Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Tøtta mi satt i sete en liten periode, og jordmorstudent på St.Olavs kunne betrygge meg med det at de aller fleste setefødselene var helt uproblematiske og var ikke nødvendigvis hardere verken for mor eller barn..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Tøtta mi satt i sete en liten periode, og jordmorstudent på St.Olavs kunne betrygge meg med det at de aller fleste setefødselene var helt uproblematiske og var ikke nødvendigvis hardere verken for mor eller barn..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skal stå jordmora og ikke jordmorstudent.. Telefonen hjelper meg litt med å velge ord, og det blir ikke akkurat bedre av det :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei god venninne av meg fødte i seteleie, og de visste ikke at tassen kom med rompa først før han var på vei ut. Hun hadde tvert imot fått beskjed om at "hodet var godt festet", hehe. Det gikk helt fint med dem også :)

Gutten fikk littegrann hard medfart, men det hadde mer med at hele fødselen var unnagjort på under 4 (!!!) timer enn at han kom med setet først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug: Huff håper lille mageboern snur seg snart, så du slipper bekyrmingen.

Kjenner ei som fødte i seteleie, hun fikk bestemme selv (i samråd med leger) om hun ville ha keisersnitt eller ikke, og endte med å velge vanlig fødsel. Det gikk helt strålende og hun var på beina igjen etter en time. Vi trenger litt historier om når sånt går bra, syns jeg. :aww:

Tøtta mi satt i sete en liten periode, og jordmorstudent på St.Olavs kunne betrygge meg med det at de aller fleste setefødselene var helt uproblematiske og var ikke nødvendigvis hardere verken for mor eller barn..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ei god venninne av meg fødte i seteleie, og de visste ikke at tassen kom med rompa først før han var på vei ut. Hun hadde tvert imot fått beskjed om at "hodet var godt festet", hehe. Det gikk helt fint med dem også :)

Gutten fikk littegrann hard medfart, men det hadde mer med at hele fødselen var unnagjort på under 4 (!!) timer enn at han kom med setet først.

Godt å høre om vellykkede setefødsler, takk :flowers: Nå er jeg ikke redd for setefødsel for min egen del, jeg regner med at vondt blir det å gjøre uansett hvordan babyen kommer :P Det som bekymrer meg, er at det er en litt høyere risiko for at babyen får for lite oksygen under fødselen, siden navlestrengen kommer i klem når kroppen kommer først...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan får man tenåring til å slutte å prate med skikkelig sutrestemme hver gang den snakker til meg? Finnes det noen "snille" tips for å få det bort? Aner en uvane in the making...

(ikke min tenåring, men en som er her ofte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan får man tenåring til å slutte å prate med skikkelig sutrestemme hver gang den snakker til meg? Finnes det noen "snille" tips for å få det bort? Aner en uvane in the making...

(ikke min tenåring, men en som er her ofte)

Til lillesøster :"du, jeg skjønner nesten ikke hva du sier når du snakker med sånn pipestemme jeg, hehe. Kan du ikke bare snakke med vanlig stemme til meg? :)"
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal på storbyferie i april og fått tips om at vi burde ha en reisetrille. Det er jo mye lettere å komme inn og ut av butikker og restauranter med det enn med emmaljulga city cross som er ganske stor i forhold til triller. Finnes det en trille som er liten og nett men samtidig har noe av comforten vi trenger? Hun vil jo tilbringe mye tid i den så comfort er viktig. Den må kunne legges helt ned sånn at ungen får sovet i vogna, hun er 11 måneder når vi reiser.

quinny zapp extra er verdt å titte på. Den er ikke så lett å få tak i i vanlig butikk har jeg skjønt, men jeg bestilte den på nett i dåpsgave til min svigerinne. Hun sliter heftig med bekkenet etter fødselen samt at lille på 2 mnd er svær og tung å bære med seg i bilstolen. Hun skryter veldig av vognen hvertfall. Lett å få med seg og behagelig trille. Den har også full liggestilling som mange triller ikke har :)

https://www.flust.no/barn-og-baby/barnevogn/barnevogner/quinny-zapp-xtra-trille/?gclid=CNHp9KDapr0CFaPOcgodgkEAJg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er endel du kan prøve selv for å snu babyen også. :)

Noen av mine amerikanske venner sverger til denne gjengen og har hatt hell med deres metoder. Det er snakk om hvordan du selv posisjonerer deg, ikke at du prøver å snu ham selv eller noe.

http://spinningbabies.com

http://spinningbabies.blogspot.no/2007/02/how-to-do-inversion.html

Naboen ble kalt inn til å snu sønnen. Det gikk på en to tre hos legen på sykehuset. Hun var kjempebekymret for at det skulle gjør vondt eller skade ham, men det var virkelig ikke noe stress sa hun. :)

Jeg tror det går bra uansett hva du velger jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg håper jo at han finner det for godt å snu seg... Han har tydeligvis funnet en veldig behagelig stilling for han har holdt seg til den den i et par mnd. i allefall :) Det at han tydeligvis har lagt seg godt tilrette, og at jeg lå i seteleie, gjør at hverken legen eller jeg har veldig store forhåpninger til at han kommer til å flytte seg... Statestikk og graviditet er ikke min sterkeste side etter både trisomi 18 og MA i løpet av de siste to årene, så jeg har nok lett for å forvente det verste når det kommer til mageboeren :icon_redface: Men det kan jo være at han er mer intelligent enn mammaen sin, og skjønner at han er på villspor :P

Hva bestemte du deg for dersom Tuva ikke snudde seg? Jeg tror at jeg kommer til å kjempe for keisersnitt, men vet at sykehuset gjør det de kan for å overbevise om at setefødsel er det beste :hmm:

Skjønner veldig godt at man blir litt anspent da. Og jeg klarte jo ikke å slappe av selv, men jeg ser jo nå at jeg burde gjort det. Jeg bestemte meg for at jeg ville forsøke å få keisersnitt om det kom til det. Mest fordi min oppfatning var at keisersnitt var det beste for babyen, setefødsel best for mor (i forhold til risikoer). Igjen, prøv å ikke bruke tid på det, du har mange uker igjen til du må finne ut av det og de aller, aller fleste snur seg jo. Har de sagt noe om hvor mye fostervann du har? Jeg hadde helt normalt/litt under normalen. Har man normalt med fostervann klarer de aller fleste å snu seg, sånn jeg skjønte det. Mens om man hadde litt lite fostervann blir det mindre plass for babyen til å snu seg. :) Ellers, ta en kikk på Mari sine tips. Om noen uker kan du slappe av, vel vitende om at alle bekymringene dine var borte. For det gikk fint uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere pleide de å gi råd om å sove med fotenden hevet når fosteret lå i seteleie. Forhør deg med JM om det er et råd du kan følge. Skulle få fosteret til å snu seg.

Jeg sliter med halsbrann og får ikke sove uten å ha hodeenden hevet når jeg sover, men ellers en god ide. Noen mener forøvrig at det hjelper å være mest mulig i stående stilling, så rådene er litt sprikende :D

Det er endel du kan prøve selv for å snu babyen også. :)

Noen av mine amerikanske venner sverger til denne gjengen og har hatt hell med deres metoder. Det er snakk om hvordan du selv posisjonerer deg, ikke at du prøver å snu ham selv eller noe.

http://spinningbabies.com

http://spinningbabies.blogspot.no/2007/02/how-to-do-inversion.html

Naboen ble kalt inn til å snu sønnen. Det gikk på en to tre hos legen på sykehuset. Hun var kjempebekymret for at det skulle gjør vondt eller skade ham, men det var virkelig ikke noe stress sa hun. :)

Jeg tror det går bra uansett hva du velger jeg. :)

Takk, for link :flowers: Jeg har allerede forsøkt å stå på knær, men det gjorde så vondt at jeg rett og slett gav opp... Men nå har jeg forsøkt å ligge på strykebrett ned fra sofaen. Mannen, hundene og kattene syns i det var hysterisk morsomt :w00t: Jeg syntes det var mye bedre enn å stå på knær, så det skal jeg forsøke å gjøre flere ganger pr. dag. Dog skal jeg huske å ta en tyggetablett mot halsbrann før jeg legger meg til :)

Skjønner veldig godt at man blir litt anspent da. Og jeg klarte jo ikke å slappe av selv, men jeg ser jo nå at jeg burde gjort det. Jeg bestemte meg for at jeg ville forsøke å få keisersnitt om det kom til det. Mest fordi min oppfatning var at keisersnitt var det beste for babyen, setefødsel best for mor (i forhold til risikoer). Igjen, prøv å ikke bruke tid på det, du har mange uker igjen til du må finne ut av det og de aller, aller fleste snur seg jo. Har de sagt noe om hvor mye fostervann du har? Jeg hadde helt normalt/litt under normalen. Har man normalt med fostervann klarer de aller fleste å snu seg, sånn jeg skjønte det. Mens om man hadde litt lite fostervann blir det mindre plass for babyen til å snu seg. :) Ellers, ta en kikk på Mari sine tips. Om noen uker kan du slappe av, vel vitende om at alle bekymringene dine var borte. For det gikk fint uansett :)

Jeg har ingen anelse om hvor mye fostervann jeg har, men det får jeg jo i verste fall svar på om jeg skal på UL om et par uker :ahappy: Syns uansett at det er godt å høre at jeg ikke er alene om mine tanker om keisersnitt. Hva som er tryggest for babyen er jo det viktigste :wub:

Forøvrig er det veldig gøy når du skriver at det er flere uker til jeg må finne ut av det, mens jeg har mannen her hjemme som begynner å få panikk siden det bare er 4 uker til babyen kommer :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi kommet hjem fra sykehuset. Vi fikk dra en dag før enn hva som var planen, for alt sto så i skjønneste orden til :) Det er veldig deilig å være hjemme kjenner jeg, og følelsen av at et nytt kapittel har begynt, er ekstra tydelig. I morgen kommer Ico hjem og, det blir spennende :)

Her er et par bilder til. Jeg er så stolt av denne lille gutten kjenner jeg :ahappy: Og de følelsene kommer vel bare til å vokse for hver dag som går. Se så fin han er da :wub:

20140322_102129.jpg

Blir mye sovebilder av han. Både fordi han sover mye, men også fordi våkenbildene gjerne ender opp sånn her :P

Jaja, kan ikke være like fotogen hele tiden :ahappy:

20140321_162956.jpg

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen anelse om hvor mye fostervann jeg har, men det får jeg jo i verste fall svar på om jeg skal på UL om et par uker :ahappy: Syns uansett at det er godt å høre at jeg ikke er alene om mine tanker om keisersnitt. Hva som er tryggest for babyen er jo det viktigste :wub:

Forøvrig er det veldig gøy når du skriver at det er flere uker til jeg må finne ut av det, mens jeg har mannen her hjemme som begynner å få panikk siden det bare er 4 uker til babyen kommer :teehe:

Jeg bestemte meg for hva jeg ønsket meg, samtidig prøvde jeg å forberede meg mentalt på at begge deler kunne skje. Men igjen, det var jo egentlig tullete, de fleste snur seg og det gjorde jo Tuva. :) 4 uker er jo leeenge :rolleyes: Min mann begynte også å få panikk tidlig, husker jeg tenkte at jeg måtte sikkert kjøre til sykehuset selv fordi han ikke klarte :lol: Når vannet gikk var han så rolig, organiserte alt, passet på at jeg spiste og var så flink :ahappy: Gleder meg til å se bebisen din!

@Puttiva , forstår godt at du er stolt. Så liten og perfekt :ahappy: Så bra at alt går bra og at dere får reise hjem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dog skal jeg huske å ta en tyggetablett mot halsbrann før jeg legger meg til :)

Sjekk at det ikke er aluminium hydroxid og aluminium karbonat i tabelettene…. Det er en virkelig big no-no for både mamma og barn, og som myndighetene ikke har fått fingern ut til å gjøre forbudt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel ikke lov å gi videre reseptbelagte legemidler? Jeg har nemlig to bokser med syrenøytraliserende som skal være trygge for gravide og ammende som jeg ikke trenger. De er åpna, men er ikke spist allverdens av dem.

@Puttiva all grunn til å være stolt! Han er nydelig :wub:

SKal jeg ha flere barn så skal jeg virke med en gang, jeg husker så lite av den første tiden, for jeg var så innmari sliten. :aww: For jeg får heeelt sikkert drømmesvangerskap nestengang, sant? :lol:

Og jeg må bare si at det er helt utrolig deilig å legge ungen i ni - ti tiden og faktisk ha en time eller to for "oss" selv om det er inn noen ganger for å fikse smokk og sånt, så sover hun. Herlig. :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tørrtrening på pulk (måtte sjekke reaksjonen hennes før vi turte å dra på skitur)

13354856545_a8bb182a7a_c.jpg

Etter reaksjonen å dømme så er det ingen grunn til å ikke dra på skitur :D

10003438_10154013440505171_879925829_n.j

Myye mer bekymret for hvordan jeg skal takle det. Bonden syns forslaget om "bruengrunden" var en fin soft start.. den er jo bare 7-8 km jo. :aww: Vi snakker ei som har gått på bortoverski 4 ganger de siste 17 åra. :lol:

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra, vi har fått barnehageplass hos førstevalget! Lykke :heart: Det er kjempeharde kamper om plassene her. I den vi skte var det 30 med den på førsteplass og 7 plasser. På den vi hadde på andrevalg var det 110 søkere (som hadde den som førstevalg) på 30 plasser. Jeg er så glad :jump:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...