Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

@Marie han har kolikk, er 12 uker nå så det har blitt bedre. Men så kom jo den veldige varmen og det likte han hvertfall ikke. Men det hjalp å rømme ut på landet hvor det var litt bevegelse i lufta :D

Bruker Wonder weeks appen og skal kjøpe boka, synes den virker bra. Men det er virkelig tøffere enn forventa når han skriker så han nesten mister pusten :(

Kos dere i bryllup!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Jeg ville ikke starte en diskusjon om akupunktur, bare tipse om noe som kan hjelpe. Personlig ville jeg prøvd alt om mitt barn hadde kolikk. Det er jo flere grunner til hvorfor et barn kan ha kolikk, så hadde ikke slått meg til ro etter hva en fysioterapeut mente. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjøre våre valg utfra det vi mener er best for vårt barn. Det handler ikke om at vi ikke ønsker at han skal ha det bra eller finne løsninger for han. For oss er bildet mer nyansert enn at løsningen er å prøve alt man kommer over. Det blir en vurdering av hva man skal utsette en baby for.

Kolikken hans er bedre, men det kommer noen runder. I det siste er det varmen som har plaget han og at den ødlegger søvnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjøre våre valg utfra det vi mener er best for vårt barn. Det handler ikke om at vi ikke ønsker at han skal ha det bra eller finne løsninger for han. For oss er bildet mer nyansert enn at løsningen er å prøve alt man kommer over. Det blir en vurdering av hva man skal utsette en baby for.

Kolikken hans er bedre, men det kommer noen runder. I det siste er det varmen som har plaget han og at den ødlegger søvnen.

Skjønner deg godt! Begge våre hadde også kolikk, og det mangla ikke på råd, for å si det sånn... Har dere prøvd ditt, har dere prøvd datt... Og vi ville prøve alt vi, for situasjonen var jo helt uholdbar. Men ingenting fungerte! Det er ingenting av de vanlige rådene som har noen dokumentert effekt, grunnen til at det fungerer for noen, tror jeg, er at kolikk blir gradvis bedre uansett.

Det er slitsomt! Men det blir alltid bra! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff føler med deg @Arkan - hos oss hjalp osteopat, ikke direkte på kolikken, men på at hun fikk slappet av "mellom" takene. Hun hade låsninger i nakke og bekken. Håper det roer seg snart :hug: Vi brukte også minifomdråper, det hjalp for å få ut luften lettere.

Eneste trøsten vi har, er som Wed sier - det går over!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjøre våre valg utfra det vi mener er best for vårt barn. Det handler ikke om at vi ikke ønsker at han skal ha det bra eller finne løsninger for han. For oss er bildet mer nyansert enn at løsningen er å prøve alt man kommer over. Det blir en vurdering av hva man skal utsette en baby for.

Kolikken hans er bedre, men det kommer noen runder. I det siste er det varmen som har plaget han og at den ødlegger søvnen.

Probiotika hjalp på nabobarnet.. Men kolikk eller ei, det er vel ganske vanlig at småttisene reagerer på den varmen vi har hatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varmen tar knekken på moren også. :o

Han har blitt mye bedre, men da er det nesten litt ekstra tungt når det kommer noen tilbakefall.

Nå har han oppdaget tærne sine og holdt i de. :D

Varmen tar knekken på de fleste!

Tuppa mi aker seg bakover nå, og blir kjempe sint fordi det ikke går fremover *sukk* hun har nok dessverre arvet litt vilje og sinne fra mor :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varmen tar knekken på de fleste!

Tuppa mi aker seg bakover nå, og blir kjempe sint fordi det ikke går fremover *sukk* hun har nok dessverre arvet litt vilje og sinne fra mor :P

Hahaha, det høres kjent ut. Jeg er spent på hvilke personlighetstrekk de tar med seg videre, kan bli mye gøy!

30 minutter om gangen har jeg fått høre om bæresele MonicaT, men det er sikkert 100 forskjellige meninger om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, det høres kjent ut. Jeg er spent på hvilke personlighetstrekk de tar med seg videre, kan bli mye gøy!

30 minutter om gangen har jeg fått høre om bæresele MonicaT, men det er sikkert 100 forskjellige meninger om det.

Haha ja, det er veldig gøy å se.. Sta og mye vilje kjem nok vi ikke utenom, siden både jeg og gubben er hardt rammet.. Men det er veldig gøy å se avl i praksis..

Tøtta vår har feks fått blåe øyne og lyst hår.. Jeg på min side ( og hele slekta mi) er mørk mørk.. Gubben er mørk i håret ( var vel lysere da han var liten), men blå øyne.. Jeg trodde feks brunt trumfa alt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha ja, det er veldig gøy å se.. Sta og mye vilje kjem nok vi ikke utenom, siden både jeg og gubben er hardt rammet.. Men det er veldig gøy å se avl i praksis..

Tøtta vår har feks fått blåe øyne og lyst hår.. Jeg på min side ( og hele slekta mi) er mørk mørk.. Gubben er mørk i håret ( var vel lysere da han var liten), men blå øyne.. Jeg trodde feks brunt trumfa alt :P

Brune øyne kan fremdeles komme, husker ikke hvor lenge øyenfargen kan endre seg, men er vel hvertfall første året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha ja, det er veldig gøy å se.. Sta og mye vilje kjem nok vi ikke utenom, siden både jeg og gubben er hardt rammet.. Men det er veldig gøy å se avl i praksis..

Tøtta vår har feks fått blåe øyne og lyst hår.. Jeg på min side ( og hele slekta mi) er mørk mørk.. Gubben er mørk i håret ( var vel lysere da han var liten), men blå øyne.. Jeg trodde feks brunt trumfa alt :P

Jeg håper at fars diplomatiske og rolige evner vil blomstre frem, men enn så lenge har de vært ganske fraværende :P

Han er derimot meget rask til å si ifra hvis noe ikke er helt som det skal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha ja, det er veldig gøy å se.. Sta og mye vilje kjem nok vi ikke utenom, siden både jeg og gubben er hardt rammet.. Men det er veldig gøy å se avl i praksis..

Tøtta vår har feks fått blåe øyne og lyst hår.. Jeg på min side ( og hele slekta mi) er mørk mørk.. Gubben er mørk i håret ( var vel lysere da han var liten), men blå øyne.. Jeg trodde feks brunt trumfa alt :P

Det trodde jeg også, og jeg har et barn som om sommeren har lyyyyyseblondt hår :P Blondt til vanlig også, og ikke mine brune øyne. Jeg er latinsk bak meg, så var sikker på mine ungene ble mørke jeg. Men den gang ei!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trodde jeg også, og jeg har et barn som om sommeren har lyyyyyseblondt hår :P Blondt til vanlig også, og ikke mine brune øyne. Jeg er latinsk bak meg, så var sikker på mine ungene ble mørke jeg. Men den gang ei!

her tok vi det som en selvfølge at det ble mørkt hår også :lol:

Vi er begge tilnærmet svarthåret liksom.

Rødt hår og brungrønneblågrå øyne falt liksom ingen inn... :|

Jaran ser så inderlig godhjertet ut han :wub:

Tenk at S har Vært så liten for et lite øyeblikk siden :o

Var jo i går jo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde feks brunt trumfa alt :P

Min mamma har brune øyne, pappa har blå, jeg har grågrønne øyne og lillebror har blå. Far til mine barn har blå øyne, guttebarnet har en ubestemmelig øyefarge (de er litt av alt, bortsett fra ordentlig brune, alt ettersom humør og lys og sånt), datterbarnet har blå øyne. Tror noen har bomma litt med at brun trumfer alt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener å huske å ha lest at øyefargen bestemmes av fire forskjellige gener. Blått ér rescessivt til fordel for dominante brun. Men for å få en ren øyefarge må alle fire settene med gener være like eller noe slik. Så om begge foreldrene har si tre blå, og en brun, så kan øynene fremstå som blå, evt litt "skitten" blå, men barnet kan få brune øyne. Eller noe slik. Det er maaange år siden jeg har lest om dette, men øyefargegenetikken er litt mer komplissert enn bare ett gen :)

Brage blir nok blå, men kanskje med en dæsj grønt. Nå er de ganske like pappans farge, ikke lik meg i det hele tatt, selvom vi per def har samme øyenfarge :P Pappan har nesten helt blå, litt gulgrønt innerst. Jeg har ganske spesiell øyenfarge, men går i blå-grønt-grått, bare ganske lyse, utenom en ganske mørk ring ytterst. De blir den fargen jeg har på meg av klær stort sett (blått, grått el grønt)

Edit:
I følge wikipedia er det spekulasjoner om at det er så mye som 16 (!) gener som styrer øyenfargen :)

http://en.wikipedia.org/wiki/Eye_color#Genetic_determination

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...