Gå til innhold
Hundesonen.no

OMG - pappan din er verdens beste!


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Han var som en klegg på Janka hele tiden, løp nesten ikke rundt, skulle bare kose og være med henne

Nora når hun har hørt samboers bil parkere. Løpetid-vorsteh Vita tar det helt easy! Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Eine reagerer også på slike biler som Mailin har. Det KAN jo være henne, sant! Nå har pappa en lignende bil som henne, så slike biler betyr at det kommer supre mennesker ut av den Ellers er Eine

Begge mine ELSKER mamma.. Chessea er som lim på henne. Selv om jeg bodde hjemme de første årene vi hadde henne, trente med henne, gikk tur, matet, tok med rundt omkring osv. - BARE mamma gjelder. Hun er glad i meg også, men den åpenbare "jeg gir deg for alltid mitt hjerte"-greia er det kun mamma som har med henne.

Leja følger mamma lett fremfor meg. Men hun liker generelt alle i nærmeste familie. Hun er veldig diltete på meg, og jeg tror at om det ikke hadde vært for at en av Lejas hovedoppgaver her i livet er i herme etter Chessea, så hadde hun ikke vært like opptatt av mamma. Men ett eller annet må jo den dama utstråle, siden begge to forguder henne :P

Jeg har aldri kunnet ha med meg moren min på stevner, treninger eller liknende der jeg har skullet delta med Chess. Da hører hun ikke på meg for fem øre. Så lenge vi er alene er det helt greit. Jeg blir jo litt sjalu, da. Det må sies. Men samtidig er det utrolig kult å se den hengivenheten begge hundene viser ovenfor et annet menneske. Fine dyra :wub:

Utenom min mor er Chess forøvrig også manne-elsker. Leja elsker etterhvert gamle damer og blir helt tussete når bestemor kommer på besøk. Fra å gneldre og gjemme seg når bestemor kom (da var hun valp/unghund) er hun nå koko når hun ser henne. Og jo - hun elsker moren til samboeren min og. Hehe. For der får hun skikelig særbehandling!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tempoo elsker mammaen min. Hun er den viktigste personen i livet hans - mye viktigere enn meg :P Hvis hun er hjemme er det som om jeg ikke eksisterer. Og jeg merker at hun prøver å omvende valpen til å bli likedan, og hvis jeg ikke er hjemme er det mamma han også søker seg til.

Pappa har skikkelig katte-tekke derimot. Katter eeeelsker han. Men han er ikke overstrømmende glad i fremmede katter, men hvis han er på besøk hos folk med katt så skal kattene absolutt være rundt ham :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det jeg som gjør alt med Nora hjemme, men hun hadde lett gitt **** i meg for å være med samboer. Vi tror det er noe galt med henne der. Hun er så intenst klengete på han, spesielt i sengen. Om kveldene legger hun seg i skje med han. Det er ikke sjeldent han forteller meg "Nora er sinsyk, når jeg åpna øynene idag tidlig, så ligger hun fem cm forran meg å stirrer meg direkte inn i øynene. Jeg blir redd..". Og det skjer ofte! Også om hsn våkner midt på nettene. Så ligger hun der våken å stirrer på han, midt i øynene... Om vi ber henne gå ned fra sengen, så er hun oppe igjen og ligger med samboer før vi får sagt nei. Klarer ikke beskrive det hvor rart det er, men vi tror helt oppriktig ar hun tror hun er kjæresten hans. No kidding :P

Hun eeeelsjer pappa også, men hun ser ikke han så ofte. Meg er hun glad i liksom, men trenger ikke komme for å kose lenge med meg. Heller samboer og pappa eller kompisser til samboer.

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delta er jo en hypersosial rar sak som er glad i alle, men det er ett menneske som vinner over alle andre: Mailin.

Det er helt vilt - hun tar sånn av rundt henne, og bare hun ser en bil som ligner på Mailins på parkeringsplassen vår (eller hvor som helst ellers) så går hun i fistel og omtrent tisser på seg av begeistring. Ikke får jeg bikkja tilbake igjen heller, Delta vil helst ligge med hodet sitt under haka hennes, mens hun blir klødd på rumpa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delta er jo en hypersosial rar sak som er glad i alle, men det er ett menneske som vinner over alle andre: Mailin.

Det er helt vilt - hun tar sånn av rundt henne, og bare hun ser en bil som ligner på Mailins på parkeringsplassen vår (eller hvor som helst ellers) så går hun i fistel og omtrent tisser på seg av begeistring. Ikke får jeg bikkja tilbake igjen heller, Delta vil helst ligge med hodet sitt under haka hennes, mens hun blir klødd på rumpa.

Eine reagerer også på slike biler som Mailin har. Det KAN jo være henne, sant! Nå har pappa en lignende bil som henne, så slike biler betyr at det kommer supre mennesker ut av den :lol:

Ellers er Eine veldig glad i mine søsken. Litt merkelig at han er så glad i søstra mi siden vi bor på hver vår kant av landet og ikke møtes så ofte, men han snakker til og med med henne på Skype, så det sier jo sitt!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjedelig mine hunder er! Cita er glad for å se alle, og forskjellsbehandler aldri. Pim gir to vrikk på halen når hun ser meg eller Anders. Tia blir crazy når hun ser folk hun kjenner som hun ikke har sett på lenge, men det spiller ingen rolle om det er lillebror, meg, Anders, mamma, pappa eller en god venninne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Evita er jenta mi, og veldig "mammajente" og fotfølger meg om jeg er i nærheten, men hun forguder også min tante - men er glad i alle.

Athena er nok litt mammadalt hun også og fotfølger meg, andre mennesker så elsker hun absolutt alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Missy er veldig avhengig av meg,gubben er kul i ca 5min når han kommer hjem. hun blir glad for å se alle mennesker men det er noe helt spessielt med pappan min, da lager hun gærne staffelyder og hopper rundt av glede.men reiser jeg fra hun der er ingen stas, da ligger hun i gangen og venter på meg. Rare hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Martin elsker samboern mer enn noen andre. Men han er rimelig glad i oppdrettern til Lundii også! (KAN ha noe å gjøre med at det nesten alltid er løpetisper i nærheten når vi treffer henne?)

Lundii ELSKER, og da mener jeg E L S K E R, oppdrettern sin. Hun blir så glad at hun tisser en liten skvett under hilsingen når hun ser henne. Edit: hun småhyler/bjeffer, logrer som en GÆRNING, kryper sammen i rumpa og tisser en skvett. :ahappy:

Hun blir nesten like glad når vi møter Tøfflus og Mocca. Da og kan det komme en skvett.

Hun reagerer ikke sånn på noen andre. Ikke på meg heller, men vet ikke om det kan han noe med at hun ser meg oftere. Hun har blitt nesten så glad når jeg kom hjem etter ferie.

Chiara elsker ALLE. Hun kunne glatt blitt med hvem som helst hvor som helst. Null problem!

Rare hunder. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grumpy er en ordentlig meg - hund. Vil helst gå å dilte etter meg hele dagen og hvis pappa koser med han og jeg går, så følger han etter :P Ympa er i grunnen litt sånn hun også, liker meg best, selv om hun er glad i andre hun omgås med også. :)

Frøken derimot.. Hun virkelig elsker bestemor og bestemor elsker henne. :wub: Jeg er bare en birolle når jeg er på besøk (Frøken har vel egentlig flyttet til bestemor.) mens bestemor er hovedrollen i livet hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer min har skikkelig hundetekke. De fleste hunder er utrolig glad i han.

Ei vennine av meg har en tispe som ikke er noe glad i nye/fremmede mennesker. Det tok laaaaange tid før jeg fikk klappe og kose med henne. Og første gangen samboern min hilste på de, så satte han seg i sofaen og bikkjekrepet hoppet opp og la seg på fanget hans. Eier ble helt målløs. Hadde de aldri sett før.

Kjenner jeg blir litt misunnelig. Begge bikkjene mine er kjempe glad i han og Amigo går gjerne til han først og får kos. Deretter kommer jeg som en god nr 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både dvergschnauzeren og Sari forgudet mamma over alt og alle her i verden.

Sari var veldig glad i alle sine kjente, men hun hylte av glede når hun så mamma.
Rina er også veldig betatt av mamma, men jeg er heldigvis favoritten hennes :wub:
Det ironiske er at mamma egentlig ikke likte hunder før vi fikk dvergschnauzeren.

Pappa derimot er hundemenneske, og har aldri vært noe kattemenneske.
Men de to siste kattene foreldrene mine har hatt absolutt forguder ham.

Og farfar er en sånn person som alle hunder pleier å elske.
Han har en helt spesiell hundetekke, og hunder pleier å elske ham fra første stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...