Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Brage hadde barnevakt for første gang i går. Da vi kom hjem ved midnatt forteller moren min, som var barnevakten, hvordan kvelden hadde gått. Joda, bare bra, men hun hadde gått tom for morsmelken jeg hadde pumpet ut, og istedenfor å blande erstatningen jeg hadde satt fram, så moste hun en banan til han og prøvde å gi han. Han er to mnd gammel. Og hun holdt på å knekke sammen av latter da hun så mitt lettere forskrekket uttrykk. Det var selvfølgelig en spøk :P

Ellers enig i at babyene vet best. Viser de interesse, er det for meg en selvfølge å la de prøve :)

:lol: :lol: :lol: Nesten slem spøk jo :lol:

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Litt sentimental i dag jeg. Er så fryktelig glad i barna mine og jeg kan ta meg selv i å bare sitte å se på de og nesten gråte av Lykke.

Deler noen bilder med dere. :)

Natalie og Noor.
post-172-1400967612,8735_thumb.jpg

Maya fyller 2 om noen dager og har kjørt karusell for første gang i dag.
post-172-1400967612,8735_thumb.jpg

Noor i fin kjole etter vi var i bursdagsselskap i dag.
post-172-1400967612,8735_thumb.jpg

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

post-172-1400967652,672_thumb.jpg

post-172-1400967719,491_thumb.jpg

  • Like 7
Skrevet

Skal bli tante i månedsskiftet november/desember :ahappy:

Grattis, jeg skal bli tante for sjette gang i midten av desember :ahappy:

Skyt meg gjerne, men bør ikke babyer under 6 måneder bare få pupp?

Det kommer jo veldig an på. Nå fikk jo Tuva mest morsmelkerstatning fra hun var tre mnd, men hun kom til et punkt der det IKKE var nok. Hun drakk og drakk og drakk, melk mettet ikke magen nok. Utover det har vel de andre svart godt på dette. :)

Åh trodde det var meieriprodukter generelt jeg. Der kan man se. Hun får litt sånt nå, men lite.

Helsesøster her fikk helt panikk når en venninne av meg fortalte henne at babyen på 7 mnd fikk VANLIG smør på brødskiva, ikke smør uten melk. :frantics:

Ellers har jeg kost med en 3 mnd gammel baby i dag og blir veldig :icon_cry::ahappy::wub:

Også må jeg skryte av Tuva. Barn er jo litt opp og ned på hvor tøffe de er i vannet, men i dag var hun glimrende. Stuper fra kanten (sittende på kne), kommer seg bort til armen min, snur seg på rygg selv (for å orientere seg om hvor land er, etterhvert). Vi snur henne og hun klarer svømme inn igjen til kanten og dra seg opp. Det er jo ikke langt da, kanskje 30-40 cm, men hun kommer seg fremover. :) Livberging er gøy! :)

10379947_10152382994527225_4199083686297

10403945_10152382974557225_2537459322230

10273170_10152382531597225_9005069098263

  • Like 8
Skrevet

Grattis, jeg skal bli tante for sjette gang i midten av desember :ahappy:

Det kommer jo veldig an på. Nå fikk jo Tuva mest morsmelkerstatning fra hun var tre mnd, men hun kom til et punkt der det IKKE var nok. Hun drakk og drakk og drakk, melk mettet ikke magen nok. Utover det har vel de andre svart godt på dette. :)

Helsesøster her fikk helt panikk når en venninne av meg fortalte henne at babyen på 7 mnd fikk VANLIG smør på brødskiva, ikke smør uten melk. :frantics:

Ellers har jeg kost med en 3 mnd gammel baby i dag og blir veldig :icon_cry::ahappy::wub:

Også må jeg skryte av Tuva. Barn er jo litt opp og ned på hvor tøffe de er i vannet, men i dag var hun glimrende. Stuper fra kanten (sittende på kne), kommer seg bort til armen min, snur seg på rygg selv (for å orientere seg om hvor land er, etterhvert). Vi snur henne og hun klarer svømme inn igjen til kanten og dra seg opp. Det er jo ikke langt da, kanskje 30-40 cm, men hun kommer seg fremover. :) Livberging er gøy! :)

10379947_10152382994527225_4199083686297

10403945_10152382974557225_2537459322230

10273170_10152382531597225_9005069098263

Ah, ja da er det nok ikke bare jeg som hadde innbildt meg det - mener nemlig helsesøster var nøye på det med sånt her og. Men vi har jo aldri fullammet, så hun har fått tillegg fra dag 3, og begynte med grøt da hun var 4 mnd, så middagsglass osv.

Ååh så herlige bilder! Her er svømmebassenget kun åpent mellom høstferie og påske. :(

Skrevet

Litt sentimental i dag jeg. Er så fryktelig glad i barna mine og jeg kan ta meg selv i å bare sitte å se på de og nesten gråte av Lykke.

Deler noen bilder med dere. :)

Natalie og Noor.

attachicon.gifuploadfromtaptalk1400967609300.jpg

Maya fyller 2 om noen dager og har kjørt karusell for første gang i dag.

attachicon.gifuploadfromtaptalk1400967648700.jpg

Noor i fin kjole etter vi var i bursdagsselskap i dag.

attachicon.gifuploadfromtaptalk1400967716947.jpg

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Samme bilde ligger flere ganger. Men flotte jenter :wub:

Skrevet

Samme bilde ligger flere ganger. Men flotte jenter :wub:

Gjør det? Jeg ser 3 forskjellige her...

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Gjør det? Jeg ser 3 forskjellige her...

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Ja, hos meg så - skjønner ikke noe jeg. :lol: Bildet av Nathalie og Noor kommer tre ganger og så kommer de to siste. Men er ikke så farlig, alle er der. :) Hvor gammel har Nathalie blitt nå?

Skrevet

Gratulerer med hus, og FOR en fin babymage:)

Tusen takk! :D Jeg gleder meg utrolig mye til de store forandringene som skal skje dette året :)

Skrevet

Ah, ja da er det nok ikke bare jeg som hadde innbildt meg det - mener nemlig helsesøster var nøye på det med sånt her og. Men vi har jo aldri fullammet, så hun har fått tillegg fra dag 3, og begynte med grøt da hun var 4 mnd, så middagsglass osv.

Ååh så herlige bilder! Her er svømmebassenget kun åpent mellom høstferie og påske. :(

Mener å huske at barn som får morsmelkerstatning også an introduseres tidligere til andre ting?

Kjedelig med svømmebassenget, vi er kjempeheldige. Jeg er jo instruktør og Tuva går på bading en ettermiddag i uken. I tillegg har vi gratis tilgang til samme varmtvannsbassenget en time på lørdager og da er vi nesten alene der alltid.

Skrevet

Ja, hos meg så - skjønner ikke noe jeg. :lol: Bildet av Nathalie og Noor kommer tre ganger og så kommer de to siste. Men er ikke så farlig, alle er der. :) Hvor gammel har Nathalie blitt nå?

Ja ok. Trodde du mente at det var kun et av bildene som kom flere ganger men så lenge alle er der så er det jo greit. :P

Natalie blir 12 i september. Stor jente, tipper hun kommer til å bli lengre enn meg.

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Mener å huske at barn som får morsmelkerstatning også an introduseres tidligere til andre ting?

Kjedelig med svømmebassenget, vi er kjempeheldige. Jeg er jo instruktør og Tuva går på bading en ettermiddag i uken. I tillegg har vi gratis tilgang til samme varmtvannsbassenget en time på lørdager og da er vi nesten alene der alltid.

Ja, de sa 4 mnd til barn som kun får mme - eller får mest mme. Og de sier jo at barn over fire mnd som ikke blir mett av morsmelk heller skal få mat enn mme. Så tydelig at forandringene endrer seg. Er jo også nytt at man skal introdusere gluten tidlig, før skulle man vente.

Skrevet

Litt sentimental i dag jeg. Er så fryktelig glad i barna mine og jeg kan ta meg selv i å bare sitte å se på de og nesten gråte av Lykke.

Deler noen bilder med dere. :)

Natalie og Noor.

attachicon.gifuploadfromtaptalk1400967609300.jpg

Maya fyller 2 om noen dager og har kjørt karusell for første gang i dag.

attachicon.gifuploadfromtaptalk1400967648700.jpg

Noor i fin kjole etter vi var i bursdagsselskap i dag.

attachicon.gifuploadfromtaptalk1400967716947.jpg

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Fine jenter! Kjenner den følelsen :heart: Så utrolig heldige vi er!

Også må jeg skryte av Tuva. Barn er jo litt opp og ned på hvor tøffe de er i vannet, men i dag var hun glimrende. Stuper fra kanten (sittende på kne), kommer seg bort til armen min, snur seg på rygg selv (for å orientere seg om hvor land er, etterhvert). Vi snur henne og hun klarer svømme inn igjen til kanten og dra seg opp. Det er jo ikke langt da, kanskje 30-40 cm, men hun kommer seg fremover. :) Livberging er gøy! :)

10379947_10152382994527225_4199083686297

10403945_10152382974557225_2537459322230

10273170_10152382531597225_9005069098263

Så flink hun er! Og fantastiske bilder. :flowers:

Nå har vi planlagt tur til svømmehallen vi og, lenge siden sist. :)

Skrevet

Det var dette vi ble fortalt på helsestasjonen. De var ekstremt opptatt av at vi måtte la barnet få prøve å få smake litt fra 4 mnd alder, og vi fikk brosjyrer om det.

Storesøster fikk motsatt beskjed i Drammen året før ( det ble ramaskrik fordi hennes 5 mnd gamle fikk smake på annen mat liksom), men når jeg flyttet til Drammen når A var ca 7 mnd var det plutselig kjempebra at han fikk smaksprøver fra 4 mnd alder slik at vi unngikk matvegring når han MÅTTE ha mer enn pupp.

Jeg synes man skal bruke sunn fornuft uansett, og hadde aldri i verden nektet en baby som var interessert i sunn mat å smake.

De klarte seg i gamle dager uten en eneste bok, bare ved å se følge babyens egen utvikling.

Babyen vet best...

Jeg sier jo på ingen måte at man skal nekte barna å prøve :) Bare at jeg tviler på at det er "for sent" etter 6 mnd alder.

Er jo mulig de har endra mening om det der (igjen) mellom A og H, for vi fikk ingen info om at dette smaksvinduet "lukkes".

Ja, de sa 4 mnd til barn som kun får mme - eller får mest mme. Og de sier jo at barn over fire mnd som ikke blir mett av morsmelk heller skal få mat enn mme. Så tydelig at forandringene endrer seg. Er jo også nytt at man skal introdusere gluten tidlig, før skulle man vente.

Jepp, vi fikk beskjed om at det var viktig å introdusere gluten mens ungen fortsatt fikk morsmelk, fordi hvisomatte dersomatte de reagerte på det, hjalp morsmelka å beskytte dem, eller noe i den duren.

Mange fine sonenunge-bilder her da :wub:

Skrevet

Det er så fristende å gi litt erstatning når ungen åpenbart er mer sulten, men brystene tomme. Men jeg vet jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste om jeg gjør det. Men så fristende da... sukk

Skrevet

Det er så fristende å gi litt erstatning når ungen åpenbart er mer sulten, men brystene tomme. Men jeg vet jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste om jeg gjør det. Men så fristende da... sukk

Brystene blir aldri helt tomme, for det produseres hele tiden. Men pass på å drikke masse, og pass på at babyen suger nogenlunde like mye på begge sider.. Så slipper du skjeve pupper :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Brystene blir aldri helt tomme, for det produseres hele tiden. Men pass på å drikke masse, og pass på at babyen suger nogenlunde like mye på begge sider.. Så slipper du skjeve pupper :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

De var tomme nok til at han ikke var fornøyd med bidraget :P Men han sovnet til slutt, og da han våknet, var det nok mat til å spise seg ordentlig mett :)

Men de puppene er lost case føler jeg. Prøvd å la han få begge like mye, men de har likevel blitt veldig forskjellige. Og etter forskjellen kom har jeg prøvd å la han spise mest av den minste. Ingen forbedring. Men men - jeg ser det positive. En ivrig melkesprengpupp til skrubbsulten småtass, og en roligere kosepupp til å sovne ved :P Også krysser jeg fingrene for at det jevner seg ut igjen når jeg er ferdig med å amme :P

Skrevet

Hmmm, trenger litt råd her nå, kjenner jeg...

Har stort sett vært 80 % sykemeldt de siste 3 mnd fordi jeg blir veldig fort veldig sliten. Har jobba 1-2 timer hver dag, og syns etterhvert at det fungerte så bra at jeg fikk dårlig samvittighet overfor jobben og samfunnet og sånn ( :P ), så jeg trappet opp til å jobbe 30 %. Det kan man pent si at fungerte veldig dårlig, så jeg skal til legen i dag for å få endret det slik at jeg er tilbake på 80 % sykemelding. Så får jeg bare slite med samvittigheta :P

Jeg merker at jo mer sliten er, jo mer vondt har jeg i kroppen - sånn type generelle utslitt-smerter i hele kroppen inkl armer og bein. Men i løpet av disse tre ukene hvor jeg har jobba litt mer, har jeg fått mer og mer vondt i magen. En del er sånne strekke-stikke-smerter som har kommet i løpet av de siste dagene; det kjennes ut som om magen bare vokser, har hatt det av og på hele svangerskapet og det er jo greit nok. Det jeg bekymrer meg litt for, er at jeg plutselig har fått stadig hyppigere mensaktige smerter, som om det er rett før jeg begynner å blø, og følelsen av at noe kommer til å "falle ut" om jeg reiser meg for fort, eller sitter på en humpete buss. Mora mi ble litt redd da jeg fortalte det, og ba meg ta det opp med legen. Men nå har det seg slik at jeg skal til vikaren til legen min i dag (fastlegen min jobber 1 dag i uka :( ), og vikaren har en tendens til å ikke ta meg sånn altfor alvorlig (derfor gikk jeg også hele første trimester pluss litt til med for lavt stoffskifte, og det er skikkelig lite bra om man ønsker å ikke spontanabortere og sånn :P ). Stoffskiftet er forresten tipp topp nå :)

Saken er altså at nå sitter jeg med følelsen av at hva jeg enn sier kommer til å bli avblåst av denne vikarlegen, og i grunnen er jeg jo litt usikker på om det er noe å bekymre seg for i det hele tatt? Hva skal jeg gjøre? Er forresten i uke 22 nå, og kjenner spark flere ganger om dagen, så fosteret er i det minste happy :)

Skrevet

Hmmm, trenger litt råd her nå, kjenner jeg...

Har stort sett vært 80 % sykemeldt de siste 3 mnd fordi jeg blir veldig fort veldig sliten. Har jobba 1-2 timer hver dag, og syns etterhvert at det fungerte så bra at jeg fikk dårlig samvittighet overfor jobben og samfunnet og sånn ( :P ), så jeg trappet opp til å jobbe 30 %. Det kan man pent si at fungerte veldig dårlig, så jeg skal til legen i dag for å få endret det slik at jeg er tilbake på 80 % sykemelding. Så får jeg bare slite med samvittigheta :P

Jeg merker at jo mer sliten er, jo mer vondt har jeg i kroppen - sånn type generelle utslitt-smerter i hele kroppen inkl armer og bein. Men i løpet av disse tre ukene hvor jeg har jobba litt mer, har jeg fått mer og mer vondt i magen. En del er sånne strekke-stikke-smerter som har kommet i løpet av de siste dagene; det kjennes ut som om magen bare vokser, har hatt det av og på hele svangerskapet og det er jo greit nok. Det jeg bekymrer meg litt for, er at jeg plutselig har fått stadig hyppigere mensaktige smerter, som om det er rett før jeg begynner å blø, og følelsen av at noe kommer til å "falle ut" om jeg reiser meg for fort, eller sitter på en humpete buss. Mora mi ble litt redd da jeg fortalte det, og ba meg ta det opp med legen. Men nå har det seg slik at jeg skal til vikaren til legen min i dag (fastlegen min jobber 1 dag i uka :( ), og vikaren har en tendens til å ikke ta meg sånn altfor alvorlig (derfor gikk jeg også hele første trimester pluss litt til med for lavt stoffskifte, og det er skikkelig lite bra om man ønsker å ikke spontanabortere og sånn :P ). Stoffskiftet er forresten tipp topp nå :)

Saken er altså at nå sitter jeg med følelsen av at hva jeg enn sier kommer til å bli avblåst av denne vikarlegen, og i grunnen er jeg jo litt usikker på om det er noe å bekymre seg for i det hele tatt? Hva skal jeg gjøre? Er forresten i uke 22 nå, og kjenner spark flere ganger om dagen, så fosteret er i det minste happy :)

Ring sykehuset? De pleier å ta sånt alvorlig, og det er bedre med en samtale eller eventuelt en sjekk hos noen som faktisk kan dette. :hug:

  • Like 1
Skrevet

Hmmm, trenger litt råd her nå, kjenner jeg...

Har stort sett vært 80 % sykemeldt de siste 3 mnd fordi jeg blir veldig fort veldig sliten. Har jobba 1-2 timer hver dag, og syns etterhvert at det fungerte så bra at jeg fikk dårlig samvittighet overfor jobben og samfunnet og sånn ( :P ), så jeg trappet opp til å jobbe 30 %. Det kan man pent si at fungerte veldig dårlig, så jeg skal til legen i dag for å få endret det slik at jeg er tilbake på 80 % sykemelding. Så får jeg bare slite med samvittigheta :P

Jeg merker at jo mer sliten er, jo mer vondt har jeg i kroppen - sånn type generelle utslitt-smerter i hele kroppen inkl armer og bein. Men i løpet av disse tre ukene hvor jeg har jobba litt mer, har jeg fått mer og mer vondt i magen. En del er sånne strekke-stikke-smerter som har kommet i løpet av de siste dagene; det kjennes ut som om magen bare vokser, har hatt det av og på hele svangerskapet og det er jo greit nok. Det jeg bekymrer meg litt for, er at jeg plutselig har fått stadig hyppigere mensaktige smerter, som om det er rett før jeg begynner å blø, og følelsen av at noe kommer til å "falle ut" om jeg reiser meg for fort, eller sitter på en humpete buss. Mora mi ble litt redd da jeg fortalte det, og ba meg ta det opp med legen. Men nå har det seg slik at jeg skal til vikaren til legen min i dag (fastlegen min jobber 1 dag i uka :( ), og vikaren har en tendens til å ikke ta meg sånn altfor alvorlig (derfor gikk jeg også hele første trimester pluss litt til med for lavt stoffskifte, og det er skikkelig lite bra om man ønsker å ikke spontanabortere og sånn :P ). Stoffskiftet er forresten tipp topp nå :)

Saken er altså at nå sitter jeg med følelsen av at hva jeg enn sier kommer til å bli avblåst av denne vikarlegen, og i grunnen er jeg jo litt usikker på om det er noe å bekymre seg for i det hele tatt? Hva skal jeg gjøre? Er forresten i uke 22 nå, og kjenner spark flere ganger om dagen, så fosteret er i det minste happy :)

Ville ringt sykehuset. I tillegg går det an å opprette kontakt med jordmor på helsestasjonen (sånn for senere), hvis dere har sånt tilbud hos dere. Jeg fikk oppfølging hos både jordmor på hs, og fastlege under svangerskapet, og jordmor på helsestasjonen hadde en heeelt annen tilgjengelighet enn legen. Der kunne man ringe og få komme eller få snakke med med en gang, de tok oss alvorlig, og eventuelt kunne hun hjelpe meg videre.

  • Like 1
Skrevet

@Pim

Synes du skal ringe sykehuset som flere har sagt. De er flinke på sånne ting og kan få sjekka deg bedre hvis det er behov for det :) hør på kroppen din, jeg brukte litt for stor del av graviditeten på å trasse på at jeg sikkert ville bli bedre og det funker ikke. Disponer de kreftene du har på en god måte. Det vil gavne deg, baby og samfunnet best på kort og lang sikt. Jeg vet det er lettere å si enn å praktisere også :P

  • Like 1
Skrevet

@Pim , enig med de andre. De har lav terskel for å ta deg inn til undersøkelser på legevakt eller fødeavdeling, feks og de vil helt sikkert heller sjekke en gang for mye enn en gang for lite. :)

  • Like 1
Skrevet

De var tomme nok til at han ikke var fornøyd med bidraget :P Men han sovnet til slutt, og da han våknet, var det nok mat til å spise seg ordentlig mett :)

Men de puppene er lost case føler jeg. Prøvd å la han få begge like mye, men de har likevel blitt veldig forskjellige. Og etter forskjellen kom har jeg prøvd å la han spise mest av den minste. Ingen forbedring. Men men - jeg ser det positive. En ivrig melkesprengpupp til skrubbsulten småtass, og en roligere kosepupp til å sovne ved :P Også krysser jeg fingrene for at det jevner seg ut igjen når jeg er ferdig med å amme :P

Hvis du må bruke begge i et måltid, så ville jeg ha starta med den minste ;)

Men min erfaring er at det er litt forskjell hvor melka ligg hen i brystet også. I den ene til meg ligger det mer inni meg enn i selve puppen i motsetning tiø den andre. Likevel er det like mye melk i den minste..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvis du må bruke begge i et måltid, så ville jeg ha starta med den minste ;)

Men min erfaring er at det er litt forskjell hvor melka ligg hen i brystet også. I den ene til meg ligger det mer inni meg enn i selve puppen i motsetning tiø den andre. Likevel er det like mye melk i den minste..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja ikke sant. Jeg føler egentlig det er ganske like mye i begge to, det virker hvertfall sånn dersom jeg pumper. Men de er veldig ulike fordet, både i "oppførsel" og str. Det minste bruker litt lengre tid på å fylle seg opp, så produksjonen er nok litt lavere, men at det lekker mye mer og trykket blir aldri like høyt. Høyre side kan være som en høytykkspyler av og til, og naturlig nok syns ikke han det er like kult. Han slapper mye bedre av med den lille venstre :P
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...