Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Når det gjelder det å få inn en ny leggerutine, så husker jeg at vi prøvde det der med å lage en rutine og legge litt tidligere, flere ganger, for så å gi opp fordi hun tydeligvis ikke var klar for det, (og sverge på at det funker ikke hos oss), men så var det jo til slutt noe som funket. Når vi kom dit at hun var klar for det. Så jeg tror nok også det at så mye som en baby utvikler seg så kan noe som ikke funket for fire uker siden, plutselig funke nå...vi måtte jo til slutt bare ta den jobben det var å "bestemme en rutine" og holde oss til den. For vi var helt utslitt og konkluderte med at vi blir omtrent like slitne av å fortsette med en ødelagt søvnrytme, som vi blir av å bare satse og jobbe for en ny rutine. Selv om det betydde flere timer hver natt på et mørkt soverom, med å løfte opp og ned i senga, synge, amme osv osv. Og tidlig opp om morgenen. Grunnen til at vi ikke gav opp til slutt var at vi så der funka. Sakte men sikkert...

Jeg er enig i at man ikke skal "bytte metode" hele tiden, men jeg hadde en helsesøster som sa at man ikke skulle være så redd for å prøve forskjellig for å finne noe som funker. Så lenge babyen får mat og ro og en trygg mamma (og pappa) så har man litt rom for å finne sin veg...

Godt å lese, for er enig. Og jeg tror man må finne en metode som FØLES riktig også. Føles det feil og alt strikker i mot så vil det være vanskelig å gi den tryggheten på at "dette går faktisk bra" videre til ungen.

Blir nok folk av denne ungen og, en vakker dag. :wub:

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Ånei Krutsi, maks dårlig timing! :hmm:

Nå har vi skrevet sovelogger og fulgt soveplanen i over ti dager.

Det ser sånn ca her ut:

Dagsovingen er på en og en halv time, i vogn eller vugge som rugges. Pleier å sovne etter ti minutter, prøver å få henne til å sove i to timer går noen ganger.

Tid brukt på legging om kvelden: 30 - 60 minutter

Oppvåkninger i løpet av natta: 7 - 10 ganger

Våkentid på natta: 0 - 4 timer

Lengste soveøkt i løpet av natta: 2 timer og 30 minutter

Antall timer nattesøvn: 7 - 11 timer

Totalt i døgnet: Gjennomsnittet er på ca 10 timers søvn

Vi har virkelig tatt tak i det, (har ikke blitt bedre) og det har kommet tydelig frem at det er de hyppige oppvåkningene som er problemet, da klarer hun ikke å sove videre uten hjelp og våkner noen ganger helt og kan holde det gående. Hvis hun hadde lært seg å sovne selv om kvelden så hadde hun nok lettere klart å sove videre selv når hun våkner. (Alle våkner i løpet av natta, men merker det ikke fordi de bare sover videre.)

Men når vi prøver å få henne til å sove uten hjelp så bare gråter hun. Det er her vi står helt fast.

Og for vår del er vi nødt til å ta tak i det, vi er så utslitte at vi må få en løsning for å "overleve."

Har veldig lyst til å bare drite i jobben og miste alle kundene og bare være hjemme, da kunne jeg nok klart å leve med det. Men det gjelder drømmejobben som det ikke har vært bare bare å få til, litt dumt og kaste alt ut av vinduet, penger må man jo også ha.

:hug: :hug: Ååh som jeg håper det løsner for dere snart... Virkelig! :hug:

Skrevet

Godt å lese, for er enig. Og jeg tror man må finne en metode som FØLES riktig også. Føles det feil og alt strikker i mot så vil det være vanskelig å gi den tryggheten på at "dette går faktisk bra" videre til ungen.

Blir nok folk av denne ungen og, en vakker dag. :wub:

Det var litt det det var for oss: vi gjorde noen forsøk på å få inn en rutine, men det føltes ikke riktig da, og vi hadde mulighet til å la ting være som det var for vi var fortsatt hjemme. Når vi kom dit at L var blitt nærmere ett år, hun var mer "toddler" enn baby, og vi følte oss klare, var det lettere å si at nå investerer vi litt jobb i det, og da var nok vi mer overbevisende for henne og. Det var en jobb da og, men vi var mer sikre på at da var akkurat det riktig...

  • Like 1
Skrevet

@Marie, håper det blir orden på sovingen snart :hug:

@raksha, hva om dere prøver å holde henne våken noen av powernaps'ene, og "samle de opp"?

@, så nydelige bilder!! Ungene dine er så fine :heart:

Skrevet

@raksha, hva om dere prøver å holde henne våken noen av powernaps'ene, og "samle de opp"?

Hun sover ikke lenger likevel, og sovner ikke tidligere... Vi har prøvd det og. Tror vi må klare å lage et kveldsrituale som hun forbinder med at vi gjør det - det - det og det - så skal vi slappe av og sove.. og lykkes med at hun faktisk sover etter det, og så prøve å flytte det tidligere... Det som kjennes mest "riktig" ut nå. Og så får hun ikke sove lenger enn til 10-11 om morgenen da. :lol: Jeg trenger å hvertfall SE sola. :aww:

  • Like 2
Skrevet

Syntes det høres veldig fornuftig ut jeg Raksha :) Masse lykke til!

Takk for klemmer!

Skrevet

@Marie :masse klemmer.

Noen ganger høres night-nanny ut som en veldig god idé.

Åh det har jeg drømt om mange ganger :heart:

Skrevet

Tror jeg må klage oftere - for jeg har sovebaby i dag. :wub: Hun har sovet mer i dag enn hun pleier på en uke totalt (føles det som. ) Lar henne bare sove, for erfaringsmessig så sover hun godt når vi legger henne på slike dager også. Og hun er fullstendig umulig å være i hus med om hun ikke får sove, stakkars, da ender det opp med at både hun og jeg gråter.

Edit: Men nytter ikke å legge henne i senga da. :lol: DA kan hun ikke sove. :aww: Så hun får sove her med meg.

  • Like 2
Skrevet

Ok, ikke gå fra baby på kvelden. Halvannen time med baby som gråt hysterisk og virkelig lette etter meg. Dumme bonden kom ikke ut og henta meg. Jeg kom inn og hun strakte armene mot meg og tviholdt seg fast. :cry: 30 sek etterpå var hun så blid at hun kunne smile til pappan. Men jeg får ikke legge henne fra meg.

Skrevet

Sukk.. Noen som har kjerringråd for sår hals som funker på halvannetåring? Snuppa har hatt 39 i feber siden midt på dagen torsdag, og har tydelig vondt i halsen. Hun får paracet, men feberen kommer tilbake straks virkninga går ut. Får ikke i henne stort av mat, og det er jo ikke så veldig rart egentlig.. Har fryktelig vondt av henne nå :(

Igår ved kveldsmaten ble det fryktelig trist, H ville ha "mægkæ", og jeg vet ikke hva det betyr. Vi lette og lette, H ble mer og mer fortvilt, og til slutt måtte vi bare gi opp. Tidligere har jeg gleda meg mest til å kunne prate om stort og smått, nå gleder jeg meg veldig til hun har språk nok til at hun kan fortelle hva hun vil ha og sånn når hun er syk.

Skrevet

Det er godt å ha denne tråden her altså, hadde jeg lett etter svar på kvinneguiden hadde jeg jo ønsket å hoppe utfor ei bru for lenge siden.

Som moderator på KG kan jeg støtte deg i denne! Ingen vil ha barn og familie rommet, folk er helt koko der :-P

Skrevet

Sukk.. Noen som har kjerringråd for sår hals som funker på halvannetåring? Snuppa har hatt 39 i feber siden midt på dagen torsdag, og har tydelig vondt i halsen. Hun får paracet, men feberen kommer tilbake straks virkninga går ut. Får ikke i henne stort av mat, og det er jo ikke så veldig rart egentlig.. Har fryktelig vondt av henne nå :(

Igår ved kveldsmaten ble det fryktelig trist, H ville ha "mægkæ", og jeg vet ikke hva det betyr. Vi lette og lette, H ble mer og mer fortvilt, og til slutt måtte vi bare gi opp. Tidligere har jeg gleda meg mest til å kunne prate om stort og smått, nå gleder jeg meg veldig til hun har språk nok til at hun kan fortelle hva hun vil ha og sånn når hun er syk.

Frosne bær + frukt kultura/biola moses til smoothie.

Det eneste jeg får i A når han har halsvondt.

Det er vondt å se hvor frustrerte de er før språket kommer på plass. A ble rasende noen ganger.

Skrevet

@malnick Har dere vært hos legen?

Tenkte brått det samme, så høy feber som ikke går ned kan tyde på streptokokkinfeksjon.

  • Like 1
Skrevet

Tenkespørsmål som dukket opp i hodet mitt. Jeg har noen ganger hatt inne en gutt i barnepass. Tror han er 4 år. Han er en gutt med veldig sint fremtoning og er(virker?) sint nesten hele tiden. Når han har vært der med andre barn (utenom søsteren) så er det ingen som liker å være med han fordi han er så tilsyneslatende sint og temperamentsfull og lager slikt *så sinna at han biter tennene sammen fjes mye*. Flere av barna kommer til meg å sier de ikke vil være der pga. han osv. Når han blir hentet har det skjedd at andre barn sier "heldigvis skal han gå hjem".

Jeg vil jo tro dette er noe foreldrene også har merket(det er rimelig tydelig for meg). Men hva kan man gjøre med slikt? Kan man gjøre noe? Det er jo synd på han, når andre barn skygger banen så kraftig.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Tenkespørsmål som dukket opp i hodet mitt. Jeg har noen ganger hatt inne en gutt i barnepass. Tror han er 4 år. Han er en gutt med veldig sint fremtoning og er(virker?) sint nesten hele tiden. Når han har vært der med andre barn (utenom søsteren) så er det ingen som liker å være med han fordi han er så tilsyneslatende sint og temperamentsfull og lager slikt *så sinna at han biter tennene sammen fjes mye*. Flere av barna kommer til meg å sier de ikke vil være der pga. han osv. Når han blir hentet har det skjedd at andre barn sier "heldigvis skal han gå hjem".

Jeg vil jo tro dette er noe foreldrene også har merket(det er rimelig tydelig for meg). Men hva kan man gjøre med slikt? Kan man gjøre noe? Det er jo synd på han, når andre barn skygger banen så kraftig.

Edit: det er godt mulig han er verdens blideste gutt i barnehage og trygge omgivelser. Så det er ikke sikkert foreldrene vet noe.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Han høres veldig usikker ut. Har dere muligheten til å gjøre noe organisert, eller er det bare barneoppbevaring?

Jeg ville prøvd å organisert en morsom lek hvor du styrer leken slik at han slipper å forholde seg til lekekodene på egenhånd og se om han slapper av litt mer da.

Skrevet

Naboene har fått baby, de fikk barselbesøk som hadde med seg hund. Den ble bundet utenfor i oppgangen (vi bor i leilighet.)
Er det forståelig eller hysterisk at de ikke fikk ta den med inn syntes dere? Naboene har ikke dyr selv.

Skrevet

Syns egentlig det er forståelig jeg. Jeg syns ingenting om fremmede hunder oppi babyen min, skjønner ikke hvorfor man tar med hund på barselbesøk. Husets egne hunder er noe helt annet.

  • Like 2
Skrevet

Han høres veldig usikker ut. Har dere muligheten til å gjøre noe organisert, eller er det bare barneoppbevaring?

Jeg ville prøvd å organisert en morsom lek hvor du styrer leken slik at han slipper å forholde seg til lekekodene på egenhånd og se om han slapper av litt mer da.

"Barneoppbevaring" ja. Vi fant på en lek sist, og det gikk veldig bra til han ikke gadd mer, som var ganske fort. Men han er ikke så lett å snakke med heller. Uansett hva jeg sier så knurrer han meg i fjeset og tramper sinna vekk. Føler jeg har litt god "teken" på å lese hva de ulike med litt "problemer" trenger, og unngår ting der jeg ser det kan gå galt ol. men har aldri møtt et barn som er så "heftig" og nesten umulig å nå inn til.

Men nå tenkte jeg i utgangspunktet på hva foreldre ol. kan hjelpe han med og slik :) Finnes det noe hjelp å få? Hvordan gjøres det med så unge barn? De er jo trist for han at alle barn skygger unna og jubler når han går.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Naboene har fått baby, de fikk barselbesøk som hadde med seg hund. Den ble bundet utenfor i oppgangen (vi bor i leilighet.)

Er det forståelig eller hysterisk at de ikke fikk ta den med inn syntes dere? Naboene har ikke dyr selv.

100% forståelig for min del. Her har jeg stengt unna bikjene når jeg har fått besøk av nyfødte hvor foreldrene ikke har hund selv, også. Rett og slett fordi jeg skjønte at foreldrene satte pris på at bikjene ikke var tilstede. Jeg har riktignok aldri blitt bedt om å gjøre det, men ville heller aldri tatt med hun på barselbesøk med mindre de ble spesielt invitert.

Frosne bær + frukt kultura/biola moses til smoothie.

Det eneste jeg får i A når han har halsvondt.

Det er vondt å se hvor frustrerte de er før språket kommer på plass. A ble rasende noen ganger.

Hm, ja kanskje det. Nå pakka hun akkurat i seg en liten dunge med kalde druer.

@ Har dere vært hos legen?

Tenkte brått det samme, så høy feber som ikke går ned kan tyde på streptokokkinfeksjon.

Nei. Jeg trodde hun ble bra igjen igår ettermiddag, for da var feberen borte noen timer og hun i full vigør. Men nå er vi oppe på 39,2 igjen. Tror kanskje jeg skal ringe legevakta oghøre.

  • Like 1
Skrevet

Naboene har fått baby, de fikk barselbesøk som hadde med seg hund. Den ble bundet utenfor i oppgangen (vi bor i leilighet.)

Er det forståelig eller hysterisk at de ikke fikk ta den med inn syntes dere? Naboene har ikke dyr selv.

Hvorfor i all verden tar barselsbesøk med seg hunden sin, det er litt uforståelig for meg.

  • Like 1
Skrevet

"Barneoppbevaring" ja. Vi fant på en lek sist, og det gikk veldig bra til han ikke gadd mer, som var ganske fort. Men han er ikke så lett å snakke med heller. Uansett hva jeg sier så knurrer han meg i fjeset og tramper sinna vekk. Føler jeg har litt god "teken" på å lese hva de ulike med litt "problemer" trenger, og unngår ting der jeg ser det kan gå galt ol. men har aldri møtt et barn som er så "heftig" og nesten umulig å nå inn til.

Men nå tenkte jeg i utgangspunktet på hva foreldre ol. kan hjelpe han med og slik :) Finnes det noe hjelp å få? Hvordan gjøres det med så unge barn? De er jo trist for han at alle barn skygger unna og jubler når han går.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Han kan godt være velfungerende med andre barn i barnehage og hjemme fordi om han sliter med frustrasjon når han er hos dere. Enkelte barn ( spesielt følsomme gutter) reagerer med aggresjon når de er utrygge.

@ : frosne druer er en veldig stor hit når A er syk.

  • Like 2
Skrevet

Nei jeg ville heller aldri tatt med hund på barselbesøk, men når den først er der ville jeg tatt den inn i leiligheten og skilt den fra babyen på annen måte. Eller bedt dem putte den i bilen. Syntes det var litt rart å binde den i oppgangen, trangt hvis noen må forbi den. Andres hunder har fått lov å snuse på Johanne, men det er jo ikke hvem som helst som kommer, det er jo venner og familie. Ingen hadde med hund da hun var helt nyfødt da.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...