Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Har fått i Ask 2 stakkarslige skjeer med is, så ville han ikke ha mer. Hadde glemt hvor syk han et når han først er syk. Han er oppegående da, men synes litt synd på seg selv når han hoster. Han kvier seg skikkelig. Den halsen er nok vond.

Malte han til tiger og fant frem tigerpysjen, da kom smilet. Og noen tapre tigerbrøl. Ansiktsmaling hjelper mot alt. Thank you , znazaroo... Jeg elsker den ansiktsmalingen litt.

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Er det altfor tidlig å begynne å gi litt grøt om kvelden? De er 3 mnd., og helsesøster syntes ikke det var noen hast... Fikk ikke noe skikkelig svar på om jeg kunne eller ikke. Men jeg tror kanskje ikke melka metter like godt lenger. Plutselig må jeg opp og mate to ganger hver natt per unge! Og siden de spiser så mye, må de også skiftes bleie på om natta = lys våken unge som ikke sovner igjen på lenge!

Jeg likte jo å endelig kunne sove noen timer sammenhengende :( Ego, I know.

Jeg hadde gjort det. Gitt litt. Evt lage en tynn, tynn grøt. Men pass på da at du lager den med mme, ikke med vann. Hvis ikke blir den veldig tynn. Og som andre nevner, prøv på dagtid først så du ser hvordan de reagerer.

Jeg tenker at alt blir litt annerledes når man har 2 jeg, @Wednsday.

Hadde du bare hatt 1 som ammet hadde jeg stusset over at du klagde over 2 nattmåltider på så små barn, med 2 som får flaske blir det jo veeeeldig mye jobb. De trenger en opplagt mor også liksom...

W: Om de er sultne så gi de litt grøt, det skal jo ikke være hovedmåltidet ditt og barna dør ikke av det ;) Og du, ikke bekymre deg for at de ikke sover om natta om to mnd. Det er litt ekstraordinært når de ikke sover hele natta etter ett år tenker jeg. Helle sov hele netter fra hun var knappe 2 mnd, mens Mads med sine utfordringer sov ikke hele netter før han var nærmere 5 år. Det er så individuelt at du kan risikere å få en sovegutt, mot en annen våkengutt.

Ja, jo. Nå har jo jeg bare en, men Tuva sov jo gjennom fra hun var 3 uker. Og når hun etter noen mnd begynte å våkne, sint og sulten, på natten så var det veldig nærliggende å tenke at det kunne hende melken ikke mettet godt nok lenger. Det var helsestasjonen enig med oss i. Nettopp fordi hun har hatt vanen med å sove gjennom og plutselig sluttet med det fordi hun var sulten, men sov som en stein videre når hun fikk mat igjen. Vi hadde ingen forventninger om at hun skulle sove gjennom for alltid, altså, men det var noe med vanene som hadde vært der og at hun sov videre etterpå.

Skrevet

Her må man jo sjekke litt energiinhold, jeg har ikke helt belegg for det jeg sier. Men, velling som i tynn grøt i stedenfor mme vil jeg tro er bortkastet for å øke metthetsfølelsen? Det vil jo være langtfra normalt næringsinnhold i det siden det blir brukt så masse vann.

I skikkelig velling (som man forøvrig ikke får tak i i Norge til før 8-12 mnd eller no, i Sverige får man tak i fra 4 mnd) vil jo næringsholdet stå i forhold til vannmengden siden den ikke er utvannet. Ga det mening? Jeg er trøtt..

39,5 i feber i går kveld.. Slitsomme netter her nå, tuppa er ikke i form og har bleier med atomavfall i...

Ja, jeg aner ikke. Har selvfølgelig ikke vært borti det før :P Høre med helsesøster kanskje.

Det er noen ganger jeg tar meg selv i å virke mindre smart, hehehe, men man kan jo selvfølgelig blande grøtpulver i ferdigblandet mme.. :D Når det er sagt, jeg hadde vært svært forsiktig med å trikse og mikse for masse med små mager som har hatt magevondt.. Hør med helsestasjonen, evt prøv deg forsiktig fram (og velg grøt med omhu, styr unna gluten f.eks).

Skrevet

Har noen av dere vurdert å bli fosterhjem?

Vi tenker veldig. Det blir ikke aktuelt før om noen år, vi må ha minst et soverom til. Men det gjør virkelig vondt å tenke på at både mannen min og jeg har hatt fine oppvekster med foreldre som alltid har gjort sitt ypperste for at vi skal ha det bra, men så finnes det mange, mange barn som ikke har det. :( Har lyst på en baby til og, men vet ikke om vi vil ha 3. Så i førsteomgang blir det et informasjonsmøte så vi har noe å tygge på de neste årene. Kjenner flere som er fosterhjem og som elsker det. Noen tanker her inne?

Skrevet

@Wednesday Her tar det veldig lang tid å spise grøt. Skikkelig tålmodighetsprosjekt. Men det er litt fordi hun synes konsistensen er litt ekkelt og at det er vasnkelig å koordinere tungen. Hun blir fort lei og blir derfor MER sulten fortere om hun har fått grøt, så det gir jeg ikke på kvelden for da er jeg garantert å måtte stå opp kort tid etter for å gi flaske.

@ElZorro Velling i sverige har jeg ikke sett til 4 måneder, tror jeg bare fant for 6 eller 8 måneder. Oj jeg er enig med deg i at det høres dumt ut å prøve å mixe ut noe greier for å få til noe tilsvarende tilpasset mindre barn. Grøtpulveret skal jo blandes ut med vann og ikke mme.

Skrevet

Ja, men tenkte uansett å nevne at den grøten ikke er noe mirakelmat for oss iallefall :aww: Våre foreldre driver å messer om den grøten og at det er så fint og hun kommer til å være så mett og sove så lenge! Jeg blir sprø av hvor mange ganger vi skal få høre det og hvor feil vi tar når vi sier at det virker motsatt hos oss :(

  • Like 1
Skrevet

Ja, men tenkte uansett å nevne at den grøten ikke er noe mirakelmat for oss iallefall :aww: Våre foreldre driver å messer om den grøten og at det er så fint og hun kommer til å være så mett og sove så lenge! Jeg blir sprø av hvor mange ganger vi skal få høre det og hvor feil vi tar når vi sier at det virker motsatt hos oss :(

Hvor gammel er hun nå? Når de er 6 mnd i alle fall så finnes det vel forskjellige typer. Man kan jo også lage selv. Om dere gidder prøve mer, men det er jo ikke noe must :)

Noen som skal på Dogs4all og ha med seg ungene her? Vi skal og Tuva er med :)

Skrevet

Hvor gammel er hun nå? Når de er 6 mnd i alle fall så finnes det vel forskjellige typer. Man kan jo også lage selv. Om dere gidder prøve mer, men det er jo ikke noe must :)

Noen som skal på Dogs4all og ha med seg ungene her? Vi skal og Tuva er med :)

Hun er 5,5 måned. Vi har bare prøvd de typene som er for 4 måneder.

Det må grøtspising må times riktig. Er hun for sulten blir hun irritert for det går for sakte å få i seg grøten og hun må konsentrere seg om å få den i seg, ikke bare å svelge unna på samme måte som flaske. Er hun ikke sulten nok bare spytter hun ut og griser med maten. Er hun for trøtt går det heller ikke :P Det virker som om hun blir lei om hun må spise lenge. Jeg tror ikke hun blir mett for hun sluker en flaske en time etterpå.

Skrevet

Hun er 5,5 måned. Vi har bare prøvd de typene som er for 4 måneder.

Det må grøtspising må times riktig. Er hun for sulten blir hun irritert for det går for sakte å få i seg grøten og hun må konsentrere seg om å få den i seg, ikke bare å svelge unna på samme måte som flaske. Er hun ikke sulten nok bare spytter hun ut og griser med maten. Er hun for trøtt går det heller ikke :P Det virker som om hun blir lei om hun må spise lenge. Jeg tror ikke hun blir mett for hun sluker en flaske en time etterpå.

Kan du ikke prøve å blande grøten litt tykkere? Eller blir magen treig da? På de fleste pakker står det jo bare "til ønsket konsistens". Tuva vil ikke ha om den er for bløt. :)

Skrevet

Det er alltid så masse mas om grøt, faktum er jo at det smaker papp. Hvorfor ikke forsøke litt andre matvarer som avocado, banan eller lignende? Vi gir grøt selv vi altså, men hun er ingen storspiser av det, banan derimot sklir ned en hel en i slengen..

Skrevet

Hun er 5,5 måned. Vi har bare prøvd de typene som er for 4 måneder.

Det må grøtspising må times riktig. Er hun for sulten blir hun irritert for det går for sakte å få i seg grøten og hun må konsentrere seg om å få den i seg, ikke bare å svelge unna på samme måte som flaske. Er hun ikke sulten nok bare spytter hun ut og griser med maten. Er hun for trøtt går det heller ikke :P Det virker som om hun blir lei om hun må spise lenge. Jeg tror ikke hun blir mett for hun sluker en flaske en time etterpå.

Har du prøvd å la henne "spise selv" samtidig som du mater? A ble alltid sur når han ble matet, men å grise med maten gjorde alt ok :lol:

Han fikk i seg mer når han spiste med fingrene enn når jeg prøvde å lure det i han.

Skrevet

Johanne spiser skikkelige måltider nå, grøt, brød, frukt og middag. + amming.

Våkner fremdeles hver 2 time, sulten - ikke bare for kos. Så jeg har bare innfunnet meg med at slik er det. Fast føde var ikke noe mirakel her. :P

Skal dessverre ikke til D4all men si fra hvis dere er i nærheten Soelvd. :)

@Mari håper det går bra med Heljar!

God bedring til Tuva og Ask!

Skrevet

Jo tykkere grøt, jo bedre er den å spytte utover. Hun spiser for det meste den maisgrøten med banan. Synes den smaker helt ok.

Banan spyttet hun ut, men det har vi ikke prøvd på lenge, så kanskje det går nå. Da hun spiste broccoli så det ut som om jeg prøvde å forgifte henne, hun brakk seg og begynte å gråte :( Hun er veldig glad i avocado, plomme,blåbær og gulrotjuice da :)

@ Spise selv er stas, gjerne med skje, men den stikker hun for langt inn i munnen og veiver rund. Hun er mest fornøyd om hun får holde skje og styre, men jeg må holde igjen for hun er litt brå i bevegelsene. Blir veldig grisete å spise grøt med hendene! :D

Skrevet

De er kjempefine Wed! :wub:

Har noen av dere vurdert å bli fosterhjem?

Vi tenker veldig. Det blir ikke aktuelt før om noen år, vi må ha minst et soverom til. Men det gjør virkelig vondt å tenke på at både mannen min og jeg har hatt fine oppvekster med foreldre som alltid har gjort sitt ypperste for at vi skal ha det bra, men så finnes det mange, mange barn som ikke har det. :( Har lyst på en baby til og, men vet ikke om vi vil ha 3. Så i førsteomgang blir det et informasjonsmøte så vi har noe å tygge på de neste årene. Kjenner flere som er fosterhjem og som elsker det. Noen tanker her inne?

Det er mange barn som sårt trenger et godt fosterhjem, så jeg håper det jeg skriver nå ikke tar fra dere motet. Synes bare dere også skal tenke på den siden av saken. Jeg har nemlig en venninne som hadde en liten fostersønn i et par år. Han var rundt året da han kom til dem, og selv om de visste at de ikke hadde fått et barn, bare gjorde en jobb for kommunen, så følte de seg fort veldig knyttet til han. Plutselig ble det bestemt at han skulle tilbake til biologisk far, som på det tidspunktet bodde på rusinstitusjon. Det var forferdelig for venninna mi og mannen hennes, for de kunne ikke skjønne at det ble sett på som en ok oppvekstsituasjon for en sårbar og litt forvirret guttunge. Veldig bra for biologisk far som fikk noe å leve for, men venninna mi syntes ikke det var ok å bruke guttungen til å redde faren. Det ble mange tårer og mye bekymring.

Skrevet

Har noen av dere vurdert å bli fosterhjem?

Vi tenker veldig. Det blir ikke aktuelt før om noen år, vi må ha minst et soverom til. Men det gjør virkelig vondt å tenke på at både mannen min og jeg har hatt fine oppvekster med foreldre som alltid har gjort sitt ypperste for at vi skal ha det bra, men så finnes det mange, mange barn som ikke har det. :( Har lyst på en baby til og, men vet ikke om vi vil ha 3. Så i førsteomgang blir det et informasjonsmøte så vi har noe å tygge på de neste årene. Kjenner flere som er fosterhjem og som elsker det. Noen tanker her inne?

Jeg har veldig lyst til det. Men tenker på det som pippin&symra sier. Men ta PRIDEkurs og se hvordan det føles etter det? Personlig vet jeg ikke om jeg er på "riktig plass" på lenge enda, og slik vi bor nå så har vi ikke plass, men det er absolutt noe jeg/vi skal snakke mer om og tenke mer på etterhvert.

Skrevet

Det er mange barn som sårt trenger et godt fosterhjem, så jeg håper det jeg skriver nå ikke tar fra dere motet. Synes bare dere også skal tenke på den siden av saken. Jeg har nemlig en venninne som hadde en liten fostersønn i et par år. Han var rundt året da han kom til dem, og selv om de visste at de ikke hadde fått et barn, bare gjorde en jobb for kommunen, så følte de seg fort veldig knyttet til han. Plutselig ble det bestemt at han skulle tilbake til biologisk far, som på det tidspunktet bodde på rusinstitusjon. Det var forferdelig for venninna mi og mannen hennes, for de kunne ikke skjønne at det ble sett på som en ok oppvekstsituasjon for en sårbar og litt forvirret guttunge. Veldig bra for biologisk far som fikk noe å leve for, men venninna mi syntes ikke det var ok å bruke guttungen til å redde faren. Det ble mange tårer og mye bekymring.

Akkurat dette har jeg tenkt mye på. Min mann har foreslått at vi kan vurdere å være fosterhjem, ivertfall hvis vi tenker at det bare blir med et barn som er "vårt eget". Men jeg vet at jeg hadde hatt veldig problemer med det der å knytte meg veldig til et (kanskje veldig lite) barn, gi det så gode forhold vi kan, og så skal det kanskje flytte fra oss til vanskeligere forhold... Jeg tror JEG hadde hatt veldig vanskelig for å takle det der, og ivertfall flere sånne situasjoner kanskje. I tillegg er det kanskje barn som tidligere har levd under vanskelige forhold, som kommer med en litt vanskelig pakke med utfordringer. Selvfølgelig blir man kurset, og det viktigste er at man er en god omsorgsperson. Men så har man et "eget" barn oppi det hele, som skal være inneforstått med at det kommer et nytt barn inn, som kanskje har utfordringer som gjør at det krever mye oppmerksomhet.

Det er veldig bra med de som greier det å være fosterhjem, og det trengs fler. Så kjempefint at noen vurderer det:) (bare man vurderer alle sidene ved det, og om det er noe dere og familien takler)

Skrevet

Jeg tror det med å være fosterforeldre er vanskelig pga det pippin&Symra skreiv. Ei på jobben har vært fostmor for flere og hun forteller at man ikke kan knytte seg for mye til de. Men samtidig så er det jo akkurat det fosterbarn trenger, er det ikke? Ikke bare mat, klær og trygghet, men også den uforbeholdne kjærligheten som foreldre skal gi. Jeg tror jo at fosterbarn merker det hvis fosterforeldrene er tilbakeholdne, men samtidig så setter det fosterforeldre i en sårbar situasjon.

Men kanskje man må tillate seg å være så sårbar hvis man skal bli fosterforeldre?

Skrevet

De er kjempefine Wed! :wub:

Det er mange barn som sårt trenger et godt fosterhjem, så jeg håper det jeg skriver nå ikke tar fra dere motet. Synes bare dere også skal tenke på den siden av saken. Jeg har nemlig en venninne som hadde en liten fostersønn i et par år. Han var rundt året da han kom til dem, og selv om de visste at de ikke hadde fått et barn, bare gjorde en jobb for kommunen, så følte de seg fort veldig knyttet til han. Plutselig ble det bestemt at han skulle tilbake til biologisk far, som på det tidspunktet bodde på rusinstitusjon. Det var forferdelig for venninna mi og mannen hennes, for de kunne ikke skjønne at det ble sett på som en ok oppvekstsituasjon for en sårbar og litt forvirret guttunge. Veldig bra for biologisk far som fikk noe å leve for, men venninna mi syntes ikke det var ok å bruke guttungen til å redde faren. Det ble mange tårer og mye bekymring.

Ja, og det er nok der jeg anker aller mest. Jeg kjenner flere som er fosterhjem og som har opplevd det også. Så, ja.. Men selv om det er vondt har jeg inntrykk av at alle synes det er verdt det.

Jeg har veldig lyst til det. Men tenker på det som pippin&symra sier. Men ta PRIDEkurs og se hvordan det føles etter det? Personlig vet jeg ikke om jeg er på "riktig plass" på lenge enda, og slik vi bor nå så har vi ikke plass, men det er absolutt noe jeg/vi skal snakke mer om og tenke mer på etterhvert.

Ja, PRIDE-kurset skal vi definitivt ta. Håper vi får mer magefølelse da :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror man må tørre og tillate seg å være sårbar om man skal være fosterforeldre. Man må klare å se det aspektet i det at det ikke handler om deg eller hvor vanskelig du måtte føle at det var å gi fra deg barnet, men at det handler om at ressurssterke og trygge voksne kan tilby et barn i en vanskelig situasjon et sunt familiemiljø - enten for en kort periode eller for mange år. Og så må man bare "ta" den sorgen når den kommer. Det er stort behov for både fosterhjem og avlastningshjem i Norge, og det er jo veldig synd for de barna som faktisk ikke har noe annet alternativ enn institusjon pga. fosterhjemmangel.

  • Like 3
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...