Den store baby(og barne)tråden <3 2.0

[Zitka]

Er det virkelig kun jeg som kunne tenkt meg ei sengegrind på min egen seng? Tuppa sover jo i vår seng, og jeg har nå snudd senga inn mot veggen for at hun skal ligge innerst osv. Men hadde jo vært fint å hatt en sengegrind slik at jeg hadde turt å gått ifra henne.. Og enn når hun blir større og begynner å bli enda mer mobil.. Hvorfor kan hun ikke bare sove i sin egen seng :-/

Sent from my iPhone using Tapatalk

Sengegrind bruker vist bare gamlinger.. For det heter vist sengehest til småtroll

Sengehest liksom

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Gjest]

Trollungen min



(Smekke var unødvendig til dette måltidet mente hun..!)

[Wednesday]

Å gud, jeg trodde først det var blod! Søt da!

[Gjest]

Å gud, jeg trodde først det var blod! Søt da!

Uffda!

Det er skogsbærblanding

[Wednesday]

Uffda!

Det er skogsbærblanding

Huff, enda godt!

[mara]

Denne tråden hadde jeg nesten glemt.. Min lille skatt har blitt 1 1/2 år (i går), og siden dette er HUNDEsonen får jeg oppdatere med dette

[Puttiva]

Så vanvittig lite fristende å gå tur med hunden på dagtid når det regner. Ikke vil han gå tur, og i tillegg kommer hele styret med barnevogn, regntrekk osv. Sukk. Jeg vil ha fint vær, hvertfall opphold, det gjør alt så veldig mye enklere.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

[puddellover]

Kan jeg bare spørre, dere som har hatt barn i 1-3. klasse, hva liker de å snakke om når de prater seg i mellom?

Prater de om hvor langt de har kommet på spill? Hva de gjorde i helgen? etc

[soelvd]

I går gravla vi bestefar og begravelses-issuet gikk finfint. Mannen kom over fjellet og i tillegg engasjerte vi et yngre søskenbarn som i utgangspunktet ikke ville i begravelsen ville om hun fikk ha ansvaret for Tuva. Så der ble det vinn-vinn. Så fikk jeg spilt trompet uten å bekymre meg. Etterpå sjarmerte hun alle ved middag og kaffe/kaker og når alle kom for å si ha det til bestemoren min satt Tuva på fanget mens hun ble vist frem stolt av bestemor til alle kjente og kjære. Utroig hvor mye ei lita tulle kan glede

[Raksha]

I går gravla vi bestefar og begravelses-issuet gikk finfint. Mannen kom over fjellet og i tillegg engasjerte vi et yngre søskenbarn som i utgangspunktet ikke ville i begravelsen ville om hun fikk ha ansvaret for Tuva. Så der ble det vinn-vinn. Så fikk jeg spilt trompet uten å bekymre meg. Etterpå sjarmerte hun alle ved middag og kaffe/kaker og når alle kom for å si ha det til bestemoren min satt Tuva på fanget mens hun ble vist frem stolt av bestemor til alle kjente og kjære. Utroig hvor mye ei lita tulle kan glede

Ååh heldig bestemor som har en sånn skjønn liten gledespreder på fanget

Godt å lese at det gikk bra.

[*Marianne*]

Jeg tror 2-3årsalderen må være den slitsomste perioden i et helt liv, jeg. Kan ikke se for meg at puberteten er verre en gang... SÅ mye opp og ned i humøret, SÅ mye usikkerhet og det er helt umulig å bestemme seg for ting. Bare å ta på sko er dramatisk, liksom. "Ta på ko", så tar man på sko, og så er det sammenbrudd og "ikke none ko".

En liten hverdagsbetraktning fra meg...

*kvalmt skryt starter* Når det er sagt; her for noen uker siden klaget jeg på trassalder og ingen henting eller bringing uten hyl og skrik. Nå om dagen skinner sola selv når det regner, og alt er bare fryd og gammen. Og da koser vi oss. Hun sier så mye morsomt, og vi er så stolte av jenta vår at det er helt umulig å skjule Her om dagen satt hun plutselig sammen setninger på en helt ny måte, mye mer modent. Kan synge hele sanger, riktignok er ikke alle ordene riktig, men imponerende mange (syns vi da). Om noen uker skal vi på "2årskontroll" med lege og ppt. Fordi hun ble født prematur, får man automatisk tilbud om en ekstra "sjekk". På skjemaet vi skulle fylle ut, er det ingenting hun ikke kan. Samme med "språktesten" i barnehagen. Jeg hadde sikkert vært like stolt uansett, men det var liksom en gang langt bak der vi ikke trodde det skulle gå så bra. Og nå klarer hun seg helt supert. Og da overser vi selvsagt det at hun sikkert er blitt kjempebortskjemt, og at jeg vet at hun kommanderer oss rundt alt for mye "Mamma, jeg få jolbæl?" *store øyne og hodet på skakke* Det er bra ting går opp og ned, for da har man oppturene å seile på når nedturene kommer *kvalmt skryt slutt*

[Puttiva]

Ungen min blir mer og mer tydelig redhead! Det er så gøy, jeg håper ikke det forsvinner. Syns best i dagslys. På kvelden ser der mer mørk blond ut. Lilevel syns jeg rødheten blir tydeligere. Sikkert fordi han får mer og tettere hår

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

[Mud]

Ungen min blir mer og mer tydelig redhead! Det er så gøy, jeg håper ikke det forsvinner. Syns best i dagslys. På kvelden ser der mer mørk blond ut. Lilevel syns jeg rødheten blir tydeligere. Sikkert fordi han får mer og tettere hår

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

xn prøvde lenge å påstå at A IKKE hadde rødt hår ! Det var brunt mente han.

Rødt hår er kulest

[Guest 2ne]

Jeg tror 2-3årsalderen må være den slitsomste perioden i et helt liv, jeg. Kan ikke se for meg at puberteten er verre en gang... SÅ mye opp og ned i humøret, SÅ mye usikkerhet og det er helt umulig å bestemme seg for ting. Bare å ta på sko er dramatisk, liksom. "Ta på ko", så tar man på sko, og så er det sammenbrudd og "ikke none ko".

En liten hverdagsbetraktning fra meg...

Jeg husker da jeg tenkte det jeg og for 14-15 år siden. Jeg tok feil. Den største forskjellen på da og nå er at nå snakker hun reint

Endret 8. Mai 2014 av 2ne

[*Marianne*]

Jeg husker da jeg tenkte det jeg og for 14-15 år siden. Jeg tok feil. Den største forskjellen på da og nå er at nå snakker hun reint

Mulig det er for lenge siden jeg var i puberteten Har nok fortrengt dramatikken...

[Wednesday]

Ungen min blir mer og mer tydelig redhead! Det er så gøy, jeg håper ikke det forsvinner. Syns best i dagslys. På kvelden ser der mer mørk blond ut. Lilevel syns jeg rødheten blir tydeligere. Sikkert fordi han får mer og tettere hår

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Da blir det mange rødhårede sonenunger Mine var veldig røde en periode, men er nå mer brunblonde. Men rødskjæret er der ennå.

[Guest 2ne]

Mulig det er for lenge siden jeg var i puberteten Har nok fortrengt dramatikken...

Nja. Guttebarnet var aldri så dramatisk av seg, hverken i 2-3 års alderen eller senere. Jeg er forholdsvis sikker på at jeg aldri var så dramatisk av meg da jeg var i pubertet. Men datterbarnet har alltid følt så mye av hva det nå enn hun føler, hun er veldig blid når hun er blid, og veldig lei seg når hun er lei seg. Det har ikke forandret seg fra 2-3 års alderen til nå

[*Marianne*]

Nja. Guttebarnet var aldri så dramatisk av seg, hverken i 2-3 års alderen eller senere. Jeg er forholdsvis sikker på at jeg aldri var så dramatisk av meg da jeg var i pubertet. Men datterbarnet har alltid følt så mye av hva det nå enn hun føler, hun er veldig blid når hun er blid, og veldig lei seg når hun er lei seg. Det har ikke forandret seg fra 2-3 års alderen til nå

Jeg var visstnok veldig dramatisk som liten, og må vel innrømme at jeg var litt dramatisk som tenåring (selv om jeg gjorde lite galt i den perioden). Da har vi vel mye å se frem til antagelig (har det noe med kjønn å gjøre? Min bror var også et sånt rolig barn, og han var veldig lite dramatisk senere også.... og så langt har alle 2 -3 årige gutter jeg har møtt med L vært små engler i forhold til henne. Dvs JEG syns selvsagt hun er en engel. Men en veldig sta, og aktiv engel full av store følelser...)

[Mud]

Jeg har en dramaqueen av hannkjønn...

[Guest 2ne]

Jeg var visstnok veldig dramatisk som liten, og må vel innrømme at jeg var litt dramatisk som tenåring (selv om jeg gjorde lite galt i den perioden). Da har vi vel mye å se frem til antagelig (har det noe med kjønn å gjøre? Min bror var også et sånt rolig barn, og han var veldig lite dramatisk senere også... og så langt har alle 2 -3 årige gutter jeg har møtt med L vært små engler i forhold til henne. Dvs JEG syns selvsagt hun er en engel. Men en veldig sta, og aktiv engel full av store følelser...)

Nei, jeg tror ikke det har mest med kjønn å gjøre. Lillebroren min har alltid vært en håndfull eller tre mer enn meg, f.eks

[*Marianne*]

Jeg har en dramaqueen av hannkjønn...

Nei, jeg tror ikke det har mest med kjønn å gjøre. Lillebroren min har alltid vært en håndfull eller tre mer enn meg, f.eks

Så jeg slipper ikke unna det hvis et eventuelt barn nr to blir en gutt, altså

[Guest 2ne]

Så jeg slipper ikke unna det hvis et eventuelt barn nr to blir en gutt, altså

Tja. Det kan jo hende at det stort sett bare fordeles 1 sånn en pr familie?

[Aya]

Jeg har vært verst i vår familie - et dramatisk og følsomt barn, en dramatisk, følsom og dørslamrende tenåring, og en dramatisk og følsom voksen. Det er slitsomt å være oss (og sikkert slitsomt å leve med oss!)

[Gjest]

En studievennine av meg annonserte i dag at hun er gravid. Sykt misunnelig. Om noen kan fortelle eggstokkene mine at det ikke er aktuelt på 6-7 år hadde det vært fint.

[Mud]

Jeg har vært verst i vår familie - et dramatisk og følsomt barn, en dramatisk, følsom og dørslamrende tenåring, og en dramatisk og følsom voksen. Det er slitsomt å være oss (og sikkert slitsomt å leve med oss!)

Jeg som er sånn "det går sikkert bra" og "erre så nøye'a?" av natur stiller meg totalt uforstående når A kjører Emo-session fordi spidermansokkene som var rene var blå og ikke grønne.

Eller fordi han ikke finner akkurat den boka han ville lese. Eller at akkurat DEN ( av 5 ) spaden er i Kongsberg.

O.s.v, o s.v...

Jeg forstår det bare ikke, og er kanskje ikke like forståelsesfull som man burde vært