Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

En studievennine av meg annonserte i dag at hun er gravid. Sykt misunnelig. Om noen kan fortelle eggstokkene mine at det ikke er aktuelt på 6-7 år hadde det vært fint. :P

Føler med deg!

På godt og vondt er derimot mindre og mindre i "veien". Det er en litt skummel tanke, men samtidig kribler det i eggstokkene.. Og jeg måtte smile når mamma snakker om nyhytta (ikke bygd enda) og hems til barnebarna :)

Men enn så lenge storkoser jeg meg på sidelinja med å lese om alle fine tobente her inne :) Nydelig alle sammen!

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Ene gutten dominerer han andre så veldig :( Han får ikke ha NOEN leker i fred! Nå har vi nettopp gitt dem hver sin helt like bitering, men da skal han ene absolutt ha begge! Han som blir fratattt lekene sine virker som han bare har gitt helt opp :/

A var faktisk sånn som lot andre barn bare ta fra han lekene til han rundet året. Da var det slutt. Spesielt kusinen som er eldre tok fra han absolutt alt.

Nå har maktbalansen endret seg drastisk :|

De har faser tror jeg.

  • Like 2
Skrevet

Ååh, det må være så RART og gøy og skummelt og alt på en gang! Jeg gleder meg skikkelig til å gå gravid jeg (bank i bordet), til tross for at damene i min familie gjerne kaster opp ca hele svangerskapet og er kjempedårlige :P

Veit du, det er dritsnodig. Jeg har aldri skjønt greia med barn, for meg er de bare små, uinteressante mennesker :icon_redface: Men mannen har vært verpesjuk i 7-8 år nå, og vi ble enige om å prøve. Også gikk det på første forsøk; og jeg som hadde innbilt meg selv om at jeg var steril :blink: Superweird at noe vokser inni meg, og jeg kjenner jo at jeg på en måte er litt i ekstase selv om jeg ikke er kvitt den "vil ikke"-følelsen, men fortsatt ønsker jeg meg ingenting av det som skal komme etter fødselen, som feks at det kommer ut en unge :lol: Men jeg stoler på at hormonene skal fikse opp for meg og, jeg er ikke akkurat den første i familien som er sånn :P

Oj, jeg synes du nettopp var halvveis jeg! Spennende tid fremover nå! :D

Gratulerer! :D Jeg har termin like etter deg - 10. oktober forventes det at jenta i magen skal komme ut her :) Jeg kjenner ikke noe bevegelse. Eller, jeg vet ikke. Tror ikke det :P Men fikk se og høre at alt var i orden på ultralyd for en uke siden da, så da er det bare å vente :ahappy:

Da er det vel bare tilfeldig hvem av oss som føder først, da! Førstemann :D Du kjenner sikkert bevegelse snart du også :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Veit du, det er dritsnodig. Jeg har aldri skjønt greia med barn, for meg er de bare små, uinteressante mennesker :icon_redface: Men mannen har vært verpesjuk i 7-8 år nå, og vi ble enige om å prøve. Også gikk det på første forsøk; og jeg som hadde innbilt meg selv om at jeg var steril :blink: Superweird at noe vokser inni meg, og jeg kjenner jo at jeg på en måte er litt i ekstase selv om jeg ikke er kvitt den "vil ikke"-følelsen, men fortsatt ønsker jeg meg ingenting av det som skal komme etter fødselen, som feks at det kommer ut en unge :lol: Men jeg stoler på at hormonene skal fikse opp for meg og, jeg er ikke akkurat den første i familien som er sånn :P

Da er det vel bare tilfeldig hvem av oss som føder først, da! Førstemann :D Du kjenner sikkert bevegelse snart du også :ahappy:

Mamma var også sånn - og jeg er også sånn. Dvs. - jeg har alltid ønsket meg barn selv, men har aldri egentlig vært noen barneperson. Uinteressert i andres barn og slikt, aldri vært den som vil passe eller trille eller holde liksom. Men jeg tipper det er noe helt annet når man får sine egne - og som du sier, hormoner er en fin bil!

Skrevet

Veit du, det er dritsnodig. Jeg har aldri skjønt greia med barn, for meg er de bare små, uinteressante mennesker :icon_redface: Men mannen har vært verpesjuk i 7-8 år nå, og vi ble enige om å prøve. Også gikk det på første forsøk; og jeg som hadde innbilt meg selv om at jeg var steril :blink: Superweird at noe vokser inni meg, og jeg kjenner jo at jeg på en måte er litt i ekstase selv om jeg ikke er kvitt den "vil ikke"-følelsen, men fortsatt ønsker jeg meg ingenting av det som skal komme etter fødselen, som feks at det kommer ut en unge :lol: Men jeg stoler på at hormonene skal fikse opp for meg og, jeg er ikke akkurat den første i familien som er sånn :P

Da er det vel bare tilfeldig hvem av oss som føder først, da! Førstemann :D Du kjenner sikkert bevegelse snart du også :ahappy:

Jeg klarte ikke å se for meg å være mamma. Ikke litt en gang. Jeg var faktisk halvveis nervøs for at jeg kom til å bli "baby-shaker" hvis ungen ikke sov.

Ask sov ikke. Han lever enda og har aldri noensinne blitt mishandlet.

Hormoner er magiske greier :lol:

  • Like 2
Skrevet

Veit du, det er dritsnodig. Jeg har aldri skjønt greia med barn, for meg er de bare små, uinteressante mennesker :icon_redface: Men mannen har vært verpesjuk i 7-8 år nå, og vi ble enige om å prøve. Også gikk det på første forsøk; og jeg som hadde innbilt meg selv om at jeg var steril :blink: Superweird at noe vokser inni meg, og jeg kjenner jo at jeg på en måte er litt i ekstase selv om jeg ikke er kvitt den "vil ikke"-følelsen, men fortsatt ønsker jeg meg ingenting av det som skal komme etter fødselen, som feks at det kommer ut en unge :lol: Men jeg stoler på at hormonene skal fikse opp for meg og, jeg er ikke akkurat den første i familien som er sånn :P

Da er det vel bare tilfeldig hvem av oss som føder først, da! Førstemann :D Du kjenner sikkert bevegelse snart du også :ahappy:

Her også gikk det på første forsøk, og jeg trodde med sikkerhet at det ville ta noen måneder før det gikk. Hadde nok lest for mye på Internett :P

Jeg hadde vært værpesjuk lenge, men samboer har ment at tidspunktet ikke har vært riktig osv. Men etter 7 år begynte han å vende seg til tanken, og nå gleder han seg skikkelig! :ahappy:

Førstemann ja, haha! :D Vet du kjønn forresten?

Jeg håper også på at hormonene skal gjøre litt av jobben etterhvert her, for jeg er IKKE babyvandt :P

Skrevet

Hvordan har deres hunder reagert under svangerskapet?

Så lagt har vi ikke merket noe på noen, men den siste uka har Toya (gamlemor) oppført seg unormalt. Hun pleier alltid å ligge i toseteren sammen med meg, men nå går hun nesten hver kveld til samboer og ligger der :blink:
På de tre andre merker vi egentlig ingenting.

Og nå er det bare 7,5 uke igjen. Litt småskummelt merker jeg

Veldig spent på hvordan det blir å plutselig å ha et lite nurk som skal bestemme alt. Og om man klarer mammarollen like bra som man vil. Aldri skiftet en bleie i mitt liv heller, så her blir det mye nytt gitt.

Skrevet

Hvordan har deres hunder reagert under svangerskapet? 

Så lagt har vi ikke merket noe på noen, men den siste uka har Toya (gamlemor) oppført seg unormalt. Hun pleier alltid å ligge i toseteren sammen med meg, men nå går hun nesten hver kveld til samboer og ligger der  :blink: 

På de tre andre merker vi egentlig ingenting. 

Ico ble veeeldig snusete på meg mot slutten. Men ellers merket jeg lite til endringer hos han.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Skrevet

(om man inte talar spanska så kan man trykke "captions" og få engelsk subtitles)

Skrevet

Hvordan har deres hunder reagert under svangerskapet?

Så lagt har vi ikke merket noe på noen, men den siste uka har Toya (gamlemor) oppført seg unormalt. Hun pleier alltid å ligge i toseteren sammen med meg, men nå går hun nesten hver kveld til samboer og ligger der :blink:

På de tre andre merker vi egentlig ingenting.

Og nå er det bare 7,5 uke igjen. Litt småskummelt merker jeg

Veldig spent på hvordan det blir å plutselig å ha et lite nurk som skal bestemme alt. Og om man klarer mammarollen like bra som man vil. Aldri skiftet en bleie i mitt liv heller, så her blir det mye nytt gitt.

Jeg merket ingenting utenom at nurket oppførte seg litt bedre i bånd, men det har nok noe med at jeg gikk som en gammel kjerring pga det var is og bekkenløsning :lol: :lol:

Skrevet

Jeg kjente plutselig at jeg skikkelig ikke ville at A skal opp i førskolegruppa fra høsten av.

Når det ble tatt opp kom det litt ut av det blå, så jeg sa det var opp til de å vurdere, men nå i kveld kjente jeg plutselig at det føles virkelig feil.

Jeg vet ikke om avgjørelsen er tatt enda da :(

Kan jo hende jeg ombestemmer meg i morgen.

Men jeg er bare så redd han bare skal knytte seg til barn som slutter...

Han trenger å knytte seg til jevnaldrende, ikke å lære mer om tall o.l..

Skrevet

Jeg kjente plutselig at jeg skikkelig ikke ville at A skal opp i førskolegruppa fra høsten av.

Når det ble tatt opp kom det litt ut av det blå, så jeg sa det var opp til de å vurdere, men nå i kveld kjente jeg plutselig at det føles virkelig feil.

Jeg vet ikke om avgjørelsen er tatt enda da :(

Kan jo hende jeg ombestemmer meg i morgen.

Men jeg er bare så redd han bare skal knytte seg til barn som slutter...

Han trenger å knytte seg til jevnaldrende, ikke å lære mer om tall o.l..

Du, snakk med dem imorgen - det ordner seg! :console:

Tenker det er bra at du fikk en sånn magefølelse nå jeg. Noen ganger må ting ligge litt før man klarer å tenke klart rundt det. :)

Skrevet

Dette med utstyr man "må" ha som de vokser ut av før man får sukk for seg irriterer meg litt merker jeg. Særlig når jeg er for sta til å gi slipp på preferanser jeg har for ting. :aww:

Jeg har brukt masse tid idag på å lete etter hvite pensko, som kan brukes både på lørdag og i bryllup i august (så krysser jeg bare fingrene for at føttene hennes ikke vokser nevneverdig i sommer!). Jeg vil IKKE ha sko med glitter og diverse bling og støgg pynt på. ALLE skoene har støgg pynt. De fineste jeg har funnet på nett er disse;

3224100490_7.png

Men de selges kun i Tromsø og Arendal. Jeg bor ingen av stedene. :gaah:

Neida, det er ikke såå viktig. Men jeg har lyst at hun skal ha fine sko. :innocent:

  • Like 2
Skrevet

Hvordan har deres hunder reagert under svangerskapet?

Så lagt har vi ikke merket noe på noen, men den siste uka har Toya (gamlemor) oppført seg unormalt. Hun pleier alltid å ligge i toseteren sammen med meg, men nå går hun nesten hver kveld til samboer og ligger der :blink:

På de tre andre merker vi egentlig ingenting.

Og nå er det bare 7,5 uke igjen. Litt småskummelt merker jeg

Veldig spent på hvordan det blir å plutselig å ha et lite nurk som skal bestemme alt. Og om man klarer mammarollen like bra som man vil. Aldri skiftet en bleie i mitt liv heller, så her blir det mye nytt gitt.

Mine er veldig beskyttende og klengete. Skal helst ligge oppå meg, med hodet på magen min. Slik har de vært nesten siden positiv test. Til vanlig vil de jo også ligge nært, men nå er de helt ekstreme.

Synes det er koselig, jeg :icon_redface:

14 uker til termin her, og jeg er litt :frantics::no::| men mest :wub::D

Her er det full fest, og jeg tror han er like glad i kake og is som mamma'n sin :sleep::lol:

  • Like 3
Skrevet

Da oppdretteren til Nora var gravid med sin yngste, så merket jeg ingenting på Nora, men Leah og Hermine til @Belgerpia ble veldig opptatt av å ligge på eller ved magen hennes. Det var helt tydelig at det var magen som var greia der (Leah er glad i oppdretteren til Nora når hun ikke er gravid også, altså :P ), og det ble nesten litt knuffing mellom småjentene om å få ligge nærmest.

Jeg merka ingenting på Gubbelille da jeg var gravid, hverken første eller andre gangen. Men han var en hund som ikke brydde seg noe særlig om noe, så det var egentlig ikke så rart :)

Skrevet

Hvis du var 1 år og elsket fjernkontroller, hvor ville du ha gjemt dem?

Vanligvis dukker de opp av seg selv fordi vesla vet hvor hun har gjemt dem. Problemet er at nå at far og datter dratt på ferie, og jeg finner bare den ene fjernkontrollen. Jeg har endevendt hele sofaen og der er den ikke. Håper ikke hun har lagt den oppi en bag eller noe hun var ivrig på å hjelpe til med pakkingen selv om hun ryddet ut og ikke inn :lol:

  • Like 2
Skrevet

Hvis du var 1 år og elsket fjernkontroller, hvor ville du ha gjemt dem?

Vanligvis dukker de opp av seg selv fordi vesla vet hvor hun har gjemt dem. Problemet er at nå at far og datter dratt på ferie, og jeg finner bare den ene fjernkontrollen. Jeg har endevendt hele sofaen og der er den ikke. Håper ikke hun har lagt den oppi en bag eller noe hun var ivrig på å hjelpe til med pakkingen selv om hun ryddet ut og ikke inn :lol:

Spør @ . Hun har erfaring :lol:

  • Like 4
Skrevet

Hvis du var 1 år og elsket fjernkontroller, hvor ville du ha gjemt dem?

Vanligvis dukker de opp av seg selv fordi vesla vet hvor hun har gjemt dem. Problemet er at nå at far og datter dratt på ferie, og jeg finner bare den ene fjernkontrollen. Jeg har endevendt hele sofaen og der er den ikke. Håper ikke hun har lagt den oppi en bag eller noe hun var ivrig på å hjelpe til med pakkingen selv om hun ryddet ut og ikke inn :lol:

Oppi sko var en klassiker her...

Skrevet

Bilsetetips!

Er det noen som har erfaring med MaxiCosi Pebble, CabrioFix (eller Pearl for større barn)?

Skrevet

Bilsetetips!

Er det noen som har erfaring med MaxiCosi Pebble, CabrioFix (eller Pearl for større barn)?

Alle utenom meg i barselsgruppen min hadde cabriofix så regner med de var fornøyde :P Men ingen gikk over til Pearl, alle gikk over til BeSafe.

Skrevet

Bilsetetips!

 

Er det noen som har erfaring med MaxiCosi Pebble, CabrioFix (eller Pearl for større barn)? 

Vi har CabrioFix. Den har gjort det bedre enn Pebble i alle testene, så det var avgjørende for meg. I tillegg er den billigere. Pebble har vistnok bedre sittekomfort da. Men uansett - sålangt er vi veldig fornøyde med CabrioFixen. Den veier lite, og er veldig kjekk og grei å bruke. Siden vi ikke har bil selv, så brukes den jo ikke veldig ofte, bare når vi sitter på med folk. Vi har derfor ikke basen, men funker veldig greit å bruke selefunksjonen.
Skrevet

Babyshop har tilbud på BeSafe iZi Go med isofix base nå. Setet ble fikk veldig god score (76/100) testet 2011 uten base. Man skulle jo tro den gjorde det enda bedre med isofix, som de fleste seter gjør, men den ble faktisk testet dårligere (51/100) med isofix i 2012 (med begrunnelse "Average loading values ​​in the frontal crash" og "Increased stress levels in side impact") ?!? :huh:

Vi har CabrioFix. Den har gjort det bedre enn Pebble i alle testene, så det var avgjørende for meg.

...

Merkelig nok har CabrioFix fått dårligere score med Familyfix (som også Pebble er testet med), enn både det samme setet med Easyfix og Pebble med Familyfix (pga. "Average exposure levels in side impact") :huh:

Mye å sette seg inn i med dette ungestyret, men kan jo lese seg helt sprø. Her er originale testresultater fra ADAC, for spesielt interesserte (anbefaler chrome og google translate...). På den annen side, de selges vel uansett ikke bilstolmerker i Norge som ikke er godkjent? Det er jo snakk om vurderingene "very good" "good" og "sufficient", hvor det siste ansees veldig dårlig...

Skrevet

Separasjonsangst er superartig! :D Eller ikke.... :P Får verken spist, kledd på meg eller gått på do. Eller fora bikkja eller henta noe, eller noe som helst. For da får ene gutten hysterisk anfall. Kan absolutt ikke bevege meg utafor synsfeltet hans, og aller helst skulle han gjerne hengt rundt halsen min til enhver tid. Satser på at det går over fort!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...