Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Jeg kjenner jeg nesten blir litt irritert her. Har du bare hevet deg inn i problematikken uten å lese alt Marie har skrevet tidligere? De HAR vært hos leger, de HAR vært hos spesialist. Når en baby gråter så MÅ det ikke være noe fysisk galt som helsevesenet kan fikse, det MÅ kke være sånn at babyen ikke slutter å grine fordi helsevesenet er udugelig og må meldes inn, lege må skiftes, o.l.

Og JA, du begir deg ut på ting du ikke aner noe om. Elzorro har allerede forklart godt hva man føler når babyen er sånn. Og nærhet og kos kan man faktisk bare glemme når de er så hysteriske. Tuva skriker også til hun brekker seg, hoster, blir helt blå i ansiktet og fullstendig, fullstendig desperat, hun blir så forknytt. Jeg skulle så inderlig, inderlig ønske at kos og nærhet funka altså, men nei. Ikke sjans i havet.

@Marie, vi snakka jo sammen på face. Men kan si det her og, jeg synes IKKE at 1500 er mye i det lange løp. Og det er med vår litt kjipe økonomi. Kanskje kan det hende dere får veldig god hjelp, litt nytt håp, mulighet til å bryte mønster og vaner dre har som kanskje er med på å "låse" situasjonen deres. Eller kanskje ikke. Pytt sann, 1500 er ikke noe du griner for i lang tid om du ikke har ;)

En ting til. Hun hadde vel kanskje vondt i magen i begynnelsen. Men kan mye gråting, dårlig søvn, spenninger etc ha ført til vondter her og der? Tenker sånn type muskler, ledd, o.l.?

Vi har forøvrig fått en litt tullebaby selv. Hun vil ikke sove på kvelden lenger. Og det blir senere og senere. I går var den halv to før hun sov. Lurer på om kanskje tenner plager henne, det kommer 3 stk på en gang. Men hun er forsåvidt blid, vil bare for alt i verden ikke sove..

Slapp av.

Marie har skrevet om problemet på åpent fora, man må faktisk tåle at folk kommenterer ting da.

Ja jeg har lest hva hun har skrevet tidligere, og det hindrer meg overhodet ikke i å komme med en enkel kommentar om at JO, 1500kr er faktisk veldig mye penger. De kan vokse og bli stor på 18 år. Og det er iallefall mye penger å bruke på noen som nesten beveger seg over i verdikjeden "hundetolk" når det gjelder nytteverdi. Når vi har et helsevesen som er gratis.

Så slapp av med gemyttet. Tror du jeg skriver for å irritere? Det slår deg ikke at jeg kommenterer det fordi jeg synes synd på Marie og vil hennes familie ve og vel? At jeg ikke ønsker hun skal bli utnyttet av nisjeskapere som ikke kommer med noe nytt? Makan til tirade for at man faktisk bryr seg, takk skal du ha. Trodde vi var innstilt på hyggelig stemning og denslags.

Skrevet

Når begynte dere med å legge ungene tidlig på kvelden? Her er vi heldige om vi kan legge for natta kl 2, men hun sover noen timer når hun først sover da, så det er levelig, men skulle gjerne flyttet tidspunktet tidligere etterhvert. Har ingen hast, hun er bare 4 mnd og trenger endel mat på kveldstid. Jeg har for lite melk til at det funker å legge seg og ha puppen ute, vi må ha en tre fire flasker i mellom kl 18 og 02-04 somregel. Men håååper jo at hun etterhver skal kunne legges i 7-8tiden.

Vi begynte å ha en fast leggerutine med leggetid/fra nå av er det leggesegmodus-tid rundt jul i fjor, da var hun 8 mnd. Det var da vi bestemte oss for at vi måtte gjøre en jobb med å løse problemet med hysterisk baby i mange perioder ila natta, og da hadde vi prøvd mye annet. Så da ble det å lage en rutine et nytt forslag til løsning...

I tillegg visste vi at det ikke var så lenge til min permisjon var ferdig, og etter hvert etter det pappaen sin, så vi måtte rett og slett finne en måte å sove om natta. Alle tre. Det løste seg jo ikke helt før etter at hun begynte hos dagmamma, men jeg mistenker at det hjalp til litt. Mer å drive med om dagen - sover bedre om natta...

Skrevet

Før jeg begynner så vil jeg bare si at innlegget mitt er ikke rettet mot noen her, bare generelle tanker og betraktninger rundt dette med babyer/småbarn og søvn! Jeg har jo ikke barn selv, så det er sikkert en del jeg pønsker på som faller på plass automatisk om jeg en dag står der som forelder, hehe.

Hm, den var jo.. for å sitere den ene kommentaren under der, det er vel ikke sånn at barn får lett hjerneskade av å ligge og sutre/smågråte? Det er vel nyanser her? Skrike til man blir blå i ansiktet og brekke seg er jo verre enn å ikke finne søvnen og så gråte og sutre lenge. Får inntrykk av at det eneste man "bør" gjøre er å gi mat/trøst/synge/bære frem til barnet en dag sover av seg selv?

Jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt skeptisk til å få barn nå som jeg har fått en forståelse av at "nesten alle" sliter mye med barn som ikke sover. Blir man ikke totalt sprø etter en periode? :|

Også må jeg bare spørre, selv om det føles skummelt: når er det akseptert at man blir strengere rundt dette med at nå skal barnet sove? Jeg skjønner at det sikkert er avhengig av utallige faktorer, og ikke har noe fasitsvar, altså :) .

Blir man sett på som en mindre god forelder om man prøver å ikke gå inn/løfte opp hver gang barnet gråter/våkner/ikke får sove?

  • Like 2
Skrevet

Også må jeg bare spørre, selv om det føles skummelt: når er det akseptert at man blir strengere rundt dette med at nå skal barnet sove? Jeg skjønner at det sikkert er avhengig av utallige faktorer, og ikke har noe fasitsvar, altså :) .

Blir man sett på som en mindre god forelder om man prøver å ikke gå inn/løfte opp hver gang barnet gråter/våkner/ikke får sove?

Før barnet er nådd 1 år, så finnes det ingen grunn til å være "streng" med leggetid fordi det er en baby, de kan ikke bli bortskjemt på nærhet eller trøst. :)

Skrevet

Før jeg begynner så vil jeg bare si at innlegget mitt er ikke rettet mot noen her, bare generelle tanker og betraktninger rundt dette med babyer/småbarn og søvn! Jeg har jo ikke barn selv, så det er sikkert en del jeg pønsker på som faller på plass automatisk om jeg en dag står der som forelder, hehe.

 

Hm, den var jo.. for å sitere den ene kommentaren under der, det er vel ikke sånn at barn får lett hjerneskade av å ligge og sutre/smågråte? Det er vel nyanser her? Skrike til man blir blå i ansiktet og brekke seg er jo verre enn å ikke finne søvnen og så gråte og sutre lenge. Får inntrykk av at det eneste man "bør" gjøre er å gi mat/trøst/synge/bære frem til barnet en dag sover av seg selv?

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt skeptisk til å få barn nå som jeg har fått en forståelse av at "nesten alle" sliter mye med barn som ikke sover. Blir man ikke totalt sprø etter en periode? :|

 

Også må jeg bare spørre, selv om det føles skummelt: når er det akseptert at man blir strengere rundt dette med at nå skal barnet sove? Jeg skjønner at det sikkert er avhengig av utallige faktorer, og ikke har noe fasitsvar, altså :) .

Blir man sett på som en mindre god forelder om man prøver å ikke gå inn/løfte opp hver gang barnet gråter/våkner/ikke får sove?

Jo er helt klart nyanser her. Jeg tolker artikkelen rettet mot de som lar barnet hylgråte fordi de må lære seg å sovne selv.

Småsutring skader ingen men når de oppriktig gråter og er oppskaket gagner det ingen å la de ligge for seg selv.

Skrevet

Jeg er så imponert over tålmodigheten og kjærligheten foreldre har til sine barn! Jeg kjenner jeg er fryktelig heldig som har et barn som ikke skriker til hun brekker seg. Jeg skal prøve å love at jeg aldri skal bli utakknemlig når det nesten klikker for meg. For jeg har ingen grunn til å klage! Fine mammane og pappane dere er alle sammen :flowers:

@raksha her snudde natterangelen seg helt av seg selv. Vi gjorde ingenting for å få det sånn, det bare ble sånn. Så i stedet for å sovne kl 1, sovner hun nå rundt 19, men våkner 7-8 i stedet for kl 11. Helt greit for oss!

Vi sliter litt med at hun har snudd på måltidene sine. Hun spiser grøt i 9-10 tiden og middag i 16-tiden. Hun nekter fullstendig flaske på dagen hvis ikke hun er veldg trøtt og trenger den når hun skal sove. Hun får (som regel) flaske 19, 21, 24, 04 og 07. Vi var hos HS i går og hun anbefalte å gi kun vann på natten sånn at hun ble mer sulten på dagtid og spiser da så kanskje hun får til å sove på natten. Hun vokser som hun skal, så hun får i seg nok mat i løpet av døgnet.

Her er det heller ingen som finner søvnen selv. Flasken gjør jobben :lol:

  • Like 1
Skrevet

Hei :flowers:

Gratulerer så utrolig masse!

Jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt skeptisk til å få barn nå som jeg har fått en forståelse av at "nesten alle" sliter mye med barn som ikke sover. Blir man ikke totalt sprø etter en periode? :|

Har jeg også tenkt på. Tror ikke jeg hadde klart det, tror jeg hadde krevd at Lars hadde tatt over permisjonen min eller bedt svigermor om å flytte inn (Det sier sitt :lol: )

Jeg tar virkelig av meg hatten for dere flinke gode mødrene som står i, DET er virkelig respekt :flowers:

Vi sliter ikke med det forøvrig, verken nr en eller nr to. Legger de i sengen 18.30 og sier god natt, leser nattahistorie/sang også våkner de igjen klokken 7/8 neste dag. Sånn har de egentlig vært hele tiden, både innsovning og soving (Med mindre vi får besøk, da hender det Sophia sniker seg ned

:P ) Vi har aldri hatt en våkennatt/våkenperiode og aldri hatt en kveld med innsovningsproblemmer eller. De har sovet 12 timer i strekk uten tull fra de begge var 5-7 uker Og Sophia har hatt en gråteperiode i livet sitt som baby (nå som hun har raserianfall er det oftere hehe.) og Jaran har aldri hatt det. Tror han har aldri grått mer enn 3-4 minutter i livet sitt utenom en gang jeg hadde feil flasketut på og tok litt tid før jeg skjønte hva som var galt.

Skrevet

Er det jeg regner med skjer her og, @ at det flytter seg sakte men sikker av seg selv. :) Godt å lese - vi har jo ikke problemer nå liksom, er bare at det er litt sent før hun sovner.

Men tullejente da, håper ikke Ida har tenkt å ta etter henne der og. Vi trenger flaska! Hvor gammel er Isa blitt nå?

Skrevet

Er det jeg regner med skjer her og, @ at det flytter seg sakte men sikker av seg selv. :) Godt å lese - vi har jo ikke problemer nå liksom, er bare at det er litt sent før hun sovner.

Men tullejente da, håper ikke Ida har tenkt å ta etter henne der og. Vi trenger flaska! Hvor gammel er Isa blitt nå?

7 måneder i morgen :heart:

  • Like 1
Skrevet

Håper ikke hylgråting gir hjerneskade - for da har alle kolikkbarn det. :aww: For da snakker vi hyling til ungen slutter å puste, er blå og fiolett i ansiktet og foreldrene strigråter fordi ingenting man gjør funker i mer enn 3 min avgangen. :aww: Sånn for å sette perspektiv på det. En ting er å la ungen ligge og gråte til den besvimer av utmattelse - men man oppnår ikke spesielt mye mer med kolikkbarn på det verste. Tror ikke problemene til de som virkelig sliter med søvn er noe mindre en kolikkbarn og man er nøyaktig like hjelpeløs - alle tips og råd bare preller av som vann på gåsa - ingenting funker... Men jeg håper det er som med kolikken da, at en dag - plutselig - så merker man at "oi - det HAR vært mindre gråt noen dagernå? har det ikke?" og en dag så ser man tilbake og ser kolikken/søvnproblemet som et vondt spøkelse som dukker opp innimellom men stort sett holder seg unna. Desverre virker det som de ordentlige søvnproblemene sitter lengre i enn kolikken pleier å gjøre. :hug:

@IW man blir gal. Faktisk. Var vel Mari som beskrev det som at man balanserer på en knivsegg, der den fullstendige galskapen er på ene siden. Jeg har smakt på den, men har ikke levd der over lengre tid. Men utrolig nok - det er verd det. Hvertfall syns jeg det, om det er det fine hormonet Kanga nevnte, eller om det er dypere instinkter eller morfølelse eller hva som helst. Men seks timers strigråt veies opp med et eneste lite smil. Vips er verden fin igjen og man samler krefter til neste styrkeprøve, mens man nyter et barn som brått har det bra, utforsker verden og bare er verdens fineste lille sak.

Når klokka nærmer seg fire om natta og jeg er nærmere gråten enn noe som helst annet, og sier til lillemor "jammen du skal sooooooove!" og hun setter opp det fineste smilet i verden... :wub: Da begynner jeg å le istede for å gråte og vips er det ikke så krise at klokka er 4 og vi snart skal opp igjen om dagen i det heletatt skal kvalifisere som dag.

  • Like 1
Skrevet

Sophia har begynt med noen morsomme setninger :lol: "Jeg er straks tilbake, bare vent litt" :lol: Også "God dagen. Jeg heter Sophia" til fremmede i butikken osv :P

Også på vei ut av flyet hørte hun en flyvertinne sa "God tur videre, ha en fin kveld" og siden vi satt som vi gjorde ventet vi til alle hadde gått ut av flyet før vi reiste oss.. så hun måtte til ALLE sammen gjenta "God tur videre! Ha en fin kveld" :lol: Også sa Lars her om dagen hysh til henne mens han var i tlf. Ikke lurt :lol: "DET ER IKKE LOV Å SI HYSJ TIL MEG! JEG HAR LOV TIL Å SNAKKE! FY PAPPA!"

Og litt mindre sjarmerende når hun mumler faan og s@tan i *******. :| På nordnorsk som pappaen sin heldigvis :aww: Alle her oppe ler av det..

  • Like 7
Skrevet

Sophia har begynt med noen morsomme setninger :lol: "Jeg er straks tilbake, bare vent litt" :lol: Også "God dagen. Jeg heter Sophia" til fremmede i butikken osv :P

Også på vei ut av flyet hørte hun en flyvertinne sa "God tur videre, ha en fin kveld" og siden vi satt som vi gjorde ventet vi til alle hadde gått ut av flyet før vi reiste oss.. så hun måtte til ALLE sammen gjenta "God tur videre! Ha en fin kveld" :lol: Også sa Lars her om dagen hysh til henne mens han var i tlf. Ikke lurt :lol: "DET ER IKKE LOV Å SI HYSJ TIL MEG! JEG HAR LOV TIL Å SNAKKE! FY PAPPA!"

Og litt mindre sjarmerende når hun mumler **** og ***** i *******. :|

Det er så gøy når de begynner å snakke! Haha, ser den med de ordene altså. E sier ofte "sofaen" her hjemme, og det høres jo ut som f*** :lol:

Skrevet

@IW man blir gal. Faktisk. Var vel Mari som beskrev det som at man balanserer på en knivsegg, der den fullstendige galskapen er på ene siden. Jeg har smakt på den, men har ikke levd der over lengre tid. Men utrolig nok - det er verd det. Hvertfall syns jeg det, om det er det fine hormonet Kanga nevnte, eller om det er dypere instinkter eller morfølelse eller hva som helst.

Bare sånn litt på sia av alt, men dypere instinkter ER jo hormoner og kjemiske reaksjoner i hjernen. Altså, hvis vi går inn på hva bevisstheten til mennesker er - så er det jo et konglomerat av kjemiske forbindelser og reaksjoner i hjernen som reguleres gjennom utskillelse av hormoner. Instinkter er vel således hjernens nervebaner som er bygget opp på konkrete måter, nerve"motorveger" som er vanskelige å bryte ned og som ligger som grunnlag for avgjørelser i livet. De er påvirket av gener, miljø og lærdom. Og ikke minst, motorveger for nerveimpulsene (regulert av kjemikalier...) er instinkter fordi i det hjernen overbelastes ved f.eks ekstrem redsel eller andre krisesituasjoner - når det blir kaos i systemet - så er det motorvegene som tar over styringa. De forteller oss hva vi må gjøre, hvordan vi skal te oss. Fordi de er så grunnleggende.

Alt vi foretar oss; kjærlighet, religion, morskjærlighet - alt er jo bare naturens underverk av kjemiske forbindelser i vakker balanse og koeksistens. For å konkludere: poenget var uansett at det ikke er noe "hormoner ELLER instinkter" (og oxytocin er selve "morsfølelse"-hormonet også, som utskilles ved amme, kroppskontakt osv :P ). Det er ett system hele greia - nervesystemet - som jobber sammen. Det finnes ikke noen dypere ubeskrivelig magiske instinkter, det er bare kjemi - sett veldig simplifisert (vi kan jo kalle det biologi, etologi osv også :P ).

Veldig lite Disney-romantisk, endog :P (Men jeg synes at døden ble enklere å takle når jeg innså at døden kun er kjemiske reaksjoner som stopper opp. Enkelt og greit.)

Skrevet

Det beste eksempelet på det, @Kangerlussuaq synes jeg er babysyke hos jenter som faktisk egentlig ikke vil ha barn enda, som, dersom de hører på fornuften gjerne vil vente til de er ferdig utdannede, har hus og bil og en trygg tilværelse, men som likevel har et helt intenst nesten fysisk behov for å formere seg. Sånn at du nesten kjenner et sug i magen og kan begynne å gråte hysterisk av å tenke på hvor lenge det er til man får barn. Selv om man ikke egentlig ville hatt barn nå selv om man fikk muligheten. Hormoner ass.

(Jeg snakker IHVERTFALL ikke om meg selv :lol: )

  • Like 9
Skrevet

Ååå, hei! Gratulerer? :D

Gratulerer!! :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Gratulerer så utrolig masse!

Tusen takk :)

Veldig gøy å endelig kunne fortelle det.

3 mnd på vei og venter barn i slutten av juni, så 2014 blir et spennende år. Jeg gleder meg.

  • Like 8
Skrevet

Det beste eksempelet på det, @Kangerlussuaq synes jeg er babysyke hos jenter som faktisk egentlig ikke vil ha barn enda, som, dersom de hører på fornuften gjerne vil vente til de er ferdig utdannede, har hus og bil og en trygg tilværelse, men som likevel har et helt intenst nesten fysisk behov for å formere seg. Sånn at du nesten kjenner et sug i magen og kan begynne å gråte hysterisk av å tenke på hvor lenge det er til man får barn. Selv om man ikke egentlig ville hatt barn nå selv om man fikk muligheten. Hormoner ass.

(Jeg snakker IHVERTFALL ikke om meg selv :lol: )

Og jeg kjenner meg IHVERTFALL ikke igjen. :P

Skrevet

Liker sitatet fra six feet under jeg, når nate står og ser på et lik bli balsamert;

"we really are just biology, aren't we? " :)

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...