Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Gjør det? Jeg ser 3 forskjellige her...

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Ja, hos meg så - skjønner ikke noe jeg. :lol: Bildet av Nathalie og Noor kommer tre ganger og så kommer de to siste. Men er ikke så farlig, alle er der. :) Hvor gammel har Nathalie blitt nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, ja da er det nok ikke bare jeg som hadde innbildt meg det - mener nemlig helsesøster var nøye på det med sånt her og. Men vi har jo aldri fullammet, så hun har fått tillegg fra dag 3, og begynte med grøt da hun var 4 mnd, så middagsglass osv.

Ååh så herlige bilder! Her er svømmebassenget kun åpent mellom høstferie og påske. :(

Mener å huske at barn som får morsmelkerstatning også an introduseres tidligere til andre ting?

Kjedelig med svømmebassenget, vi er kjempeheldige. Jeg er jo instruktør og Tuva går på bading en ettermiddag i uken. I tillegg har vi gratis tilgang til samme varmtvannsbassenget en time på lørdager og da er vi nesten alene der alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hos meg så - skjønner ikke noe jeg. :lol: Bildet av Nathalie og Noor kommer tre ganger og så kommer de to siste. Men er ikke så farlig, alle er der. :) Hvor gammel har Nathalie blitt nå?

Ja ok. Trodde du mente at det var kun et av bildene som kom flere ganger men så lenge alle er der så er det jo greit. :P

Natalie blir 12 i september. Stor jente, tipper hun kommer til å bli lengre enn meg.

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener å huske at barn som får morsmelkerstatning også an introduseres tidligere til andre ting?

Kjedelig med svømmebassenget, vi er kjempeheldige. Jeg er jo instruktør og Tuva går på bading en ettermiddag i uken. I tillegg har vi gratis tilgang til samme varmtvannsbassenget en time på lørdager og da er vi nesten alene der alltid.

Ja, de sa 4 mnd til barn som kun får mme - eller får mest mme. Og de sier jo at barn over fire mnd som ikke blir mett av morsmelk heller skal få mat enn mme. Så tydelig at forandringene endrer seg. Er jo også nytt at man skal introdusere gluten tidlig, før skulle man vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt sentimental i dag jeg. Er så fryktelig glad i barna mine og jeg kan ta meg selv i å bare sitte å se på de og nesten gråte av Lykke.

Deler noen bilder med dere. :)

Natalie og Noor.

attachicon.gifuploadfromtaptalk1400967609300.jpg

Maya fyller 2 om noen dager og har kjørt karusell for første gang i dag.

attachicon.gifuploadfromtaptalk1400967648700.jpg

Noor i fin kjole etter vi var i bursdagsselskap i dag.

attachicon.gifuploadfromtaptalk1400967716947.jpg

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Fine jenter! Kjenner den følelsen :heart: Så utrolig heldige vi er!

Også må jeg skryte av Tuva. Barn er jo litt opp og ned på hvor tøffe de er i vannet, men i dag var hun glimrende. Stuper fra kanten (sittende på kne), kommer seg bort til armen min, snur seg på rygg selv (for å orientere seg om hvor land er, etterhvert). Vi snur henne og hun klarer svømme inn igjen til kanten og dra seg opp. Det er jo ikke langt da, kanskje 30-40 cm, men hun kommer seg fremover. :) Livberging er gøy! :)

10379947_10152382994527225_4199083686297

10403945_10152382974557225_2537459322230

10273170_10152382531597225_9005069098263

Så flink hun er! Og fantastiske bilder. :flowers:

Nå har vi planlagt tur til svømmehallen vi og, lenge siden sist. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var dette vi ble fortalt på helsestasjonen. De var ekstremt opptatt av at vi måtte la barnet få prøve å få smake litt fra 4 mnd alder, og vi fikk brosjyrer om det.

Storesøster fikk motsatt beskjed i Drammen året før ( det ble ramaskrik fordi hennes 5 mnd gamle fikk smake på annen mat liksom), men når jeg flyttet til Drammen når A var ca 7 mnd var det plutselig kjempebra at han fikk smaksprøver fra 4 mnd alder slik at vi unngikk matvegring når han MÅTTE ha mer enn pupp.

Jeg synes man skal bruke sunn fornuft uansett, og hadde aldri i verden nektet en baby som var interessert i sunn mat å smake.

De klarte seg i gamle dager uten en eneste bok, bare ved å se følge babyens egen utvikling.

Babyen vet best...

Jeg sier jo på ingen måte at man skal nekte barna å prøve :) Bare at jeg tviler på at det er "for sent" etter 6 mnd alder.

Er jo mulig de har endra mening om det der (igjen) mellom A og H, for vi fikk ingen info om at dette smaksvinduet "lukkes".

Ja, de sa 4 mnd til barn som kun får mme - eller får mest mme. Og de sier jo at barn over fire mnd som ikke blir mett av morsmelk heller skal få mat enn mme. Så tydelig at forandringene endrer seg. Er jo også nytt at man skal introdusere gluten tidlig, før skulle man vente.

Jepp, vi fikk beskjed om at det var viktig å introdusere gluten mens ungen fortsatt fikk morsmelk, fordi hvisomatte dersomatte de reagerte på det, hjalp morsmelka å beskytte dem, eller noe i den duren.

Mange fine sonenunge-bilder her da :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så fristende å gi litt erstatning når ungen åpenbart er mer sulten, men brystene tomme. Men jeg vet jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste om jeg gjør det. Men så fristende da... sukk

Brystene blir aldri helt tomme, for det produseres hele tiden. Men pass på å drikke masse, og pass på at babyen suger nogenlunde like mye på begge sider.. Så slipper du skjeve pupper :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brystene blir aldri helt tomme, for det produseres hele tiden. Men pass på å drikke masse, og pass på at babyen suger nogenlunde like mye på begge sider.. Så slipper du skjeve pupper :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

De var tomme nok til at han ikke var fornøyd med bidraget :P Men han sovnet til slutt, og da han våknet, var det nok mat til å spise seg ordentlig mett :)

Men de puppene er lost case føler jeg. Prøvd å la han få begge like mye, men de har likevel blitt veldig forskjellige. Og etter forskjellen kom har jeg prøvd å la han spise mest av den minste. Ingen forbedring. Men men - jeg ser det positive. En ivrig melkesprengpupp til skrubbsulten småtass, og en roligere kosepupp til å sovne ved :P Også krysser jeg fingrene for at det jevner seg ut igjen når jeg er ferdig med å amme :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, trenger litt råd her nå, kjenner jeg...

Har stort sett vært 80 % sykemeldt de siste 3 mnd fordi jeg blir veldig fort veldig sliten. Har jobba 1-2 timer hver dag, og syns etterhvert at det fungerte så bra at jeg fikk dårlig samvittighet overfor jobben og samfunnet og sånn ( :P ), så jeg trappet opp til å jobbe 30 %. Det kan man pent si at fungerte veldig dårlig, så jeg skal til legen i dag for å få endret det slik at jeg er tilbake på 80 % sykemelding. Så får jeg bare slite med samvittigheta :P

Jeg merker at jo mer sliten er, jo mer vondt har jeg i kroppen - sånn type generelle utslitt-smerter i hele kroppen inkl armer og bein. Men i løpet av disse tre ukene hvor jeg har jobba litt mer, har jeg fått mer og mer vondt i magen. En del er sånne strekke-stikke-smerter som har kommet i løpet av de siste dagene; det kjennes ut som om magen bare vokser, har hatt det av og på hele svangerskapet og det er jo greit nok. Det jeg bekymrer meg litt for, er at jeg plutselig har fått stadig hyppigere mensaktige smerter, som om det er rett før jeg begynner å blø, og følelsen av at noe kommer til å "falle ut" om jeg reiser meg for fort, eller sitter på en humpete buss. Mora mi ble litt redd da jeg fortalte det, og ba meg ta det opp med legen. Men nå har det seg slik at jeg skal til vikaren til legen min i dag (fastlegen min jobber 1 dag i uka :( ), og vikaren har en tendens til å ikke ta meg sånn altfor alvorlig (derfor gikk jeg også hele første trimester pluss litt til med for lavt stoffskifte, og det er skikkelig lite bra om man ønsker å ikke spontanabortere og sånn :P ). Stoffskiftet er forresten tipp topp nå :)

Saken er altså at nå sitter jeg med følelsen av at hva jeg enn sier kommer til å bli avblåst av denne vikarlegen, og i grunnen er jeg jo litt usikker på om det er noe å bekymre seg for i det hele tatt? Hva skal jeg gjøre? Er forresten i uke 22 nå, og kjenner spark flere ganger om dagen, så fosteret er i det minste happy :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, trenger litt råd her nå, kjenner jeg...

Har stort sett vært 80 % sykemeldt de siste 3 mnd fordi jeg blir veldig fort veldig sliten. Har jobba 1-2 timer hver dag, og syns etterhvert at det fungerte så bra at jeg fikk dårlig samvittighet overfor jobben og samfunnet og sånn ( :P ), så jeg trappet opp til å jobbe 30 %. Det kan man pent si at fungerte veldig dårlig, så jeg skal til legen i dag for å få endret det slik at jeg er tilbake på 80 % sykemelding. Så får jeg bare slite med samvittigheta :P

Jeg merker at jo mer sliten er, jo mer vondt har jeg i kroppen - sånn type generelle utslitt-smerter i hele kroppen inkl armer og bein. Men i løpet av disse tre ukene hvor jeg har jobba litt mer, har jeg fått mer og mer vondt i magen. En del er sånne strekke-stikke-smerter som har kommet i løpet av de siste dagene; det kjennes ut som om magen bare vokser, har hatt det av og på hele svangerskapet og det er jo greit nok. Det jeg bekymrer meg litt for, er at jeg plutselig har fått stadig hyppigere mensaktige smerter, som om det er rett før jeg begynner å blø, og følelsen av at noe kommer til å "falle ut" om jeg reiser meg for fort, eller sitter på en humpete buss. Mora mi ble litt redd da jeg fortalte det, og ba meg ta det opp med legen. Men nå har det seg slik at jeg skal til vikaren til legen min i dag (fastlegen min jobber 1 dag i uka :( ), og vikaren har en tendens til å ikke ta meg sånn altfor alvorlig (derfor gikk jeg også hele første trimester pluss litt til med for lavt stoffskifte, og det er skikkelig lite bra om man ønsker å ikke spontanabortere og sånn :P ). Stoffskiftet er forresten tipp topp nå :)

Saken er altså at nå sitter jeg med følelsen av at hva jeg enn sier kommer til å bli avblåst av denne vikarlegen, og i grunnen er jeg jo litt usikker på om det er noe å bekymre seg for i det hele tatt? Hva skal jeg gjøre? Er forresten i uke 22 nå, og kjenner spark flere ganger om dagen, så fosteret er i det minste happy :)

Ring sykehuset? De pleier å ta sånt alvorlig, og det er bedre med en samtale eller eventuelt en sjekk hos noen som faktisk kan dette. :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, trenger litt råd her nå, kjenner jeg...

Har stort sett vært 80 % sykemeldt de siste 3 mnd fordi jeg blir veldig fort veldig sliten. Har jobba 1-2 timer hver dag, og syns etterhvert at det fungerte så bra at jeg fikk dårlig samvittighet overfor jobben og samfunnet og sånn ( :P ), så jeg trappet opp til å jobbe 30 %. Det kan man pent si at fungerte veldig dårlig, så jeg skal til legen i dag for å få endret det slik at jeg er tilbake på 80 % sykemelding. Så får jeg bare slite med samvittigheta :P

Jeg merker at jo mer sliten er, jo mer vondt har jeg i kroppen - sånn type generelle utslitt-smerter i hele kroppen inkl armer og bein. Men i løpet av disse tre ukene hvor jeg har jobba litt mer, har jeg fått mer og mer vondt i magen. En del er sånne strekke-stikke-smerter som har kommet i løpet av de siste dagene; det kjennes ut som om magen bare vokser, har hatt det av og på hele svangerskapet og det er jo greit nok. Det jeg bekymrer meg litt for, er at jeg plutselig har fått stadig hyppigere mensaktige smerter, som om det er rett før jeg begynner å blø, og følelsen av at noe kommer til å "falle ut" om jeg reiser meg for fort, eller sitter på en humpete buss. Mora mi ble litt redd da jeg fortalte det, og ba meg ta det opp med legen. Men nå har det seg slik at jeg skal til vikaren til legen min i dag (fastlegen min jobber 1 dag i uka :( ), og vikaren har en tendens til å ikke ta meg sånn altfor alvorlig (derfor gikk jeg også hele første trimester pluss litt til med for lavt stoffskifte, og det er skikkelig lite bra om man ønsker å ikke spontanabortere og sånn :P ). Stoffskiftet er forresten tipp topp nå :)

Saken er altså at nå sitter jeg med følelsen av at hva jeg enn sier kommer til å bli avblåst av denne vikarlegen, og i grunnen er jeg jo litt usikker på om det er noe å bekymre seg for i det hele tatt? Hva skal jeg gjøre? Er forresten i uke 22 nå, og kjenner spark flere ganger om dagen, så fosteret er i det minste happy :)

Ville ringt sykehuset. I tillegg går det an å opprette kontakt med jordmor på helsestasjonen (sånn for senere), hvis dere har sånt tilbud hos dere. Jeg fikk oppfølging hos både jordmor på hs, og fastlege under svangerskapet, og jordmor på helsestasjonen hadde en heeelt annen tilgjengelighet enn legen. Der kunne man ringe og få komme eller få snakke med med en gang, de tok oss alvorlig, og eventuelt kunne hun hjelpe meg videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Pim

Synes du skal ringe sykehuset som flere har sagt. De er flinke på sånne ting og kan få sjekka deg bedre hvis det er behov for det :) hør på kroppen din, jeg brukte litt for stor del av graviditeten på å trasse på at jeg sikkert ville bli bedre og det funker ikke. Disponer de kreftene du har på en god måte. Det vil gavne deg, baby og samfunnet best på kort og lang sikt. Jeg vet det er lettere å si enn å praktisere også :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De var tomme nok til at han ikke var fornøyd med bidraget :P Men han sovnet til slutt, og da han våknet, var det nok mat til å spise seg ordentlig mett :)

Men de puppene er lost case føler jeg. Prøvd å la han få begge like mye, men de har likevel blitt veldig forskjellige. Og etter forskjellen kom har jeg prøvd å la han spise mest av den minste. Ingen forbedring. Men men - jeg ser det positive. En ivrig melkesprengpupp til skrubbsulten småtass, og en roligere kosepupp til å sovne ved :P Også krysser jeg fingrene for at det jevner seg ut igjen når jeg er ferdig med å amme :P

Hvis du må bruke begge i et måltid, så ville jeg ha starta med den minste ;)

Men min erfaring er at det er litt forskjell hvor melka ligg hen i brystet også. I den ene til meg ligger det mer inni meg enn i selve puppen i motsetning tiø den andre. Likevel er det like mye melk i den minste..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du må bruke begge i et måltid, så ville jeg ha starta med den minste ;)

Men min erfaring er at det er litt forskjell hvor melka ligg hen i brystet også. I den ene til meg ligger det mer inni meg enn i selve puppen i motsetning tiø den andre. Likevel er det like mye melk i den minste..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja ikke sant. Jeg føler egentlig det er ganske like mye i begge to, det virker hvertfall sånn dersom jeg pumper. Men de er veldig ulike fordet, både i "oppførsel" og str. Det minste bruker litt lengre tid på å fylle seg opp, så produksjonen er nok litt lavere, men at det lekker mye mer og trykket blir aldri like høyt. Høyre side kan være som en høytykkspyler av og til, og naturlig nok syns ikke han det er like kult. Han slapper mye bedre av med den lille venstre :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ikke sant. Jeg føler egentlig det er ganske like mye i begge to, det virker hvertfall sånn dersom jeg pumper. Men de er veldig ulike fordet, både i "oppførsel" og str. Det minste bruker litt lengre tid på å fylle seg opp, så produksjonen er nok litt lavere, men at det lekker mye mer og trykket blir aldri like høyt. Høyre side kan være som en høytykkspyler av og til, og naturlig nok syns ikke han det er like kult. Han slapper mye bedre av med den lille venstre :P

Haha kjenner noe igjen ja.. Derfor fant jeg ut at det kan være fint å starte me den lille også, så får de komme inn i suginga uten å drukne eller bli nedsppylt.. Ho mi fikk mye luft også fordi hun prøvde å svelge absolutt alt.. Det bedre seg faktisk etter hun begynte å søle mer :lol:

Men jeg har høytrykksspyler på begge :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for støtte og råd alle sammen :flowers:

Siden jeg kjenner tydelige bevegelser flere ganger daglig, og ikke har hatt noe vondt i dag, mente legen at jeg bare skulle dra hjem og slappe av. Ble sykemeldt 100% ut uka, så prøver jeg på med 80% neste uke hvis ting har roa seg :) Han sa jeg skulle dra til legen med en gang dersom jeg fikk sånne smerter igjen, men utifra det dere sier tror jeg heller det blir en telefon ned til sykehuset :) Har prøvd å ringe jordmor tidligere, men der var det visst ikke noen mulighet til å få snakke med andre enn resepsjonen. Så jeg tror jeg satser på føden.

Jeg blir litt ko-ko av å ikke kunne jobbe som normalt, det er vanskelig å ikke føle seg som en unnasluntrer og jeg føler liksom at "alle" fikser det her mye bedre enn meg :hmm: Så det er litt godt å høre at det er flere av oss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for støtte og råd alle sammen :flowers:

Siden jeg kjenner tydelige bevegelser flere ganger daglig, og ikke har hatt noe vondt i dag, mente legen at jeg bare skulle dra hjem og slappe av. Ble sykemeldt 100% ut uka, så prøver jeg på med 80% neste uke hvis ting har roa seg :) Han sa jeg skulle dra til legen med en gang dersom jeg fikk sånne smerter igjen, men utifra det dere sier tror jeg heller det blir en telefon ned til sykehuset :) Har prøvd å ringe jordmor tidligere, men der var det visst ikke noen mulighet til å få snakke med andre enn resepsjonen. Så jeg tror jeg satser på føden.

Jeg blir litt ko-ko av å ikke kunne jobbe som normalt, det er vanskelig å ikke føle seg som en unnasluntrer og jeg føler liksom at "alle" fikser det her mye bedre enn meg :hmm: Så det er litt godt å høre at det er flere av oss :P

Bra, da får du slappe av også satser vi på at det roer seg. Du vet det selv fra før av, men det er ingenting å ha dårlig samvittighet for. Du har jo ansvaret for en liten mini i magen og nå forteller kroppen din deg faktisk at du skal roe ned. Da kan du med god samvittighet roe ned. :) Rart med jordmor som ikke kan snakke i telefonen synes jeg.. Her var hun alltid mulig å få tak i (selv om hun noen ganger måtte ringe opp igjen). Men føden var også kjempeålreite. Og mener føden at det ikke er de som er de rette så forteller de deg hvem du bør ta kontakt med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for støtte og råd alle sammen :flowers:

Siden jeg kjenner tydelige bevegelser flere ganger daglig, og ikke har hatt noe vondt i dag, mente legen at jeg bare skulle dra hjem og slappe av. Ble sykemeldt 100% ut uka, så prøver jeg på med 80% neste uke hvis ting har roa seg :) Han sa jeg skulle dra til legen med en gang dersom jeg fikk sånne smerter igjen, men utifra det dere sier tror jeg heller det blir en telefon ned til sykehuset :) Har prøvd å ringe jordmor tidligere, men der var det visst ikke noen mulighet til å få snakke med andre enn resepsjonen. Så jeg tror jeg satser på føden.

Jeg blir litt ko-ko av å ikke kunne jobbe som normalt, det er vanskelig å ikke føle seg som en unnasluntrer og jeg føler liksom at "alle" fikser det her mye bedre enn meg :hmm: Så det er litt godt å høre at det er flere av oss :P

Det var godt å lese :) Hadde endel mensensmerter rundt uke 28 og trodde egentlig det var normalt, men nevnte det i forbifarten på jordmorkontroll og fikk streng beskjed om å reduserer jobbingen med minst 50% (og jeg jobbet to timer til dagen fra før av) jeg ville veldig veldig gjerne fortsette å jobbe, men i ettertid ser jeg jo at det var fullstendig idiotisk. Håper det roer seg, og at du klarer å slappe av og se at jobben kan seile sin egen sjø en stund, er din kropp og babyen som er viktigst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for støtte og råd alle sammen :flowers:

Siden jeg kjenner tydelige bevegelser flere ganger daglig, og ikke har hatt noe vondt i dag, mente legen at jeg bare skulle dra hjem og slappe av. Ble sykemeldt 100% ut uka, så prøver jeg på med 80% neste uke hvis ting har roa seg :) Han sa jeg skulle dra til legen med en gang dersom jeg fikk sånne smerter igjen, men utifra det dere sier tror jeg heller det blir en telefon ned til sykehuset :) Har prøvd å ringe jordmor tidligere, men der var det visst ikke noen mulighet til å få snakke med andre enn resepsjonen. Så jeg tror jeg satser på føden.

Jeg blir litt ko-ko av å ikke kunne jobbe som normalt, det er vanskelig å ikke føle seg som en unnasluntrer og jeg føler liksom at "alle" fikser det her mye bedre enn meg :hmm: Så det er litt godt å høre at det er flere av oss :P

Det føles kanskje som at "alle" er så mye flinkere til disse gravid-greiene( :P ) men det skal du ikke tenke på. Alle er forskjellige, og alle svangerskap er forskjellige. Ta det med ro, pass på deg og lille mini :hug:

Jeg jobber til vanlig 30%, men har vært sykemeldt 50% siden januar, rett og slett fordi kroppen ikke greier begge deler. Så jeg jobber 15% for tiden, (6 timer i uka) og det er tydeligvis passe for meg. Da får jeg jobbet litt og følt at jeg er til nytte, og så har jeg overskudd og holder med (i allefall enda) frisk :)

Jeg er en elendig avlsmerr :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...