Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Hvor får man kjøpt disse ammeputene dere skryter av?

Kontroll hos jordmor og det er 4 uker til termin.

Alt stod bra til og hode har nesten festet seg :D

Jeg teller dager til permisjon fra jobben og så kan jeg glede meg til vesla kommer :P

Veldig glad for at formen er såpass bra, jobben veldig fleksibel med hjemmekontor og at jeg faktisk har jobbet 100% helt frem til permisjonen neste fredag. Fortjener en liten gave til meg selv da ikke sant? :innocent:

Vet ikke om jeg skal grine eller le av barnerommet :|

Når vi flyttet inn for 2 år siden var rommet gult. Jeg skulle ha det som mitt klesrom inntil det skulle bli barnerom og ville ha et beige rom. Brunt og gult blir lilla, så rommet ble lyse lilla/syrin. Helt sprøtt enda vi malte to strøk med beige. Men da lot jeg det bare være. På lørdag kom moren min og vi har malt to strøk med beige men det blir fortsatt lilla ... alle mente jeg bare skulle la det være sånn, men jeg VIL ha beige. Så jeg har malt to strøk med hvitt og så et strøk med beige. Når jeg startet med den beige så den nydelig ut, nå som den har tørket er vi tilbake på lyse lilla :gaah::gaah::gaah: :gaah: :gaah::gaah::gaah:

Skal male et strøk til etterpå og håper at den beige fargen slår til. Ellers gir jeg bare opp

Har aldri hatt sånne problemer før, så det må vær enoe med det rommet altså :frantics:

Skummelt rom! :lol: Tapet neste?

Godt at alt står bra til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Gubben har satt ned beina, nå får det bli som det blir :lol: Men helt klart, når noe skal gjøres der neste gang blir det tapet ...

:lol: Skjønner han godt. Må jo være noe med de to malingstypene som reagerer med hverandre.

Prøver å få montert seler på den gamle briovogna vår - men det går ikke med selene jeg har :gaah: Så bestilt noen andre fra ebay - krysser fingre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Skjønner han godt. Må jo være noe med de to malingstypene som reagerer med hverandre.

Prøver å få montert seler på den gamle briovogna vår - men det går ikke med selene jeg har :gaah: Så bestilt noen andre fra ebay - krysser fingre.

Er nødt til å være det, fargekluss. Når det kommer møbler og sånt, så blir det sikkert bra lell :)

Kryss fingrene for at det blit litt mer beige enn lilla når jeg nå etterpå skal male strøk to.

Håper det fra ebay funker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuppa sier ikke så mange ord, men etter noen dager på ferie hos svigers har hun lært noe nytt. Hun roper sansa og blir hoppende glad hver gang hun ser en hund. I dag ropte hun masse, og så kom jeg for å se hva hun ropte for og da var det hunder på god morgen norge :wub:

Kjenner meg nesten desperat etter å flytte på landet sånn at de to kan være sammen igjen :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger??

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger??

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles?

Jeg husker jeg reagerte på det selv. Plutselig var jeg en som småbarnsforeldrene kunne prate om barn med, for nå var jeg jeg snart der. Og de kunne øse over meg all sin "kunnskap".Det var som om jeg plutselig fikk slippe inn i en ny verden.

I ettertid ser jeg at når jeg for eksempel prater med kolleger som er småbarnsforeldre, så blir det gjerne mye om dårlige netter og trassanfall. Men det er alltid i en humoristisk tone, også er det liksom en felles forståelse om at det er masse kjærlighet bak det og at det egentlig er mye kos og gøy:) Når jeg snakker med gravide og folk med nyfødt baby, så prøver jeg hardt å ikke være en av de som skal gi uvelkomne råd, eller bare advare om hvor ille det blir. For det blir jo så forskjellig fra barn til barn... Men jeg kjenner det nesten er litt vanskelig å la vær å tulle med ting som for oss en hverdagen nå, og som jeg vet at ofte blir en sjokkartet opplevelse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger??

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles?

Jeg reagerer på det samme. Jeg har vært grundig ambivalent til det å skulle få barn i utgangspunktet, og de jeg få jeg har fortalt om graviditeten til har jeg nevnt det; rett og slett fordi det blir innmari ubehagelig for meg om jeg føler de forventer at jeg skal være sånn innmari glad for det :P Men det er ikke så mye bedre å få alle sine verste antakelser og mer til bekrefta gjennom historier om hvor grusomt slitsomt og begrensende det er å ha barn, det får meg til å føle enda mer at jeg har satt meg på et tog lukt til h****** uten mulighet til å komme meg av :hmm:

På den andre siden, ei venninne med to barn ba meg om å lese to bøker hun hadde - Babybekjennelser av av Lotta Sjöberg og Heia mamma! av Anne Lindmo og Tove Vaagland. Begge bøkene er til tider sjokkerende og motbydelig ærlige, men på en fin måte, liksom :P Etter å ha lest de bøkene er jeg litt sjokkert over hvor mye dritt jeg skal gjennom, men med en positiv følelse av at jeg skal få det til, og at det blir fint likevel. Hm, vanskelig å forklare. Men anbefaler bøkene videre :)

Edit: det er forøvrig en merkedag i dag, jeg går ut i 100 % sykemelding :(

Endret av Pim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som overrasket meg mest var at folk ble sjokkert når jeg svarte ærlig når de spurte om formen var bra osv. Å si det at graviditeten var grusom var liksom ikke vanlig :P

I tillegg ble de helt satt ut når de oppdaget at jeg godtok at gubben fikk fortsette i jobben sin etter barnet ble født også.. Og jeg i tillegg skulle beholde alle hundene..

Ja, selvfølgelig er det hardt.. Men det blir litt lettere hvis man slipper å måtte holde fasaden hele tiden..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger?? 

 

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles? 

Jeg synes ikke det var så slitsomt.

Har en to åring som har sovet godt stort sett hele tida :)

Vil si at det definitivt er mer stas enn stress.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppdaget nettopp en ny verden; Gaviscon! Å himmel så deilig å kunne spise, bøye seg og leve uten at det føles som en brenner opp innvendig. (Ja, jeg er litt treig i oppfattelsen, tenkte ikke over at lavastrømmen i spiserør og magesekk var halsbrann :icon_redface: )

Halleluja :jump:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det var så slitsomt.

Har en to åring som har sovet godt stort sett hele tida :)

Vil si at det definitivt er mer stas enn stress.

Nei, det er liksom det som er. Slitsomt i perioder, ja det vil jeg si, men ikke sånn "så slitsomt at jeg bare måtte hive ungen over til pappan og gå ut" (som jeg fikk høre opptil flere ganger mens jeg var gravid)... Også får man som regel god hjelp av hormoner og biologiske prosesser, som liksom uansett hvor mye babyen gråter, så kan du sitte rett etterpå å se på den samme babyen helt henført over hvor vakkert barn du har laget...Jeg har egentlig syntes i perioder at jeg har hatt litt superkrefter, jeg. Og er fasinert over hva man faktisk tåler når det er ens eget avkom. Og det syns jeg ikke er mye å klage på;p

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger??

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles?

Tror det er veldig enkelt å rante om man er veldig sliten og hatt en tøff periode og ikke tenker over det selv at man er så negativ :P

Jeg har hatt veldig veldig veldig enkle småbarnsperioder med begge to. 3åringen er fantasisk morsom nå og jeg gleder meg til yngste er der også. Jeg trives mye mer nå som de begynner å bli litt større enn med babyer, er bare ikke en babyperson. Synes alt generelt er bedre nå og gleder meg til Jaran kan snakke og gå ordentlig :P Men skal ha en nr tre da, alt positive veier så himla opp for det negative at det blir piece of cake :ahappy:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gledet meg til jeg skjønner hva ungen min vil. Jeg skjønner bare hva hun ikke vil. Hun vil ikke ha grøt og ikke barnemat. I dag har jeg tørket grøt i taket... Vært på 1års kontroll og de sa hun nok syntes det var for kjedelig men sånn type mat. Ungen min vil bare løpe rundt mens hun har brødskiva i hånda. Det et smuler og leverpostei på ALT vi har. Og de smoothieposene skviser hun på midten så alt renner ut og så ser hun på meg og ler rått!

Men jeg får kos! Helt uoppfordret! Så da et det greit å være mamma likevel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gledet meg til jeg skjønner hva ungen min vil. Jeg skjønner bare hva hun ikke vil. Hun vil ikke ha grøt og ikke barnemat. I dag har jeg tørket grøt i taket... Vært på 1års kontroll og de sa hun nok syntes det var for kjedelig men sånn type mat. Ungen min vil bare løpe rundt mens hun har brødskiva i hånda. Det et smuler og leverpostei på ALT vi har. Og de smoothieposene skviser hun på midten så alt renner ut og så ser hun på meg og ler rått!

Men jeg får kos! Helt uoppfordret! Så da et det greit å være mamma likevel.

Gjerde inn Hagen, kle hun naken, slipp henne ut, steng døra og legg deg på verandaen og sol deg :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuppa sier ikke så mange ord, men etter noen dager på ferie hos svigers har hun lært noe nytt. Hun roper sansa og blir hoppende glad hver gang hun ser en hund. I dag ropte hun masse, og så kom jeg for å se hva hun ropte for og da var det hunder på god morgen norge :wub:

Kjenner meg nesten desperat etter å flytte på landet sånn at de to kan være sammen igjen :heart:

Ååh har dere konkrete flytteplaner? :D

Fikk ikke så mange negative kommentarer mens jeg gikk gravid, men then again, jeg hadde svært lite sosial omgang og få jeg kunne fortelle til. :lol: Mest mamma som har vært negativ, men det har kommet etter at Ida kom. Typisk "åååh bare vent til" - med ordentlig skadefryd, om vi skryter av noe. Hun roet seg etter at jeg eksploderte og spurte hvorfor iallverden hun sa sånt? Hva er poenget med det? Vi vet ting går opp og ned, men la oss nå få kose oss med de gode tingene vi har da vel.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk ikke så mange negative kommentarer mens jeg gikk gravid, men then again, jeg hadde svært lite sosial omgang og få jeg kunne fortelle til. :lol: Mest mamma som har vært negativ, men det har kommet etter at Ida kom. Typisk "åååh bare vent til" - med ordentlig skadefryd, om vi skryter av noe. Hun roet seg etter at jeg eksploderte og spurte hvorfor iallverden hun sa sånt? Hva er poenget med det? Vi vet ting går opp og ned, men la oss nå få kose oss med de gode tingene vi har da vel.

Ååå, ja gjør det :) Det bare helt fantastisk. Det første smilet, den første tannen, de første skrittene. Det er små undere hele veien. Det er neimen ikke værst å ha store unger, heller, men i småbarnstiden skjer det så vanvittig mye hele tiden :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brage har begynt å oppdage Ico. I dag kom dét store gliset da han satt i vippestolen og ico kom mot han. Herlig! :wub:

Sånt er veldig artig :) frøkna mi har begynt å kjenne igjen hundene våre fra andre.. Så hun viser stor glede når hun møter våre egne :) og så prøver hun så godt hun kan å "rope" på rottisen mens hun gliser så bredt hun kan :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida vil så gjerne at Kasko skal slikke henne i ansiktet :lol: Så kommer han bort og snuser på henne så holder hun ansiktet heeeeelt rolig, han går nemlig om hun fjaser, og så smiler hun nesten rundt om han vasker. :wub: (de får egentlig ikke lov til å drive så mye sånt, men jeg smelter jo helt :lol: )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpt bilstol og tilhørende trille i dag, veldig pent brukt, og veldig fin pris :ahappy: Inya ble helt fascinert over innkjøpene, og nå fant jeg henne sovende i bilstolen :lol:

Da har vi seng og bilstol, mangler sånn ca alt annet :P Men det blir etterhvert, håper jeg :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpt bilstol og tilhørende trille i dag, veldig pent brukt, og veldig fin pris :ahappy: Inya ble helt fascinert over innkjøpene, og nå fant jeg henne sovende i bilstolen :lol:

Da har vi seng og bilstol, mangler sånn ca alt annet :P Men det blir etterhvert, håper jeg :P

Bilstol er jo det absolutt viktigste - så da kommer dere veldig langt :)

Hvilken stol ble det?

Lyst på en baby til jeg. :icon_redface: Men jeg orker ikke tanken på å gå gravid igjen enda, så det får pent vente (passer virkelig ikke med dårlig meg i nærmeste fremtid heller). Elsker den tida her nå, hun er så god :wub: Så vi nyter den til fulle, så får hun bli storesøster senere om det passer seg sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilstol er jo det absolutt viktigste - så da kommer dere veldig langt :)

Hvilken stol ble det?

Lyst på en baby til jeg. :icon_redface: Men jeg orker ikke tanken på å gå gravid igjen enda, så det får pent vente (passer virkelig ikke med dårlig meg i nærmeste fremtid heller). Elsker den tida her nå, hun er så god :wub: Så vi nyter den til fulle, så får hun bli storesøster senere om det passer seg sånn.

Graco bilstol og trille :) Virker veldig praktisk og lett å drasse på. Og trilla passer inn ved siden av bilburet, et veldig viktig kriterie :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...