Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Hjemme igjen. Den falske mandelen var veldig stor, de måtte fjerne mye vev, så vi kunne regne med mer smerter enn det som er vanlig med denne typen operasjon. Han våknet umiddelbart og begynte å kjempe, hadde vondt og ubehag. Det rant blod ut av nesa og han pustet som et treskeverk. Så han måtte få beroligende i veneflonen og oksygen da han hadde lav metning.

Det fikk ham til å sove litt til. Han var fortsatt veldig påvirket da han våknet, så han fikk morfin. Det sløvet ham, men misfornøyd var han absolutt. Det skjønner jeg godt. Heldigvis var vi begge der slik at vi kunne bytte på å holde og bære marken, han ville gjerne plukke ut veneflonen i tillegg. Han fikk ikke dra før han hadde gått på beina sine og det tok 1,5 timer etter han var ferdig med operasjonen.

Vi fikk også vite at de vanlige mandlene var ganske store. Men nå håper jeg at denne operasjonen er nok til å gjøre hverdagen enklere for ham slik at han slipper å gå gjennom dette enda en gang. Vi krysser fingrene for at han ikke er den ene av hundre som får blødninger, det er skummelt, men oddsene er definitivt i vår favør.

Nå er jeg bare veldig glad for at vi er ferdig! Han er mer eller mindre seg selv igjen nå. Har spist is og gelé og ser på Netflix.

Vi setter i gang med Prosjekt Skjemme Bort Heljar, konsekvensen får vi ta senere. :heart:

Oksygen og beroligende

10606980906_08ccc877f1_c.jpg

Sammen med Bitti på fanget til pappa :)

10606964074_8bdaf23bf9_c.jpg

  • Like 10
Skrevet

Når det er noe med sonenungene så står vi i samla tropp!

Det er en av de beste tingene med sonen. :heart: Når man går gjennom sånt som egentlig bare er rutine for legen, så har man en flokk med hundefolk som bryr seg og skjønner greia.

  • Like 4
Skrevet

Så bra at ting gikk bra Mari :) Har fjerna mandlene selv i fjor vinter og håper han ikke får blødninger slik jeg gjorde. Men det er vel ganske sjeldent på små barn?

Ett spm: Jeg ble tante i går igjen, han kom med planlagt keisersnitt men fikk store blødninger etter operasjonen og måtte derfor bli værende på overvåkningen. Hun ble da satt på overvåkning på normal avdeling (ikke barsel) og her fikk ikke far og baby komme på besøk? Så min bror måtte ha lillegutt alene hele dagen (fra ungen var født halv 11 og til han dro for natta). Han fikk ikke noe rom å være på og måtte trille denne nyfødte rundt omkring på sykehuset og sitte i kantina blant annet. Er dette normalt?

Han fikk heller ingen bra informasjon om hvordan tilstanden til mor var og var naturlig nok helt utslitt når han leverte babyen til pleierne for natta.

I dag er heldigvis mor kommet ned på riktig avdeling selv om hun fortsatt har store blødninger. Så håper hun får være med resten av familien fremover :)

  • Like 1
Skrevet

Stakkars lille både H og familie, sykehus er ikke noe gøy :( men det gikk jo fint, og nå er det over, og nå er det bare å pøse på med trøst og kos og medlidenhet! Stor klem til lille H, og til en stakkars mamma :hug:

  • Like 1
Skrevet

Ååh fine lille H. Masse god bedring herfra!

Oi Turbogutten, håper virkelig ikke det er normalt, men vet at det ikke er alltid mor får babyen når hun er på overvåking. Men det der hørtes jo fryktelig uproft ut! Håper alt er bedre nå, og det går riktig vei!

Glemte å svare på hvorfor jeg gruer meg til 3mndkontrollen. Første er sprøytene selvsagt, men også fordi jeg føler vi er så bakpå med alt. Og enda mer bakpå ble vi da jeg ble dårlig. Har en baby som nekter å ligge på magen i mer enn ti sekunder, hun interesserer seg ikke for leker og sånt enda og melkeproduksjone min har gått ned, og redd hun har stagnert litt i vekten igjen denne uka og i det heletatt. Eneste jeg gleder meg til å fortelle er at hun sover mer om natta liksom... Wohoo...

  • Like 1
Skrevet

Raksha: du får prøve å vri det til litt positivt istedet, du får sikkert tips og råd til hva/om noe du kan gjøre. :) Men hallo, et lite menneske på 3 mnd da, det er vel relativt store individuelle forskjeller? Det kan jo skje ting, som f. eks at mamma blir syk, det er vel helt vanlig vil jeg tro? :)

  • Like 2
Skrevet

Raksha: du får prøve å vri det til litt positivt istedet, du får sikkert tips og råd til hva/om noe du kan gjøre. :) Men hallo, et lite menneske på 3 mnd da, det er vel relativt store individuelle forskjeller? Det kan jo skje ting, som f. eks at mamma blir syk, det er vel helt vanlig vil jeg tro? :)

Ja, du har helt rett - bare jeg som er litt sårbar og føler meg en smule mislykket for tiden og da blir sånt fryktelig skummelt.

Skrevet

Tror babyen har savnet trilleturene våre! Skulle trille rundt fjøset så hundene fikk en liten tur. Kledde på henne, la henne i bagen og pakket på dyne - vips - baby sover! :o Gløttet litt på øya da jeg løftet baggen, men sovnet igjen og sov mens vi var ute og sover ute enda :D Hurra!

  • Like 8
Skrevet

Såå godt å høre at dere er ferdige, Mari! Kose dere så godt dere kan fremover :)

Tuva sovner med hemmelig venn-bamsen sin hver kveld :)

1390727_10151925116202225_2029325056_n.j

  • Like 8
Skrevet

Hurra for H!!! :D Stakkars lille tapre..

Så bra at ting gikk bra Mari :) Har fjerna mandlene selv i fjor vinter og håper han ikke får blødninger slik jeg gjorde. Men det er vel ganske sjeldent på små barn?

Ett spm: Jeg ble tante i går igjen, han kom med planlagt keisersnitt men fikk store blødninger etter operasjonen og måtte derfor bli værende på overvåkningen. Hun ble da satt på overvåkning på normal avdeling (ikke barsel) og her fikk ikke far og baby komme på besøk? Så min bror måtte ha lillegutt alene hele dagen (fra ungen var født halv 11 og til han dro for natta). Han fikk ikke noe rom å være på og måtte trille denne nyfødte rundt omkring på sykehuset og sitte i kantina blant annet. Er dette normalt?

Han fikk heller ingen bra informasjon om hvordan tilstanden til mor var og var naturlig nok helt utslitt når han leverte babyen til pleierne for natta.

I dag er heldigvis mor kommet ned på riktig avdeling selv om hun fortsatt har store blødninger. Så håper hun får være med resten av familien fremover :)

Jeg vet ikke helt om jeg kan svare på denne, for pappaen til A jobber jo på fødestedet, og jeg tror det gjorde at han fikk en del fortrinn. Han måtte jo også hjelpe til under fødsel i en litt større grad enn vanlig.

Jeg ble lagt på overvåking på intensiven. A og pappaen hadde egentlig ikke lov til å være der, men fikk komme inn i ny og ne for at A skulle få amme. Jeg tror ikke de normalt hadde tillatt det. Jeg fødte 00:05 og når blødningene ble stoppet ( ikke spør om klokkeslett) ble jeg forflyttet. Pappaen trasket rundt med A frem til jeg ble overført til barsel morgenen etter. Han hadde dialog med kollegaene sine selvfølgelig, men jeg tror han stort sett vaset rundt og viste frem vidunderet.

Jeg tror ikke han hadde noen negativ opplevelse rundt det, men så er jo han lommekjent på riksen og har mange kjentfolk der.

Jeg trodde egentlig at han ble overlatt til seg selv fordi han jobber der, men etter å ha lest hva du skriver så lurer jeg på om det kanskje er normalt? Det må i såfall føles veldig overveldende for far stakkars.

Men på den annen side blir jo mødrene gjerne overlatt litt til seg selv etter fødselen også, og pappaen bør jo være i langt bedre form :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror ikke de har spesifikk overvåking på føden. At baby ikke er tillatt på overvåkingen er nok til det beste. Ikke for mor selvsagt, men i fohold til smittefare kanskje? Pluss at det er viktig med ro på overvåkingen, det er pasienter i kritisk tilstand der.

Det er trist at far ikke fikk noen plass han kunne være for seg selv på, det er nok fordi det er mor som er pasient og ikke far. Dermed har de ikke prioritert sengeplass til far. Men han skulle fått en rolig plass, en del av et kontor med skillevegger eller noe, eller en egen krok i gangen, det er mange muligheter.

Jeg stusser litt over at han forlot babyen med pleierne? Er det vanlig? Jeg misforstod kanskje, jeg leste det som at han reiste fra babyen på sykehuset?

Som Loke sier, man blir overlatt til seg selv når babyen er ute. Det eneste jeg reagerer på er at han ikke fikk en egnet plass å være sammen med babyen sin.

Uansett, gratulerer med tantebarn! :)

Skrevet

Oi Turbogutten, håper virkelig ikke det er normalt, men vet at det ikke er alltid mor får babyen når hun er på overvåking. Men det der hørtes jo fryktelig uproft ut! Håper alt er bedre nå, og det går riktig vei!

Jeg synes også det virket litt rart.. Har ikke fått noen oppdatering i dag, men storesøster har iallefall fått vært å hilst på, så da regner jeg med at det er bedre iallefall :)

Jeg vet ikke helt om jeg kan svare på denne, for pappaen til A jobber jo på fødestedet, og jeg tror det gjorde at han fikk en del fortrinn. Han måtte jo også hjelpe til under fødsel i en litt større grad enn vanlig.

Jeg ble lagt på overvåking på intensiven. A og pappaen hadde egentlig ikke lov til å være der, men fikk komme inn i ny og ne for at A skulle få amme. Jeg tror ikke de normalt hadde tillatt det. Jeg fødte 00:05 og når blødningene ble stoppet ( ikke spør om klokkeslett) ble jeg forflyttet. Pappaen trasket rundt med A frem til jeg ble overført til barsel morgenen etter. Han hadde dialog med kollegaene sine selvfølgelig, men jeg tror han stort sett vaset rundt og viste frem vidunderet.

Jeg tror ikke han hadde noen negativ opplevelse rundt det, men så er jo han lommekjent på riksen og har mange kjentfolk der.

Jeg trodde egentlig at han ble overlatt til seg selv fordi han jobber der, men etter å ha lest hva du skriver så lurer jeg på om det kanskje er normalt? Det må i såfall føles veldig overveldende for far stakkars.

Men på den annen side blir jo mødrene gjerne overlatt litt til seg selv etter fødselen også, og pappaen bør jo være i langt bedre form :P

Tenker det kanskje er litt anderledes når man jobber der selv, jeg hadde iallefall vært litt tryggere på ting da :P

Ting ble nok litt ekstra slitsomt siden de hadde fått beskjed om at de skulle være først i køen, men når de kom dit halv 7 hadde de klart å dobbeltbooke så de ikke kom inn før etter klokka 10.. Men i bedre form enn frøkna med blodtap det er han nok :)

Skrevet

Glad for at alt gikk bra med Heljar :hug:

Rak: Er du bekymret for at Ida ikke utvikler seg som hun skal, eller får i seg nok næring til å utvikle seg som hun skal? Hvis ikke, er det jo ikke noe å grue for. Hvis du selv er bekymret, er det jo viktig at hun får de utredningene og den stimuli som skal til for å gi henne best mulig en hverdag. Helsestasjonen er jo der for å støtte dere og det er der du skal komme med dine små og store grublerier. Du skal jo ikke dit for å tilfredstille dem på noen måte. Det er de som er der for deg, ikke omvendt. Hunskal jo ikke legge på seg for at helsesøster skal bli fornøyd, men for at hun skal få nok næring til å utvikle seg mentalt og fysisk.

Du skal se at alt er bra :):hug:

  • Like 3
Skrevet

Jeg tror ikke de har spesifikk overvåking på føden. At baby ikke er tillatt på overvåkingen er nok til det beste. Ikke for mor selvsagt, men i fohold til smittefare kanskje? Pluss at det er viktig med ro på overvåkingen, det er pasienter i kritisk tilstand der.

Det er trist at far ikke fikk noen plass han kunne være for seg selv på, det er nok fordi det er mor som er pasient og ikke far. Dermed har de ikke prioritert sengeplass til far. Men han skulle fått en rolig plass, en del av et kontor med skillevegger eller noe, eller en egen krok i gangen, det er mange muligheter.

Jeg stusser litt over at han forlot babyen med pleierne? Er det vanlig? Jeg misforstod kanskje, jeg leste det som at han reiste fra babyen på sykehuset?

Som Loke sier, man blir overlatt til seg selv når babyen er ute. Det eneste jeg reagerer på er at han ikke fikk en egnet plass å være sammen med babyen sin.

Uansett, gratulerer med tantebarn! :)

Nå blir det dobbeltskriving her. Veit ikke åssen man gjør det ellers :P

Det er nok pga smittefaren ja.. Men trist for mor uansett. Skal de ikke få igang melkeproduksjon f.eks?

Jeg synes også de kunne funnet en plass til han, så han ikke måtte sitte/vandre rundt.

Han reiste fra babyen på sykehuset ja, han fikk ikke være der over natten? :) Og mor lå jo på overvåkningen så hun fikk ikke lov å ha han..

Skrevet

Så godt at det er overstått for dere alle sammen Mari. Så håper vi dette vil hjelpe den lille prins :D

Buller er supre å trøste seg med!

  • Like 1
Skrevet

Glad for at alt gikk bra med Heljar :hug:

Rak: Er du bekymret for at Ida ikke utvikler seg som hun skal, eller får i seg nok næring til å utvikle seg som hun skal? Hvis ikke, er det jo ikke noe å grue for. Hvis du selv er bekymret, er det jo viktig at hun får de utredningene og den stimuli som skal til for å gi henne best mulig en hverdag. Helsestasjonen er jo der for å støtte dere og det er der du skal komme med dine små og store grublerier. Du skal jo ikke dit for å tilfredstille dem på noen måte. Det er de som er der for deg, ikke omvendt. Hunskal jo ikke legge på seg for at helsesøster skal bli fornøyd, men for at hun skal få nok næring til å utvikle seg mentalt og fysisk.

Du skal se at alt er bra :):hug:

Er litt usikker på om hun spiser nok. Men ellers tror jeg alt er bra egentlig. Bare litt tungt å kjenne på at jeg ikke har overskudd til mer enn å prøve å få i henne nok mat. Vi koser og prater altså og "er sammen" - men føler liksomdet er mer vi skulle orket å gjøre nå. Ting var så bra - og så stopper liksom alt opp, mest pga meg.

Forøvrig, hjelper ikke med gulpeklut på skuldra når gulpen står en halvmeter ut bakover. *tørke sofa og kaste puter til vask*

Skrevet

Er litt usikker på om hun spiser nok. Men ellers tror jeg alt er bra egentlig. Bare litt tungt å kjenne på at jeg ikke har overskudd til mer enn å prøve å få i henne nok mat. Vi koser og prater altså og "er sammen" - men føler liksomdet er mer vi skulle orket å gjøre nå. Ting var så bra - og så stopper liksom alt opp, mest pga meg.

Forøvrig, hjelper ikke med gulpeklut på skuldra når gulpen står en halvmeter ut bakover. *tørke sofa og kaste puter til vask*

Når du legger henne under en sånn babyuro/gym - ting på gulvet og fjoller litt med tingene, strekker hun seg etter dem i det hele tatt, eller fokuserer blikket på ting som lager lyd? Holder hun hodet når hun ligger på magen? Snur hun seg etter lyden av din eller Bondens stemme? Er hun tre måneder nå? Griper hun og holder fast i gjenstander? Smiler og pludrer hun?

Skrevet

Når du legger henne under en sånn babyuro/gym - ting på gulvet og fjoller litt med tingene, strekker hun seg etter dem i det hele tatt, eller fokuserer blikket på ting som lager lyd? Holder hun hodet når hun ligger på magen? Snur hun seg etter lyden av din eller Bondens stemme? Er hun tre måneder nå? Griper hun og holder fast i gjenstander? Smiler og pludrer hun?

Hun strekker seg ikke etter ting, men ser på dem og smiler og prater - og hun tar hendene mine og utforsker dem. Hun nekter å ligge på magen på gulvet/stellebordet, så da planter hun haka i gulvet og bare hyler - men holder hodet når hun "sitter på armen" eller henger på skuldra. Snur seg og ser etter oss ja. Men hun ligger ikke så mye alene, det er lite kult nemlig. Og hun er ikke interessert i gjenstander i grunnen, kan kose litt på kosetepper og sånt, men andre ting er hun liksom bare ikke interessert i. Masse smiling og pludring da.

Hun blir 3 mnd på tirsdag.

  • Like 2
Skrevet

Hun strekker seg ikke etter ting, men ser på dem og smiler og prater - og hun tar hendene mine og utforsker dem. Hun nekter å ligge på magen på gulvet/stellebordet, så da planter hun haka i gulvet og bare hyler - men holder hodet når hun "sitter på armen" eller henger på skuldra. Snur seg og ser etter oss ja. Men hun ligger ikke så mye alene, det er lite kult nemlig. Og hun er ikke interessert i gjenstander i grunnen, kan kose litt på kosetepper og sånt, men andre ting er hun liksom bare ikke interessert i. Masse smiling og pludring da.

Hun blir 3 mnd på tirsdag.

Høres ut som en frisk baby, spør du meg. Er det ikke noe som motiverer henne til å ligge på magen, bare littegrann? At en av hundene ligger foran henne, eller noe? Mener ikke å snoke, men du er så åpen og da spør jeg i vei, jeg. Du får si fra hvis du ikke liker det :)

Skrevet

Høres ut som en frisk baby, spør du meg. Er det ikke noe som motiverer henne til å ligge på magen, bare littegrann? At en av hundene ligger foran henne, eller noe? Mener ikke å snoke, men du er så åpen og da spør jeg i vei, jeg. Du får si fra hvis du ikke liker det :)

Bare å spørre :ahappy: Nei altså - jeg tror hun er en helt normal baby altså - er ikke bekymret sånn sett. Ikke funnet noe som motiverer henne nå, hun var flinkere på det før faktisk.

Og hun har blitt mye mer avhengig av meg nå, men jeg lurer på om det har med at jeg var så dårlig? Men det burde hun jo kommet over nå? Hjelper liksom ikke med pappa på samme måte lenger.

Skrevet

Rull sammen et lite håndkle og legg under brystet hennes, det vil gi henne det pushet hun trenger hvis det er tungt for henne å ligge på magen. Ellers minner det veldig om mine kolikkunger. Jeg var hos fysioterapeut med den minste, det viste seg at hun hadde flere muskelknuter pga skråleie i svangerskapet. Etter få behandlinger var de borte vekk, da gikk jeg igjen til kiropraktor, og da hjalp den behandlingen.

Begge de to lå med nesa i golvet og siklet og hylte. Og begge hadde låsninger mellom skulderbladene. Når låsningene ble behandlet fikk jeg "nye" barn.

Skrevet

Rull sammen et lite håndkle og legg under brystet hennes, det vil gi henne det pushet hun trenger hvis det er tungt for henne å ligge på magen. Ellers minner det veldig om mine kolikkunger. Jeg var hos fysioterapeut med den minste, det viste seg at hun hadde flere muskelknuter pga skråleie i svangerskapet. Etter få behandlinger var de borte vekk, da gikk jeg igjen til kiropraktor, og da hjalp den behandlingen.

Begge de to lå med nesa i golvet og siklet og hylte. Og begge hadde låsninger mellom skulderbladene. Når låsningene ble behandlet fikk jeg "nye" barn.

Hmh - prøve håndkle og jeg skal til osteopaten selv neste uke, kanskje høre om han kan kjenne på henne og se om hun har fått noe ny låsning? Hun var somsagt flinkere å ligge på magen før, da holdt det med en hånd på rompa så prøvde hun hvertfall - nå bare nekter hun.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...