Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

@Marie han har kolikk, er 12 uker nå så det har blitt bedre. Men så kom jo den veldige varmen og det likte han hvertfall ikke. Men det hjalp å rømme ut på landet hvor det var litt bevegelse i lufta :D

Bruker Wonder weeks appen og skal kjøpe boka, synes den virker bra. Men det er virkelig tøffere enn forventa når han skriker så han nesten mister pusten :(

Kos dere i bryllup!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Jeg ville ikke starte en diskusjon om akupunktur, bare tipse om noe som kan hjelpe. Personlig ville jeg prøvd alt om mitt barn hadde kolikk. Det er jo flere grunner til hvorfor et barn kan ha kolikk, så hadde ikke slått meg til ro etter hva en fysioterapeut mente. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjøre våre valg utfra det vi mener er best for vårt barn. Det handler ikke om at vi ikke ønsker at han skal ha det bra eller finne løsninger for han. For oss er bildet mer nyansert enn at løsningen er å prøve alt man kommer over. Det blir en vurdering av hva man skal utsette en baby for.

Kolikken hans er bedre, men det kommer noen runder. I det siste er det varmen som har plaget han og at den ødlegger søvnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjøre våre valg utfra det vi mener er best for vårt barn. Det handler ikke om at vi ikke ønsker at han skal ha det bra eller finne løsninger for han. For oss er bildet mer nyansert enn at løsningen er å prøve alt man kommer over. Det blir en vurdering av hva man skal utsette en baby for.

Kolikken hans er bedre, men det kommer noen runder. I det siste er det varmen som har plaget han og at den ødlegger søvnen.

Skjønner deg godt! Begge våre hadde også kolikk, og det mangla ikke på råd, for å si det sånn... Har dere prøvd ditt, har dere prøvd datt... Og vi ville prøve alt vi, for situasjonen var jo helt uholdbar. Men ingenting fungerte! Det er ingenting av de vanlige rådene som har noen dokumentert effekt, grunnen til at det fungerer for noen, tror jeg, er at kolikk blir gradvis bedre uansett.

Det er slitsomt! Men det blir alltid bra! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff føler med deg @Arkan - hos oss hjalp osteopat, ikke direkte på kolikken, men på at hun fikk slappet av "mellom" takene. Hun hade låsninger i nakke og bekken. Håper det roer seg snart :hug: Vi brukte også minifomdråper, det hjalp for å få ut luften lettere.

Eneste trøsten vi har, er som Wed sier - det går over!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjøre våre valg utfra det vi mener er best for vårt barn. Det handler ikke om at vi ikke ønsker at han skal ha det bra eller finne løsninger for han. For oss er bildet mer nyansert enn at løsningen er å prøve alt man kommer over. Det blir en vurdering av hva man skal utsette en baby for.

Kolikken hans er bedre, men det kommer noen runder. I det siste er det varmen som har plaget han og at den ødlegger søvnen.

Probiotika hjalp på nabobarnet.. Men kolikk eller ei, det er vel ganske vanlig at småttisene reagerer på den varmen vi har hatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varmen tar knekken på moren også. :o

Han har blitt mye bedre, men da er det nesten litt ekstra tungt når det kommer noen tilbakefall.

Nå har han oppdaget tærne sine og holdt i de. :D

Varmen tar knekken på de fleste!

Tuppa mi aker seg bakover nå, og blir kjempe sint fordi det ikke går fremover *sukk* hun har nok dessverre arvet litt vilje og sinne fra mor :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varmen tar knekken på de fleste!

Tuppa mi aker seg bakover nå, og blir kjempe sint fordi det ikke går fremover *sukk* hun har nok dessverre arvet litt vilje og sinne fra mor :P

Hahaha, det høres kjent ut. Jeg er spent på hvilke personlighetstrekk de tar med seg videre, kan bli mye gøy!

30 minutter om gangen har jeg fått høre om bæresele MonicaT, men det er sikkert 100 forskjellige meninger om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, det høres kjent ut. Jeg er spent på hvilke personlighetstrekk de tar med seg videre, kan bli mye gøy!

30 minutter om gangen har jeg fått høre om bæresele MonicaT, men det er sikkert 100 forskjellige meninger om det.

Haha ja, det er veldig gøy å se.. Sta og mye vilje kjem nok vi ikke utenom, siden både jeg og gubben er hardt rammet.. Men det er veldig gøy å se avl i praksis..

Tøtta vår har feks fått blåe øyne og lyst hår.. Jeg på min side ( og hele slekta mi) er mørk mørk.. Gubben er mørk i håret ( var vel lysere da han var liten), men blå øyne.. Jeg trodde feks brunt trumfa alt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha ja, det er veldig gøy å se.. Sta og mye vilje kjem nok vi ikke utenom, siden både jeg og gubben er hardt rammet.. Men det er veldig gøy å se avl i praksis..

Tøtta vår har feks fått blåe øyne og lyst hår.. Jeg på min side ( og hele slekta mi) er mørk mørk.. Gubben er mørk i håret ( var vel lysere da han var liten), men blå øyne.. Jeg trodde feks brunt trumfa alt :P

Brune øyne kan fremdeles komme, husker ikke hvor lenge øyenfargen kan endre seg, men er vel hvertfall første året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha ja, det er veldig gøy å se.. Sta og mye vilje kjem nok vi ikke utenom, siden både jeg og gubben er hardt rammet.. Men det er veldig gøy å se avl i praksis..

Tøtta vår har feks fått blåe øyne og lyst hår.. Jeg på min side ( og hele slekta mi) er mørk mørk.. Gubben er mørk i håret ( var vel lysere da han var liten), men blå øyne.. Jeg trodde feks brunt trumfa alt :P

Jeg håper at fars diplomatiske og rolige evner vil blomstre frem, men enn så lenge har de vært ganske fraværende :P

Han er derimot meget rask til å si ifra hvis noe ikke er helt som det skal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha ja, det er veldig gøy å se.. Sta og mye vilje kjem nok vi ikke utenom, siden både jeg og gubben er hardt rammet.. Men det er veldig gøy å se avl i praksis..

Tøtta vår har feks fått blåe øyne og lyst hår.. Jeg på min side ( og hele slekta mi) er mørk mørk.. Gubben er mørk i håret ( var vel lysere da han var liten), men blå øyne.. Jeg trodde feks brunt trumfa alt :P

Det trodde jeg også, og jeg har et barn som om sommeren har lyyyyyseblondt hår :P Blondt til vanlig også, og ikke mine brune øyne. Jeg er latinsk bak meg, så var sikker på mine ungene ble mørke jeg. Men den gang ei!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trodde jeg også, og jeg har et barn som om sommeren har lyyyyyseblondt hår :P Blondt til vanlig også, og ikke mine brune øyne. Jeg er latinsk bak meg, så var sikker på mine ungene ble mørke jeg. Men den gang ei!

her tok vi det som en selvfølge at det ble mørkt hår også :lol:

Vi er begge tilnærmet svarthåret liksom.

Rødt hår og brungrønneblågrå øyne falt liksom ingen inn... :|

Jaran ser så inderlig godhjertet ut han :wub:

Tenk at S har Vært så liten for et lite øyeblikk siden :o

Var jo i går jo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde feks brunt trumfa alt :P

Min mamma har brune øyne, pappa har blå, jeg har grågrønne øyne og lillebror har blå. Far til mine barn har blå øyne, guttebarnet har en ubestemmelig øyefarge (de er litt av alt, bortsett fra ordentlig brune, alt ettersom humør og lys og sånt), datterbarnet har blå øyne. Tror noen har bomma litt med at brun trumfer alt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener å huske å ha lest at øyefargen bestemmes av fire forskjellige gener. Blått ér rescessivt til fordel for dominante brun. Men for å få en ren øyefarge må alle fire settene med gener være like eller noe slik. Så om begge foreldrene har si tre blå, og en brun, så kan øynene fremstå som blå, evt litt "skitten" blå, men barnet kan få brune øyne. Eller noe slik. Det er maaange år siden jeg har lest om dette, men øyefargegenetikken er litt mer komplissert enn bare ett gen :)

Brage blir nok blå, men kanskje med en dæsj grønt. Nå er de ganske like pappans farge, ikke lik meg i det hele tatt, selvom vi per def har samme øyenfarge :P Pappan har nesten helt blå, litt gulgrønt innerst. Jeg har ganske spesiell øyenfarge, men går i blå-grønt-grått, bare ganske lyse, utenom en ganske mørk ring ytterst. De blir den fargen jeg har på meg av klær stort sett (blått, grått el grønt)

Edit:
I følge wikipedia er det spekulasjoner om at det er så mye som 16 (!) gener som styrer øyenfargen :)

http://en.wikipedia.org/wiki/Eye_color#Genetic_determination

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...