Den store baby(og barne)tråden <3 2.0

[*Marianne*]

Hun har sannsynligvis skjønt hva dere har sagt veldig lenge over halve livet sitt hehe..

Men å forberede de er aldri dumt. Da føler de at de har litt kontroll.

A låser seg helt hvis jeg plutselig bare skal dra han med meg et sted, selv om det er noe så daglig som barnehagen.

Vi prater tilmed om hvilke klær han skal ha på, sånn fir sikkerhets skyld

Vi fikk noen aha-opplevelser når hun plutselig begynte å GJØRE ting vi sa hun skulle gjøre og sånt...

[Zitka]

Babyene mine

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Puttiva]

Flere praktiske spørsmål fra denne kanten...

Vi endte opp med å kjøpe emmaljunga city cross + den der fancy liggedelen. Den har vistnok en bunn/madrass som kan både puste og regulere varmen og gudene vet hva. Først var planen min at vi skulle ha saueskinn i bunn av vognen. Men er det kanskje tullete og ødelegger funksjonene til bunnen av vogna? Mest sannsynlig kommer tassen i slutten av mars, og da begynner jo temperaturene å bli ganske ålreite ute, så kanskje heller ikke så veldig nødvendig? Hva har dere hatt i bunn av liggedelene i barnevognene deres?

Videre funderer jeg på dette med dyner. Jeg tenker at vi bør jo ha to dyner, en til å ha i senga/vuggen, og en til å ha i vognen. Den til vognen må jo være minste størrelse (80x65) for å i det hele tatt få plass. Men den andre dynen, er det kanskje likegreit å kjøpe den i ett nr større (80x100)? Eller er det vel så praktisk å bare bruke den ene dyna hele tiden, og dermed bare ha én dyne fram til han blir stor nok til å måtte ha en større dyne?

[Mari]

Så sant

[Kartoffel97]

Det er tre år mellom søsteren min og meg. Det er absolutt ikke sånn at vi har vært nære venninner i vanskelige tider og at him forstår meg. Jeg tror faktisk ikke hun forstår stort av meg eller jeg av henne generelt. Hvorfor tar du det for gitt at vi hadde støttet hverandre og stått hverandre nær i vanskelige tider?

Jeg har derimot noen veldig gode venner som fyller den rollen. Så substitutt finnes.

Jeg har ikke tatt noe som helst for gitt. Jeg la ut min situasjon, og hvorfor jeg har det synet jeg har. Jeg var ti år, og var så nær å miste det eneste søskenet mitt at jeg aldri kom meg over det. Det er en enormt ensom og belastende situasjon å sitte i alene, spesielt for et barn! Og jeg tror (!) at det ville vært betraktelig annerledes hadde jeg hatt et søsken i lik situasjon. Jeg vil heller ha flere å krangle med, enn å sitte igjen alene, som jeg var så nær å gjøre at jeg kunne lukte døden.

Hvorfor er min grunn automatisk den dummeste som er blitt nevnt her? At søsken krangler, synes jeg er en dum begrunnelse. Barn bør ikke sitte igjen alene skulle det skje noe grusomt med den andre. Min mening. Men nå har jeg levd det h*lvetet i tillegg. Kanskje ikke så lett å ha innsyn når man har søsken man har det så forferdelig og krangler med. Når man ser søskenet sitt ligge for døden, så blir det kanskje noe annet.

Takk for meg. Jeg melder meg ut av diskusjonen.

[Margrete]

Nå synes jeg faktisk at dere ikke er annet enn slemme mot @CarolinesBasse Hun hadde tydeligvis ett veldig nært forhold til sin søster som var såpass mye eldre henne og det er hennes refranse. Så når søsteren blir alvorlig syk og er nesten døende er det pokker ikke lett å være bare 10 år og "alene" i verden. Hun dømmer ingen, hun synes bare utifra hennes erfaringer at det er greit med flere når man står oppe i noe så tragisk.

[ida]

Jeg har ikke tatt noe som helst for gitt. Jeg la ut min situasjon, og hvorfor jeg har det synet jeg har. Jeg var ti år, og var så nær å miste det eneste søskenet mitt at jeg aldri kom meg over det. Det er en enormt ensom og belastende situasjon å sitte i alene, spesielt for et barn! Og jeg tror (!) at det ville vært betraktelig annerledes hadde jeg hatt et søsken i lik situasjon. Jeg vil heller ha flere å krangle med, enn å sitte igjen alene, som jeg var så nær å gjøre at jeg kunne lukte døden.

Hvorfor er min grunn automatisk den dummeste som er blitt nevnt her? At søsken krangler, synes jeg er en dum begrunnelse. Barn bør ikke sitte igjen alene skulle det skje noe grusomt med den andre. Min mening. Men nå har jeg levd det h*lvetet i tillegg. Kanskje ikke så lett å ha innsyn når man har søsken man har det så forferdelig og krangler med. Når man ser søskenet sitt ligge for døden, så blir det kanskje noe annet.

Takk for meg. Jeg melder meg ut av diskusjonen.

Det syns jeg ikke du skal gjøre. Jeg lot være å delta i diskusjonen om søsken fordi @ sa noe om at din grunn var nesten like dum som å hevde at man trenger søsken når foreldrene blir gamle og borte. Jeg er hun med gamle foreldre For meg var søsknene mine fantastiske å ha i mammas demente år og ikke minst under rydding og selging av hus. Vi kunne sitte og snufse litt og flire litt og ikke minst klage (mye) over alt rælet hun hadde klart å ta vare på, uten å bruke opp venner eller betale for folk utenfra. Det ville vært grusomt ensomt. Det er mange gode grunner til å la barn få søsken, men noen ganger sitter det langt inne å dele så himla mye om mitt privatliv her inne. Nettopp fordi at erfaringer som kanskje betyr mye for meg, er noe jeg vil verne om og ikke risikere at blir sablet ned før jeg engang får delt dem

Edit: Jeg tror noen ganger så glemmer folk her inne å lese hva som egentlig blir sagt. Det må være ufattelig ensomt å miste sin søster og kanskje mye av foreldrene sine i prosessen, på en så brutal måte

[Raksha]

Jeg har ikke tatt noe som helst for gitt. Jeg la ut min situasjon, og hvorfor jeg har det synet jeg har. Jeg var ti år, og var så nær å miste det eneste søskenet mitt at jeg aldri kom meg over det. Det er en enormt ensom og belastende situasjon å sitte i alene, spesielt for et barn! Og jeg tror (!) at det ville vært betraktelig annerledes hadde jeg hatt et søsken i lik situasjon. Jeg vil heller ha flere å krangle med, enn å sitte igjen alene, som jeg var så nær å gjøre at jeg kunne lukte døden.

Hvorfor er min grunn automatisk den dummeste som er blitt nevnt her? At søsken krangler, synes jeg er en dum begrunnelse. Barn bør ikke sitte igjen alene skulle det skje noe grusomt med den andre. Min mening. Men nå har jeg levd det h*lvetet i tillegg. Kanskje ikke så lett å ha innsyn når man har søsken man har det så forferdelig og krangler med. Når man ser søskenet sitt ligge for døden, så blir det kanskje noe annet.

Takk for meg. Jeg melder meg ut av diskusjonen.

Ingen grunn til å melde seg ut av diskusjonen bare fordi folk ikke er enige i det du skriver. At du opplevde din situasjon slik, er like reell som at andre oppleverlignende situasjoner og overhodet ikke har trøst i søsken. Dine grunner er ikke dummere enn andres. Du skriver bare veldig bastant, slik at det virker som du mener at det du opplevde gjelder for ALLE. Det er ikke nødvendigvis sant. Selv om det er høyst reelt for deg. Og utrolig vondt å lese hvor vanskelig det var for deg.

[Puttiva]

Jeg har en bror som er 18 mnd eldre. Vi kranglet svært mye som barn, og jeg hadde lite, eller ikke noe glede av han da. Han klippet av ørene på bamsene mine, kastet lekene mine ned trappa så de ble ødelagt og plaget meg mer eller mindre konstant. Det drømte ofte om å være enebarn. Evt en søster. Jeg ønsket meg ofte en søster som ikke var like volsom som han Jeg var et rolig barn, han var et veldig fysisk barn

Nå er jeg veldig glad jeg har han, til tross for at vi ikke har så mye kontakt. Vi er ikke nære venner, men han er der, og jeg vet han bryr seg og stiller opp om jeg skulle trenge det. Særlig etter jeg ble gravid har jeg sett hvor glad jeg er for at jeg har han, og jeg gleder meg til å se han som onkel, og til å se lillemann vokse opp med han som en av flere trygghetspersoner rundt seg. Jeg merker det betyr mye for meg.

For noen år siden tok fetteren min selvmord. Han var 19, og etterlot seg blant annet to søsken, min kusine på 20, og nevø på 17. De to gjenværende søsknene har hatt stort utbytte av hverandre i tiden etterpå, og jeg er ikke i tvil om at det var mer positivt å ha hverandre enn å være alene. Så jeg har null problem med å forstå verdien av å være minimum 3 søsken. Men det burde ikke være slik at man er noen dårligere foreldre om man bare får to. Eller en. Det er så individuelle tilfeller, og man kan ikke gå rundt og bare tenke verste tenklige scenario og handle deretter. Jeg kan gjerne (hypotetisk sett) få tre barn fordi jeg selv vil ha det og fordi jeg har kapasiteten til det, men ikke fordi verden forventer det av meg, og fordi jeg er en dårlig forelder om jeg ikke gjør det. Det er umulig å vite hva fremtiden vil bringe, så fram til da får man bare gjøre hva man selv føler er best for en selv og sine, og da kan det ene alternativet være like riktig som det andre.

[Mari]

Jeg synes ikke du skal melde deg ut, ei heller synes jeg noen har vært slemme eller vært insensitiv til din situasjon. Det var iallfall ikke min mening og jeg håper du tror meg når jeg sier det.

Min søster kommer til å miste det ene barnet sitt til sykdom, så ja, jeg aner litt om hva som skjer i familiedynamikken når alvorlig sykdom rammer barn og å måtte leve hånd i hånd med døden. Det er grusomt og hensynsløst for alle involverte, uansett hvor mange de er.

Det jeg tror folk reagerer på har ikke så mye med din spesifikke situasjon å gjøre, men heller at du lager en generell sannhet for alle barn. At noe var/er riktig i din situasjon trenger ikke bety at det er riktig for alle barn i alle situasjoner.

Det er litt det jeg mener, det finnes ingen fasit, man må gjøre det som er riktig for en selv og sin familie.

Det er fordeler og ulemper med alt her i verden, også søskensituasjon. Om man så ender som en eller en av ti. Det ene er ikke bedre enn det andre, og folk flest tar de beste valgene de klarer basert på sin individuelle situasjon.

Det er trist og urettferdig at du måtte oppleve det du gjorde, som barn er man ikke rustet til å måtte håndtere traumer som det.

[Guest 2ne]

Så sant

Jeg tenkte "må alle ha katt?" jeg

---

Ang dette med å ha søsken til å dele livets store traumer med, så har jeg stått alene i mine til tross for en 18 mnd yngre bror. Jeg har heller ikke deltatt i de han evt måtte ha hatt (jeg veit ikke engang om han har opplevd noe han syns var traumatisk, så nære er vi). Jeg kan ikke komme på noen situasjon der lillebror vil være en jeg støtter meg til, vi har så totalt forskjellige liv og totalt forskjellig livserfaring og totalt forskjellig verdensoppfatning at vi bare forstår ikke hverandre. At noe er en sannhet for noen søsken, er ikke nødvendigvis det for andre søsken. Det må være lov å si det også uten at noen blir såret av det og trekker seg ut av diskusjonen. At man ikke er alene, betyr ikke at man ikke er ensom. At man er alene, betyr heller ikke at man er ensom.

[Mud]

Jeg har ikke tatt noe som helst for gitt. Jeg la ut min situasjon, og hvorfor jeg har det synet jeg har. Jeg var ti år, og var så nær å miste det eneste søskenet mitt at jeg aldri kom meg over det. Det er en enormt ensom og belastende situasjon å sitte i alene, spesielt for et barn! Og jeg tror (!) at det ville vært betraktelig annerledes hadde jeg hatt et søsken i lik situasjon. Jeg vil heller ha flere å krangle med, enn å sitte igjen alene, som jeg var så nær å gjøre at jeg kunne lukte døden.

Hvorfor er min grunn automatisk den dummeste som er blitt nevnt her? At søsken krangler, synes jeg er en dum begrunnelse. Barn bør ikke sitte igjen alene skulle det skje noe grusomt med den andre. Min mening. Men nå har jeg levd det h*lvetet i tillegg. Kanskje ikke så lett å ha innsyn når man har søsken man har det så forferdelig og krangler med. Når man ser søskenet sitt ligge for døden, så blir det kanskje noe annet.

Takk for meg. Jeg melder meg ut av diskusjonen.

Beklager at du opplevde det sånn, det var ikke sånn ment.

Jeg synes fortsatt ikke det er grunnlag nok for å få flere barn.

Ja, her i huset har vi førstehåndserfaring med et alvorlig sykt barn, som neppe lever til voksen alder.

Et barn kan ikke erstatte et annet og det er faktisk overhodet ikke gitt at søsken finner støtte i hverandre når det oppstår traumatiske situasjoner.

Tro meg : I've been there.

Søsken som bor sammen kan være helt fremmede for hverandre. Det kommer faktisk ann på personkjemi, ikke blodsbånd eller oppvekst.

Og min ringe erfaring når det gjelder dødsfall etc hos foreldrene, er at det ikke alltid akkurat deles på byrden...

Arven derimot. .

[Guest Michellus]

Venninna mi har to søsken, en eldre søster og en yngre bror. Jeg husker godt fra de dagene jeg var der mye at forholdet til søsknene hennes var crap. Det var slossing, krangling og generelt mye dritt egentlig. Husker jeg sa til mamma en gang, når jeg var liten, at hun kunne bare våge å gi meg et søsken Og sånn ble det da, enebarn og trives supert med det Jeg har aldri savnet å ha noen søsken. Gubben på 32 har to brødre; en på 18 og en på 2 eller 3. Han har alltid hatt veldig god kontakt med broren på 18, selv nå i senere liv

[Raksha]

Tydelig at vesla mi er sliten i dag. Hun vil ligge flatt, og har sovet ganske lenge nå. Så lenge at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, og hadde det ikke vært for at det nettopp var katastrofe fordi smokken hadde rømt, så hadde jeg blitt bekymret og sjekket uansett.

[Mud]

Jeg har et fantastisk godt forhold til min lillesøster. Hun er en av mine aller beste venner. Men vi hadde nok blitt venner uansett om vi hadde møttes tror jeg, samtidig er det jo kjekt å ha noen du stoler 109% på som nærmeste familie.

Storesøsteren min hadde jeg neppe utvekslet mange ordene med hadde vi ikke vært søsken. Og vice versa. Vi respekterer hverandre nå da, men vi bør aldri være for mange timer i samme rom Vi er så grunnleggende forskjellige at det er et mirakel at vi har samme opphav, oppvekst og oppdragelse.

[Gjest]

Flere praktiske spørsmål fra denne kanten...

Vi endte opp med å kjøpe emmaljunga city cross + den der fancy liggedelen. Den har vistnok en bunn/madrass som kan både puste og regulere varmen og gudene vet hva. Først var planen min at vi skulle ha saueskinn i bunn av vognen. Men er det kanskje tullete og ødelegger funksjonene til bunnen av vogna? Mest sannsynlig kommer tassen i slutten av mars, og da begynner jo temperaturene å bli ganske ålreite ute, så kanskje heller ikke så veldig nødvendig? Hva har dere hatt i bunn av liggedelene i barnevognene deres?

Videre funderer jeg på dette med dyner. Jeg tenker at vi bør jo ha to dyner, en til å ha i senga/vuggen, og en til å ha i vognen. Den til vognen må jo være minste størrelse (80x65) for å i det hele tatt få plass. Men den andre dynen, er det kanskje likegreit å kjøpe den i ett nr større (80x100)? Eller er det vel så praktisk å bare bruke den ene dyna hele tiden, og dermed bare ha én dyne fram til han blir stor nok til å måtte ha en større dyne?

Er ikke sikker på hvilken fancy liggedel du mener, vi hadde bare vognbag og det fulgte med skinn nedi som vi brukte utover våren og tok ut om sommeren. Nå som hun bruker sportsvognen og det er vinter har vi lagt inn et saueskinn til "ryggen", så kanskje dere heller skal spare det innkjøpet til høsten igjen og se ann hvilken del av vogna dere bruker da. Er jo ganske vanlig å gå over til sportsvogndelen ved ca 6 mndr tror jeg.

Vi har en liten og en stor dyne og syntes det er veldig praktisk. Har egentlig brukt begge to veldig mye og ofte samtidig. (Da ligger den ene ved siden for å gjøre det trangere, eller jeg bruker den ene under armen når jeg ammer feks. En dyne er mer formelig enn puter. Bruker fortsatt begge nå når hun er ett år, hun har ikke vokst ut av den lille enda.

Spørsmål; L er nå snart 2 år (om nøyaktig en måned og 2 dager). Og hun er så sint! De siste ukene har det vært helt forferdelig å levere og hente i barnehagen. Leveringen er mer trist og lei. Eller; hun er sint for at hun må ut av bilen, sint for å ta av klærne, sint for å ta på sandaler, og lei seg for at jeg går. Når jeg henter blir hun glad når jeg kommer men ildsint når vi begynner å kle på, og skriker (sånn skikkelig sint) hele veien hjem, for så å ikke ville ut av bilen. Og så gå over i å være lei seg og bare ville sitte på armen. Det er mye værre med meg enn pappaen. Jeg har prøvd både å ta meg tid, og å "bare kle på" uten noe spørsmål. Vi har samme greia med all påkledning og bleieskift, det er alltid en diskusjon. Hun vil gjøre selv. Og det har hun fått mye lov til. Hun tar fint på seg bleie og bukse selv hvis hun får tid til det. Men av og til må man jo bare gjøre ting litt fortere. Og genser for eksempel må hun ha litt hjelp til. Hun kan sitte å holde på med ting, og be om at vi skal hjelpe, for så å bli kjempesint hvis vi prøver å hjelpe. Hvis vi gjør EN liten feil ting, så nekter hun å spise feks.

Hun kan også plutselig begynne å gråte sårt hvis noen snakker til henne e.l. Særlig pappan eller bestefaren eller farfaren. Da er alt bare leit.

Klassisk "trassalder" sikkert, men hva gjør man? Holder pusten og venter til det går over? Prøver å være pedagogisk, men hva ER egentlig det når hverdagen er sånn? Man greier jo ikke avlede hele tiden eller unngå konflikter på forhånd alltid? Noe MÅ man jo gjøre...Man blir jo helt flau når man står der i barnehagen med en ålende unge på gulvet som hyler og skriker og bæres ut uten lue og jakke fordi man ikke fikk det på. Hun snakker jo ganske klart nå også, og gjør seg forstått (og gjør hun ikke det, så gjentar hun til vi har forstått), så vi kommuniserer ganske bra, men det bare stopper seg helt noen ganger. Alle sier jo at dette er helt naturlig, men jeg kan ikke unngå å tenke at dette er kjempefrustrerende for henne også. Og slitsomt. Og mamman vil jo ikke at hun skal ha det sånn.... Hun har jo sakte men sikkert fadet seg inn i dette fra hun var halvannet sikkert, men nå har det toppet seg en stund. Og siden hun ikke er to en gang, så blir det sikkert ikke bedre på en stund...?

Hva om du sier på morgenen (når du vet hvor god tid dere har); at idag skal mamma kle på deg, eller idag kan du få kle på selv? Også holder du deg konsekvent til det, som du var inne på selv. Vi har prioritert noen ting vi er veldig konsekvente på, og ser at det gjør det mye lettere for henne. I starten da noe ikke var lov kunne hun gråte sårt lenge, nå er hun ferdig med det med en gang jeg sier at det er nei. Heelt forskjellig alder og problemstilling, men jeg deler bare tanker.

[Raksha]

Flere praktiske spørsmål fra denne kanten...

Videre funderer jeg på dette med dyner. Jeg tenker at vi bør jo ha to dyner, en til å ha i senga/vuggen, og en til å ha i vognen. Den til vognen må jo være minste størrelse (80x65) for å i det hele tatt få plass. Men den andre dynen, er det kanskje likegreit å kjøpe den i ett nr større (80x100)? Eller er det vel så praktisk å bare bruke den ene dyna hele tiden, og dermed bare ha én dyne fram til han blir stor nok til å måtte ha en større dyne?

Vogna kan jeg ikkeno om, men dyner. Ha minst to dyner uansett - ting skjer, ungen gulper, bleier lekker osv. Så man kan måtte vaske dyna. Da er det veldig greit å ha en reserve. Selv har vi en liten vi har brukt i vogna, en litt større vi brukte i starten i senga, den ble etterhvert for tynn, så da vi skulle ha varmere dyne gikk vi opp til jrstørrelse og hadde den mindre rullet sammen for å gjøre senga mindre, som marie er inne på.

[*Marianne*]

Hva om du sier på morgenen (når du vet hvor god tid dere har); at idag skal mamma kle på deg, eller idag kan du få kle på selv? Også holder du deg konsekvent til det, som du var inne på selv. Vi har prioritert noen ting vi er veldig konsekvente på, og ser at det gjør det mye lettere for henne. I starten da noe ikke var lov kunne hun gråte sårt lenge, nå er hun ferdig med det med en gang jeg sier at det er nei. Heelt forskjellig alder og problemstilling, men jeg deler bare tanker.

Kan funke kanskje. Gir det et forsøk:) Siden vi har så faste rutiner har jeg liksom gått ut fra at hun vet hva som skal skje. Men det blir jo ofte sånn; Jeg gir det et forsøk, hun "vil selv", hun får prøve seg mens jeg steller meg, og så må jo jeg hjelpe til litt og da blir det en kamp. For da har hun jo begynt men får ikke til, også blander jeg meg osv. Skjønner jo det. Vi prøver å tenke sånn at vi må velge våre kamper. Men akkurat nå er det så mange av de, og mange kan man ikke forutsi en gang. I stad skulle hun ha vannflaska si, og når jeg gav den til henne så var DET helt feil plutselig. Og HELT krise.

I dag hadde vi forøverig en god dag, med henting i barnehagen. Jeg skulle ha med meg noen klær derfra, så jeg forberedte det før jeg gikk inn fra garderoben, også tenkte jeg jeg skulle følge @ sitt råd om å gi henne en oppgave. Så gikk jeg inn og hentet henne og sa samtidig at hun kunne hjelpe meg med å bære en pose ut i bilen. Da ble alt mye lettere, for da skulle hun bære den, og jeg kunne kle på uten problemer, og hun var skikkelig ivrig på å gå ut fordi hun fikk bære. Veldig god henting. Så fikk hun hjelpe til med å sortere klærne i riktig skittentøyskurv når vi kom hjem. Problemet kom da vi skulle opp på kjøkkenet og hun insisterte på å bære handleposen med matvarer opp trappene. Handleposen er større enn henne og veier ganske mye. Nesten krise. Fram til vi fant en liten ting oppi posen hun kunne bære opp. Puh...

[Raksha]

Jeg syns det er så kos å lese om disse små som prøver å finne plassen sin i verden Hvor enn frustrerende det er både for dere og dem, så gleder jeg meg litt (gruer meg og) til vi kommer dit.

[*Marianne*]

Jeg syns det er så kos å lese om disse små som prøver å finne plassen sin i verden Hvor enn frustrerende det er både for dere og dem, så gleder jeg meg litt (gruer meg og) til vi kommer dit.

Det er jo mest sjarmerende, å se hvordan hun vokser og blir mer seg selv for hver dag. Og prater og tenker og lærer. Og når alt det skjer så fort så skjønner jeg at det blir litt mye for en liten en iblant. Og for mamman og pappaen;)

[Puttiva]

Er ikke sikker på hvilken fancy liggedel du mener, vi hadde bare vognbag og det fulgte med skinn nedi som vi brukte utover våren og tok ut om sommeren. Nå som hun bruker sportsvognen og det er vinter har vi lagt inn et saueskinn til "ryggen", så kanskje dere heller skal spare det innkjøpet til høsten igjen og se ann hvilken del av vogna dere bruker da. Er jo ganske vanlig å gå over til sportsvogndelen ved ca 6 mndr tror jeg.

Vi har en liten og en stor dyne og syntes det er veldig praktisk. Har egentlig brukt begge to veldig mye og ofte samtidig. (Da ligger den ene ved siden for å gjøre det trangere, eller jeg bruker den ene under armen når jeg ammer feks. En dyne er mer formelig enn puter. Bruker fortsatt begge nå når hun er ett år, hun har ikke vokst ut av den lille enda.

Det er den City Bag Supreme. Bunnen har lufting og det følger med en madrass som er tilpasset vogna.

Men høres lurt ut å se an litt. Jeg liker det, tror jeg. Det saueskinnet vi har er dessuten altfor stort til vogna, og må nok da klippes til. Jeg kjenner jeg kvier meg litt for det, føles bedre å da kjøpe et lite et som passer, dersom det skulle bli behov. Men det vet jeg jo ikke.

Tror vi går for to dyner også da, en i hver størrelse. Kjekt med flerbruksfunksjoner og

Vogna kan jeg ikkeno om, men dyner. Ha minst to dyner uansett - ting skjer, ungen gulper, bleier lekker osv. Så man kan måtte vaske dyna. Da er det veldig greit å ha en reserve. Selv har vi en liten vi har brukt i vogna, en litt større vi brukte i starten i senga, den ble etterhvert for tynn, så da vi skulle ha varmere dyne gikk vi opp til jrstørrelse og hadde den mindre rullet sammen for å gjøre senga mindre, som marie er inne på.

Smart med dobbelt opp av dyner ja. Alt man ikke tenker på, før man sitter der i situasjonen

To dyner it is!

[Puttiva]

Dobbeltpost fordi jeg er lat...

Det ser så veldig lite bra ut når en høygravid dame kommer inn på butikken 20 minutter før stengetid og kjøper ræl for 350 kr.... (les; sjokoladekake, panakotta, sjokolade, sjokolade og sjokolade, juice og en big one) Jeg gremmes litt over meg selv. Men du verden så godt a' gitt!

[ElZorro]

@Puttiva For å gjøre forvirrelsen komplett: Vi hadde skinn i både vogn og seng. Veldig godt og lunt å ligge på, og varmeregulerende. Tuva ble klam og ekkel på rygg og kald på hender og andre ting som stakk ut fra dyna om hun lå uten skinn. Med skinn var hun varm og lun uten å være klam.

[Puttiva]

@Puttiva For å gjøre forvirrelsen komplett: Vi hadde skinn i både vogn og seng. Veldig godt og lunt å ligge på, og varmeregulerende. Tuva ble klam og ekkel på rygg og kald på hender og andre ting som stakk ut fra dyna om hun lå uten skinn. Med skinn var hun varm og lun uten å være klam.

Jauda! Men vi har jo et skinn da hvertfall. Får huske å teste det ut, og se hvordan det er. Skulle det være awesome i vårt tilfelle og, så er det jo bare å kjøpe et lite et som passer i vogna, så har vi det store til å ha i senga/vuggen/el.

[Fillerya]

Vi har supreme bagen @Puttiva! Den er fantastisk! Den har mange veldig praktiske detaljer