Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Når det gjelder det å få inn en ny leggerutine, så husker jeg at vi prøvde det der med å lage en rutine og legge litt tidligere, flere ganger, for så å gi opp fordi hun tydeligvis ikke var klar for det, (og sverge på at det funker ikke hos oss), men så var det jo til slutt noe som funket. Når vi kom dit at hun var klar for det. Så jeg tror nok også det at så mye som en baby utvikler seg så kan noe som ikke funket for fire uker siden, plutselig funke nå...vi måtte jo til slutt bare ta den jobben det var å "bestemme en rutine" og holde oss til den. For vi var helt utslitt og konkluderte med at vi blir omtrent like slitne av å fortsette med en ødelagt søvnrytme, som vi blir av å bare satse og jobbe for en ny rutine. Selv om det betydde flere timer hver natt på et mørkt soverom, med å løfte opp og ned i senga, synge, amme osv osv. Og tidlig opp om morgenen. Grunnen til at vi ikke gav opp til slutt var at vi så der funka. Sakte men sikkert...

Jeg er enig i at man ikke skal "bytte metode" hele tiden, men jeg hadde en helsesøster som sa at man ikke skulle være så redd for å prøve forskjellig for å finne noe som funker. Så lenge babyen får mat og ro og en trygg mamma (og pappa) så har man litt rom for å finne sin veg...

Godt å lese, for er enig. Og jeg tror man må finne en metode som FØLES riktig også. Føles det feil og alt strikker i mot så vil det være vanskelig å gi den tryggheten på at "dette går faktisk bra" videre til ungen.

Blir nok folk av denne ungen og, en vakker dag. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Ånei Krutsi, maks dårlig timing! :hmm:

Nå har vi skrevet sovelogger og fulgt soveplanen i over ti dager.

Det ser sånn ca her ut:

Dagsovingen er på en og en halv time, i vogn eller vugge som rugges. Pleier å sovne etter ti minutter, prøver å få henne til å sove i to timer går noen ganger.

Tid brukt på legging om kvelden: 30 - 60 minutter

Oppvåkninger i løpet av natta: 7 - 10 ganger

Våkentid på natta: 0 - 4 timer

Lengste soveøkt i løpet av natta: 2 timer og 30 minutter

Antall timer nattesøvn: 7 - 11 timer

Totalt i døgnet: Gjennomsnittet er på ca 10 timers søvn

Vi har virkelig tatt tak i det, (har ikke blitt bedre) og det har kommet tydelig frem at det er de hyppige oppvåkningene som er problemet, da klarer hun ikke å sove videre uten hjelp og våkner noen ganger helt og kan holde det gående. Hvis hun hadde lært seg å sovne selv om kvelden så hadde hun nok lettere klart å sove videre selv når hun våkner. (Alle våkner i løpet av natta, men merker det ikke fordi de bare sover videre.)

Men når vi prøver å få henne til å sove uten hjelp så bare gråter hun. Det er her vi står helt fast.

Og for vår del er vi nødt til å ta tak i det, vi er så utslitte at vi må få en løsning for å "overleve."

Har veldig lyst til å bare drite i jobben og miste alle kundene og bare være hjemme, da kunne jeg nok klart å leve med det. Men det gjelder drømmejobben som det ikke har vært bare bare å få til, litt dumt og kaste alt ut av vinduet, penger må man jo også ha.

:hug: :hug: Ååh som jeg håper det løsner for dere snart... Virkelig! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å lese, for er enig. Og jeg tror man må finne en metode som FØLES riktig også. Føles det feil og alt strikker i mot så vil det være vanskelig å gi den tryggheten på at "dette går faktisk bra" videre til ungen.

Blir nok folk av denne ungen og, en vakker dag. :wub:

Det var litt det det var for oss: vi gjorde noen forsøk på å få inn en rutine, men det føltes ikke riktig da, og vi hadde mulighet til å la ting være som det var for vi var fortsatt hjemme. Når vi kom dit at L var blitt nærmere ett år, hun var mer "toddler" enn baby, og vi følte oss klare, var det lettere å si at nå investerer vi litt jobb i det, og da var nok vi mer overbevisende for henne og. Det var en jobb da og, men vi var mer sikre på at da var akkurat det riktig...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha, hva om dere prøver å holde henne våken noen av powernaps'ene, og "samle de opp"?

Hun sover ikke lenger likevel, og sovner ikke tidligere... Vi har prøvd det og. Tror vi må klare å lage et kveldsrituale som hun forbinder med at vi gjør det - det - det og det - så skal vi slappe av og sove.. og lykkes med at hun faktisk sover etter det, og så prøve å flytte det tidligere... Det som kjennes mest "riktig" ut nå. Og så får hun ikke sove lenger enn til 10-11 om morgenen da. :lol: Jeg trenger å hvertfall SE sola. :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg må klage oftere - for jeg har sovebaby i dag. :wub: Hun har sovet mer i dag enn hun pleier på en uke totalt (føles det som. ) Lar henne bare sove, for erfaringsmessig så sover hun godt når vi legger henne på slike dager også. Og hun er fullstendig umulig å være i hus med om hun ikke får sove, stakkars, da ender det opp med at både hun og jeg gråter.

Edit: Men nytter ikke å legge henne i senga da. :lol: DA kan hun ikke sove. :aww: Så hun får sove her med meg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, ikke gå fra baby på kvelden. Halvannen time med baby som gråt hysterisk og virkelig lette etter meg. Dumme bonden kom ikke ut og henta meg. Jeg kom inn og hun strakte armene mot meg og tviholdt seg fast. :cry: 30 sek etterpå var hun så blid at hun kunne smile til pappan. Men jeg får ikke legge henne fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk.. Noen som har kjerringråd for sår hals som funker på halvannetåring? Snuppa har hatt 39 i feber siden midt på dagen torsdag, og har tydelig vondt i halsen. Hun får paracet, men feberen kommer tilbake straks virkninga går ut. Får ikke i henne stort av mat, og det er jo ikke så veldig rart egentlig.. Har fryktelig vondt av henne nå :(

Igår ved kveldsmaten ble det fryktelig trist, H ville ha "mægkæ", og jeg vet ikke hva det betyr. Vi lette og lette, H ble mer og mer fortvilt, og til slutt måtte vi bare gi opp. Tidligere har jeg gleda meg mest til å kunne prate om stort og smått, nå gleder jeg meg veldig til hun har språk nok til at hun kan fortelle hva hun vil ha og sånn når hun er syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt å ha denne tråden her altså, hadde jeg lett etter svar på kvinneguiden hadde jeg jo ønsket å hoppe utfor ei bru for lenge siden.

Som moderator på KG kan jeg støtte deg i denne! Ingen vil ha barn og familie rommet, folk er helt koko der :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk.. Noen som har kjerringråd for sår hals som funker på halvannetåring? Snuppa har hatt 39 i feber siden midt på dagen torsdag, og har tydelig vondt i halsen. Hun får paracet, men feberen kommer tilbake straks virkninga går ut. Får ikke i henne stort av mat, og det er jo ikke så veldig rart egentlig.. Har fryktelig vondt av henne nå :(

Igår ved kveldsmaten ble det fryktelig trist, H ville ha "mægkæ", og jeg vet ikke hva det betyr. Vi lette og lette, H ble mer og mer fortvilt, og til slutt måtte vi bare gi opp. Tidligere har jeg gleda meg mest til å kunne prate om stort og smått, nå gleder jeg meg veldig til hun har språk nok til at hun kan fortelle hva hun vil ha og sånn når hun er syk.

Frosne bær + frukt kultura/biola moses til smoothie.

Det eneste jeg får i A når han har halsvondt.

Det er vondt å se hvor frustrerte de er før språket kommer på plass. A ble rasende noen ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkespørsmål som dukket opp i hodet mitt. Jeg har noen ganger hatt inne en gutt i barnepass. Tror han er 4 år. Han er en gutt med veldig sint fremtoning og er(virker?) sint nesten hele tiden. Når han har vært der med andre barn (utenom søsteren) så er det ingen som liker å være med han fordi han er så tilsyneslatende sint og temperamentsfull og lager slikt *så sinna at han biter tennene sammen fjes mye*. Flere av barna kommer til meg å sier de ikke vil være der pga. han osv. Når han blir hentet har det skjedd at andre barn sier "heldigvis skal han gå hjem".

Jeg vil jo tro dette er noe foreldrene også har merket(det er rimelig tydelig for meg). Men hva kan man gjøre med slikt? Kan man gjøre noe? Det er jo synd på han, når andre barn skygger banen så kraftig.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkespørsmål som dukket opp i hodet mitt. Jeg har noen ganger hatt inne en gutt i barnepass. Tror han er 4 år. Han er en gutt med veldig sint fremtoning og er(virker?) sint nesten hele tiden. Når han har vært der med andre barn (utenom søsteren) så er det ingen som liker å være med han fordi han er så tilsyneslatende sint og temperamentsfull og lager slikt *så sinna at han biter tennene sammen fjes mye*. Flere av barna kommer til meg å sier de ikke vil være der pga. han osv. Når han blir hentet har det skjedd at andre barn sier "heldigvis skal han gå hjem".

Jeg vil jo tro dette er noe foreldrene også har merket(det er rimelig tydelig for meg). Men hva kan man gjøre med slikt? Kan man gjøre noe? Det er jo synd på han, når andre barn skygger banen så kraftig.

Edit: det er godt mulig han er verdens blideste gutt i barnehage og trygge omgivelser. Så det er ikke sikkert foreldrene vet noe.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Han høres veldig usikker ut. Har dere muligheten til å gjøre noe organisert, eller er det bare barneoppbevaring?

Jeg ville prøvd å organisert en morsom lek hvor du styrer leken slik at han slipper å forholde seg til lekekodene på egenhånd og se om han slapper av litt mer da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboene har fått baby, de fikk barselbesøk som hadde med seg hund. Den ble bundet utenfor i oppgangen (vi bor i leilighet.)
Er det forståelig eller hysterisk at de ikke fikk ta den med inn syntes dere? Naboene har ikke dyr selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han høres veldig usikker ut. Har dere muligheten til å gjøre noe organisert, eller er det bare barneoppbevaring?

Jeg ville prøvd å organisert en morsom lek hvor du styrer leken slik at han slipper å forholde seg til lekekodene på egenhånd og se om han slapper av litt mer da.

"Barneoppbevaring" ja. Vi fant på en lek sist, og det gikk veldig bra til han ikke gadd mer, som var ganske fort. Men han er ikke så lett å snakke med heller. Uansett hva jeg sier så knurrer han meg i fjeset og tramper sinna vekk. Føler jeg har litt god "teken" på å lese hva de ulike med litt "problemer" trenger, og unngår ting der jeg ser det kan gå galt ol. men har aldri møtt et barn som er så "heftig" og nesten umulig å nå inn til.

Men nå tenkte jeg i utgangspunktet på hva foreldre ol. kan hjelpe han med og slik :) Finnes det noe hjelp å få? Hvordan gjøres det med så unge barn? De er jo trist for han at alle barn skygger unna og jubler når han går.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboene har fått baby, de fikk barselbesøk som hadde med seg hund. Den ble bundet utenfor i oppgangen (vi bor i leilighet.)

Er det forståelig eller hysterisk at de ikke fikk ta den med inn syntes dere? Naboene har ikke dyr selv.

100% forståelig for min del. Her har jeg stengt unna bikjene når jeg har fått besøk av nyfødte hvor foreldrene ikke har hund selv, også. Rett og slett fordi jeg skjønte at foreldrene satte pris på at bikjene ikke var tilstede. Jeg har riktignok aldri blitt bedt om å gjøre det, men ville heller aldri tatt med hun på barselbesøk med mindre de ble spesielt invitert.

Frosne bær + frukt kultura/biola moses til smoothie.

Det eneste jeg får i A når han har halsvondt.

Det er vondt å se hvor frustrerte de er før språket kommer på plass. A ble rasende noen ganger.

Hm, ja kanskje det. Nå pakka hun akkurat i seg en liten dunge med kalde druer.

@ Har dere vært hos legen?

Tenkte brått det samme, så høy feber som ikke går ned kan tyde på streptokokkinfeksjon.

Nei. Jeg trodde hun ble bra igjen igår ettermiddag, for da var feberen borte noen timer og hun i full vigør. Men nå er vi oppe på 39,2 igjen. Tror kanskje jeg skal ringe legevakta oghøre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboene har fått baby, de fikk barselbesøk som hadde med seg hund. Den ble bundet utenfor i oppgangen (vi bor i leilighet.)

Er det forståelig eller hysterisk at de ikke fikk ta den med inn syntes dere? Naboene har ikke dyr selv.

Hvorfor i all verden tar barselsbesøk med seg hunden sin, det er litt uforståelig for meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Barneoppbevaring" ja. Vi fant på en lek sist, og det gikk veldig bra til han ikke gadd mer, som var ganske fort. Men han er ikke så lett å snakke med heller. Uansett hva jeg sier så knurrer han meg i fjeset og tramper sinna vekk. Føler jeg har litt god "teken" på å lese hva de ulike med litt "problemer" trenger, og unngår ting der jeg ser det kan gå galt ol. men har aldri møtt et barn som er så "heftig" og nesten umulig å nå inn til.

Men nå tenkte jeg i utgangspunktet på hva foreldre ol. kan hjelpe han med og slik :) Finnes det noe hjelp å få? Hvordan gjøres det med så unge barn? De er jo trist for han at alle barn skygger unna og jubler når han går.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Han kan godt være velfungerende med andre barn i barnehage og hjemme fordi om han sliter med frustrasjon når han er hos dere. Enkelte barn ( spesielt følsomme gutter) reagerer med aggresjon når de er utrygge.

@ : frosne druer er en veldig stor hit når A er syk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg ville heller aldri tatt med hund på barselbesøk, men når den først er der ville jeg tatt den inn i leiligheten og skilt den fra babyen på annen måte. Eller bedt dem putte den i bilen. Syntes det var litt rart å binde den i oppgangen, trangt hvis noen må forbi den. Andres hunder har fått lov å snuse på Johanne, men det er jo ikke hvem som helst som kommer, det er jo venner og familie. Ingen hadde med hund da hun var helt nyfødt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...