Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Folk trenger ikke å huske det, så lenge vi foreldrene husker det. Vi vet faktisk best, vi kjenner våre barn best, og det er vårt valg om vi vil skjemme de bort ;)

Sant så sant, men alikevel. Det er jo det utroligste folk legger seg opp i. Jeg blir liksom litt ille berørt når folk jeg såvidt kjenner får hjertet i halsen, og er ikke redd for å snakke om det, av at jeg gir ungen min en brødskalk i en alder av 6 mnd..

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Vært hos legen nå. Jeg liker legen min, hun er kjempesøt. Alt sto bra til, og vi hørte på fosterlyden. Akkurat i det duppeditten treffer magen min, hører vi hjertet høytbog tydelig. Null tvil liksom. Sist måtte vi lete en del og slå oss til ro med bare lyden av bevegelse, ikke hjerterytmen. Men i dag var den der, kjempe tydelig. Også flyttet hun duppeditten over til andre siden av magen, og der var den der og. Høyt og tydelig. Angst! Hun spør om vi har tvillinger i familien, men det må vi ganske langt ut i slekta for å finne. Så prøver jeg meg på at da burde jeg vel vært en del større, men neida, jeg har visst en sånn kroppsfasong som er perfekt for å skjule store mager, med mine breie hofter og smale brystkasse. Dobbelangst! Også ler hun og sier at det er meget mulig ungen bare ligger på tvers på en slik måte at man hører den like bra på begge sider... det var visst ment som en slags spøk, men det var ikke helt vanlig at man hørte lyden så godt på to steder så langt fra hverandre... man spøker ikke med slik.

Nå syns jeg mandag og ul skal skynde seg enda litt mer.

  • Like 5
Skrevet

NEMLIG! Enig med deg, Mari, og egentlig er det jo helt logisk! Trenger ikke nødvendigvis masse forskning for å skjønne det. Mener jeg.

Puttiva, så spennende! :D Håper du får tvillinger :aww: Hvor langt på vei er du? Jeg mistenkte absolutt ikke tvillinger da jeg tok ultralyd i uke 12. Ble ikke svær før lenge etterpå. Og man trenger ikke ha tvillinger i familien for å få det. Sjansen for toeggede øker når man har det i familien, men eneggede kan alle få :D

  • Like 1
Skrevet

Må ikke kimse av J.K. Rowling :aww: En klok og varm dame som skriver bøker for barn og ungdom (og sånne som meg) med mål og mening og verdier i. Om du ikke gidder å se hele, så se i hvert fall de tre første minuttene:

http://youtu.be/Lnb-XIZwbY0

Litt om Lumos, som hun sponser, her :)

Åh, jeg mente ikke å kimse med å skrive Jesus egentlig, det bare passet så bra med J'en der. :P

Har ingenting imot Rowling jeg. :)

Skrevet

Puttiva, så spennende! :D Håper du får tvillinger :aww: Hvor langt på vei er du? Jeg mistenkte absolutt ikke tvillinger da jeg tok ultralyd i uke 12. Ble ikke svær før lenge etterpå. Og man trenger ikke ha tvillinger i familien for å få det. Sjansen for toeggede øker når man har det i familien, men eneggede kan alle få :D

18+4 i dag. Så snart halvveis, og i vanlige klær er det ikke mulig å se noe. Tettsittende kjoler osv buster meg, men det skal liksom litt til.

Skrevet

Bah! Man kan ikke skjemme bort spedbarn! De trenger nærkontakt! Slå dem i huet meden fisk.

4,440kg i dag. Stor jente blitt. Hs er så fornøyd atte :)

  • Like 2
Skrevet

Lager utfordringer for presten vi. Vil så gjerne ha min familie med i dåpen og da passer jula best. Men pga dialysen til svigermor så går ikke 1. Juledag, da er det alltid gudstjeneste her. Så nå skal han høre med kirkerådet om de kan flytte gudstjenesten til 2. Dag i stede. Da får vi med hele min lille familie og svigermor. Krysser fingre og tær!

  • Like 5
Skrevet

Jeg bare leste i en bok at når en føder kommer det stoffer som går i blodet, som hindrer at en kvinne besvimer under fødsel. Fordi det da kan være fatalt for barnet.

Er både litt underlig og logisk kjenner jeg.

Skrevet

Jeg kommer, men vet ikke om jeg skal ha med barnet :)

Hvis du ikke har med barn vet jeg ikke om jeg kommer til å kjenne deg igjen, men bare si hei om du ser oss. :)

Synd Lill!

Hadde vært kult om dere kanskje får det til da ElZorro. :)

Skrevet

Jeg bare leste i en bok at når en føder kommer det stoffer som går i blodet, som hindrer at en kvinne besvimer under fødsel. Fordi det da kan være fatalt for barnet.

 

Er både litt underlig og logisk kjenner jeg.

Jeg besvimte mellom hver pressrie så spørs hvor rett det der er :P

Skrevet

Jeg besvimte under fødselen.

Jeg kan ikke huske å ha fått så mange "gode råd" jeg. Tio tross for at jeg fortsatt samsover og "skjemmer bort "A på oppmerksomhet. lot han spise selv fra han var 4-5-6 (??) måneder og i det hele tatt. HS var også bare greie og aksepterte mine valg. Både i Drammen og Oslo. Kanskje jeg har en eller annen " det er ikke oppe til diskusjon" utstråling? :lol:

Det eneste folk føler de må mene noe om er at han ikke får søsken. DER går visst grensa for hva folk aksepterer :lol:

Skrevet

Lurer på om det er fordi vi er litt eldre, Loke? Folk har ikke gnålet noe særlig til meg heller egentlig. Evt er det bare tilfeldig.

Har fått hint om at vi skapte behovet for bæring, og jeg er enig i at vi til en viss grad opprettholdte behovet for bæring etterhvert, men ellers har det vært tyst.

Angående enebarn-greia får jeg begge deler, fra "enn så heldig han er" til "stakkars". Jeg blir litt :icon_confused: av begge deler. :P

edit: ved oksygenmangel så besvimer man. Hva er logikken bak at det ikke skulle gjelde for fødende?

Skrevet

Jeg har egentlig ikke fått noe særlig råd uten å ha spurt. Men så har jeg særdeles enkle unger å ha med å gjøre så har aldri vært noe særlig å gi råd om. Verre under svangerskapet :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg får veldig lite "råd" heldigvis. Mamma prøbde seg med at det var jo bare å øa henne skrike litt, men det ble med den ene gangen. Svigermor sa noe om at hun kom til å være våkem hele natta siden hun sov på dagen, hvorpå bondfn svarte noe om at det var hun uansett :lol: ikke hørt noe etter det fra genne heller. Til bondens stire overraskelse. Regner med det kommer mer slikt etterhvert. Hs er veldig herlig dame med veldig likt syn på ting som meg. Og jeg får beskjed om å gjøre det som fungerer :)

Rette feil når jeg kommer hjem :lol:

Skrevet

Jeg bare leste i en bok at når en føder kommer det stoffer som går i blodet, som hindrer at en kvinne besvimer under fødsel. Fordi det da kan være fatalt for barnet.

Er både litt underlig og logisk kjenner jeg.

Man tåler vel mer i alle fall, har jeg hørt? Jeg har svimt av etter smerter som er mye snillere enn fødsel i alle fall, men svimte ikke av under fødsel.

Det er noen her og der som presse på oss bekymringer og råd. Men jeg er nok ganske kontant der så folk skjønner at det ikke er noen vits i å gnåle. "Det går helt fint" sier jeg bestemt og da gir de fleste seg :P

Skrevet

Lurer på om det er fordi vi er litt eldre, Loke? Folk har ikke gnålet noe særlig til meg heller egentlig. Evt er det bare tilfeldig.

Har fått hint om at vi skapte behovet for bæring, og jeg er enig i at vi til en viss grad opprettholdte behovet for bæring etterhvert, men ellers har det vært tyst.

Angående enebarn-greia får jeg begge deler, fra "enn så heldig han er" til "stakkars". Jeg blir litt :icon_confused: av begge deler. :P

edit: ved oksygenmangel så besvimer man. Hva er logikken bak at det ikke skulle gjelde for fødende?

Det er teit hvis det er alder som gjør det . Førstegangsfødene er førstegangsfødene, jeg visste ikke mer om babyer når jeg fikk A enn når jeg var 18 :lol:

Jeg fikk oksygen under fødselen, men det hjalp ikke all verden. Det var for mye smerter i for lang tid eller noe. Jeg husker ikke at jeg besvimte da. Jeg satte sikkert bare pris på det :lol:

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...