Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Jeg moser sikkert maten vi spiser til Jaran etterhvert, men nå spiser han ikke på samme tid som jeg og Sophia spiser så da gidder jeg ikke. Også spiser ikke Sophia poteter/pasta (Bare ris og grønnsaker.), så det lager jeg aldri (spiser det ikke jeg eller.) så føler han går glipp av litt der isåfall og tryggere å gi barneglass :P Men jeg har puttet litt grønnsaksbuljong som jeg har i isbitposer hjemmelaget og litt urter (sånn som jeg kjøper i frysedisken i sverige, som ikke er tørket.) og da synes han middagsglassene er kjempegode!

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Indiske småbarn spiser mest ris fikk jeg beskjed om av en innfødt (etter å ha spurt om barn virkelig kunne spise dette...).

Derimot er det stor forskjell på norsk "sterk" mat og indisk sterk mat *mangler passende smily av en som spruter flammer*

Jeg har fått motsatt beskjed av både indere og folk fra andre land med mye sterk mat. Maten de gir barna har ofte mer krydder enn norske voksne spiser. Jeg jobber på en veldig internasjonal arbeidsplass og siden mange har med seg middagsrester til lunsj er mat ofte tema :P

Salt og sukker er ikke bra for barna, men jeg er ikke særlig tilhenger av 'barnemat' kulturen i Norge . A fikk cous cous salat med chili/lime marinert scampi til 1 års dagen sin og velger sushi fremfor pølser anyday. For han er grov sennep et like naturlig tilbehør som ketchup de gangene pølser fortæres ( skuffa når de bare hadde ketchup i pølsefesten i barnehagen) og han spiser gjerne mild tikka masala når vi har take away. Jeg tror det har med tidlig tilvenning av mange smaker å gjøre. Babyer liker mye smak..

  • Like 1
Skrevet

Syns sjelden vi har middager som passer til henne, annet enn potet og grønnsaker liksom, alt av kjøtt/fisk blir krydret før tilberedning. :\ Men regner med hun lever fint på moser og grøter til hun kan begynne å spise ting med litt mer krydder i. :D

Dersom dere spiser frossen fisk som kommer i porsjonspakninger så vet jeg endel som bare putter fisken (i posen) oppi kokevannet til grønnsakene. Dermed blir den kokt uten at du må bruke egen panne og uten at det er tilsatt noe krydder :) Men da må hun vel fort spise fisk ett par dager for hun spiser vel ikke akkurat mye om gangen vil jeg tro hehe

Skrevet

Regner med ungen skal få i seg middager altså. :lol: vi har bare prøvd to forskjellige, ingen av dem falt i smak, fiskebolleglasset kasta jeg, mens lapskausen putta jeg i frysern, den kan vi prøve igjen om et par uker - den lukta ganske godt. Potet og gulrotpurre går ned på høykant da. Når jeg har tid og orker skal jeg lage litt purre selv og fryse ned. :ahappy: Men jeg blir fremdeles anpusten av å skifte bleie på ungen, så store prosjekter utgår. :lol:

Edit: Vi har endelig begynt å interessere oss for ting! :D Foreløpig er leker så som så, men esker og papir - yey! hippeska var helt super :D Det smakes på og kastes på og lykken er total. *plukke opp eske for 45. gang*

Skrevet

Jeg har fått motsatt beskjed av både indere og folk fra andre land med mye sterk mat. Maten de gir barna har ofte mer krydder enn norske voksne spiser. Jeg jobber på en veldig internasjonal arbeidsplass og siden mange har med seg middagsrester til lunsj er mat ofte tema :P

Salt og sukker er ikke bra for barna, men jeg er ikke særlig tilhenger av 'barnemat' kulturen i Norge . A fikk cous cous salat med chili/lime marinert scampi til 1 års dagen sin og velger sushi fremfor pølser anyday. For han er grov sennep et like naturlig tilbehør som ketchup de gangene pølser fortæres ( skuffa når de bare hadde ketchup i pølsefesten i barnehagen) og han spiser gjerne mild tikka masala når vi har take away. Jeg tror det har med tidlig tilvenning av mange smaker å gjøre. Babyer liker mye smak..

Det gjaldt helt små barn, og ble sagt i India, men de er vel forskjellige de også :) ikke tvil om at de blir tilvendt sterkere krydder enn nordmenn flest, men det er kanskje forskjell på barnetilpasset indisk og voksentilpasset indisk også, særlig for de minste.

Med unntak av overdreven salt, tror jeg heller ikke de har vondt av litt smaker.

Jeg skulle vist selv ha røkelaks eller rekesmørbrød 3 år gammel på kafé, når min mor tenkte å komme billig unna med gulost :D

Skrevet

Jeg moser sikkert maten vi spiser til Jaran etterhvert, men nå spiser han ikke på samme tid som jeg og Sophia spiser så da gidder jeg ikke. Også spiser ikke Sophia poteter/pasta (Bare ris og grønnsaker.), så det lager jeg aldri (spiser det ikke jeg eller.) så føler han går glipp av litt der isåfall og tryggere å gi barneglass :P Men jeg har puttet litt grønnsaksbuljong som jeg har i isbitposer hjemmelaget og litt urter (sånn som jeg kjøper i frysedisken i sverige, som ikke er tørket.) og da synes han middagsglassene er kjempegode!

Der har man jo fordelen med barn som ikke sover, man slipper å ta hensyn til sånne trivielle ting som sovetid :lol:

A fikk middag når jeg spiste middag fra han var 6 mnd og halve brødskiver eller frukt til de andre måltidene utenom amming. Vi hoppet rett og slett bukk over hele babymatingen. Litt fordi jeg er lat, litt fordi han er født sær.

Jeg skjønte ikke hvor sær før de på jobb fikk sjokk når de så han helle melk i glasset sitt uten å søle en dråpe når han var under 2. Som om jeg hadde fått lov å hjelpe liksom *himle* Han lot seg ikke mate eller avspises med ørsmå biter uten skorpe..

Han virker bedre nå. Men det gjorde han i dag tidlig også. Sitter på kontoret og spiller pc spill. Kjeksene han spiste i dag tidlig kom opp igjen, men nå har han spist 3 gullfisk *spent*

Skrevet

Jeg tar aldri hensyn til sovetid, men jeg tar 100% hensyn til når han viser sult, mtp at han har aldri gjort det tidligere så prøver jeg ihvertfall ikke å strekke det til våre tider når vi endelig har fått han til å spise :P !

Skrevet

Jeg tar aldri hensyn til sovetid, men jeg tar 100% hensyn til når han viser sult, mtp at han har aldri gjort det tidligere så prøver jeg ihvertfall ikke å strekke det til våre tider når vi endelig har fått han til å spise :P !

A spiste hele tiden, så det var forsåvidt heller ikke noe problem. Så forskjellige de kan være! Nå er han småspist. Han er altetende ( utenom rå tomat, men det liker ikke jeg heller) , men veldig småspist...

Sist han spiste mer enn 5 biter var når vi spiste Pakora lørdag, og det var bare fordi han elsker tatziki og ikke fikk lov å slikke den i seg :P

Skrevet

Tuva er jo med tanten og søskenbarnet sitt på 15mnd på dagtid. Og nå har han begynt også, goggelihoggeligoggeligogg. :lol:

  • Like 2
Skrevet

Tilgi meg hvis dette spørsmålet er dumt, men jeg har igrunnen aldri tenkt på det på den måten før. Altså, alle vet at det er viktig at babyer stimuleres. Masseres over hele kroppen, strykes og koses, har fargerike dingser å se på, høre på, gripe etter, smake på, at man etteraper lydene, har blikk-kontakt og pludrer med dem, synger for dem, sier tottilregler mens man steller dem etc. :D

 

Men er det noen mulighet for at babyer kan bli slitne i hodene sine og dermed sove bedre om de får mye mental stimulanse? Altså, at man finner en balanse der de ikke bikker over til overstimulert og gira, men sånn passe slitne i knotten :) Og i så fall, hvor tidlig og hva slags intellektuelle utfordringer kan man utsette babyene for og til hvilken tid (altså alder)?

Nå hakke jeg vært mamma lenge, men jeg merker godt de dagene det har vært mer "stimulering" enn andre, spesielt hvis det har vært mange dager etter hverandre med det.. Så jeg tror at de fint kan bli overstimulert og dermed overtrøtte..

Men når man starter med ting, er litt opp til hver baby tenker jeg.. Sånn som me hunder..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Jeg fikk brukt litt penger på nøstebarn jeg også, selv om alt de hadde i størrelsen til Isbel var rosa.

Vi har vært på helsestasjonen i dag. Vi ble anbefalt å prøve å trille turer til faste tiden siden hun sovner uten kamp i vogna. Hun sa også at det å vekke henne på dagtid antagelig ville føre til enda mer slit for å få henne til å sove fordi det ble kluss med hennes søvnbehov. Det stemmer jo med hva vi opplevde da vi prøvde det ut. Vi tror at nøkkelen til suksess ligger i at hun får sovet nok på dagtid, bare på fornuftige tidspunkt.

Helsesøster syntes også at vi kunne prøve å legge henne på eget rom. Det er visst vanlig at små barn våkner opp mange ganger på natten men finner igjen søvnen selv. Så da slipper jeg å våkne av at hun smpvåkner og at hun våkner enda mer fordi jeg hører at hun våkner og må bort å dytte i smukk eller gi flaske el.l som kanskje ikke er nødvnendig.

Skrevet

Jeg fikk brukt litt penger på nøstebarn jeg også, selv om alt de hadde i størrelsen til Isbel var rosa.

Vi har vært på helsestasjonen i dag. Vi ble anbefalt å prøve å trille turer til faste tiden siden hun sovner uten kamp i vogna. Hun sa også at det å vekke henne på dagtid antagelig ville føre til enda mer slit for å få henne til å sove fordi det ble kluss med hennes søvnbehov. Det stemmer jo med hva vi opplevde da vi prøvde det ut. Vi tror at nøkkelen til suksess ligger i at hun får sovet nok på dagtid, bare på fornuftige tidspunkt.

Helsesøster syntes også at vi kunne prøve å legge henne på eget rom. Det er visst vanlig at små barn våkner opp mange ganger på natten men finner igjen søvnen selv. Så da slipper jeg å våkne av at hun smpvåkner og at hun våkner enda mer fordi jeg hører at hun våkner og må bort å dytte i smukk eller gi flaske el.l som kanskje ikke er nødvnendig.

Vi er fem søsken, og ble puttet på egne rom relativt tidlig. Mine foreldre har aldri hatt en våkenatt med noen av oss! Og vi er alle harmoniske og trygge voksne mennesker i dag.

Skrevet

Vi skal begynne å jobbe med å sove på eget rom i sommerferien vi :lol: Da nærmer han seg 4... * kremt*

Jeg hadde panikk for krybbedød det første året, og jeg ammet, så for meg hadde eget rom for baby betydd null søvn. Vi hadde forsåvidt ingen våkenetter vi heller, bare hyppig mating, da er det veldig praktisk å bare kunne sove uten bh fremfor å måtte gå inn på et annet rom.

Men 4 år i mammas seng er lengre enn planlagt altså... Jeg tror det at jeg sover urolig pga bekkenet og at pappaen snorker gjør det verre å sove lenge.

Hadde han hatt normalt søvnbehov hadde vi prøvd før, men både pappaen og jeg er enige i at sånt tar vi når han ikke må i barnehage tidlig dagen etter.

Lei kaptein sabeltann..

Skrevet

Vi er fem søsken, og ble puttet på egne rom relativt tidlig. Mine foreldre har aldri hatt en våkenatt med noen av oss! Og vi er alle harmoniske og trygge voksne mennesker i dag.

Haha, takk :ahappy: :ahappy: Jeg har hatt sånn underliggende dårlig samvittighet for at begge mine flyttet relativt tidlig på eget rom, selv om det fungerte for utmerket oss. Har tenkt i ettertid at de er dømt for resten av livet med alle artikkelene jeg har lest og alt folk sier, så godt å høre :lol:

  • Like 1
Skrevet

Vi er fem søsken, og ble puttet på egne rom relativt tidlig. Mine foreldre har aldri hatt en våkenatt med noen av oss! Og vi er alle harmoniske og trygge voksne mennesker i dag.

Huff, jeg er veldig sår på dette med søvn så jeg vet at "feilen" ligger i hvordan jeg leser det, men det var bare noe med måten som likevel som får meg til å ville svare.

Håper ikke du mener at det bare er å putte på eget rom så sover ungen. For isåtilfelle så må jeg si at det er prøvd og hun våkner bare enda oftere på eget rom. Får hun ligge klin oppå meg hele natta sover hun absolutt best, problemet med det er jo at da sover ikke alltid jeg - derfor vi prøver å få til med eget rom. Men hun har et helt utrolig stort nærhetsbehov, og da sover hun faktisk dypere og klarer å sove gjennom at jeg feks hoster. Ligger hun for seg selv skvetter hun til av den minste lyd.

Ikke en eneste våkentid med 5 unger høres helt fantastisk ut. Jeg har tre søsken og vi sov vi også. Jeg sier til mamma at hun aldri hadde fått 4 barn om hun hadde slitt sånn som oss, og det er hun faktisk enig i.

Jeg vet du sikkert ikke tenkte på meg da du skrev det, men etter år uten nok søvn så er alt fryktelig sårt og jeg tar meg nær av alt mulig. :(

(Jeg har jo ikke oppdatert så mye, men hun sovner hver kveld selv nå og det er jo super fremgang. Men det har dessverre ikke hatt så fantastisk effekt som vi håpet på resten av nattesøvnen så hun våkner fortsatt ofte og er våken om natta flere ganger i uken.)

Sånn nesten edit siden Lill ble glad, så tenker jeg ikke vondt om de som putter på eget rom altså. Jeg tenker bare litt at de er heldige. :)

Skrevet

Ja. Men det sier jo også litt om hvor forskjellige barn er og forskjellene på behovene, for begge mine har jo sovet hele netter (uten mating.) med engang de flyttet inn på eget rom rundt 2 1/2 - 3 mnd gamle og har jo også sovet tungt og godt hele natten. Og med engang folk som har barn hører om dette får jeg et sånt fint blikk som om jeg er en slem heks som lar de sove på eget rom som babyer :P

Skrevet

Huff, jeg er veldig sår på dette med søvn så jeg vet at "feilen" ligger i hvordan jeg leser det, men det var bare noe med måten som likevel som får meg til å ville svare.

Håper ikke du mener at det bare er å putte på eget rom så sover ungen. For isåtilfelle så må jeg si at det er prøvd og hun våkner bare enda oftere på eget rom. Får hun ligge klin oppå meg hele natta sover hun absolutt best, problemet med det er jo at da sover ikke alltid jeg - derfor vi prøver å få til med eget rom. Men hun har et helt utrolig stort nærhetsbehov, og da sover hun faktisk dypere og klarer å sove gjennom at jeg feks hoster. Ligger hun for seg selv skvetter hun til av den minste lyd.

Ikke en eneste våkentid med 5 unger høres helt fantastisk ut. Jeg har tre søsken og vi sov vi også. Jeg sier til mamma at hun aldri hadde fått 4 barn om hun hadde slitt sånn som oss, og det er hun faktisk enig i.

Jeg vet du sikkert ikke tenkte på meg da du skrev det, men etter år uten nok søvn så er alt fryktelig sårt og jeg tar meg nær av alt mulig. :(

(Jeg har jo ikke oppdatert så mye, men hun sovner hver kveld selv nå og det er jo super fremgang. Men det har dessverre ikke hatt så fantastisk effekt som vi håpet på resten av nattesøvnen så hun våkner fortsatt ofte og er våken om natta flere ganger i uken.)

Sånn nesten edit siden Lill ble glad, så tenker jeg ikke vondt om de som putter på eget rom altså. Jeg tenker bare litt at de er heldige. :)

Nå synes jeg du er fryktelig hårsår og tullete, for jeg trodde da det var innlysende at ingen mente det. Derimot var det mer som en bekreftelse på at det kan funke fint. Jeg skjønner at jeg ikke skal skrive mer her inne, for alle tar jo alt så hinnsides personlig. Nei, jeg tenkte ikke på deg, jeg siterte fillerya.

Skrevet

Jeg tror ikke nemi mente det slik, ikke i det hele tatt. Jeg et enig med deg i at de som får det til er heldige, at det er snakk om temperament og behov, ikke oppdragelse. :)

Vi flyttet også Heljar inn på eget rom relativt tidlig. Pur egoisme da jeg sov MYE bedre uten å våkne av hver fis og hvert sukk. Hans oppvåkninger var det ingen endringer på, men det at jeg fikk hvilt bedre gjorde at det var litt enklere å takle.

Han er en fin og fjong fyr han også.

Man gjør det som funker tenker jeg, basert på barnet man får tildelt. :)

Skrevet

Nå synes jeg du er fryktelig hårsår og tullete, for jeg trodde da det var innlysende at ingen mente det. Derimot var det mer som en bekreftelse på at det kan funke fint. Jeg skjønner at jeg ikke skal skrive mer her inne, for alle tar jo alt så hinnsides personlig. Nei, jeg tenkte ikke på deg, jeg siterte fillerya.

Ja som jeg skrev så er jeg det. Og blir lei meg i tilfelle folk tror det bare er å gjøre ditt eller datt...og føler da for å si at så enkelt er det ikke. Håper du skjønner at det ikke var vondt ment mot deg, og håper du ikke slutter å skrive her inne.

Skrevet

Nå synes jeg du er fryktelig hårsår og tullete, for jeg trodde da det var innlysende at ingen mente det. Derimot var det mer som en bekreftelse på at det kan funke fint. Jeg skjønner at jeg ikke skal skrive mer her inne, for alle tar jo alt så hinnsides personlig. Nei, jeg tenkte ikke på deg, jeg siterte fillerya.

Du, den der barnegreia er bare dritsår, det er helt vilt hva man kan klare å ta personlig. Selv om man ler av seg selv da man leser det dagen etterpå. For meg og deg er det innlysende at du ikke mente det slik det ble lest, men for en som har slitt veldig med søvn og garantert fundert på om det er ens egen feil fler enn en gang, så er det lett å tro at alt handler om en selv. Man er sliten og tynnhudet, sånn er det når man blir tynet å basale behov som søvn.

Det er bare å skrive i tråden, misforståelsen blir garantert oppklart aldeles snart. :)

Skrevet

Her er vi laaaaaangt unna eget rom. :lol: like greit at vi ikke har rom stående klart. Her går det på både meg og ungen da. Jeg våkner ofte og føler trang til å sjekke at alt er bra, og da er det gull verd å slippe å stå opp, bare strekke ut armen. Men også for henne, hun sovner igjen om jeg er der kjapt med smokk og hånd, før hun rekker å kave seg opp. Hun sover sjelden i senga vår, men vi har senga hennes inntil vår, så hun ligger 30cm unna. Passer bra for oss, selv om jeg gleder meg som en unge til å lage barnerom :D

I natt var det krise med tett nese kl 6, så etter å ha fikset det og roet ned igjen så fikk hun flaske og ligge hos meg. I slike tilfeller savner jeg ammingen.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...