Gå til innhold
Hundesonen.no

OMG - pappan din er verdens beste!


Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Han var som en klegg på Janka hele tiden, løp nesten ikke rundt, skulle bare kose og være med henne

Nora når hun har hørt samboers bil parkere. Løpetid-vorsteh Vita tar det helt easy! Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Eine reagerer også på slike biler som Mailin har. Det KAN jo være henne, sant! Nå har pappa en lignende bil som henne, så slike biler betyr at det kommer supre mennesker ut av den Ellers er Eine

Skrevet

Begge mine ELSKER mamma.. Chessea er som lim på henne. Selv om jeg bodde hjemme de første årene vi hadde henne, trente med henne, gikk tur, matet, tok med rundt omkring osv. - BARE mamma gjelder. Hun er glad i meg også, men den åpenbare "jeg gir deg for alltid mitt hjerte"-greia er det kun mamma som har med henne.

Leja følger mamma lett fremfor meg. Men hun liker generelt alle i nærmeste familie. Hun er veldig diltete på meg, og jeg tror at om det ikke hadde vært for at en av Lejas hovedoppgaver her i livet er i herme etter Chessea, så hadde hun ikke vært like opptatt av mamma. Men ett eller annet må jo den dama utstråle, siden begge to forguder henne :P

Jeg har aldri kunnet ha med meg moren min på stevner, treninger eller liknende der jeg har skullet delta med Chess. Da hører hun ikke på meg for fem øre. Så lenge vi er alene er det helt greit. Jeg blir jo litt sjalu, da. Det må sies. Men samtidig er det utrolig kult å se den hengivenheten begge hundene viser ovenfor et annet menneske. Fine dyra :wub:

Utenom min mor er Chess forøvrig også manne-elsker. Leja elsker etterhvert gamle damer og blir helt tussete når bestemor kommer på besøk. Fra å gneldre og gjemme seg når bestemor kom (da var hun valp/unghund) er hun nå koko når hun ser henne. Og jo - hun elsker moren til samboeren min og. Hehe. For der får hun skikelig særbehandling!

Skrevet

Tempoo elsker mammaen min. Hun er den viktigste personen i livet hans - mye viktigere enn meg :P Hvis hun er hjemme er det som om jeg ikke eksisterer. Og jeg merker at hun prøver å omvende valpen til å bli likedan, og hvis jeg ikke er hjemme er det mamma han også søker seg til.

Pappa har skikkelig katte-tekke derimot. Katter eeeelsker han. Men han er ikke overstrømmende glad i fremmede katter, men hvis han er på besøk hos folk med katt så skal kattene absolutt være rundt ham :P

Skrevet

Her er det jeg som gjør alt med Nora hjemme, men hun hadde lett gitt **** i meg for å være med samboer. Vi tror det er noe galt med henne der. Hun er så intenst klengete på han, spesielt i sengen. Om kveldene legger hun seg i skje med han. Det er ikke sjeldent han forteller meg "Nora er sinsyk, når jeg åpna øynene idag tidlig, så ligger hun fem cm forran meg å stirrer meg direkte inn i øynene. Jeg blir redd..". Og det skjer ofte! Også om hsn våkner midt på nettene. Så ligger hun der våken å stirrer på han, midt i øynene... Om vi ber henne gå ned fra sengen, så er hun oppe igjen og ligger med samboer før vi får sagt nei. Klarer ikke beskrive det hvor rart det er, men vi tror helt oppriktig ar hun tror hun er kjæresten hans. No kidding :P

Hun eeeelsjer pappa også, men hun ser ikke han så ofte. Meg er hun glad i liksom, men trenger ikke komme for å kose lenge med meg. Heller samboer og pappa eller kompisser til samboer.

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Skrevet

Jatzy tørner bare hun hører bilen til pappa. Skulle ha filmet hvor crazy hun blir i hans nærvær. Pappa er best :P

Høres veldig kjent ut :P

Skrevet

Delta er jo en hypersosial rar sak som er glad i alle, men det er ett menneske som vinner over alle andre: Mailin.

Det er helt vilt - hun tar sånn av rundt henne, og bare hun ser en bil som ligner på Mailins på parkeringsplassen vår (eller hvor som helst ellers) så går hun i fistel og omtrent tisser på seg av begeistring. Ikke får jeg bikkja tilbake igjen heller, Delta vil helst ligge med hodet sitt under haka hennes, mens hun blir klødd på rumpa.

Skrevet

Delta er jo en hypersosial rar sak som er glad i alle, men det er ett menneske som vinner over alle andre: Mailin.

Det er helt vilt - hun tar sånn av rundt henne, og bare hun ser en bil som ligner på Mailins på parkeringsplassen vår (eller hvor som helst ellers) så går hun i fistel og omtrent tisser på seg av begeistring. Ikke får jeg bikkja tilbake igjen heller, Delta vil helst ligge med hodet sitt under haka hennes, mens hun blir klødd på rumpa.

Eine reagerer også på slike biler som Mailin har. Det KAN jo være henne, sant! Nå har pappa en lignende bil som henne, så slike biler betyr at det kommer supre mennesker ut av den :lol:

Ellers er Eine veldig glad i mine søsken. Litt merkelig at han er så glad i søstra mi siden vi bor på hver vår kant av landet og ikke møtes så ofte, men han snakker til og med med henne på Skype, så det sier jo sitt!

  • Like 2
Skrevet

Min hannhund elsker moren og bestemoren min, bestefar og min far er ikke fullt så populære, hehe. Også "svigermor" som er mest stas.

Skrevet

Så kjedelig mine hunder er! Cita er glad for å se alle, og forskjellsbehandler aldri. Pim gir to vrikk på halen når hun ser meg eller Anders. Tia blir crazy når hun ser folk hun kjenner som hun ikke har sett på lenge, men det spiller ingen rolle om det er lillebror, meg, Anders, mamma, pappa eller en god venninne :P

Skrevet

Evita er jenta mi, og veldig "mammajente" og fotfølger meg om jeg er i nærheten, men hun forguder også min tante - men er glad i alle.

Athena er nok litt mammadalt hun også og fotfølger meg, andre mennesker så elsker hun absolutt alle.

Skrevet

Isac elsker alle med grått hår... Kan bli dritglad som om han møter gamle venner hvis det går forbi en krokrygget kar på gata. På andreplass kommer alle menn. Så kommer jeg :)

Skrevet

Missy er veldig avhengig av meg,gubben er kul i ca 5min når han kommer hjem. hun blir glad for å se alle mennesker men det er noe helt spessielt med pappan min, da lager hun gærne staffelyder og hopper rundt av glede.men reiser jeg fra hun der er ingen stas, da ligger hun i gangen og venter på meg. Rare hunden min.

Skrevet

Martin elsker samboern mer enn noen andre. Men han er rimelig glad i oppdrettern til Lundii også! (KAN ha noe å gjøre med at det nesten alltid er løpetisper i nærheten når vi treffer henne?)

Lundii ELSKER, og da mener jeg E L S K E R, oppdrettern sin. Hun blir så glad at hun tisser en liten skvett under hilsingen når hun ser henne. Edit: hun småhyler/bjeffer, logrer som en GÆRNING, kryper sammen i rumpa og tisser en skvett. :ahappy:

Hun blir nesten like glad når vi møter Tøfflus og Mocca. Da og kan det komme en skvett.

Hun reagerer ikke sånn på noen andre. Ikke på meg heller, men vet ikke om det kan han noe med at hun ser meg oftere. Hun har blitt nesten så glad når jeg kom hjem etter ferie.

Chiara elsker ALLE. Hun kunne glatt blitt med hvem som helst hvor som helst. Null problem!

Rare hunder. :P

Skrevet

Grumpy er en ordentlig meg - hund. Vil helst gå å dilte etter meg hele dagen og hvis pappa koser med han og jeg går, så følger han etter :P Ympa er i grunnen litt sånn hun også, liker meg best, selv om hun er glad i andre hun omgås med også. :)

Frøken derimot.. Hun virkelig elsker bestemor og bestemor elsker henne. :wub: Jeg er bare en birolle når jeg er på besøk (Frøken har vel egentlig flyttet til bestemor.) mens bestemor er hovedrollen i livet hennes.

Skrevet

Samboer min har skikkelig hundetekke. De fleste hunder er utrolig glad i han.

Ei vennine av meg har en tispe som ikke er noe glad i nye/fremmede mennesker. Det tok laaaaange tid før jeg fikk klappe og kose med henne. Og første gangen samboern min hilste på de, så satte han seg i sofaen og bikkjekrepet hoppet opp og la seg på fanget hans. Eier ble helt målløs. Hadde de aldri sett før.

Kjenner jeg blir litt misunnelig. Begge bikkjene mine er kjempe glad i han og Amigo går gjerne til han først og får kos. Deretter kommer jeg som en god nr 2.

Guest Michellus
Skrevet

Hjemme er Angus mammadalt så det holder, men ser han pappaen min, mora mi, svigermora mi og venninna mi.. DA blir han helt gal! :P

Skrevet

Både dvergschnauzeren og Sari forgudet mamma over alt og alle her i verden.

Sari var veldig glad i alle sine kjente, men hun hylte av glede når hun så mamma.
Rina er også veldig betatt av mamma, men jeg er heldigvis favoritten hennes :wub:
Det ironiske er at mamma egentlig ikke likte hunder før vi fikk dvergschnauzeren.

Pappa derimot er hundemenneske, og har aldri vært noe kattemenneske.
Men de to siste kattene foreldrene mine har hatt absolutt forguder ham.

Og farfar er en sånn person som alle hunder pleier å elske.
Han har en helt spesiell hundetekke, og hunder pleier å elske ham fra første stund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...