Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Når kidden plutselig var ferdig med pupp var jeg helt knust :lol: :lol:

Jeg var melkespreng, jeg brukte å amme om natta ( plutselig måtte jeg opp å varme flaske , det var grusomt! ) og jeg følte jeg mistet han litt :lol:

En sterk kontrast til de første ukene hvor jeg holdt på å bli gal av all ammingen :P

:lol: i hear u sister ;)

Jeg blir titt og stadig oppgitt over det evige maset om pupp innimellom, men i går var sorgen en helt annen :P i dag er puppen litt mer interessant.. Men jeg tipper at over nyttår er det slutt :(

Stakkars puppan mine :(:lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lov å skylle på hormoner når jeg bir lettere hysterisk og panisk når jeg kommer hjem til nesten tomt hus (Leo var hjemme) og bil og lommebok var igjen her, og samboer ikke svarte på tlf. Ringte rundt og svigermor lurte på om han ikke kunne ha dratt ned for å trene, duh, selvfølgelig er han der, treningsbaggen var jo heller ikke her :P hadde det vært for ett år siden hadde jeg ikke reagert noe på det :P det samme i går når jeg synte han ble litt lenge på tur med Leo og ikke svarte på tlf, fikk totalt panikk og masse ideer på hva som hadde skjedd :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 fine dager med lille niese over, det blir nok noen måneder til neste gang nå :cry: Så utrolig forelska man blir i sånne små, og hun er ikke min engang! Gruer meg nesten til bror sin lille jente som skal komme i april, dette er jo samboers familie, ikke min :P Gawd. Men så herlig lite vesen. Blir helt mush på innsiden bare av å tenke på lillemora :wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lov å skylle på hormoner når jeg bir lettere hysterisk og panisk når jeg kommer hjem til nesten tomt hus (Leo var hjemme) og bil og lommebok var igjen her, og samboer ikke svarte på tlf. Ringte rundt og svigermor lurte på om han ikke kunne ha dratt ned for å trene, duh, selvfølgelig er han der, treningsbaggen var jo heller ikke her :P hadde det vært for ett år siden hadde jeg ikke reagert noe på det :P det samme i går når jeg synte han ble litt lenge på tur med Leo og ikke svarte på tlf, fikk totalt panikk og masse ideer på hva som hadde skjedd :P

:lol: sånn var jeg og! Orket ikke ta det ut da, men ble han litt forsinka så var det ikke måte på katastrofene som kunne ha skjedd.. Det har desverre ikke gått helt over enda. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: sånn var jeg og! Orket ikke ta det ut da, men ble han litt forsinka så var det ikke måte på katastrofene som kunne ha skjedd.. Det har desverre ikke gått helt over enda. :lol:

Godt det ikke bare er meg, føler meg litt vel hysterisk :P men klarte å ikke bli sint på hans manglende evne til å gi meg beskjed om at han ikke er hjemme da :aww: (med tanke på i går burde han jo skjønt at det kunne være lurt å gi meg beskjed liksom :lol: )

Tviler på at det vil bli noe bedre i starten her også etter at frøkna har kommer, heller enda værre :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

To spørsmål fra meg

1) Dere som tar så fine babybilder inne, hva slags kamera/objektiv har dere? Jeg synes fort at bildene mine blir så mørke og blitz funker ikke

Mulig vi ikke har nok lys i stua, men litt kjedelig. Vil så gjerne ta enda finere bilder av frøkna

2) Vet noen som man eks kan bruke andre bilstoler på samme adapter som MaxiCosi?

Vi har problemer med bilkjøring og i dag er bilen på verksted for å fikse sånn at jeg kan skru av airbag foran og ha henne der. Om det ikke funker får jeg vurdere en ny stol, om det løser noe. Har Emmaljunga og Quinny vogn hvor begge har adapter til Maxicosi og det er så lettvindt. Lurer på om jeg må ha ny adaptere eller om det vil passe.
Base til bilen trenger jeg ikke i første omgang, da jeg har til Maxicosi og ikke har isofix foran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To spørsmål fra meg

1) Dere som tar så fine babybilder inne, hva slags kamera/objektiv har dere? Jeg synes fort at bildene mine blir så mørke og blitz funker ikke

Mulig vi ikke har nok lys i stua, men litt kjedelig. Vil så gjerne ta enda finere bilder av frøkna

Jeg tar langt fra de beste babybildene, men jeg kan jo fortelle hva jeg bruker fordet :lol:

Jeg har gammelt kamera (eos 350 d, nesten 10 år gammelt, og slett ikke av de beste på den tiden heller), og et ikke så skrekkelig bra objektiv, men billig ( Canon EF 50mm F1.8 II ). Men blitzen har blitt en veldig god venn. Har Canon Blits Speedlite 430 EX II , og den er alfa omega for min del, hvertfall nå på vinterstid med dårlige lysforhold.

9mnd_small.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

To spørsmål fra meg

1) Dere som tar så fine babybilder inne, hva slags kamera/objektiv har dere? Jeg synes fort at bildene mine blir så mørke og blitz funker ikke

Mulig vi ikke har nok lys i stua, men litt kjedelig. Vil så gjerne ta enda finere bilder av frøkna

Vi får en del dagslys inn vinduet, da fungerer det greit med vårt nikon 50mm 1.8 (men det blir gjerne lite fouspunkt på så lav blender). Så blitz er finfine greier. Kjøp en man an rotere helt opp i taket. Så kan man blitse i taket i stede for rett på babyene (fjerner alle skygger, følelser i ansiktet, etc er jo kjedelig). Og da kan man stille på styrken på blitzen også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter å ser på ekstra trilla som kom i posten i dag (kjekt med trumf/flust altså :ahappy: ) og det er så surrealistisk at hun som romsterer i magen min snart er på utsiden og hele livet blir snudd på hodet! :blink:

:heart:

Her står barnesete fortsatt i stuen, mulig for å venne oss til tanken :P

Men igår fikk jeg en skikkelig tankevekker, snublet ned trappa og landet selvfølgelig framover, fikk tatt meg godt for så det gikk helt fint, men jeg ble skikkelig skremt. Bare tanken på å miste junior som vi ikke engang har møtt stakk skikkelig i hjertet! Hvordan er det mulig å føle så sterkt for noen man ikke har møtt ordentlig!?

Tilogned samboer var skjelven etterpå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står barnesete fortsatt i stuen, mulig for å venne oss til tanken :P

Men igår fikk jeg en skikkelig tankevekker, snublet ned trappa og landet selvfølgelig framover, fikk tatt meg godt for så det gikk helt fint, men jeg ble skikkelig skremt. Bare tanken på å miste junior som vi ikke engang har møtt stakk skikkelig i hjertet! Hvordan er det mulig å føle så sterkt for noen man ikke har møtt ordentlig!?

Tilogned samboer var skjelven etterpå!

Tror vogna skal bli stående nede og ikke oppe på barnerommet med resten av tingene :aww:

Uff, så ekkelt! Godt det gikk bra med dere!

Og ja, er nesten litt rart å sterke disse følelsene våre for disse små er allerede mens de er i magen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står barnesete fortsatt i stuen, mulig for å venne oss til tanken :P

Men igår fikk jeg en skikkelig tankevekker, snublet ned trappa og landet selvfølgelig framover, fikk tatt meg godt for så det gikk helt fint, men jeg ble skikkelig skremt. Bare tanken på å miste junior som vi ikke engang har møtt stakk skikkelig i hjertet! Hvordan er det mulig å føle så sterkt for noen man ikke har møtt ordentlig!?

Tilogned samboer var skjelven etterpå!

Huff, bra det gikk bra! Merker det her også. Er litt ekstra forsiktig når jeg går på glatta, og ser meg veldig godt for når jeg skal krysse veien. Plutselig ikke "bare" meg selv å tenke på :o

Sitter å ser på ekstra trilla som kom i posten i dag (kjekt med trumf/flust altså :ahappy: ) og det er så surrealistisk at hun som romsterer i magen min snart er på utsiden og hele livet blir snudd på hodet! :blink:

:heart:

Hvilken trille kjøpte dere? Prøver å orientere meg i denne vogn-og-trille-jungelen og det er neimen ikke lett!

Foreldrene mine kom innom en tur i dag og fikk se bilstolen vi kjøpte (ja den står fortsatt framme :icon_redface:). Begge ble helt "nomin!" og over seg over at lille barnebarnet skal sitte i den. Nesten litt komisk, men veldig gøy og, hehe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, bra det gikk bra! Merker det her også. Er litt ekstra forsiktig når jeg går på glatta, og ser meg veldig godt for når jeg skal krysse veien. Plutselig ikke "bare" meg selv å tenke på :o

Hvilken trille kjøpte dere? Prøver å orientere meg i denne vogn-og-trille-jungelen og det er neimen ikke lett!

Foreldrene mine kom innom en tur i dag og fikk se bilstolen vi kjøpte (ja den står fortsatt framme :icon_redface:). Begge ble helt "nomin!" og over seg over at lille barnebarnet skal sitte i den. Nesten litt komisk, men veldig gøy og, hehe.

Ekstra trille ble en Quinny zapp, har venninner som er veldig fornøyde med den, skal brukes med adapter til bilstolen først, også blir den bitteliten når den slåes sammen :D som hovedvogn har vi bestilt Emmaljunga Cittycross med lufthjul :) da tror jeg at vi har 2 vogner som skal dekke de ulike behovene våre, men kan jo hende vi ser annerledes på det når vi har prøvd dem litt :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi starter på babysvømming i januar. Veldig spent på hvordan det blir. Håper det blir moro.

I morgen skal jeg hente bilen så blir spennende å se om det hjelper å ha henne foran.

Hun er utrolig fascinert av hundene. Om de kommer ved siden av oss vil hun gjerne ta (dvs gripe tak i pelsen) på de. Alle fire takler det veldig fint. Det lugger nok men de er så snille.

:wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...