Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Folk trenger ikke å huske det, så lenge vi foreldrene husker det. Vi vet faktisk best, vi kjenner våre barn best, og det er vårt valg om vi vil skjemme de bort ;)

Sant så sant, men alikevel. Det er jo det utroligste folk legger seg opp i. Jeg blir liksom litt ille berørt når folk jeg såvidt kjenner får hjertet i halsen, og er ikke redd for å snakke om det, av at jeg gir ungen min en brødskalk i en alder av 6 mnd..

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Vært hos legen nå. Jeg liker legen min, hun er kjempesøt. Alt sto bra til, og vi hørte på fosterlyden. Akkurat i det duppeditten treffer magen min, hører vi hjertet høytbog tydelig. Null tvil liksom. Sist måtte vi lete en del og slå oss til ro med bare lyden av bevegelse, ikke hjerterytmen. Men i dag var den der, kjempe tydelig. Også flyttet hun duppeditten over til andre siden av magen, og der var den der og. Høyt og tydelig. Angst! Hun spør om vi har tvillinger i familien, men det må vi ganske langt ut i slekta for å finne. Så prøver jeg meg på at da burde jeg vel vært en del større, men neida, jeg har visst en sånn kroppsfasong som er perfekt for å skjule store mager, med mine breie hofter og smale brystkasse. Dobbelangst! Også ler hun og sier at det er meget mulig ungen bare ligger på tvers på en slik måte at man hører den like bra på begge sider... det var visst ment som en slags spøk, men det var ikke helt vanlig at man hørte lyden så godt på to steder så langt fra hverandre... man spøker ikke med slik.

Nå syns jeg mandag og ul skal skynde seg enda litt mer.

  • Like 5
Skrevet

NEMLIG! Enig med deg, Mari, og egentlig er det jo helt logisk! Trenger ikke nødvendigvis masse forskning for å skjønne det. Mener jeg.

Puttiva, så spennende! :D Håper du får tvillinger :aww: Hvor langt på vei er du? Jeg mistenkte absolutt ikke tvillinger da jeg tok ultralyd i uke 12. Ble ikke svær før lenge etterpå. Og man trenger ikke ha tvillinger i familien for å få det. Sjansen for toeggede øker når man har det i familien, men eneggede kan alle få :D

  • Like 1
Skrevet

Må ikke kimse av J.K. Rowling :aww: En klok og varm dame som skriver bøker for barn og ungdom (og sånne som meg) med mål og mening og verdier i. Om du ikke gidder å se hele, så se i hvert fall de tre første minuttene:

http://youtu.be/Lnb-XIZwbY0

Litt om Lumos, som hun sponser, her :)

Åh, jeg mente ikke å kimse med å skrive Jesus egentlig, det bare passet så bra med J'en der. :P

Har ingenting imot Rowling jeg. :)

Skrevet

Puttiva, så spennende! :D Håper du får tvillinger :aww: Hvor langt på vei er du? Jeg mistenkte absolutt ikke tvillinger da jeg tok ultralyd i uke 12. Ble ikke svær før lenge etterpå. Og man trenger ikke ha tvillinger i familien for å få det. Sjansen for toeggede øker når man har det i familien, men eneggede kan alle få :D

18+4 i dag. Så snart halvveis, og i vanlige klær er det ikke mulig å se noe. Tettsittende kjoler osv buster meg, men det skal liksom litt til.

Skrevet

Bah! Man kan ikke skjemme bort spedbarn! De trenger nærkontakt! Slå dem i huet meden fisk.

4,440kg i dag. Stor jente blitt. Hs er så fornøyd atte :)

  • Like 2
Skrevet

Lager utfordringer for presten vi. Vil så gjerne ha min familie med i dåpen og da passer jula best. Men pga dialysen til svigermor så går ikke 1. Juledag, da er det alltid gudstjeneste her. Så nå skal han høre med kirkerådet om de kan flytte gudstjenesten til 2. Dag i stede. Da får vi med hele min lille familie og svigermor. Krysser fingre og tær!

  • Like 5
Skrevet

Jeg bare leste i en bok at når en føder kommer det stoffer som går i blodet, som hindrer at en kvinne besvimer under fødsel. Fordi det da kan være fatalt for barnet.

Er både litt underlig og logisk kjenner jeg.

Skrevet

Jeg kommer, men vet ikke om jeg skal ha med barnet :)

Hvis du ikke har med barn vet jeg ikke om jeg kommer til å kjenne deg igjen, men bare si hei om du ser oss. :)

Synd Lill!

Hadde vært kult om dere kanskje får det til da ElZorro. :)

Skrevet

Jeg bare leste i en bok at når en føder kommer det stoffer som går i blodet, som hindrer at en kvinne besvimer under fødsel. Fordi det da kan være fatalt for barnet.

 

Er både litt underlig og logisk kjenner jeg.

Jeg besvimte mellom hver pressrie så spørs hvor rett det der er :P

Skrevet

Jeg besvimte under fødselen.

Jeg kan ikke huske å ha fått så mange "gode råd" jeg. Tio tross for at jeg fortsatt samsover og "skjemmer bort "A på oppmerksomhet. lot han spise selv fra han var 4-5-6 (??) måneder og i det hele tatt. HS var også bare greie og aksepterte mine valg. Både i Drammen og Oslo. Kanskje jeg har en eller annen " det er ikke oppe til diskusjon" utstråling? :lol:

Det eneste folk føler de må mene noe om er at han ikke får søsken. DER går visst grensa for hva folk aksepterer :lol:

Skrevet

Lurer på om det er fordi vi er litt eldre, Loke? Folk har ikke gnålet noe særlig til meg heller egentlig. Evt er det bare tilfeldig.

Har fått hint om at vi skapte behovet for bæring, og jeg er enig i at vi til en viss grad opprettholdte behovet for bæring etterhvert, men ellers har det vært tyst.

Angående enebarn-greia får jeg begge deler, fra "enn så heldig han er" til "stakkars". Jeg blir litt :icon_confused: av begge deler. :P

edit: ved oksygenmangel så besvimer man. Hva er logikken bak at det ikke skulle gjelde for fødende?

Skrevet

Jeg har egentlig ikke fått noe særlig råd uten å ha spurt. Men så har jeg særdeles enkle unger å ha med å gjøre så har aldri vært noe særlig å gi råd om. Verre under svangerskapet :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg får veldig lite "råd" heldigvis. Mamma prøbde seg med at det var jo bare å øa henne skrike litt, men det ble med den ene gangen. Svigermor sa noe om at hun kom til å være våkem hele natta siden hun sov på dagen, hvorpå bondfn svarte noe om at det var hun uansett :lol: ikke hørt noe etter det fra genne heller. Til bondens stire overraskelse. Regner med det kommer mer slikt etterhvert. Hs er veldig herlig dame med veldig likt syn på ting som meg. Og jeg får beskjed om å gjøre det som fungerer :)

Rette feil når jeg kommer hjem :lol:

Skrevet

Jeg bare leste i en bok at når en føder kommer det stoffer som går i blodet, som hindrer at en kvinne besvimer under fødsel. Fordi det da kan være fatalt for barnet.

Er både litt underlig og logisk kjenner jeg.

Man tåler vel mer i alle fall, har jeg hørt? Jeg har svimt av etter smerter som er mye snillere enn fødsel i alle fall, men svimte ikke av under fødsel.

Det er noen her og der som presse på oss bekymringer og råd. Men jeg er nok ganske kontant der så folk skjønner at det ikke er noen vits i å gnåle. "Det går helt fint" sier jeg bestemt og da gir de fleste seg :P

Skrevet

Lurer på om det er fordi vi er litt eldre, Loke? Folk har ikke gnålet noe særlig til meg heller egentlig. Evt er det bare tilfeldig.

Har fått hint om at vi skapte behovet for bæring, og jeg er enig i at vi til en viss grad opprettholdte behovet for bæring etterhvert, men ellers har det vært tyst.

Angående enebarn-greia får jeg begge deler, fra "enn så heldig han er" til "stakkars". Jeg blir litt :icon_confused: av begge deler. :P

edit: ved oksygenmangel så besvimer man. Hva er logikken bak at det ikke skulle gjelde for fødende?

Det er teit hvis det er alder som gjør det . Førstegangsfødene er førstegangsfødene, jeg visste ikke mer om babyer når jeg fikk A enn når jeg var 18 :lol:

Jeg fikk oksygen under fødselen, men det hjalp ikke all verden. Det var for mye smerter i for lang tid eller noe. Jeg husker ikke at jeg besvimte da. Jeg satte sikkert bare pris på det :lol:

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...