Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Gjør det? Jeg ser 3 forskjellige her...

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Ja, hos meg så - skjønner ikke noe jeg. :lol: Bildet av Nathalie og Noor kommer tre ganger og så kommer de to siste. Men er ikke så farlig, alle er der. :) Hvor gammel har Nathalie blitt nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, ja da er det nok ikke bare jeg som hadde innbildt meg det - mener nemlig helsesøster var nøye på det med sånt her og. Men vi har jo aldri fullammet, så hun har fått tillegg fra dag 3, og begynte med grøt da hun var 4 mnd, så middagsglass osv.

Ååh så herlige bilder! Her er svømmebassenget kun åpent mellom høstferie og påske. :(

Mener å huske at barn som får morsmelkerstatning også an introduseres tidligere til andre ting?

Kjedelig med svømmebassenget, vi er kjempeheldige. Jeg er jo instruktør og Tuva går på bading en ettermiddag i uken. I tillegg har vi gratis tilgang til samme varmtvannsbassenget en time på lørdager og da er vi nesten alene der alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hos meg så - skjønner ikke noe jeg. :lol: Bildet av Nathalie og Noor kommer tre ganger og så kommer de to siste. Men er ikke så farlig, alle er der. :) Hvor gammel har Nathalie blitt nå?

Ja ok. Trodde du mente at det var kun et av bildene som kom flere ganger men så lenge alle er der så er det jo greit. :P

Natalie blir 12 i september. Stor jente, tipper hun kommer til å bli lengre enn meg.

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener å huske at barn som får morsmelkerstatning også an introduseres tidligere til andre ting?

Kjedelig med svømmebassenget, vi er kjempeheldige. Jeg er jo instruktør og Tuva går på bading en ettermiddag i uken. I tillegg har vi gratis tilgang til samme varmtvannsbassenget en time på lørdager og da er vi nesten alene der alltid.

Ja, de sa 4 mnd til barn som kun får mme - eller får mest mme. Og de sier jo at barn over fire mnd som ikke blir mett av morsmelk heller skal få mat enn mme. Så tydelig at forandringene endrer seg. Er jo også nytt at man skal introdusere gluten tidlig, før skulle man vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt sentimental i dag jeg. Er så fryktelig glad i barna mine og jeg kan ta meg selv i å bare sitte å se på de og nesten gråte av Lykke.

Deler noen bilder med dere. :)

Natalie og Noor.

attachicon.gifuploadfromtaptalk1400967609300.jpg

Maya fyller 2 om noen dager og har kjørt karusell for første gang i dag.

attachicon.gifuploadfromtaptalk1400967648700.jpg

Noor i fin kjole etter vi var i bursdagsselskap i dag.

attachicon.gifuploadfromtaptalk1400967716947.jpg

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Fine jenter! Kjenner den følelsen :heart: Så utrolig heldige vi er!

Også må jeg skryte av Tuva. Barn er jo litt opp og ned på hvor tøffe de er i vannet, men i dag var hun glimrende. Stuper fra kanten (sittende på kne), kommer seg bort til armen min, snur seg på rygg selv (for å orientere seg om hvor land er, etterhvert). Vi snur henne og hun klarer svømme inn igjen til kanten og dra seg opp. Det er jo ikke langt da, kanskje 30-40 cm, men hun kommer seg fremover. :) Livberging er gøy! :)

10379947_10152382994527225_4199083686297

10403945_10152382974557225_2537459322230

10273170_10152382531597225_9005069098263

Så flink hun er! Og fantastiske bilder. :flowers:

Nå har vi planlagt tur til svømmehallen vi og, lenge siden sist. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var dette vi ble fortalt på helsestasjonen. De var ekstremt opptatt av at vi måtte la barnet få prøve å få smake litt fra 4 mnd alder, og vi fikk brosjyrer om det.

Storesøster fikk motsatt beskjed i Drammen året før ( det ble ramaskrik fordi hennes 5 mnd gamle fikk smake på annen mat liksom), men når jeg flyttet til Drammen når A var ca 7 mnd var det plutselig kjempebra at han fikk smaksprøver fra 4 mnd alder slik at vi unngikk matvegring når han MÅTTE ha mer enn pupp.

Jeg synes man skal bruke sunn fornuft uansett, og hadde aldri i verden nektet en baby som var interessert i sunn mat å smake.

De klarte seg i gamle dager uten en eneste bok, bare ved å se følge babyens egen utvikling.

Babyen vet best...

Jeg sier jo på ingen måte at man skal nekte barna å prøve :) Bare at jeg tviler på at det er "for sent" etter 6 mnd alder.

Er jo mulig de har endra mening om det der (igjen) mellom A og H, for vi fikk ingen info om at dette smaksvinduet "lukkes".

Ja, de sa 4 mnd til barn som kun får mme - eller får mest mme. Og de sier jo at barn over fire mnd som ikke blir mett av morsmelk heller skal få mat enn mme. Så tydelig at forandringene endrer seg. Er jo også nytt at man skal introdusere gluten tidlig, før skulle man vente.

Jepp, vi fikk beskjed om at det var viktig å introdusere gluten mens ungen fortsatt fikk morsmelk, fordi hvisomatte dersomatte de reagerte på det, hjalp morsmelka å beskytte dem, eller noe i den duren.

Mange fine sonenunge-bilder her da :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så fristende å gi litt erstatning når ungen åpenbart er mer sulten, men brystene tomme. Men jeg vet jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste om jeg gjør det. Men så fristende da... sukk

Brystene blir aldri helt tomme, for det produseres hele tiden. Men pass på å drikke masse, og pass på at babyen suger nogenlunde like mye på begge sider.. Så slipper du skjeve pupper :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brystene blir aldri helt tomme, for det produseres hele tiden. Men pass på å drikke masse, og pass på at babyen suger nogenlunde like mye på begge sider.. Så slipper du skjeve pupper :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

De var tomme nok til at han ikke var fornøyd med bidraget :P Men han sovnet til slutt, og da han våknet, var det nok mat til å spise seg ordentlig mett :)

Men de puppene er lost case føler jeg. Prøvd å la han få begge like mye, men de har likevel blitt veldig forskjellige. Og etter forskjellen kom har jeg prøvd å la han spise mest av den minste. Ingen forbedring. Men men - jeg ser det positive. En ivrig melkesprengpupp til skrubbsulten småtass, og en roligere kosepupp til å sovne ved :P Også krysser jeg fingrene for at det jevner seg ut igjen når jeg er ferdig med å amme :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, trenger litt råd her nå, kjenner jeg...

Har stort sett vært 80 % sykemeldt de siste 3 mnd fordi jeg blir veldig fort veldig sliten. Har jobba 1-2 timer hver dag, og syns etterhvert at det fungerte så bra at jeg fikk dårlig samvittighet overfor jobben og samfunnet og sånn ( :P ), så jeg trappet opp til å jobbe 30 %. Det kan man pent si at fungerte veldig dårlig, så jeg skal til legen i dag for å få endret det slik at jeg er tilbake på 80 % sykemelding. Så får jeg bare slite med samvittigheta :P

Jeg merker at jo mer sliten er, jo mer vondt har jeg i kroppen - sånn type generelle utslitt-smerter i hele kroppen inkl armer og bein. Men i løpet av disse tre ukene hvor jeg har jobba litt mer, har jeg fått mer og mer vondt i magen. En del er sånne strekke-stikke-smerter som har kommet i løpet av de siste dagene; det kjennes ut som om magen bare vokser, har hatt det av og på hele svangerskapet og det er jo greit nok. Det jeg bekymrer meg litt for, er at jeg plutselig har fått stadig hyppigere mensaktige smerter, som om det er rett før jeg begynner å blø, og følelsen av at noe kommer til å "falle ut" om jeg reiser meg for fort, eller sitter på en humpete buss. Mora mi ble litt redd da jeg fortalte det, og ba meg ta det opp med legen. Men nå har det seg slik at jeg skal til vikaren til legen min i dag (fastlegen min jobber 1 dag i uka :( ), og vikaren har en tendens til å ikke ta meg sånn altfor alvorlig (derfor gikk jeg også hele første trimester pluss litt til med for lavt stoffskifte, og det er skikkelig lite bra om man ønsker å ikke spontanabortere og sånn :P ). Stoffskiftet er forresten tipp topp nå :)

Saken er altså at nå sitter jeg med følelsen av at hva jeg enn sier kommer til å bli avblåst av denne vikarlegen, og i grunnen er jeg jo litt usikker på om det er noe å bekymre seg for i det hele tatt? Hva skal jeg gjøre? Er forresten i uke 22 nå, og kjenner spark flere ganger om dagen, så fosteret er i det minste happy :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, trenger litt råd her nå, kjenner jeg...

Har stort sett vært 80 % sykemeldt de siste 3 mnd fordi jeg blir veldig fort veldig sliten. Har jobba 1-2 timer hver dag, og syns etterhvert at det fungerte så bra at jeg fikk dårlig samvittighet overfor jobben og samfunnet og sånn ( :P ), så jeg trappet opp til å jobbe 30 %. Det kan man pent si at fungerte veldig dårlig, så jeg skal til legen i dag for å få endret det slik at jeg er tilbake på 80 % sykemelding. Så får jeg bare slite med samvittigheta :P

Jeg merker at jo mer sliten er, jo mer vondt har jeg i kroppen - sånn type generelle utslitt-smerter i hele kroppen inkl armer og bein. Men i løpet av disse tre ukene hvor jeg har jobba litt mer, har jeg fått mer og mer vondt i magen. En del er sånne strekke-stikke-smerter som har kommet i løpet av de siste dagene; det kjennes ut som om magen bare vokser, har hatt det av og på hele svangerskapet og det er jo greit nok. Det jeg bekymrer meg litt for, er at jeg plutselig har fått stadig hyppigere mensaktige smerter, som om det er rett før jeg begynner å blø, og følelsen av at noe kommer til å "falle ut" om jeg reiser meg for fort, eller sitter på en humpete buss. Mora mi ble litt redd da jeg fortalte det, og ba meg ta det opp med legen. Men nå har det seg slik at jeg skal til vikaren til legen min i dag (fastlegen min jobber 1 dag i uka :( ), og vikaren har en tendens til å ikke ta meg sånn altfor alvorlig (derfor gikk jeg også hele første trimester pluss litt til med for lavt stoffskifte, og det er skikkelig lite bra om man ønsker å ikke spontanabortere og sånn :P ). Stoffskiftet er forresten tipp topp nå :)

Saken er altså at nå sitter jeg med følelsen av at hva jeg enn sier kommer til å bli avblåst av denne vikarlegen, og i grunnen er jeg jo litt usikker på om det er noe å bekymre seg for i det hele tatt? Hva skal jeg gjøre? Er forresten i uke 22 nå, og kjenner spark flere ganger om dagen, så fosteret er i det minste happy :)

Ring sykehuset? De pleier å ta sånt alvorlig, og det er bedre med en samtale eller eventuelt en sjekk hos noen som faktisk kan dette. :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, trenger litt råd her nå, kjenner jeg...

Har stort sett vært 80 % sykemeldt de siste 3 mnd fordi jeg blir veldig fort veldig sliten. Har jobba 1-2 timer hver dag, og syns etterhvert at det fungerte så bra at jeg fikk dårlig samvittighet overfor jobben og samfunnet og sånn ( :P ), så jeg trappet opp til å jobbe 30 %. Det kan man pent si at fungerte veldig dårlig, så jeg skal til legen i dag for å få endret det slik at jeg er tilbake på 80 % sykemelding. Så får jeg bare slite med samvittigheta :P

Jeg merker at jo mer sliten er, jo mer vondt har jeg i kroppen - sånn type generelle utslitt-smerter i hele kroppen inkl armer og bein. Men i løpet av disse tre ukene hvor jeg har jobba litt mer, har jeg fått mer og mer vondt i magen. En del er sånne strekke-stikke-smerter som har kommet i løpet av de siste dagene; det kjennes ut som om magen bare vokser, har hatt det av og på hele svangerskapet og det er jo greit nok. Det jeg bekymrer meg litt for, er at jeg plutselig har fått stadig hyppigere mensaktige smerter, som om det er rett før jeg begynner å blø, og følelsen av at noe kommer til å "falle ut" om jeg reiser meg for fort, eller sitter på en humpete buss. Mora mi ble litt redd da jeg fortalte det, og ba meg ta det opp med legen. Men nå har det seg slik at jeg skal til vikaren til legen min i dag (fastlegen min jobber 1 dag i uka :( ), og vikaren har en tendens til å ikke ta meg sånn altfor alvorlig (derfor gikk jeg også hele første trimester pluss litt til med for lavt stoffskifte, og det er skikkelig lite bra om man ønsker å ikke spontanabortere og sånn :P ). Stoffskiftet er forresten tipp topp nå :)

Saken er altså at nå sitter jeg med følelsen av at hva jeg enn sier kommer til å bli avblåst av denne vikarlegen, og i grunnen er jeg jo litt usikker på om det er noe å bekymre seg for i det hele tatt? Hva skal jeg gjøre? Er forresten i uke 22 nå, og kjenner spark flere ganger om dagen, så fosteret er i det minste happy :)

Ville ringt sykehuset. I tillegg går det an å opprette kontakt med jordmor på helsestasjonen (sånn for senere), hvis dere har sånt tilbud hos dere. Jeg fikk oppfølging hos både jordmor på hs, og fastlege under svangerskapet, og jordmor på helsestasjonen hadde en heeelt annen tilgjengelighet enn legen. Der kunne man ringe og få komme eller få snakke med med en gang, de tok oss alvorlig, og eventuelt kunne hun hjelpe meg videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Pim

Synes du skal ringe sykehuset som flere har sagt. De er flinke på sånne ting og kan få sjekka deg bedre hvis det er behov for det :) hør på kroppen din, jeg brukte litt for stor del av graviditeten på å trasse på at jeg sikkert ville bli bedre og det funker ikke. Disponer de kreftene du har på en god måte. Det vil gavne deg, baby og samfunnet best på kort og lang sikt. Jeg vet det er lettere å si enn å praktisere også :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De var tomme nok til at han ikke var fornøyd med bidraget :P Men han sovnet til slutt, og da han våknet, var det nok mat til å spise seg ordentlig mett :)

Men de puppene er lost case føler jeg. Prøvd å la han få begge like mye, men de har likevel blitt veldig forskjellige. Og etter forskjellen kom har jeg prøvd å la han spise mest av den minste. Ingen forbedring. Men men - jeg ser det positive. En ivrig melkesprengpupp til skrubbsulten småtass, og en roligere kosepupp til å sovne ved :P Også krysser jeg fingrene for at det jevner seg ut igjen når jeg er ferdig med å amme :P

Hvis du må bruke begge i et måltid, så ville jeg ha starta med den minste ;)

Men min erfaring er at det er litt forskjell hvor melka ligg hen i brystet også. I den ene til meg ligger det mer inni meg enn i selve puppen i motsetning tiø den andre. Likevel er det like mye melk i den minste..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du må bruke begge i et måltid, så ville jeg ha starta med den minste ;)

Men min erfaring er at det er litt forskjell hvor melka ligg hen i brystet også. I den ene til meg ligger det mer inni meg enn i selve puppen i motsetning tiø den andre. Likevel er det like mye melk i den minste..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja ikke sant. Jeg føler egentlig det er ganske like mye i begge to, det virker hvertfall sånn dersom jeg pumper. Men de er veldig ulike fordet, både i "oppførsel" og str. Det minste bruker litt lengre tid på å fylle seg opp, så produksjonen er nok litt lavere, men at det lekker mye mer og trykket blir aldri like høyt. Høyre side kan være som en høytykkspyler av og til, og naturlig nok syns ikke han det er like kult. Han slapper mye bedre av med den lille venstre :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ikke sant. Jeg føler egentlig det er ganske like mye i begge to, det virker hvertfall sånn dersom jeg pumper. Men de er veldig ulike fordet, både i "oppførsel" og str. Det minste bruker litt lengre tid på å fylle seg opp, så produksjonen er nok litt lavere, men at det lekker mye mer og trykket blir aldri like høyt. Høyre side kan være som en høytykkspyler av og til, og naturlig nok syns ikke han det er like kult. Han slapper mye bedre av med den lille venstre :P

Haha kjenner noe igjen ja.. Derfor fant jeg ut at det kan være fint å starte me den lille også, så får de komme inn i suginga uten å drukne eller bli nedsppylt.. Ho mi fikk mye luft også fordi hun prøvde å svelge absolutt alt.. Det bedre seg faktisk etter hun begynte å søle mer :lol:

Men jeg har høytrykksspyler på begge :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for støtte og råd alle sammen :flowers:

Siden jeg kjenner tydelige bevegelser flere ganger daglig, og ikke har hatt noe vondt i dag, mente legen at jeg bare skulle dra hjem og slappe av. Ble sykemeldt 100% ut uka, så prøver jeg på med 80% neste uke hvis ting har roa seg :) Han sa jeg skulle dra til legen med en gang dersom jeg fikk sånne smerter igjen, men utifra det dere sier tror jeg heller det blir en telefon ned til sykehuset :) Har prøvd å ringe jordmor tidligere, men der var det visst ikke noen mulighet til å få snakke med andre enn resepsjonen. Så jeg tror jeg satser på føden.

Jeg blir litt ko-ko av å ikke kunne jobbe som normalt, det er vanskelig å ikke føle seg som en unnasluntrer og jeg føler liksom at "alle" fikser det her mye bedre enn meg :hmm: Så det er litt godt å høre at det er flere av oss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for støtte og råd alle sammen :flowers:

Siden jeg kjenner tydelige bevegelser flere ganger daglig, og ikke har hatt noe vondt i dag, mente legen at jeg bare skulle dra hjem og slappe av. Ble sykemeldt 100% ut uka, så prøver jeg på med 80% neste uke hvis ting har roa seg :) Han sa jeg skulle dra til legen med en gang dersom jeg fikk sånne smerter igjen, men utifra det dere sier tror jeg heller det blir en telefon ned til sykehuset :) Har prøvd å ringe jordmor tidligere, men der var det visst ikke noen mulighet til å få snakke med andre enn resepsjonen. Så jeg tror jeg satser på føden.

Jeg blir litt ko-ko av å ikke kunne jobbe som normalt, det er vanskelig å ikke føle seg som en unnasluntrer og jeg føler liksom at "alle" fikser det her mye bedre enn meg :hmm: Så det er litt godt å høre at det er flere av oss :P

Bra, da får du slappe av også satser vi på at det roer seg. Du vet det selv fra før av, men det er ingenting å ha dårlig samvittighet for. Du har jo ansvaret for en liten mini i magen og nå forteller kroppen din deg faktisk at du skal roe ned. Da kan du med god samvittighet roe ned. :) Rart med jordmor som ikke kan snakke i telefonen synes jeg.. Her var hun alltid mulig å få tak i (selv om hun noen ganger måtte ringe opp igjen). Men føden var også kjempeålreite. Og mener føden at det ikke er de som er de rette så forteller de deg hvem du bør ta kontakt med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for støtte og råd alle sammen :flowers:

Siden jeg kjenner tydelige bevegelser flere ganger daglig, og ikke har hatt noe vondt i dag, mente legen at jeg bare skulle dra hjem og slappe av. Ble sykemeldt 100% ut uka, så prøver jeg på med 80% neste uke hvis ting har roa seg :) Han sa jeg skulle dra til legen med en gang dersom jeg fikk sånne smerter igjen, men utifra det dere sier tror jeg heller det blir en telefon ned til sykehuset :) Har prøvd å ringe jordmor tidligere, men der var det visst ikke noen mulighet til å få snakke med andre enn resepsjonen. Så jeg tror jeg satser på føden.

Jeg blir litt ko-ko av å ikke kunne jobbe som normalt, det er vanskelig å ikke føle seg som en unnasluntrer og jeg føler liksom at "alle" fikser det her mye bedre enn meg :hmm: Så det er litt godt å høre at det er flere av oss :P

Det var godt å lese :) Hadde endel mensensmerter rundt uke 28 og trodde egentlig det var normalt, men nevnte det i forbifarten på jordmorkontroll og fikk streng beskjed om å reduserer jobbingen med minst 50% (og jeg jobbet to timer til dagen fra før av) jeg ville veldig veldig gjerne fortsette å jobbe, men i ettertid ser jeg jo at det var fullstendig idiotisk. Håper det roer seg, og at du klarer å slappe av og se at jobben kan seile sin egen sjø en stund, er din kropp og babyen som er viktigst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for støtte og råd alle sammen :flowers:

Siden jeg kjenner tydelige bevegelser flere ganger daglig, og ikke har hatt noe vondt i dag, mente legen at jeg bare skulle dra hjem og slappe av. Ble sykemeldt 100% ut uka, så prøver jeg på med 80% neste uke hvis ting har roa seg :) Han sa jeg skulle dra til legen med en gang dersom jeg fikk sånne smerter igjen, men utifra det dere sier tror jeg heller det blir en telefon ned til sykehuset :) Har prøvd å ringe jordmor tidligere, men der var det visst ikke noen mulighet til å få snakke med andre enn resepsjonen. Så jeg tror jeg satser på føden.

Jeg blir litt ko-ko av å ikke kunne jobbe som normalt, det er vanskelig å ikke føle seg som en unnasluntrer og jeg føler liksom at "alle" fikser det her mye bedre enn meg :hmm: Så det er litt godt å høre at det er flere av oss :P

Det føles kanskje som at "alle" er så mye flinkere til disse gravid-greiene( :P ) men det skal du ikke tenke på. Alle er forskjellige, og alle svangerskap er forskjellige. Ta det med ro, pass på deg og lille mini :hug:

Jeg jobber til vanlig 30%, men har vært sykemeldt 50% siden januar, rett og slett fordi kroppen ikke greier begge deler. Så jeg jobber 15% for tiden, (6 timer i uka) og det er tydeligvis passe for meg. Da får jeg jobbet litt og følt at jeg er til nytte, og så har jeg overskudd og holder med (i allefall enda) frisk :)

Jeg er en elendig avlsmerr :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...