Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Det gikk veldig bra, alt så veldig fint ut :)

Så bra :)

Så nydelig hun er :wub: Og som Raksha sier:

Samme med Alexander, dersom han er i rett humør kan han ligge en stund på magen, men om han ikke er i humør til det så blir han steike forb... om jeg snur han på magen :lol: Jupp, gutten har temperament :lol:

Mari begynner å bry seg litt mer om omgivelsene nå, så hun sier blant annet klart ifra hvis uroen har slutta å spille musikk og snurre over henne, men så er hun superfornøyd når jeg trekker den opp igjen :P Hun har ikke brydd seg om den før nå. Også har hun begynt med store, ekte smil og det er så herlig :wub: Idag tidlig fikk hun være med i dusjen, og da koste hun seg så voldsomt at hun sovna med puppen som hodepute :ahappy:

Vi trener litt på at hun skal ligge på mage og løfte hodet hver dag, noen ganger per dag. Det er mye større utfordring for henne å klare det på flatt underlag enn når hun ligger skrått på brystet, så gøy å se at hun begynner å få det til nå :D

  • Like 2
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Når hadde dere navn klart? Vi "sliter" litt med å finne navn vi faktisk liker, etter mange runder er vi nå nedi i 4. Men ingen av de virker helt riktig heller.. Ser snart for meg at staten bare kommer til å gi hun et navn til slutt :P

Vi hadde ideen sånn en måned eller to før han kom, og et par andre alternativer som lå hakk i hæl. Men vi bestemte oss for å se an gutten, og se om vi ble noe klokere av å SE han. Det ble vi ikke. Så da bare gikk vi for navnet, og nå kunne det selvfølgelig ikke vært mer riktig :)

Jeg lurer på en ting? Reagerte hundene deres på noen måte da dere ble gravide? Billy er helt koko og ligger oppå meg både i stolen og i sofaen. Han pleier aldri å ligge PÅ meg. Han vil vanligvis ligge på gulvet og koses på der takk. Han forfølger meg nærmest og det er helt uvanlig.

Ico reagerte ikke før helt på slutten. Litt treig i oppfattningen, den blondina :lol: Da skulle han snuse meg i skrittet hele tiden. Sjarmør :pinch:

Kjempesøte! :wub: Hvordan går det med deg?

Takk som spør :) Nå går det strålende, tilbake til normal. Var innlagt på sykehuset mandag - fredag. Torsdag gikk de inn i magen min med en slange og en robot som fikk løsnet og fjernet en gallestein som satt fast i gallegangen. Og fra da av steg formen raskt, og lørdag-ish var jeg frisk igjen :)

Det verste var følelsen av å ikke kunne ta seg av sin egen unge. Sykehuset hadde ikke resurser, som nevnt tidligere, og stort sett hadde jeg noen til å ta seg av han. Men de få gangene jeg måtte ta han selv da jeg var på mitt verste, det unner jeg ingen :(

Siste døgnet hadde jeg han ikke hos meg i det hele tatt. Da var han hjemme, og pappaen tok seg av han. Første natt vi har vært fra hverandre, og han er fremdeles avhengig av nattammingen, og tar ikke flaske. Så det ble en strevsom natt for dem. Etter jeg kom hjem var det i flere netter uaktuellt for han å ligge i egen seng på natta. Han har vært kjempe needy. Så det har helt klart påvirket han at jeg var syk og borte fra han. Men nå, en uke senere, begynner ting å komme tilbake til normalen igjen :)

"Treningsøkt" fra tidligere idag. Det er jammen ikke så lett å løfte hodet når man bare er 5 uker, men det kommer seg :ahappy:

*klipp*

Så flink! Brage nektet plent å ligge på magen, så jeg blir så imponert og fascinert hver gang så små ligger på magen uten å dø på seg :P

Skrevet

Flinke Mari

Frøkna her har hele veien vært sterk i nakken og likt å ligge på magen. Nå som hun har lært å rulle fra rygg til mage så ruller hun med engang og ligger på magen.

  • Like 1
Skrevet

Takk som spør :) Nå går det strålende, tilbake til normal. Var innlagt på sykehuset mandag - fredag. Torsdag gikk de inn i magen min med en slange og en robot som fikk løsnet og fjernet en gallestein som satt fast i gallegangen. Og fra da av steg formen raskt, og lørdag-ish var jeg frisk igjen :)

Det verste var følelsen av å ikke kunne ta seg av sin egen unge. Sykehuset hadde ikke resurser, som nevnt tidligere, og stort sett hadde jeg noen til å ta seg av han. Men de få gangene jeg måtte ta han selv da jeg var på mitt verste, det unner jeg ingen :(

Siste døgnet hadde jeg han ikke hos meg i det hele tatt. Da var han hjemme, og pappaen tok seg av han. Første natt vi har vært fra hverandre, og han er fremdeles avhengig av nattammingen, og tar ikke flaske. Så det ble en strevsom natt for dem. Etter jeg kom hjem var det i flere netter uaktuellt for han å ligge i egen seng på natta. Han har vært kjempe needy. Så det har helt klart påvirket han at jeg var syk og borte fra han. Men nå, en uke senere, begynner ting å komme tilbake til normalen igjen :)

Tok de virkelig ikke galleblæra samtidig? fikk du noen forklaring på hvorfor ikke?

Kjenner igjen følelsen ja, måtte sende fra meg min 11 uker gamle baby til fremmede siden Bonden ikke rakk tilbake til operasjonen. Og eneste grunnen til at jeg dro til legen da jeg gjorde var at jeg var alene med henne og var virkelig livredd for at hun skulle våkne, der jeg vekslet mellom å vandre hvileløst rundt, henge over doen for å spy og ligge sammenkrøllet i fosterstilling og gispe etter pusten av smerte. Da klarer man virkelig ikke ta seg av noe som helst. :hug:

Skrevet

Takk som spør :) Nå går det strålende, tilbake til normal. Var innlagt på sykehuset mandag - fredag. Torsdag gikk de inn i magen min med en slange og en robot som fikk løsnet og fjernet en gallestein som satt fast i gallegangen. Og fra da av steg formen raskt, og lørdag-ish var jeg frisk igjen :)

Det verste var følelsen av å ikke kunne ta seg av sin egen unge. Sykehuset hadde ikke resurser, som nevnt tidligere, og stort sett hadde jeg noen til å ta seg av han. Men de få gangene jeg måtte ta han selv da jeg var på mitt verste, det unner jeg ingen :(

Siste døgnet hadde jeg han ikke hos meg i det hele tatt. Da var han hjemme, og pappaen tok seg av han. Første natt vi har vært fra hverandre, og han er fremdeles avhengig av nattammingen, og tar ikke flaske. Så det ble en strevsom natt for dem. Etter jeg kom hjem var det i flere netter uaktuellt for han å ligge i egen seng på natta. Han har vært kjempe needy. Så det har helt klart påvirket han at jeg var syk og borte fra han. Men nå, en uke senere, begynner ting å komme tilbake til normalen igjen :)

Å herlighet! :hug:

Godt det begynner å gå seg til igjen!

@Irenen, den videoen bar bare så herlig at det burde ikke være lov å legge ut. :wub: Kjenner igjen det konsentrerte blikket. :lol:

Skrevet

Tok de virkelig ikke galleblæra samtidig? fikk du noen forklaring på hvorfor ikke?

Kjenner igjen følelsen ja, måtte sende fra meg min 11 uker gamle baby til fremmede siden Bonden ikke rakk tilbake til operasjonen. Og eneste grunnen til at jeg dro til legen da jeg gjorde var at jeg var alene med henne og var virkelig livredd for at hun skulle våkne, der jeg vekslet mellom å vandre hvileløst rundt, henge over doen for å spy og ligge sammenkrøllet i fosterstilling og gispe etter pusten av smerte. Da klarer man virkelig ikke ta seg av noe som helst. :hug:

Fordi det kunne gjøres som rutineoperasjon, og det er nok mye greiere for sykehuset. Så nevnte de noe om la det gå åtte uker mellom inngrepene. Så jeg har fått time til operasjon 15. januar, og da fjerner de hele sulamitten. Nå kunne de ikke komme unna det inngrepet de gjorde uansett. For å fjerne galleblæren nå, ville ikke løst problemet med steinen som satt bom fast. All gallen fra leveren ble jo stoppet opp, og gikk ut i blodet istedenfor ut i tarmen, som kort fortalt gjorde at jeg forgiftet meg selv. Så "haste"inngrepet (det tok fire dager...) ble å bare fjerne den steinen. Men både ultralyd og MR bekreftet at det ligger mange flere steiner i blæra og venter, så bare spørsmål om tid før neste anfall. Men ja. De nevnte noe om åtte uker. Syns det høres rart ut at det er nødvendig, men slik ble det da. Tror nok det helst er at siden det er to veldig forskjellige inngrep, sånn rent teknisk, så er det veldig mye greiere for sykehuset å gjøre det de kan som rutine, og bare det kritiske som hasteoperasjoner.

Skrevet

Å herlighet! :hug:

Godt det begynner å gå seg til igjen!

@Irenen, den videoen bar bare så herlig at det burde ikke være lov å legge ut. :wub: Kjenner igjen det konsentrerte blikket. :lol:

Ja, synes også hun er så søt når hun driver på sånn :wub: Såå konsentrert og fokusert, også såå sliten etterpå da :ahappy:

Skrevet

Fordi det kunne gjøres som rutineoperasjon, og det er nok mye greiere for sykehuset. Så nevnte de noe om la det gå åtte uker mellom inngrepene. Så jeg har fått time til operasjon 15. januar, og da fjerner de hele sulamitten. Nå kunne de ikke komme unna det inngrepet de gjorde uansett. For å fjerne galleblæren nå, ville ikke løst problemet med steinen som satt bom fast. All gallen fra leveren ble jo stoppet opp, og gikk ut i blodet istedenfor ut i tarmen, som kort fortalt gjorde at jeg forgiftet meg selv. Så "haste"inngrepet (det tok fire dager...) ble å bare fjerne den steinen. Men både ultralyd og MR bekreftet at det ligger mange flere steiner i blæra og venter, så bare spørsmål om tid før neste anfall. Men ja. De nevnte noe om åtte uker. Syns det høres rart ut at det er nødvendig, men slik ble det da. Tror nok det helst er at siden det er to veldig forskjellige inngrep, sånn rent teknisk, så er det veldig mye greiere for sykehuset å gjøre det de kan som rutine, og bare det kritiske som hasteoperasjoner.

Okey, syns fremdeles det er litt snodig og tungvindt å gjøre det i to operasjoner, for de må spyle/stake gallegangen uansett når de fjerner galleblæra. Nå kan det hende det er det som er "måten" å gjøre det på da, sånn de gjorde det hos deg. Hos meg var det tett, både i gallegang og utgangen av blæra, så de måtte inn å ta hele greia uansett for å unngå galleblærebetendelse og bukspyttkjertelbetendelse. Og 4 dager for "hasteoperasjon" er jo bare helt vanvittig. :hug:

Noen ganger er det greit å bo i gokk, selv om fastlegen min diagnostiserte gallesteinsanfall som sure oppstøt, og jordmødre mente det bare var ungen som lå feil og sparka :aww::lol: Men sånn sett glad det ikke ble så akutt mens jeg gikk gravid, da vet jeg ikke hva som hadde skjedd.

Skrevet

Fordi det kunne gjøres som rutineoperasjon, og det er nok mye greiere for sykehuset. Så nevnte de noe om la det gå åtte uker mellom inngrepene. Så jeg har fått time til operasjon 15. januar, og da fjerner de hele sulamitten. Nå kunne de ikke komme unna det inngrepet de gjorde uansett. For å fjerne galleblæren nå, ville ikke løst problemet med steinen som satt bom fast. All gallen fra leveren ble jo stoppet opp, og gikk ut i blodet istedenfor ut i tarmen, som kort fortalt gjorde at jeg forgiftet meg selv. Så "haste"inngrepet (det tok fire dager...) ble å bare fjerne den steinen. Men både ultralyd og MR bekreftet at det ligger mange flere steiner i blæra og venter, så bare spørsmål om tid før neste anfall. Men ja. De nevnte noe om åtte uker. Syns det høres rart ut at det er nødvendig, men slik ble det da. Tror nok det helst er at siden det er to veldig forskjellige inngrep, sånn rent teknisk, så er det veldig mye greiere for sykehuset å gjøre det de kan som rutine, og bare det kritiske som hasteoperasjoner.

Hvilket sykehus var det? :) Håper du slipper flere anfall frem til neste operasjon!
Skrevet

Okey, syns fremdeles det er litt snodig og tungvindt å gjøre det i to operasjoner, for de må spyle/stake gallegangen uansett når de fjerner galleblæra. Nå kan det hende det er det som er "måten" å gjøre det på da, sånn de gjorde det hos deg. Hos meg var det tett, både i gallegang og utgangen av blæra, så de måtte inn å ta hele greia uansett for å unngå galleblærebetendelse og bukspyttkjertelbetendelse.  Og 4 dager for "hasteoperasjon" er jo bare helt vanvittig. :hug: 

 

Noen ganger er det greit å bo i gokk, selv om fastlegen min diagnostiserte gallesteinsanfall som sure oppstøt, og jordmødre mente det bare var ungen som lå feil og sparka :aww::lol:  Men sånn sett glad det ikke ble så akutt mens jeg gikk gravid, da vet jeg ikke hva som hadde skjedd.

Takk. Jeg vet ikke helt det tekniske, men jeg har hvertfall blitt flyttet opp i prioriteringskøen for operasjon da. Får trøste meg med det.

De gikk inn med et stort rør ned i halsen, og fylte gallegangene med kontrastvæske for så å ta røngten, og noen "armer" til å knuse steinene med, og transportere de ut.

Hvilket sykehus var det? :) Håper du slipper flere anfall frem til neste operasjon!

Bærum Sykehus. Var veldig fornøyd med dem da Brage kom. Nå er jeg ikke like imponert.

Og takk. Håper og jeg slipper mere.

Skrevet

Når hadde dere navn klart? Vi "sliter" litt med å finne navn vi faktisk liker, etter mange runder er vi nå nedi i 4. Men ingen av de virker helt riktig heller.. Ser snart for meg at staten bare kommer til å gi hun et navn til slutt :P

Han var vel 4 - 5 måneder før vi sendte inn skjemaet :lol:

Skrevet

Takk. Jeg vet ikke helt det tekniske, men jeg har hvertfall blitt flyttet opp i prioriteringskøen for operasjon da. Får trøste meg med det.

De gikk inn med et stort rør ned i halsen, og fylte gallegangene med kontrastvæske for så å ta røngten, og noen "armer" til å knuse steinene med, og transportere de ut.

Bærum Sykehus. Var veldig fornøyd med dem da Brage kom. Nå er jeg ikke like imponert.

Og takk. Håper og jeg slipper mere.

Ah da er den mer omfattende å ta ut hele ja, så da skjønner jeg. Bra du er flyttet opp i køen. Håper virkelig du slipper mer anfall nå.
Skrevet

Sånn til noe annet. Feber uten "grunn " ingen grunn til panikk vel? Ikke høy feber.

Barn får mye lettere feber enn oss voksne, så jeg ville bare ha sett an allmentilstanden og fulgt med før jeg evt kontaktet lege..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Takk. Jeg vet ikke helt det tekniske, men jeg har hvertfall blitt flyttet opp i prioriteringskøen for operasjon da. Får trøste meg med det.

De gikk inn med et stort rør ned i halsen, og fylte gallegangene med kontrastvæske for så å ta røngten, og noen "armer" til å knuse steinene med, og transportere de ut.

Bærum Sykehus. Var veldig fornøyd med dem da Brage kom. Nå er jeg ikke like imponert.

Og takk. Håper og jeg slipper mere.

ERCP - endoskopisk retrograd cholangeopankreatografi :x:icon_cry: Det var den verst tenkelige prøven vi sendte pasienter ned til da jeg jobbet på kirurgisk mage/tarm. Vi pleiere grudde oss til å kjøre dem ned på røntgen for den undersøkelsen. Så jeg kan sikkert trøste deg med at verre blir det ikke. Pasienten måtte være klar og kunne samarbeide, derfor gikk det ikke å gjøre den i narkose. Men verden har sikkert gått fremover på det området, du var kanskje ikke våken under inngrepet?

Det lengste ordet vi skrev under rapport var operativ fjernelse av galleblæra og steiner i den store gallegangen :shocked: Trekk pusten: Choledochocystolithotomi. Den store gallegangen heter ductus choledochus :drool:

Nå kan du trene latin og brilliere med :"doktor, skal vi ikke bare få gjort den choledochocystolithotomien med en gang" :jump:

  • Like 1
Skrevet

ERCP - endoskopisk retrograd cholangeopankreatografi :x:icon_cry: Det var den verst tenkelige prøven vi sendte pasienter ned til da jeg jobbet på kirurgisk mage/tarm. Vi pleiere grudde oss til å kjøre dem ned på røntgen for den undersøkelsen. Så jeg kan sikkert trøste deg med at verre blir det ikke. Pasienten måtte være klar og kunne samarbeide, derfor gikk det ikke å gjøre den i narkose. Men verden har sikkert gått fremover på det området, du var kanskje ikke våken under inngrepet?

Det lengste ordet vi skrev under rapport var operativ fjernelse av galleblæra og steiner i den store gallegangen :shocked: Trekk pusten: Choledochocystolithotomi. Den store gallegangen heter ductus choledochus :drool:

Nå kan du trene latin og brilliere med :"doktor, skal vi ikke bare få gjort den choledochocystolithotomien med en gang" :jump:

Hos meg fjernet de gallegangen i samme slengen, er ikke det vanlig?

Skrevet

Lilletupp savner tydeligvis pappan sin og er ekstra needy.. Så da ligg jeg her i senga for at hun skal få sove..

Enda godt vi har smarttelefoner!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Takk. Jeg vet ikke helt det tekniske, men jeg har hvertfall blitt flyttet opp i prioriteringskøen for operasjon da. Får trøste meg med det.

De gikk inn med et stort rør ned i halsen, og fylte gallegangene med kontrastvæske for så å ta røngten, og noen "armer" til å knuse steinene med, og transportere de ut.

Bærum Sykehus. Var veldig fornøyd med dem da Brage kom. Nå er jeg ikke like imponert.

Og takk. Håper og jeg slipper mere.

Mistenkte at det var det sykehuset ja :P
Skrevet

ERCP - endoskopisk retrograd cholangeopankreatografi :x   :icon_cry: Det var den verst tenkelige prøven vi sendte pasienter ned til da jeg jobbet på kirurgisk mage/tarm. Vi pleiere grudde oss til å kjøre dem ned på røntgen for den undersøkelsen. Så jeg kan sikkert trøste deg med at verre blir det ikke. Pasienten måtte være klar og kunne samarbeide, derfor gikk det ikke å gjøre den i narkose. Men verden har sikkert gått fremover på det området, du var kanskje ikke våken under inngrepet? 

Det lengste ordet vi skrev under rapport var operativ fjernelse av galleblæra og steiner i den store gallegangen  :shocked: Trekk pusten: Choledochocystolithotomi. Den store gallegangen heter ductus choledochus  :drool:

 

Nå kan du trene latin og brilliere med :"doktor, skal vi ikke bare få gjort den choledochocystolithotomien med en gang"  :jump:

Jeg var våken, men fikk beroligende. Såpass mye at jeg vistnok ikke kom til å huske særlig. Jeg husker masse, både før, under og etter. Men er jo ikke sikker på om det er noe jeg ikke husker. Det gikk helt fint igrunn. Den bedøvende sprayen i halsen var ganske ukul, og et eller annet som poket meg innvendig underveis var ganske vondt, men da fikk jeg bare mer beroligende. Så jeg er ikke traumatisert av inngrepet.

Og fyttirakkern for et kjipt ord!

Mistenkte at det var det sykehuset ja :P

Haha, huffda?
Skrevet

Jeg var våken, men fikk beroligende. Såpass mye at jeg vistnok ikke kom til å huske særlig. Jeg husker masse, både før, under og etter. Men er jo ikke sikker på om det er noe jeg ikke husker. Det gikk helt fint igrunn. Den bedøvende sprayen i halsen var ganske ukul, og et eller annet som poket meg innvendig underveis var ganske vondt, men da fikk jeg bare mer beroligende. Så jeg er ikke traumatisert av inngrepet.

Og fyttirakkern for et kjipt ord!

Haha, huffda?

Har bare hørt rykter :P ikke noe jeg vil skrive offentlig.
Skrevet

Nå er det en mannsalder (22 år :P ) siden jeg jobbet i den bransjen. Så jeg husker ikke så veldig hva som var vanlig med hensyn til operativ fjernelse av gallesteiner og det som følger med. (De hadde såvidt begynt med kikkhullskirurgi på den tiden). Men fjerne galleblæra var jo vanligst. (Det er leveren som produserer galle, galleblæren lagrer den og doserer ut mengde alt etter bl. a. hvor fet mat man spiser). Vet ikke om det er vanlig å fjerne gallegangen også, men antar at det avhenger av om det er steiner i den også og om de lar seg fjern på annet vis. I så fall må de på en eller annen måte koble gallegangen til utløpet til tarmen igjen. Leveren skal jo fremdeles gi gallevæske til fordøyelseskanalen. Men jeg vet ikke alt om dette.

Red: Jeg har hatt et tilfelle av gallesten selv, fytti så vondt, og jeg visste egentlig ikke om det var gallestensanfall eller hjerteinfarkt. Men det forsvant med etpar injeksjoner med medikament som får systemet til å slappe av. Steinen må tydeligvis ha fulgt med ut, for jeg har ikke hatt smerter siden da.

Skrevet

Tror det er ganske uvanlig å fjerne gallegangen. Men det hender de vider den ut, og evt legger inn en plastrør. Men fjerne den høres veldig rart ut syns jeg. Da kommer jo hvertfall gallen (som leveren produserer) til å gå utbi blodet.

Skrevet

Tror det er ganske uvanlig å fjerne gallegangen. Men det hender de vider den ut, og evt legger inn en plastrør. Men fjerne den høres veldig rart ut syns jeg. Da kommer jo hvertfall gallen (som leveren produserer) til å gå utbi blodet.

Jeg tenker at det fjernes en del av den og så kobles den til igjen end-to-end. Men skal ikke bli kirurg, så jeg vet ikke :blink:

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at det fjernes en del av den og så kobles den til igjen end-to-end. Men skal ikke bli kirurg, så jeg vet ikke :blink: 

Oh. Ja det er sikkert mulig. Ikke vet jeg, de gjør jo de merkeligste ting :)
Skrevet

Åh skulle så gjerne visst hva som plager lillemor om natta. Hun sover godt til rundt 3. Men da er det slutt, sover og gråter om hverandre resten av natta. Ligger hos oss, tror ikke jeg får roet henne i egen seng.

Mareritt kanskje? Men mange i såfall.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...