Gå til innhold
Hundesonen.no

OMG - pappan din er verdens beste!


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Han var som en klegg på Janka hele tiden, løp nesten ikke rundt, skulle bare kose og være med henne

Nora når hun har hørt samboers bil parkere. Løpetid-vorsteh Vita tar det helt easy! Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Eine reagerer også på slike biler som Mailin har. Det KAN jo være henne, sant! Nå har pappa en lignende bil som henne, så slike biler betyr at det kommer supre mennesker ut av den Ellers er Eine

Begge mine ELSKER mamma.. Chessea er som lim på henne. Selv om jeg bodde hjemme de første årene vi hadde henne, trente med henne, gikk tur, matet, tok med rundt omkring osv. - BARE mamma gjelder. Hun er glad i meg også, men den åpenbare "jeg gir deg for alltid mitt hjerte"-greia er det kun mamma som har med henne.

Leja følger mamma lett fremfor meg. Men hun liker generelt alle i nærmeste familie. Hun er veldig diltete på meg, og jeg tror at om det ikke hadde vært for at en av Lejas hovedoppgaver her i livet er i herme etter Chessea, så hadde hun ikke vært like opptatt av mamma. Men ett eller annet må jo den dama utstråle, siden begge to forguder henne :P

Jeg har aldri kunnet ha med meg moren min på stevner, treninger eller liknende der jeg har skullet delta med Chess. Da hører hun ikke på meg for fem øre. Så lenge vi er alene er det helt greit. Jeg blir jo litt sjalu, da. Det må sies. Men samtidig er det utrolig kult å se den hengivenheten begge hundene viser ovenfor et annet menneske. Fine dyra :wub:

Utenom min mor er Chess forøvrig også manne-elsker. Leja elsker etterhvert gamle damer og blir helt tussete når bestemor kommer på besøk. Fra å gneldre og gjemme seg når bestemor kom (da var hun valp/unghund) er hun nå koko når hun ser henne. Og jo - hun elsker moren til samboeren min og. Hehe. For der får hun skikelig særbehandling!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tempoo elsker mammaen min. Hun er den viktigste personen i livet hans - mye viktigere enn meg :P Hvis hun er hjemme er det som om jeg ikke eksisterer. Og jeg merker at hun prøver å omvende valpen til å bli likedan, og hvis jeg ikke er hjemme er det mamma han også søker seg til.

Pappa har skikkelig katte-tekke derimot. Katter eeeelsker han. Men han er ikke overstrømmende glad i fremmede katter, men hvis han er på besøk hos folk med katt så skal kattene absolutt være rundt ham :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det jeg som gjør alt med Nora hjemme, men hun hadde lett gitt **** i meg for å være med samboer. Vi tror det er noe galt med henne der. Hun er så intenst klengete på han, spesielt i sengen. Om kveldene legger hun seg i skje med han. Det er ikke sjeldent han forteller meg "Nora er sinsyk, når jeg åpna øynene idag tidlig, så ligger hun fem cm forran meg å stirrer meg direkte inn i øynene. Jeg blir redd..". Og det skjer ofte! Også om hsn våkner midt på nettene. Så ligger hun der våken å stirrer på han, midt i øynene... Om vi ber henne gå ned fra sengen, så er hun oppe igjen og ligger med samboer før vi får sagt nei. Klarer ikke beskrive det hvor rart det er, men vi tror helt oppriktig ar hun tror hun er kjæresten hans. No kidding :P

Hun eeeelsjer pappa også, men hun ser ikke han så ofte. Meg er hun glad i liksom, men trenger ikke komme for å kose lenge med meg. Heller samboer og pappa eller kompisser til samboer.

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delta er jo en hypersosial rar sak som er glad i alle, men det er ett menneske som vinner over alle andre: Mailin.

Det er helt vilt - hun tar sånn av rundt henne, og bare hun ser en bil som ligner på Mailins på parkeringsplassen vår (eller hvor som helst ellers) så går hun i fistel og omtrent tisser på seg av begeistring. Ikke får jeg bikkja tilbake igjen heller, Delta vil helst ligge med hodet sitt under haka hennes, mens hun blir klødd på rumpa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/5/2013 at 2:08 PM, Aymee skrev:

Delta er jo en hypersosial rar sak som er glad i alle, men det er ett menneske som vinner over alle andre: Mailin.

Det er helt vilt - hun tar sånn av rundt henne, og bare hun ser en bil som ligner på Mailins på parkeringsplassen vår (eller hvor som helst ellers) så går hun i fistel og omtrent tisser på seg av begeistring. Ikke får jeg bikkja tilbake igjen heller, Delta vil helst ligge med hodet sitt under haka hennes, mens hun blir klødd på rumpa.

Eine reagerer også på slike biler som Mailin har. Det KAN jo være henne, sant! Nå har pappa en lignende bil som henne, så slike biler betyr at det kommer supre mennesker ut av den :lol:

Ellers er Eine veldig glad i mine søsken. Litt merkelig at han er så glad i søstra mi siden vi bor på hver vår kant av landet og ikke møtes så ofte, men han snakker til og med med henne på Skype, så det sier jo sitt!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjedelig mine hunder er! Cita er glad for å se alle, og forskjellsbehandler aldri. Pim gir to vrikk på halen når hun ser meg eller Anders. Tia blir crazy når hun ser folk hun kjenner som hun ikke har sett på lenge, men det spiller ingen rolle om det er lillebror, meg, Anders, mamma, pappa eller en god venninne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Evita er jenta mi, og veldig "mammajente" og fotfølger meg om jeg er i nærheten, men hun forguder også min tante - men er glad i alle.

Athena er nok litt mammadalt hun også og fotfølger meg, andre mennesker så elsker hun absolutt alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Missy er veldig avhengig av meg,gubben er kul i ca 5min når han kommer hjem. hun blir glad for å se alle mennesker men det er noe helt spessielt med pappan min, da lager hun gærne staffelyder og hopper rundt av glede.men reiser jeg fra hun der er ingen stas, da ligger hun i gangen og venter på meg. Rare hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Martin elsker samboern mer enn noen andre. Men han er rimelig glad i oppdrettern til Lundii også! (KAN ha noe å gjøre med at det nesten alltid er løpetisper i nærheten når vi treffer henne?)

Lundii ELSKER, og da mener jeg E L S K E R, oppdrettern sin. Hun blir så glad at hun tisser en liten skvett under hilsingen når hun ser henne. Edit: hun småhyler/bjeffer, logrer som en GÆRNING, kryper sammen i rumpa og tisser en skvett. :ahappy:

Hun blir nesten like glad når vi møter Tøfflus og Mocca. Da og kan det komme en skvett.

Hun reagerer ikke sånn på noen andre. Ikke på meg heller, men vet ikke om det kan han noe med at hun ser meg oftere. Hun har blitt nesten så glad når jeg kom hjem etter ferie.

Chiara elsker ALLE. Hun kunne glatt blitt med hvem som helst hvor som helst. Null problem!

Rare hunder. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grumpy er en ordentlig meg - hund. Vil helst gå å dilte etter meg hele dagen og hvis pappa koser med han og jeg går, så følger han etter :P Ympa er i grunnen litt sånn hun også, liker meg best, selv om hun er glad i andre hun omgås med også. :)

Frøken derimot.. Hun virkelig elsker bestemor og bestemor elsker henne. :wub: Jeg er bare en birolle når jeg er på besøk (Frøken har vel egentlig flyttet til bestemor.) mens bestemor er hovedrollen i livet hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer min har skikkelig hundetekke. De fleste hunder er utrolig glad i han.

Ei vennine av meg har en tispe som ikke er noe glad i nye/fremmede mennesker. Det tok laaaaange tid før jeg fikk klappe og kose med henne. Og første gangen samboern min hilste på de, så satte han seg i sofaen og bikkjekrepet hoppet opp og la seg på fanget hans. Eier ble helt målløs. Hadde de aldri sett før.

Kjenner jeg blir litt misunnelig. Begge bikkjene mine er kjempe glad i han og Amigo går gjerne til han først og får kos. Deretter kommer jeg som en god nr 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både dvergschnauzeren og Sari forgudet mamma over alt og alle her i verden.

Sari var veldig glad i alle sine kjente, men hun hylte av glede når hun så mamma.
Rina er også veldig betatt av mamma, men jeg er heldigvis favoritten hennes :wub:
Det ironiske er at mamma egentlig ikke likte hunder før vi fikk dvergschnauzeren.

Pappa derimot er hundemenneske, og har aldri vært noe kattemenneske.
Men de to siste kattene foreldrene mine har hatt absolutt forguder ham.

Og farfar er en sånn person som alle hunder pleier å elske.
Han har en helt spesiell hundetekke, og hunder pleier å elske ham fra første stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...