Hører du på musikk når du går tur med hunden?

[Sanne]

Har mye større fokus når jeg har musikk på, så ja! Går jeg alene med hundene må jeg ha musikk. Ellers fokuserer jeg for mye på ting rundt meg, stresser og jager opp bichonen. Jeg hører til og med på musikk når jeg går sammen med andre folk, men da bare på et øre!

Og ellers er jeg 100 prosent avhengig av musikk for at jeg skal klare fokusere og konsentrere meg, så musikk må jeg ha på omtrent hele døgnet. Adhd uten medisin. Musikken funker minst like bra

[Lola Pagola]

Ja jeg gjør det i perioder. Men da bruker jeg ikke flexibånd, og i traffikerte områder skrur jeg av.

Jeg går uansett og dagdrømmer, så fjern er jeg likevel. Snakker gjerne i telefonen og. Blir så dritt lei av de samme turene hver dag, så det blir mer levelig med musikk. Går fortere og lengre og.

Sent from my LG-P880 using Tapatalk 4

[Anemone]

Nei, jeg har aldri på musikk og vil helst unngå å snakke i telefonen. Personlig synes jeg det ødelegger min naturopplevelse, og også samhandlingen med hunden.

[xxx12345]

Nei. Vil høre om noen/noe kommer.

[Annik]

Jeg både hører på musikk og har lange telefonsamtaler når jeg går tur. Jeg liker å kalle det mulittasking. Milo blir luftet, jeg får koble av et øyeblikk eller ta telefonsamtaler til en person jeg av en eller annen grunn måtte føle for å ringe

[ida]

Jeg skravler masse i telefonen på tur. Ørepropper er fint. Følger da med på hundene, uansett. Blir ikke blind. Plukker bæsj og lar småjenter hilse. Går så fint atte

[MiO]

Jeg hører aldri på musikk, nei, og prater så godt som aldri i telefonen heller da. Kan ikke huske jeg har gjort det, i så fall kun svart når guttungen har ringt.

Jeg vil være "tilstede" og høre hva som er omkring meg, om det kommer noen og om hundene mine gir fra seg noen lyder jeg burde høre. Hender ofte at jeg går og småprater med hundene mine, menneskespråk som de selvsagt ikke forstår et ord av som f.eks. "Ja, dere er så flinke, så. Ja, det er dere, mammas flinke vovver" og sånt tull De titter på meg i blant når jeg snakker og driver litt med sitt samtidig. Synes det er veldig hyggelig, det virker som de skjønner at jeg kommuniserer med dem på min menneske-måte. Tydelig at de forstår at dette er ment å være hyggelig fra min side, for de ser på meg og myser litt sånn snilt Dette hadde jeg gått glipp av om jeg gikk og fokuserte på musikk i øret eller en telefonsamtale.

Ellers liker jeg å høre hva som rører seg i skogen og stillheten mellom trærne. Deilig.

[Nirm]

Går med bok av og til. Men kun på ett øre, slik at jeg hører hva som skjer rundt meg.

[Gjest]

Ellers liker jeg å høre hva som rører seg i skogen og stillheten mellom trærne. Deilig.

Jepp, men det ekskluderer jo ikke å høre på musikk når man går i bysområder, sant? Jeg synes ikke det er veldig vakkert med trafikkstøy fra en storbys rushtrafikk, fly som tar av, barnehageunger som hyler og gauler, bikkjer som gauler og bjeffer på alt de ser - og særlig ikke alle folks herlige middagslukt som siver ut og ligger som et lokk over området sammens med ett duskregn/tåke, og helt greie mengder med smog(svevestøv). Da smekker jeg på CC Cowboys med landliv og drømmer meg bort til de studene jeg og vofsen går i skogen, men det får vi liksom ikke gjort HVER bidige dag til ALLE tisseturene

[Mumle Mu]

Aldri. I Oslo er det bortimot livsfarlig å ikke gå med øra på stilk, gærne sjåfører på to og fire hjul overalt.

[Guest Jonna]

Ja iblandt, spesielt når jeg sykler med de. Da på ett øre. Om jeg går "vanlig" runde så har jeg musikk på ett øre.

[Aya]

Ikke musikk, men jeg hører så godt som alltid på lydbok eller podcaster. Det gjelder uansett om hundene er løse eller i bånd (litt avhengig av hvor vi går), men ikke så høyt på at jeg ikke får med meg hva som skjer rundt. Jeg går riktignok med hundene løse steder hvor vi aldri møter andre mennesker og hunder. Jeg synes det er superkoselig og det gjør at jeg gleder meg til tur i enda større grad enn det jeg gjør ellers;)

[Stine]

Det hadde jeg aldri turt, tenk om det kommer en voldtektsmann bakfra som du ikke hører Sikkert ikke veldeig stor sjangs å bli overfalt når man går tur med hunder. Men nei, jeg vil høre alt som skjer tilfelle rottefelle

[marjea]

Har aldri likt å gå tur med musikk i ørene, så det utgår. Jeg kan fint snakke i telefonen når vi er ute på lufteturer, da er hunden mest opptatt av å snuse og få gjort fra seg, og har ingen "glede " av meg uansett. På skogtur derimot vil jeg helst bare høre ekorna i trærne og fuglekvitter, så da skal det bokstavelig talt handle om liv og helse for at jeg skal gidde å snakke med noen

[Mud]

Alltid. Spesielt med Loke og der vi møtte mange andre hunder. Jo mer fraværende jeg var, jo bedre oppførte han seg.

Har jeg de løse går jeg uten musikk, i bånd alltid musikk.

Jeg har trasket mang en tur i Oslo med barnevogn, 2 hunder og musikk på full guffe på øra.

Gikk som en drøm.

Edit: enda så glad jeg er i skogen, blir den ekstra fin med feks n.i.n på smertefullt volum

Jeg er åpenbart litt rar. Har jeg ikke musikk på ørene, så har jeg det uansett i hodet liksom, men da på et litt mer irriterende nivå. Nope, tur uten musikk er ikke helt det samme. .

[:)Kine]

Når jeg jogger MÅ jeg ha musikk. Ellers så kan jeg høre på musikk innimellom. Jeg går sjeldent lange turer alene, så da har jeg heller ikke musikk. Hvis jeg har en hund der jeg føler jeg må ha oversikt over omgivelsene, så har jeg ikke musikk.

Jeg føler fint at jeg går "med" hunden selv om jeg hører på musikk. Da kan jeg fort smånynne og danse litt bortover sammen med voffsene, og det elsker de.

[MegaMarie]

Hvis jeg har lyst til å høre på musikk, så gjør jeg det. Hvis jeg har lyst til å prate med folk på telefonen så gjør jeg det.

Ofte når det er veldig stygt vær og jeg egentlig ikke føler for å gå tur, så hjelper musikk på. De gangene jeg egentlig har lyst til å gå tur med noen, men ingen kunne/ville bli med, så er en god erstatning en telefonsamtale

Jeg hørte mye mer på musikk på tur før. Jeg føler likevel jeg er med hunden og er tilstede i naturen. Jeg dagdrømmer ofte at det er en musikkvideo.

[soelvd]

Altså, det er jo ekstra kjekt å ha på musikk i skogen der det ikke er folk. Da kan man jo synge med

[Wednesday]

Hörer alltid enten på musikk eller på podcaster når jeg går tur, jeg. Også når jeg går med barnevogn Fölger med på det som skjer rundt meg for det, er jo ikke sånn at jeg NI-hörer på musikken Föler jeg har grei kontakt med hundene uansett.

[Tabris]

Nei, aldri på tur med hund. Kontakten med hunden er en del av kosen med turen for meg. Det er "oss to" på tur. Og i skogen kunne jeg i hvert fall ikke tenke meg musikk - den roen og freden jeg får av å gå tur med hund i skogen er ubetalelig, og musikk ville ødelagt det for meg.

Men har gjerne musikk på ørene når jeg er på jobb eller kjører buss. Ellers forstår jeg ikke dere som klarer å ha musikk/lydbok/podcast på ett øre - jeg hadde blitt gal!

[MissHeike]

Britten min ringer gjerne når han lufter hunden, men han følger jo med for plutselig brøler han på hunden. De går på ett digert jorde og hunden er løs.

Selv har jeg alltid telefonen med meg i tilfelle noe skjer eller om noen ringer, jeg kan jo fint prate litt, men det skjer ikke så ofte at noen ringer meg. Jeg har alltid vært glad i å gå med hund, se på hunden, hvordan den beveger seg, hvordan halen svaier litt fram og tilbake. Se på hvordan ørene er. Prate litt til hunden og klø litt bak øret nå og da. Det er koselig syns jeg, jeg får liksom aldri nok av å se på hund når jeg går tur med dem.

Og med Keiron er det jo morsomt siden han er så liten enda, så vokser han jo for hver dag omtrent

[Anette]

Aldri. I Oslo er det bortimot livsfarlig å ikke gå med øra på stilk, gærne sjåfører på to og fire hjul overalt.

Jepp, om jeg skulle gått med musikk på øra oppi sørkedalen ville jeg blitt rent ned av sykler og hunder og skigåere støtt og stadig. Jeg klarer fint å gå å slappe av og kose meg selvom jeg må passe på om det kommer folk forbi osv.

Her på Holmlia så er det kjekt å følge med for plutselig flyr det løse hunder overalt

[Cloudberry]

Nei, men det er kun fordi jeg aldri har hatt vanen med å høre på musikk "på farta", kun i bil. Jogger og går uten musikk eller noe annet, og for min del er det en deilig pause fra bakgrunnstøyen man får overalt ellers.

[Renate A]

Nei, men det er kun fordi jeg aldri har hatt vanen med å høre på musikk "på farta", kun i bil. Jogger og går uten musikk eller noe annet, og for min del er det en deilig pause fra bakgrunnstøyen man får overalt ellers.

Sånn er jeg også, trodde jeg var den eneste i verden som ikke er så begeistret for musikk, iallefall ikke hele tiden

Men det har ikke noe med at jeg ikke hører på musikk på tur, der vil jeg følge med og nyte turen uten musikk på øret

[Aya]

Alltid. Spesielt med Loke og der vi møtte mange andre hunder. Jo mer fraværende jeg var, jo bedre oppførte han seg.

Har jeg de løse går jeg uten musikk, i bånd alltid musikk.

Jeg har trasket mang en tur i Oslo med barnevogn, 2 hunder og musikk på full guffe på øra.

Gikk som en drøm.

Edit: enda så glad jeg er i skogen, blir den ekstra fin med feks n.i.n på smertefullt volum

Jeg er åpenbart litt rar. Har jeg ikke musikk på ørene, så har jeg det uansett i hodet liksom, men da på et litt mer irriterende nivå. Nope, tur uten musikk er ikke helt det samme. .

jeg hadde en rimelig stressa og vanskelig hest en periode, og da hadde jeg lydbok på øret mens jeg red. det fungerte veldig bra, akkurat som du sier, jo mer fraværende og avslappet jeg var, desto bedre oppførte hun seg.