Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Det gikk veldig bra, alt så veldig fint ut :)

Så bra :)

Så nydelig hun er :wub: Og som Raksha sier:

Samme med Alexander, dersom han er i rett humør kan han ligge en stund på magen, men om han ikke er i humør til det så blir han steike forb... om jeg snur han på magen :lol: Jupp, gutten har temperament :lol:

Mari begynner å bry seg litt mer om omgivelsene nå, så hun sier blant annet klart ifra hvis uroen har slutta å spille musikk og snurre over henne, men så er hun superfornøyd når jeg trekker den opp igjen :P Hun har ikke brydd seg om den før nå. Også har hun begynt med store, ekte smil og det er så herlig :wub: Idag tidlig fikk hun være med i dusjen, og da koste hun seg så voldsomt at hun sovna med puppen som hodepute :ahappy:

Vi trener litt på at hun skal ligge på mage og løfte hodet hver dag, noen ganger per dag. Det er mye større utfordring for henne å klare det på flatt underlag enn når hun ligger skrått på brystet, så gøy å se at hun begynner å få det til nå :D

  • Like 2
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Når hadde dere navn klart? Vi "sliter" litt med å finne navn vi faktisk liker, etter mange runder er vi nå nedi i 4. Men ingen av de virker helt riktig heller.. Ser snart for meg at staten bare kommer til å gi hun et navn til slutt :P

Vi hadde ideen sånn en måned eller to før han kom, og et par andre alternativer som lå hakk i hæl. Men vi bestemte oss for å se an gutten, og se om vi ble noe klokere av å SE han. Det ble vi ikke. Så da bare gikk vi for navnet, og nå kunne det selvfølgelig ikke vært mer riktig :)

Jeg lurer på en ting? Reagerte hundene deres på noen måte da dere ble gravide? Billy er helt koko og ligger oppå meg både i stolen og i sofaen. Han pleier aldri å ligge PÅ meg. Han vil vanligvis ligge på gulvet og koses på der takk. Han forfølger meg nærmest og det er helt uvanlig.

Ico reagerte ikke før helt på slutten. Litt treig i oppfattningen, den blondina :lol: Da skulle han snuse meg i skrittet hele tiden. Sjarmør :pinch:

Kjempesøte! :wub: Hvordan går det med deg?

Takk som spør :) Nå går det strålende, tilbake til normal. Var innlagt på sykehuset mandag - fredag. Torsdag gikk de inn i magen min med en slange og en robot som fikk løsnet og fjernet en gallestein som satt fast i gallegangen. Og fra da av steg formen raskt, og lørdag-ish var jeg frisk igjen :)

Det verste var følelsen av å ikke kunne ta seg av sin egen unge. Sykehuset hadde ikke resurser, som nevnt tidligere, og stort sett hadde jeg noen til å ta seg av han. Men de få gangene jeg måtte ta han selv da jeg var på mitt verste, det unner jeg ingen :(

Siste døgnet hadde jeg han ikke hos meg i det hele tatt. Da var han hjemme, og pappaen tok seg av han. Første natt vi har vært fra hverandre, og han er fremdeles avhengig av nattammingen, og tar ikke flaske. Så det ble en strevsom natt for dem. Etter jeg kom hjem var det i flere netter uaktuellt for han å ligge i egen seng på natta. Han har vært kjempe needy. Så det har helt klart påvirket han at jeg var syk og borte fra han. Men nå, en uke senere, begynner ting å komme tilbake til normalen igjen :)

"Treningsøkt" fra tidligere idag. Det er jammen ikke så lett å løfte hodet når man bare er 5 uker, men det kommer seg :ahappy:

*klipp*

Så flink! Brage nektet plent å ligge på magen, så jeg blir så imponert og fascinert hver gang så små ligger på magen uten å dø på seg :P

Skrevet

Flinke Mari

Frøkna her har hele veien vært sterk i nakken og likt å ligge på magen. Nå som hun har lært å rulle fra rygg til mage så ruller hun med engang og ligger på magen.

  • Like 1
Skrevet

Takk som spør :) Nå går det strålende, tilbake til normal. Var innlagt på sykehuset mandag - fredag. Torsdag gikk de inn i magen min med en slange og en robot som fikk løsnet og fjernet en gallestein som satt fast i gallegangen. Og fra da av steg formen raskt, og lørdag-ish var jeg frisk igjen :)

Det verste var følelsen av å ikke kunne ta seg av sin egen unge. Sykehuset hadde ikke resurser, som nevnt tidligere, og stort sett hadde jeg noen til å ta seg av han. Men de få gangene jeg måtte ta han selv da jeg var på mitt verste, det unner jeg ingen :(

Siste døgnet hadde jeg han ikke hos meg i det hele tatt. Da var han hjemme, og pappaen tok seg av han. Første natt vi har vært fra hverandre, og han er fremdeles avhengig av nattammingen, og tar ikke flaske. Så det ble en strevsom natt for dem. Etter jeg kom hjem var det i flere netter uaktuellt for han å ligge i egen seng på natta. Han har vært kjempe needy. Så det har helt klart påvirket han at jeg var syk og borte fra han. Men nå, en uke senere, begynner ting å komme tilbake til normalen igjen :)

Tok de virkelig ikke galleblæra samtidig? fikk du noen forklaring på hvorfor ikke?

Kjenner igjen følelsen ja, måtte sende fra meg min 11 uker gamle baby til fremmede siden Bonden ikke rakk tilbake til operasjonen. Og eneste grunnen til at jeg dro til legen da jeg gjorde var at jeg var alene med henne og var virkelig livredd for at hun skulle våkne, der jeg vekslet mellom å vandre hvileløst rundt, henge over doen for å spy og ligge sammenkrøllet i fosterstilling og gispe etter pusten av smerte. Da klarer man virkelig ikke ta seg av noe som helst. :hug:

Skrevet

Takk som spør :) Nå går det strålende, tilbake til normal. Var innlagt på sykehuset mandag - fredag. Torsdag gikk de inn i magen min med en slange og en robot som fikk løsnet og fjernet en gallestein som satt fast i gallegangen. Og fra da av steg formen raskt, og lørdag-ish var jeg frisk igjen :)

Det verste var følelsen av å ikke kunne ta seg av sin egen unge. Sykehuset hadde ikke resurser, som nevnt tidligere, og stort sett hadde jeg noen til å ta seg av han. Men de få gangene jeg måtte ta han selv da jeg var på mitt verste, det unner jeg ingen :(

Siste døgnet hadde jeg han ikke hos meg i det hele tatt. Da var han hjemme, og pappaen tok seg av han. Første natt vi har vært fra hverandre, og han er fremdeles avhengig av nattammingen, og tar ikke flaske. Så det ble en strevsom natt for dem. Etter jeg kom hjem var det i flere netter uaktuellt for han å ligge i egen seng på natta. Han har vært kjempe needy. Så det har helt klart påvirket han at jeg var syk og borte fra han. Men nå, en uke senere, begynner ting å komme tilbake til normalen igjen :)

Å herlighet! :hug:

Godt det begynner å gå seg til igjen!

@Irenen, den videoen bar bare så herlig at det burde ikke være lov å legge ut. :wub: Kjenner igjen det konsentrerte blikket. :lol:

Skrevet

Tok de virkelig ikke galleblæra samtidig? fikk du noen forklaring på hvorfor ikke?

Kjenner igjen følelsen ja, måtte sende fra meg min 11 uker gamle baby til fremmede siden Bonden ikke rakk tilbake til operasjonen. Og eneste grunnen til at jeg dro til legen da jeg gjorde var at jeg var alene med henne og var virkelig livredd for at hun skulle våkne, der jeg vekslet mellom å vandre hvileløst rundt, henge over doen for å spy og ligge sammenkrøllet i fosterstilling og gispe etter pusten av smerte. Da klarer man virkelig ikke ta seg av noe som helst. :hug:

Fordi det kunne gjøres som rutineoperasjon, og det er nok mye greiere for sykehuset. Så nevnte de noe om la det gå åtte uker mellom inngrepene. Så jeg har fått time til operasjon 15. januar, og da fjerner de hele sulamitten. Nå kunne de ikke komme unna det inngrepet de gjorde uansett. For å fjerne galleblæren nå, ville ikke løst problemet med steinen som satt bom fast. All gallen fra leveren ble jo stoppet opp, og gikk ut i blodet istedenfor ut i tarmen, som kort fortalt gjorde at jeg forgiftet meg selv. Så "haste"inngrepet (det tok fire dager...) ble å bare fjerne den steinen. Men både ultralyd og MR bekreftet at det ligger mange flere steiner i blæra og venter, så bare spørsmål om tid før neste anfall. Men ja. De nevnte noe om åtte uker. Syns det høres rart ut at det er nødvendig, men slik ble det da. Tror nok det helst er at siden det er to veldig forskjellige inngrep, sånn rent teknisk, så er det veldig mye greiere for sykehuset å gjøre det de kan som rutine, og bare det kritiske som hasteoperasjoner.

Skrevet

Å herlighet! :hug:

Godt det begynner å gå seg til igjen!

@Irenen, den videoen bar bare så herlig at det burde ikke være lov å legge ut. :wub: Kjenner igjen det konsentrerte blikket. :lol:

Ja, synes også hun er så søt når hun driver på sånn :wub: Såå konsentrert og fokusert, også såå sliten etterpå da :ahappy:

Skrevet

Fordi det kunne gjøres som rutineoperasjon, og det er nok mye greiere for sykehuset. Så nevnte de noe om la det gå åtte uker mellom inngrepene. Så jeg har fått time til operasjon 15. januar, og da fjerner de hele sulamitten. Nå kunne de ikke komme unna det inngrepet de gjorde uansett. For å fjerne galleblæren nå, ville ikke løst problemet med steinen som satt bom fast. All gallen fra leveren ble jo stoppet opp, og gikk ut i blodet istedenfor ut i tarmen, som kort fortalt gjorde at jeg forgiftet meg selv. Så "haste"inngrepet (det tok fire dager...) ble å bare fjerne den steinen. Men både ultralyd og MR bekreftet at det ligger mange flere steiner i blæra og venter, så bare spørsmål om tid før neste anfall. Men ja. De nevnte noe om åtte uker. Syns det høres rart ut at det er nødvendig, men slik ble det da. Tror nok det helst er at siden det er to veldig forskjellige inngrep, sånn rent teknisk, så er det veldig mye greiere for sykehuset å gjøre det de kan som rutine, og bare det kritiske som hasteoperasjoner.

Okey, syns fremdeles det er litt snodig og tungvindt å gjøre det i to operasjoner, for de må spyle/stake gallegangen uansett når de fjerner galleblæra. Nå kan det hende det er det som er "måten" å gjøre det på da, sånn de gjorde det hos deg. Hos meg var det tett, både i gallegang og utgangen av blæra, så de måtte inn å ta hele greia uansett for å unngå galleblærebetendelse og bukspyttkjertelbetendelse. Og 4 dager for "hasteoperasjon" er jo bare helt vanvittig. :hug:

Noen ganger er det greit å bo i gokk, selv om fastlegen min diagnostiserte gallesteinsanfall som sure oppstøt, og jordmødre mente det bare var ungen som lå feil og sparka :aww::lol: Men sånn sett glad det ikke ble så akutt mens jeg gikk gravid, da vet jeg ikke hva som hadde skjedd.

Skrevet

Fordi det kunne gjøres som rutineoperasjon, og det er nok mye greiere for sykehuset. Så nevnte de noe om la det gå åtte uker mellom inngrepene. Så jeg har fått time til operasjon 15. januar, og da fjerner de hele sulamitten. Nå kunne de ikke komme unna det inngrepet de gjorde uansett. For å fjerne galleblæren nå, ville ikke løst problemet med steinen som satt bom fast. All gallen fra leveren ble jo stoppet opp, og gikk ut i blodet istedenfor ut i tarmen, som kort fortalt gjorde at jeg forgiftet meg selv. Så "haste"inngrepet (det tok fire dager...) ble å bare fjerne den steinen. Men både ultralyd og MR bekreftet at det ligger mange flere steiner i blæra og venter, så bare spørsmål om tid før neste anfall. Men ja. De nevnte noe om åtte uker. Syns det høres rart ut at det er nødvendig, men slik ble det da. Tror nok det helst er at siden det er to veldig forskjellige inngrep, sånn rent teknisk, så er det veldig mye greiere for sykehuset å gjøre det de kan som rutine, og bare det kritiske som hasteoperasjoner.

Hvilket sykehus var det? :) Håper du slipper flere anfall frem til neste operasjon!
Skrevet

Okey, syns fremdeles det er litt snodig og tungvindt å gjøre det i to operasjoner, for de må spyle/stake gallegangen uansett når de fjerner galleblæra. Nå kan det hende det er det som er "måten" å gjøre det på da, sånn de gjorde det hos deg. Hos meg var det tett, både i gallegang og utgangen av blæra, så de måtte inn å ta hele greia uansett for å unngå galleblærebetendelse og bukspyttkjertelbetendelse.  Og 4 dager for "hasteoperasjon" er jo bare helt vanvittig. :hug: 

 

Noen ganger er det greit å bo i gokk, selv om fastlegen min diagnostiserte gallesteinsanfall som sure oppstøt, og jordmødre mente det bare var ungen som lå feil og sparka :aww::lol:  Men sånn sett glad det ikke ble så akutt mens jeg gikk gravid, da vet jeg ikke hva som hadde skjedd.

Takk. Jeg vet ikke helt det tekniske, men jeg har hvertfall blitt flyttet opp i prioriteringskøen for operasjon da. Får trøste meg med det.

De gikk inn med et stort rør ned i halsen, og fylte gallegangene med kontrastvæske for så å ta røngten, og noen "armer" til å knuse steinene med, og transportere de ut.

Hvilket sykehus var det? :) Håper du slipper flere anfall frem til neste operasjon!

Bærum Sykehus. Var veldig fornøyd med dem da Brage kom. Nå er jeg ikke like imponert.

Og takk. Håper og jeg slipper mere.

Skrevet

Når hadde dere navn klart? Vi "sliter" litt med å finne navn vi faktisk liker, etter mange runder er vi nå nedi i 4. Men ingen av de virker helt riktig heller.. Ser snart for meg at staten bare kommer til å gi hun et navn til slutt :P

Han var vel 4 - 5 måneder før vi sendte inn skjemaet :lol:

Skrevet

Takk. Jeg vet ikke helt det tekniske, men jeg har hvertfall blitt flyttet opp i prioriteringskøen for operasjon da. Får trøste meg med det.

De gikk inn med et stort rør ned i halsen, og fylte gallegangene med kontrastvæske for så å ta røngten, og noen "armer" til å knuse steinene med, og transportere de ut.

Bærum Sykehus. Var veldig fornøyd med dem da Brage kom. Nå er jeg ikke like imponert.

Og takk. Håper og jeg slipper mere.

Ah da er den mer omfattende å ta ut hele ja, så da skjønner jeg. Bra du er flyttet opp i køen. Håper virkelig du slipper mer anfall nå.
Skrevet

Sånn til noe annet. Feber uten "grunn " ingen grunn til panikk vel? Ikke høy feber.

Barn får mye lettere feber enn oss voksne, så jeg ville bare ha sett an allmentilstanden og fulgt med før jeg evt kontaktet lege..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Takk. Jeg vet ikke helt det tekniske, men jeg har hvertfall blitt flyttet opp i prioriteringskøen for operasjon da. Får trøste meg med det.

De gikk inn med et stort rør ned i halsen, og fylte gallegangene med kontrastvæske for så å ta røngten, og noen "armer" til å knuse steinene med, og transportere de ut.

Bærum Sykehus. Var veldig fornøyd med dem da Brage kom. Nå er jeg ikke like imponert.

Og takk. Håper og jeg slipper mere.

ERCP - endoskopisk retrograd cholangeopankreatografi :x:icon_cry: Det var den verst tenkelige prøven vi sendte pasienter ned til da jeg jobbet på kirurgisk mage/tarm. Vi pleiere grudde oss til å kjøre dem ned på røntgen for den undersøkelsen. Så jeg kan sikkert trøste deg med at verre blir det ikke. Pasienten måtte være klar og kunne samarbeide, derfor gikk det ikke å gjøre den i narkose. Men verden har sikkert gått fremover på det området, du var kanskje ikke våken under inngrepet?

Det lengste ordet vi skrev under rapport var operativ fjernelse av galleblæra og steiner i den store gallegangen :shocked: Trekk pusten: Choledochocystolithotomi. Den store gallegangen heter ductus choledochus :drool:

Nå kan du trene latin og brilliere med :"doktor, skal vi ikke bare få gjort den choledochocystolithotomien med en gang" :jump:

  • Like 1
Skrevet

ERCP - endoskopisk retrograd cholangeopankreatografi :x:icon_cry: Det var den verst tenkelige prøven vi sendte pasienter ned til da jeg jobbet på kirurgisk mage/tarm. Vi pleiere grudde oss til å kjøre dem ned på røntgen for den undersøkelsen. Så jeg kan sikkert trøste deg med at verre blir det ikke. Pasienten måtte være klar og kunne samarbeide, derfor gikk det ikke å gjøre den i narkose. Men verden har sikkert gått fremover på det området, du var kanskje ikke våken under inngrepet?

Det lengste ordet vi skrev under rapport var operativ fjernelse av galleblæra og steiner i den store gallegangen :shocked: Trekk pusten: Choledochocystolithotomi. Den store gallegangen heter ductus choledochus :drool:

Nå kan du trene latin og brilliere med :"doktor, skal vi ikke bare få gjort den choledochocystolithotomien med en gang" :jump:

Hos meg fjernet de gallegangen i samme slengen, er ikke det vanlig?

Skrevet

Lilletupp savner tydeligvis pappan sin og er ekstra needy.. Så da ligg jeg her i senga for at hun skal få sove..

Enda godt vi har smarttelefoner!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Takk. Jeg vet ikke helt det tekniske, men jeg har hvertfall blitt flyttet opp i prioriteringskøen for operasjon da. Får trøste meg med det.

De gikk inn med et stort rør ned i halsen, og fylte gallegangene med kontrastvæske for så å ta røngten, og noen "armer" til å knuse steinene med, og transportere de ut.

Bærum Sykehus. Var veldig fornøyd med dem da Brage kom. Nå er jeg ikke like imponert.

Og takk. Håper og jeg slipper mere.

Mistenkte at det var det sykehuset ja :P
Skrevet

ERCP - endoskopisk retrograd cholangeopankreatografi :x   :icon_cry: Det var den verst tenkelige prøven vi sendte pasienter ned til da jeg jobbet på kirurgisk mage/tarm. Vi pleiere grudde oss til å kjøre dem ned på røntgen for den undersøkelsen. Så jeg kan sikkert trøste deg med at verre blir det ikke. Pasienten måtte være klar og kunne samarbeide, derfor gikk det ikke å gjøre den i narkose. Men verden har sikkert gått fremover på det området, du var kanskje ikke våken under inngrepet? 

Det lengste ordet vi skrev under rapport var operativ fjernelse av galleblæra og steiner i den store gallegangen  :shocked: Trekk pusten: Choledochocystolithotomi. Den store gallegangen heter ductus choledochus  :drool:

 

Nå kan du trene latin og brilliere med :"doktor, skal vi ikke bare få gjort den choledochocystolithotomien med en gang"  :jump:

Jeg var våken, men fikk beroligende. Såpass mye at jeg vistnok ikke kom til å huske særlig. Jeg husker masse, både før, under og etter. Men er jo ikke sikker på om det er noe jeg ikke husker. Det gikk helt fint igrunn. Den bedøvende sprayen i halsen var ganske ukul, og et eller annet som poket meg innvendig underveis var ganske vondt, men da fikk jeg bare mer beroligende. Så jeg er ikke traumatisert av inngrepet.

Og fyttirakkern for et kjipt ord!

Mistenkte at det var det sykehuset ja :P

Haha, huffda?
Skrevet

Jeg var våken, men fikk beroligende. Såpass mye at jeg vistnok ikke kom til å huske særlig. Jeg husker masse, både før, under og etter. Men er jo ikke sikker på om det er noe jeg ikke husker. Det gikk helt fint igrunn. Den bedøvende sprayen i halsen var ganske ukul, og et eller annet som poket meg innvendig underveis var ganske vondt, men da fikk jeg bare mer beroligende. Så jeg er ikke traumatisert av inngrepet.

Og fyttirakkern for et kjipt ord!

Haha, huffda?

Har bare hørt rykter :P ikke noe jeg vil skrive offentlig.
Skrevet

Nå er det en mannsalder (22 år :P ) siden jeg jobbet i den bransjen. Så jeg husker ikke så veldig hva som var vanlig med hensyn til operativ fjernelse av gallesteiner og det som følger med. (De hadde såvidt begynt med kikkhullskirurgi på den tiden). Men fjerne galleblæra var jo vanligst. (Det er leveren som produserer galle, galleblæren lagrer den og doserer ut mengde alt etter bl. a. hvor fet mat man spiser). Vet ikke om det er vanlig å fjerne gallegangen også, men antar at det avhenger av om det er steiner i den også og om de lar seg fjern på annet vis. I så fall må de på en eller annen måte koble gallegangen til utløpet til tarmen igjen. Leveren skal jo fremdeles gi gallevæske til fordøyelseskanalen. Men jeg vet ikke alt om dette.

Red: Jeg har hatt et tilfelle av gallesten selv, fytti så vondt, og jeg visste egentlig ikke om det var gallestensanfall eller hjerteinfarkt. Men det forsvant med etpar injeksjoner med medikament som får systemet til å slappe av. Steinen må tydeligvis ha fulgt med ut, for jeg har ikke hatt smerter siden da.

Skrevet

Tror det er ganske uvanlig å fjerne gallegangen. Men det hender de vider den ut, og evt legger inn en plastrør. Men fjerne den høres veldig rart ut syns jeg. Da kommer jo hvertfall gallen (som leveren produserer) til å gå utbi blodet.

Skrevet

Tror det er ganske uvanlig å fjerne gallegangen. Men det hender de vider den ut, og evt legger inn en plastrør. Men fjerne den høres veldig rart ut syns jeg. Da kommer jo hvertfall gallen (som leveren produserer) til å gå utbi blodet.

Jeg tenker at det fjernes en del av den og så kobles den til igjen end-to-end. Men skal ikke bli kirurg, så jeg vet ikke :blink:

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at det fjernes en del av den og så kobles den til igjen end-to-end. Men skal ikke bli kirurg, så jeg vet ikke :blink: 

Oh. Ja det er sikkert mulig. Ikke vet jeg, de gjør jo de merkeligste ting :)
Skrevet

Åh skulle så gjerne visst hva som plager lillemor om natta. Hun sover godt til rundt 3. Men da er det slutt, sover og gråter om hverandre resten av natta. Ligger hos oss, tror ikke jeg får roet henne i egen seng.

Mareritt kanskje? Men mange i såfall.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...