Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Liker sitatet fra six feet under jeg, når nate står og ser på et lik bli balsamert;

"we really are just biology, aren't we? " :)

Totally OT: Vi ser på six feet under nå, og mannen fant plutselig ut at han ønsker seg embalmingbord som kjøkkenbord :lol: Et nytt og ubrukt et håper jeg... :aww:

  • Like 2
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Totally OT: Vi ser på six feet under nå, og mannen fant plutselig ut at han ønsker seg embalmingbord som kjøkkenbord :lol: Et nytt og ubrukt et håper jeg... :aww:

:lol: Jeg synes for øvrig den balsameringsgreia de gjør i USA er så snodig! Enn det da, likene ligger uforandret i flere tiår, de råtnet jo aldri! Jeg synes det er kjempecreepy og er glad vi ikke har den kulturen i Norge.

Skrevet

Vet ikke helt hva jeg skrev som måtte motbevises så iherdig. Men samma det - vi er "heldigvis" enn så lenge mer enn bare hormoner og kjemiske prosesser.

Uansett snakket med min kjære mor i dag, og jeg er mildt sagt ikke imponert. Trenger ikke utgreie så voldsomt her - men var ikke så viktig om vi ikke kom opp i jula for å være der over tid, bare vi kom opp når bror er der... Inneforstått - hun kan bruke det som pressmiddel for å få oss til å reise opp, og dåpen er ikke viktig fordi HUN er ikke kristen, og hun kan ikke gi meg et svar på om hun kommer eller ikke. Endte med at jeg først sa at jeg orker ikke prate med deg og la på, og tok unge og hunder med meg og gikk en laang tur. Ringte henne på turen og sa "du nå er jeg sint så nå syns jeg du skal høre etter for en gangs skyld, så skal jeg prøve å holde meg saklig." Fikk forklart at jeg syns det var utrolig dårlig gjort å holde på sånn og jeg trodde hun var interessert i å være med barnebarnet sitt, og at dersom det kun var for å få bror med seg opp i jula så kan hun likegodt drite i å være bestemor, dåp og alt og holde seg unna (saklig - nooot). Og jeg forlangte å få et svar på om hun kommer eller ikke i dåpen, og at det har ingenting med hennes trosretning eller mangel på sådan å gjøre, om hun vil være der for barnebarnet sitt.

Hun begynte å ro noe iherdig og sa at det ikke var sånn ment og blabla hun ville bare være med oss alle, og følte at ingen ville være med henne og sånt, så pipa fikk en annen låt da jeg sa at dersom det hadde vært plass og opp til meg så hadde de blitt invitert hit i jula, og at det er planen på sikt. Det mener jeg jo. Mamma kan være en pest og en plage, men jeg vil jo at hun skal være i livet til Ida fordeom og jeg er veldig glad i henne

Så jeg fikk vel forklart at jeg syntes det var fryktelig vondt at hun bruker mer tid på barnebarna til samboern enn det hun gjør på mitt barn og at når hun heller vil at vi skal komme opp og være noen få timer, enn å være der flere dager, fordi da kommer kaanskje bror, så syns jeg ikke hun viser spesielt mye interesse for Ida. Og vi ble enige om at hun skal svare før nyttår om hun kommer i dåpen eller ikke. Så får vi se da - kjenner at jeg kommer ikke til å tilgi henne med det første om hun velger å ikke komme... Men da får jeg i det minste vite det.

  • Like 2
Skrevet

Ey! Ja, er visst mine barn som pryder en liten del av forsiden til VG nett i dag. Moro!

1498035_471686592940472_70412906_o.jpg

Grattis til Monica og klem til Rak!

  • Like 9
Skrevet

@MonicaT Gratulerer!

@raksha :hug:

Jeg håper ikke barn får hjerneskade av litt hyling, A skreik så han mistet pusten hver ENESTE gang han satt i bil frem til han var 1 år. Jeg tror heller det er mangel på nærheten som gjør at barn som gråter seg i søvn uten trøst kan få underutviklet hjerne. Det er jo bevist at hudkontakt er avgjørende for hjernens utvikling.

Jeg synes det er veldig spesielt når nære familiemedlemmer av sambo kjøper gave til min sønn, men ikke hans datter. Så...ufølsomt. At hun er sterkt multihandicappet er ingen unnskyldning. Babyer skjønner heller ingenting av julen, men de får da flust med gaver...

Utrolig merkelig. Og sårt.

Skrevet

Jeg synes det er veldig spesielt når nære familiemedlemmer av sambo kjøper gave til min sønn, men ikke hans datter. Så...ufølsomt. At hun er sterkt multihandicappet er ingen unnskyldning. Babyer skjønner heller ingenting av julen, men de får da flust med gaver...

Utrolig merkelig. Og sårt.

:| Det skjønner jeg godt. Det går da ikke AN.

Skrevet

:| Det skjønner jeg godt. Det går da ikke AN.

Nei. Det gjør ikke det, faktisk.

De er generelt mer opptatt av Ask enn henne blitt. Han er jo så fantastisk morsom, hun er liksom en byrde og en sorg.

Guess what : hun er like mye en gave som andre barn, selv om hun krever mer og aldri kommer forbi nyfødt stadiet.

  • Like 1
Skrevet

:lol: Jeg synes for øvrig den balsameringsgreia de gjør i USA er så snodig! Enn det da, likene ligger uforandret i flere tiår, de råtnet jo aldri! Jeg synes det er kjempecreepy og er glad vi ikke har den kulturen i Norge.

Usj, det er litt ekkelt. Blir det ikke litt fullt på gravplassene etterhvert da? De tar vel bort graver etterhvert som åra går og det ikke er flere pårørende igjen, men om det fortsatt ligger noen der, hva da liksom?

Jeg vet ikke om jeg skal godta at det kommer et embalmingkitchentable i hus. Men vi ER jo strengt tatt the Addams family da :whistle::lol:

Raksha :hug:

Edit: Guttene ville ikke sove i vogna i dag. Lå bare med vidåpne glugger og kikka på meg. Så da ble de jo veldig trøtte da. Og da får vi problemer med soving den dagen... Men det jeg gjorde nå, var å putte dem i samme seng! Og det funka! Sovna kjempefort. Det er temmelig trangt for to i sprinkelsenga nå, men de trives vel med det :)

Skrevet

Folk er så utrolig tankeløse Loke, i tillegg til å mangle hjertelag og ha et underlig menneskesyn. Kanskje de trenger en liten vekker, kanskje dere kan fortelle dem hva dere skal gi til henne og si med det samme at begge barna er like viktige for dere.

  • Like 2
Skrevet

1532150_10152045848545256_1928277089_n.j

Mat er godt :D

Eeeeeeep Lill, barna dine er så utrolig søte og gode (i mangel på et bedre ord som forklarer det) :wub:

Skrevet

Gratulerer MonicaT! Så koselig :)

Jeg har bestilt sovebarn som Lill og ingen får ta fra meg den illusjonen før jeg står der med en hylende knott :P

  • Like 4
Skrevet

Så mye som har skjedd her idag! Takk for at dere vil hjelpe, hver på deres måte. :flowers:

Gratulerer, så utrolig gøy Monica :)

IW, ikke meningen å skremme deg. Jeg har lyst på flere barn jeg. :)

Rak: Stor stor klem :hug:

Loke: Oi :hmm:

Charleen: Selvfølgelig har du også lov til å klage / være sliten. :hug:

Jaran :wub: Så stor han har blitt!

Gratulerer MonicaT! Så koselig :)

Jeg har bestilt sovebarn som Lill og ingen får ta fra meg den illusjonen før jeg står der med en hylende knott :P

Haha, jeg sov selv 20 timer i døgnet, så det falt meg ikke inn at ikke jeg skulle få sovebaby. :ahappy:

Hvordan gikk ultralyden? :)

Skrevet

@Marie dere er virkelig i en tøff periode :hug:

Ultralyden gikk veldig bra, alt er som det skal og det bor en liten gutt i magen min :D

Å tenk på det a! :wub:

Husker den spennende følelsen av å lure på hvem som gjemmer seg inni der. :ahappy:

Og takk! :)

Skrevet

Jeg også hadde gjerne fått en baby til selv om vi aldri sov en hel natt og man ble gal av søvnmangel. Men det utgår sannsynligvis pga sykdom. :/

Skrevet

@ - heerlig bilde! Nå synes jeg han begynner å ligne mer og mer på Sophia. Du har helt skjønne barn altså.

@raksha - stor stor klem :console:

@ - Uff, så utrolig sårt det må være for samboeren din særlig. Jeg skjønner ikke at det går an :(

@MonicaT - åååh, så gøy! Gratulerer! En ny liten rypejeger skal bli født!

Skrevet

Tusen takk for alle klemmer dere. :hug: Det varmer!

Hadde en lang prat med bror, og han er like oppgitt som meg, den mamman vår blir bare særere og særere for hvert år som går, og evner mindre og mindre å sette seg inn i andres situasjon. Han sier heldigvis at han kommer i dåpen. Han er ikke frisk, så jeg har mer forståelse for om han ikke kommer, men han sier han SKAL. Det hjelper. Veldig! Så får vi se. Som sagt tidligere så skal ikke mamma få ødelegge dåpen selv om det sikkert blir sårt om hun ikke kommer. Det er Ida vi er der for å feire. Så det så.



Jeg synes det er veldig spesielt når nære familiemedlemmer av sambo kjøper gave til min sønn, men ikke hans datter. Så...ufølsomt. At hun er sterkt multihandicappet er ingen unnskyldning. Babyer skjønner heller ingenting av julen, men de får da flust med gaver...
Utrolig merkelig. Og sårt.

Åh fy .... Er det mulig? Så utrolig korttenkt og dårlig gjort. :hug: Hvordan takler sambo det? Jeg tror jeg hadde eksplodert og fortalt dem en ting eller tre. Men er ikke sikkert det hadde vært noe produktivt.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...