Gå til innhold
Hundesonen.no

OMG - pappan din er verdens beste!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg veit om flere som har bikkjer som mi. Hun er helt på tuppene riv ruskende gal etter pappan min. Den ultimate drømmen til bikkja mi er nok å være med pappan min 24/7, han er det mest fantastiske mennesket i hennes verden. Hvis pappan min har henta meg på flyplassen og jeg kommer hjem etter 1 måned på reise, løper hun rett til han, selv om han har passet henne hver dag i den perioden. Hun lyser opp i hele kroppen når han kommer, vet ikke hvor hun skal gjøre av seg, bråker og koserumler med hele kroppen, og når de sitter i soffaen så kan hun seriøst sitte og bare se på han og logre, sleike han litt i ansiktet og være helt tufsete tullete :lol:

Han har aldri gjort noe spesielt med henne, og han var på reise de første 6 mnd av hundens liv så hun bondet ikke med han da hun var lita.

Jeg lurer litt på hvorfor akkurat han ble episk og awesome, men synes jo det bare er artig at det er sånn. Hun har møtt oppdretteren sin, meg, familiemedlemmer, mamman min - ingen er som pappa'n min. Han er mannen i hennes liv.

Teorier, tanker på hvorfor det blir sånn? :P Flere som har sånne tispetroll som elsker en mannsperson hunden ikke bor sammen med/som ikke er "eieren"? Kan hannhunder bli slik?

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Han var som en klegg på Janka hele tiden, løp nesten ikke rundt, skulle bare kose og være med henne

Nora når hun har hørt samboers bil parkere. Løpetid-vorsteh Vita tar det helt easy! Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Eine reagerer også på slike biler som Mailin har. Det KAN jo være henne, sant! Nå har pappa en lignende bil som henne, så slike biler betyr at det kommer supre mennesker ut av den Ellers er Eine

Skrevet

Min hannhund er helt all over me. Han er jo sånn at kan kose og sånt men foretrekker alltid meg. Tispekrekene derimot. Det er jeg som mater, steller, koser, går tur med og trener dem 90 % av tiden men det øyeblikket Lars kommer hjem er jeg glemt. Ivy foretrekker faren min som all time favoritt person :P jeg har jobbet mye med simi og arya for å holde dem som mine, men arya er ikke helt overbevist og pleier å krype bort fra meg i sofaen bort til lars. ..... hmfr.

Skrevet

Khela hater broren min og pappa er bare "mja, okei", mamma er derimot verdens beste etter meg :P Tequila elsker alle på to bein, så hun telles ikke :lol:

Skrevet

Isak virker helt forelsket i eller betatt av mamma. Hun er verdens kuleste og jeg eksisterer ikke når hun er med oss :P Isak ser forelsket ut når han ser på henne. Han blir supergira og opphengt i henne når hun er i nærheten. Så på sist tur med Janka at han ble litt sånn med henne også. Skal se om jeg finner noen bilder i morgen :P

Skrevet

Min forrige hund forgudet min far :) Han var nok den beste personen i hele verden for Dina :D

Han som jeg har nå er også veldig glad i min far. Det kan nesten virke som at min far har en magisk tiltrekkingskraft på enkelte hunder.... :heart: Men så er min far veldig flink med hunder også :)

Skrevet

Min forrige hund forgudet min far :) Han var nok den beste personen i hele verden for Dina :D

Han som jeg har nå er også veldig glad i min far. Det kan nesten virke som at min far har en magisk tiltrekkingskraft på enkelte hunder.... :heart: Men så er min far veldig flink med hunder også :)

Ja det er det jeg undrer meg litt over. Spørsmålet er jo om dette er en sak med kun "tisper som liker menn", eller om det er "tisper som liker menn som har hundetekke". Pappan min har alltid hatt enormt hundetekke, uten at han gjør noe big deal av det. Tror han er selve personification av Cesar Millan's no touch no talk no eyecontact :lol: Jeg har jo vært hundegæærn hele mitt liv, men har vi vært på besøk hos noen med hund har bikkjene dilta etter pappa og tigget kos hos han, mens jeg bare satt der og drømte om å få kose med hunden..... :lol:

Så det er kanskje noe med å ha den "magiske tiltrekningskraften" som du sier? :)

Skrevet

Lotta kom til meg som 2åring.. Hun er glad i meg, og lykkelig for å se meg om hun har vært på pass en helg el likn, men min mor.. DET er helten hennes, INGEN over, INGEN ved siden av :heart:

Skrevet

Ja det er det jeg undrer meg litt over. Spørsmålet er jo om dette er en sak med kun "tisper som liker menn", eller om det er "tisper som liker menn som har hundetekke". Pappan min har alltid hatt enormt hundetekke, uten at han gjør noe big deal av det. Tror han er selve personification av Cesar Millan's no touch no talk no eyecontact :lol: Jeg har jo vært hundegæærn hele mitt liv, men har vi vært på besøk hos noen med hund har bikkjene dilta etter pappa og tigget kos hos han, mens jeg bare satt der og drømte om å få kose med hunden.... :lol:

Så det er kanskje noe med å ha den "magiske tiltrekningskraften" som du sier? :)

Jeg tror så absolutt at enkelte mennesker har det. Enten hunden har truffet dem før eller ikke.... :P Min hund er av den typen som kunne gått hjem med hvem som helst. Han er litt i overkant sosial til tider. Alle som vil hilse på han, skal rundsleikes, vedkommende må klø han på baken(for det er såååå godt) og de er en potensiell ny bestevenn osv :lol:

Skrevet

Jeg tror så absolutt at enkelte mennesker har det. Enten hunden har truffet dem før eller ikke.... :P Min hund er av den typen som kunne gått hjem med hvem som helst. Han er litt i overkant sosial til tider. Alle som vil hilse på han, skal rundsleikes, vedkommende må klø han på baken(for det er såååå godt) og de er en potensiell ny bestevenn osv :lol:

Kjenner igjen den oversosiale beskrivelsen, og det som er fascinerende er jo at hunden er sånn mot alt og alle - men fattern er liksom "to hakk over det igjen". Han er en lottopremie hver gang liksom. Helt sjukt at det går an :lol:

Skrevet

Rikkemin var sånn mot samboern til mamma - hun ble helt mo i knærne og myk som smør når hun møtte han. Prøvde å hoppe opp og nusse mannen på nesa. Problemet var bare at hun var en cavalier og han en mann på nesten to meter. :lol:

De jeg har nå har ingen favorittpersoner tror jeg, kasko er mammadalt, lupin er ikke såå avhengig av meg som kasko er - men er heller ingen andre han blir fullstendig smørmyk av, selv om han er veldig glad i de aller aller fleste på 2 bein.

Skrevet

Hmf. Ingen av mine som har noe spesielle mennesker. Alle som kan gi de mat er favorittpersoner. Ellers har Bjørn (chien) en forkjærlighet for min pappa. (Fordi han alltid gir han mat når vi er på besøk...)

Skrevet

Rico er helt galt etter ene venninna til stemora mi. Vanligvis oppfører han seg pent under besøk, men når denne damen kommer så skal han sitte oppå henne i sofaen, han skal følge henne på do og han nærmest sitter på føttene hennes om de sitter ved kjøkkenbordet. Blir han stengt ute fra stua står han og gauler til han får komme inn igjen og sitte oppå min stemor sin venninne. Har aldri sett han så opptatt av et menneske før. :P

Skrevet

Milo er sånn mot begge foreldrene mine. En dag pappa hadde passet han fordi jeg forsov meg til jobb og ikke rakk å gå tur, så gadd han ikke engang å reagere da jeg kom inn døra. Han var opptatt med å ligge i armkroken til pappa på sofaen og sove, så om jeg var der var totalt likegyldig for hans del. :P

Milo er da altså så nysgjerrig at han må vite hvem som kommer, og han skulle helst ha visst hvem som kom flere timer før de gikk inn døra. Noe annet er bare krise. :P

Guest lijenta
Skrevet

Tja han jeg husker var mest jippi for at det menneske kom var den første hunden min. Han skulle hilse på sin måte på en kompis av meg. HANs måte var å bli løftet opp og kost med. 30 kg hund opp i armene. Om det tok ti sekunder elelr fire timer elelr mer han maste til dette ritualet vr gjenomført så kunen han gå og legge seg.

Ellers har jeg da hatt hund som sønnen har hatt boksekamper med

Og i starten tror jeg det var sønnens store fortvilelse å se hunden hans løpe ot emg å vine henført nå flirer han

Skrevet

Det der gjelder ikke bare tisper nei :) For min Birk er min pappa verdens beste! De ser hverandre ikke så ofte, men de gledeshylene Birk kommer med når han ser min pappa er ganske ubeskrivelige :lol: Birk var med hjem til mine foreldre for en stund siden, og pappa var tilfeldigvis ikke hjemme akkurat når vi kom. Birk fant en passelig tøffel som han kunne bære på (man må jo vise frem noe når man er glad), og lette igjennom alle rom i huset på jakt etter pappa, mamma var ikke like viktig :P Lykken var stor når pappa endelig kom inn døra!

Kiri elsker alle mannfolk hun, det er nesten litt flaut :lol: De andre elsker alle :P

Skrevet

Det her er litt OT, men da jeg var liten hadde vi to marsvin som hyyyylte av glede hver gang de hørte stemmen til pappa. Så det er nok ikke bare hunder heller.

Hun nye ambullen har en ting for pappaer. Både pappaen min og Bård sin har vært skikkelig stas, og det er gjensidig. Hun er en skikkelig pappa-hund.

  • Like 1
Skrevet

Amira tror faren min er en gud. Hun blir helt tussete! Piper, tripper og setter seg foran ham og skal klappes mens hun myser, logrer og lager koselyder. Min teori er at hun forstår at han er "familiens overhode", eller at det er fordi han holder på med kuene, noe Amira synes er sinnsykt kult. Faren min gir henne aldri mat, skjeldent matrester, går aldri tur med henne eller trener henne. Men etterhvert som han oppdaget hvor høyt hun elsket ham har han også begynt å gi henne særbehandling :P Men det var uansett Amira som startet å "tilbe" ham først!

Skrevet

Mine er også blitt veldig glad i pappa. Det er litt stas, for Felix var veldig redd han den første tida etter jeg fikk han. Nå lekesloss de og koser seg i sofaen sammen når vi er på besøk.

Skrevet

Scilos elsker menn, han. Aller mest pappaen til Ane som han er hos når vi skal på ferie og sånt, men alle menn som gir ham oppmerksomhet er dødskule. Selv broren min som egentlig er litt redd hunder og klasker dem litt med stiv hånd på toppen av hodet, er superduper i følge Scilos :D

Skrevet

Det der er så underlig! Her har forøvrig Mikke lagt sin elsk på mamma mens Gneis elsker pappa og begge ELSKER min bror. Når han kommer sørover så sitter Gneis på fanget hans i timer og bare glaner på han. Jeg tror hu lett kunne ha gitt opp både luft og mat så lenge hun får sitte i fanget hans. :ahappy:

Skrevet

Casper og er veldig glad i pappaen min. Han er kjempeglad i begge foreldrene mine (hver gang vi går forbi en Caravelle, eller en kjører forbi, blir han dritglad og jeg må holde ham igjen så han ikke hopper på bilen. Mamma og pappa har slik bil). Han er veldig begeistret for mannfolk generelt. Men det er mest i begynnelsen egentlig, det er alltid jeg som er #1 :wub:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...