeg følge med og nyte turen uten musikk på øret :)

Skrevet

Alltid. Spesielt med Loke og der vi møtte mange andre hunder. Jo mer fraværende jeg var, jo bedre oppførte han seg.

Har jeg de løse går jeg uten musikk, i bånd alltid musikk.

Jeg har trasket mang en tur i Oslo med barnevogn, 2 hunder og musikk på full guffe på øra.

Gikk som en drøm.

Edit: enda så glad jeg er i skogen, blir den ekstra fin med feks n.i.n på smertefullt volum :lol:

Jeg er åpenbart litt rar. Har jeg ikke musikk på ørene, så har jeg det uansett i hodet liksom, men da på et litt mer irriterende nivå. Nope, tur uten musikk er ikke helt det samme. .

jeg hadde en rimelig stressa og vanskelig hest en periode, og da hadde jeg lydbok på øret mens jeg red. det fungerte veldig bra, akkurat som du sier, jo mer fraværende og avslappet jeg var, desto bedre oppførte hun seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...