Gå til innhold
Hundesonen.no

OMG - pappan din er verdens beste!


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Han var som en klegg på Janka hele tiden, løp nesten ikke rundt, skulle bare kose og være med henne

Nora når hun har hørt samboers bil parkere. Løpetid-vorsteh Vita tar det helt easy! Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Eine reagerer også på slike biler som Mailin har. Det KAN jo være henne, sant! Nå har pappa en lignende bil som henne, så slike biler betyr at det kommer supre mennesker ut av den Ellers er Eine

Begge mine ELSKER mamma.. Chessea er som lim på henne. Selv om jeg bodde hjemme de første årene vi hadde henne, trente med henne, gikk tur, matet, tok med rundt omkring osv. - BARE mamma gjelder. Hun er glad i meg også, men den åpenbare "jeg gir deg for alltid mitt hjerte"-greia er det kun mamma som har med henne.

Leja følger mamma lett fremfor meg. Men hun liker generelt alle i nærmeste familie. Hun er veldig diltete på meg, og jeg tror at om det ikke hadde vært for at en av Lejas hovedoppgaver her i livet er i herme etter Chessea, så hadde hun ikke vært like opptatt av mamma. Men ett eller annet må jo den dama utstråle, siden begge to forguder henne :P

Jeg har aldri kunnet ha med meg moren min på stevner, treninger eller liknende der jeg har skullet delta med Chess. Da hører hun ikke på meg for fem øre. Så lenge vi er alene er det helt greit. Jeg blir jo litt sjalu, da. Det må sies. Men samtidig er det utrolig kult å se den hengivenheten begge hundene viser ovenfor et annet menneske. Fine dyra :wub:

Utenom min mor er Chess forøvrig også manne-elsker. Leja elsker etterhvert gamle damer og blir helt tussete når bestemor kommer på besøk. Fra å gneldre og gjemme seg når bestemor kom (da var hun valp/unghund) er hun nå koko når hun ser henne. Og jo - hun elsker moren til samboeren min og. Hehe. For der får hun skikelig særbehandling!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tempoo elsker mammaen min. Hun er den viktigste personen i livet hans - mye viktigere enn meg :P Hvis hun er hjemme er det som om jeg ikke eksisterer. Og jeg merker at hun prøver å omvende valpen til å bli likedan, og hvis jeg ikke er hjemme er det mamma han også søker seg til.

Pappa har skikkelig katte-tekke derimot. Katter eeeelsker han. Men han er ikke overstrømmende glad i fremmede katter, men hvis han er på besøk hos folk med katt så skal kattene absolutt være rundt ham :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det jeg som gjør alt med Nora hjemme, men hun hadde lett gitt **** i meg for å være med samboer. Vi tror det er noe galt med henne der. Hun er så intenst klengete på han, spesielt i sengen. Om kveldene legger hun seg i skje med han. Det er ikke sjeldent han forteller meg "Nora er sinsyk, når jeg åpna øynene idag tidlig, så ligger hun fem cm forran meg å stirrer meg direkte inn i øynene. Jeg blir redd..". Og det skjer ofte! Også om hsn våkner midt på nettene. Så ligger hun der våken å stirrer på han, midt i øynene... Om vi ber henne gå ned fra sengen, så er hun oppe igjen og ligger med samboer før vi får sagt nei. Klarer ikke beskrive det hvor rart det er, men vi tror helt oppriktig ar hun tror hun er kjæresten hans. No kidding :P

Hun eeeelsjer pappa også, men hun ser ikke han så ofte. Meg er hun glad i liksom, men trenger ikke komme for å kose lenge med meg. Heller samboer og pappa eller kompisser til samboer.

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delta er jo en hypersosial rar sak som er glad i alle, men det er ett menneske som vinner over alle andre: Mailin.

Det er helt vilt - hun tar sånn av rundt henne, og bare hun ser en bil som ligner på Mailins på parkeringsplassen vår (eller hvor som helst ellers) så går hun i fistel og omtrent tisser på seg av begeistring. Ikke får jeg bikkja tilbake igjen heller, Delta vil helst ligge med hodet sitt under haka hennes, mens hun blir klødd på rumpa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delta er jo en hypersosial rar sak som er glad i alle, men det er ett menneske som vinner over alle andre: Mailin.

Det er helt vilt - hun tar sånn av rundt henne, og bare hun ser en bil som ligner på Mailins på parkeringsplassen vår (eller hvor som helst ellers) så går hun i fistel og omtrent tisser på seg av begeistring. Ikke får jeg bikkja tilbake igjen heller, Delta vil helst ligge med hodet sitt under haka hennes, mens hun blir klødd på rumpa.

Eine reagerer også på slike biler som Mailin har. Det KAN jo være henne, sant! Nå har pappa en lignende bil som henne, så slike biler betyr at det kommer supre mennesker ut av den :lol:

Ellers er Eine veldig glad i mine søsken. Litt merkelig at han er så glad i søstra mi siden vi bor på hver vår kant av landet og ikke møtes så ofte, men han snakker til og med med henne på Skype, så det sier jo sitt!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjedelig mine hunder er! Cita er glad for å se alle, og forskjellsbehandler aldri. Pim gir to vrikk på halen når hun ser meg eller Anders. Tia blir crazy når hun ser folk hun kjenner som hun ikke har sett på lenge, men det spiller ingen rolle om det er lillebror, meg, Anders, mamma, pappa eller en god venninne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Evita er jenta mi, og veldig "mammajente" og fotfølger meg om jeg er i nærheten, men hun forguder også min tante - men er glad i alle.

Athena er nok litt mammadalt hun også og fotfølger meg, andre mennesker så elsker hun absolutt alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Missy er veldig avhengig av meg,gubben er kul i ca 5min når han kommer hjem. hun blir glad for å se alle mennesker men det er noe helt spessielt med pappan min, da lager hun gærne staffelyder og hopper rundt av glede.men reiser jeg fra hun der er ingen stas, da ligger hun i gangen og venter på meg. Rare hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Martin elsker samboern mer enn noen andre. Men han er rimelig glad i oppdrettern til Lundii også! (KAN ha noe å gjøre med at det nesten alltid er løpetisper i nærheten når vi treffer henne?)

Lundii ELSKER, og da mener jeg E L S K E R, oppdrettern sin. Hun blir så glad at hun tisser en liten skvett under hilsingen når hun ser henne. Edit: hun småhyler/bjeffer, logrer som en GÆRNING, kryper sammen i rumpa og tisser en skvett. :ahappy:

Hun blir nesten like glad når vi møter Tøfflus og Mocca. Da og kan det komme en skvett.

Hun reagerer ikke sånn på noen andre. Ikke på meg heller, men vet ikke om det kan han noe med at hun ser meg oftere. Hun har blitt nesten så glad når jeg kom hjem etter ferie.

Chiara elsker ALLE. Hun kunne glatt blitt med hvem som helst hvor som helst. Null problem!

Rare hunder. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grumpy er en ordentlig meg - hund. Vil helst gå å dilte etter meg hele dagen og hvis pappa koser med han og jeg går, så følger han etter :P Ympa er i grunnen litt sånn hun også, liker meg best, selv om hun er glad i andre hun omgås med også. :)

Frøken derimot.. Hun virkelig elsker bestemor og bestemor elsker henne. :wub: Jeg er bare en birolle når jeg er på besøk (Frøken har vel egentlig flyttet til bestemor.) mens bestemor er hovedrollen i livet hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer min har skikkelig hundetekke. De fleste hunder er utrolig glad i han.

Ei vennine av meg har en tispe som ikke er noe glad i nye/fremmede mennesker. Det tok laaaaange tid før jeg fikk klappe og kose med henne. Og første gangen samboern min hilste på de, så satte han seg i sofaen og bikkjekrepet hoppet opp og la seg på fanget hans. Eier ble helt målløs. Hadde de aldri sett før.

Kjenner jeg blir litt misunnelig. Begge bikkjene mine er kjempe glad i han og Amigo går gjerne til han først og får kos. Deretter kommer jeg som en god nr 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både dvergschnauzeren og Sari forgudet mamma over alt og alle her i verden.

Sari var veldig glad i alle sine kjente, men hun hylte av glede når hun så mamma.
Rina er også veldig betatt av mamma, men jeg er heldigvis favoritten hennes :wub:
Det ironiske er at mamma egentlig ikke likte hunder før vi fikk dvergschnauzeren.

Pappa derimot er hundemenneske, og har aldri vært noe kattemenneske.
Men de to siste kattene foreldrene mine har hatt absolutt forguder ham.

Og farfar er en sånn person som alle hunder pleier å elske.
Han har en helt spesiell hundetekke, og hunder pleier å elske ham fra første stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...