Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Hvor får man kjøpt disse ammeputene dere skryter av?

Kontroll hos jordmor og det er 4 uker til termin.

Alt stod bra til og hode har nesten festet seg :D

Jeg teller dager til permisjon fra jobben og så kan jeg glede meg til vesla kommer :P

Veldig glad for at formen er såpass bra, jobben veldig fleksibel med hjemmekontor og at jeg faktisk har jobbet 100% helt frem til permisjonen neste fredag. Fortjener en liten gave til meg selv da ikke sant? :innocent:

Vet ikke om jeg skal grine eller le av barnerommet :|

Når vi flyttet inn for 2 år siden var rommet gult. Jeg skulle ha det som mitt klesrom inntil det skulle bli barnerom og ville ha et beige rom. Brunt og gult blir lilla, så rommet ble lyse lilla/syrin. Helt sprøtt enda vi malte to strøk med beige. Men da lot jeg det bare være. På lørdag kom moren min og vi har malt to strøk med beige men det blir fortsatt lilla ... alle mente jeg bare skulle la det være sånn, men jeg VIL ha beige. Så jeg har malt to strøk med hvitt og så et strøk med beige. Når jeg startet med den beige så den nydelig ut, nå som den har tørket er vi tilbake på lyse lilla :gaah::gaah::gaah: :gaah: :gaah::gaah::gaah:

Skal male et strøk til etterpå og håper at den beige fargen slår til. Ellers gir jeg bare opp

Har aldri hatt sånne problemer før, så det må vær enoe med det rommet altså :frantics:

Skummelt rom! :lol: Tapet neste?

Godt at alt står bra til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Gubben har satt ned beina, nå får det bli som det blir :lol: Men helt klart, når noe skal gjøres der neste gang blir det tapet ...

:lol: Skjønner han godt. Må jo være noe med de to malingstypene som reagerer med hverandre.

Prøver å få montert seler på den gamle briovogna vår - men det går ikke med selene jeg har :gaah: Så bestilt noen andre fra ebay - krysser fingre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Skjønner han godt. Må jo være noe med de to malingstypene som reagerer med hverandre.

Prøver å få montert seler på den gamle briovogna vår - men det går ikke med selene jeg har :gaah: Så bestilt noen andre fra ebay - krysser fingre.

Er nødt til å være det, fargekluss. Når det kommer møbler og sånt, så blir det sikkert bra lell :)

Kryss fingrene for at det blit litt mer beige enn lilla når jeg nå etterpå skal male strøk to.

Håper det fra ebay funker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuppa sier ikke så mange ord, men etter noen dager på ferie hos svigers har hun lært noe nytt. Hun roper sansa og blir hoppende glad hver gang hun ser en hund. I dag ropte hun masse, og så kom jeg for å se hva hun ropte for og da var det hunder på god morgen norge :wub:

Kjenner meg nesten desperat etter å flytte på landet sånn at de to kan være sammen igjen :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger??

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger??

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles?

Jeg husker jeg reagerte på det selv. Plutselig var jeg en som småbarnsforeldrene kunne prate om barn med, for nå var jeg jeg snart der. Og de kunne øse over meg all sin "kunnskap".Det var som om jeg plutselig fikk slippe inn i en ny verden.

I ettertid ser jeg at når jeg for eksempel prater med kolleger som er småbarnsforeldre, så blir det gjerne mye om dårlige netter og trassanfall. Men det er alltid i en humoristisk tone, også er det liksom en felles forståelse om at det er masse kjærlighet bak det og at det egentlig er mye kos og gøy:) Når jeg snakker med gravide og folk med nyfødt baby, så prøver jeg hardt å ikke være en av de som skal gi uvelkomne råd, eller bare advare om hvor ille det blir. For det blir jo så forskjellig fra barn til barn... Men jeg kjenner det nesten er litt vanskelig å la vær å tulle med ting som for oss en hverdagen nå, og som jeg vet at ofte blir en sjokkartet opplevelse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger??

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles?

Jeg reagerer på det samme. Jeg har vært grundig ambivalent til det å skulle få barn i utgangspunktet, og de jeg få jeg har fortalt om graviditeten til har jeg nevnt det; rett og slett fordi det blir innmari ubehagelig for meg om jeg føler de forventer at jeg skal være sånn innmari glad for det :P Men det er ikke så mye bedre å få alle sine verste antakelser og mer til bekrefta gjennom historier om hvor grusomt slitsomt og begrensende det er å ha barn, det får meg til å føle enda mer at jeg har satt meg på et tog lukt til h****** uten mulighet til å komme meg av :hmm:

På den andre siden, ei venninne med to barn ba meg om å lese to bøker hun hadde - Babybekjennelser av av Lotta Sjöberg og Heia mamma! av Anne Lindmo og Tove Vaagland. Begge bøkene er til tider sjokkerende og motbydelig ærlige, men på en fin måte, liksom :P Etter å ha lest de bøkene er jeg litt sjokkert over hvor mye dritt jeg skal gjennom, men med en positiv følelse av at jeg skal få det til, og at det blir fint likevel. Hm, vanskelig å forklare. Men anbefaler bøkene videre :)

Edit: det er forøvrig en merkedag i dag, jeg går ut i 100 % sykemelding :(

Endret av Pim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som overrasket meg mest var at folk ble sjokkert når jeg svarte ærlig når de spurte om formen var bra osv. Å si det at graviditeten var grusom var liksom ikke vanlig :P

I tillegg ble de helt satt ut når de oppdaget at jeg godtok at gubben fikk fortsette i jobben sin etter barnet ble født også.. Og jeg i tillegg skulle beholde alle hundene..

Ja, selvfølgelig er det hardt.. Men det blir litt lettere hvis man slipper å måtte holde fasaden hele tiden..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger?? 

 

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles? 

Jeg synes ikke det var så slitsomt.

Har en to åring som har sovet godt stort sett hele tida :)

Vil si at det definitivt er mer stas enn stress.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppdaget nettopp en ny verden; Gaviscon! Å himmel så deilig å kunne spise, bøye seg og leve uten at det føles som en brenner opp innvendig. (Ja, jeg er litt treig i oppfattelsen, tenkte ikke over at lavastrømmen i spiserør og magesekk var halsbrann :icon_redface: )

Halleluja :jump:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det var så slitsomt.

Har en to åring som har sovet godt stort sett hele tida :)

Vil si at det definitivt er mer stas enn stress.

Nei, det er liksom det som er. Slitsomt i perioder, ja det vil jeg si, men ikke sånn "så slitsomt at jeg bare måtte hive ungen over til pappan og gå ut" (som jeg fikk høre opptil flere ganger mens jeg var gravid)... Også får man som regel god hjelp av hormoner og biologiske prosesser, som liksom uansett hvor mye babyen gråter, så kan du sitte rett etterpå å se på den samme babyen helt henført over hvor vakkert barn du har laget...Jeg har egentlig syntes i perioder at jeg har hatt litt superkrefter, jeg. Og er fasinert over hva man faktisk tåler når det er ens eget avkom. Og det syns jeg ikke er mye å klage på;p

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger??

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles?

Tror det er veldig enkelt å rante om man er veldig sliten og hatt en tøff periode og ikke tenker over det selv at man er så negativ :P

Jeg har hatt veldig veldig veldig enkle småbarnsperioder med begge to. 3åringen er fantasisk morsom nå og jeg gleder meg til yngste er der også. Jeg trives mye mer nå som de begynner å bli litt større enn med babyer, er bare ikke en babyperson. Synes alt generelt er bedre nå og gleder meg til Jaran kan snakke og gå ordentlig :P Men skal ha en nr tre da, alt positive veier så himla opp for det negative at det blir piece of cake :ahappy:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gledet meg til jeg skjønner hva ungen min vil. Jeg skjønner bare hva hun ikke vil. Hun vil ikke ha grøt og ikke barnemat. I dag har jeg tørket grøt i taket... Vært på 1års kontroll og de sa hun nok syntes det var for kjedelig men sånn type mat. Ungen min vil bare løpe rundt mens hun har brødskiva i hånda. Det et smuler og leverpostei på ALT vi har. Og de smoothieposene skviser hun på midten så alt renner ut og så ser hun på meg og ler rått!

Men jeg får kos! Helt uoppfordret! Så da et det greit å være mamma likevel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gledet meg til jeg skjønner hva ungen min vil. Jeg skjønner bare hva hun ikke vil. Hun vil ikke ha grøt og ikke barnemat. I dag har jeg tørket grøt i taket... Vært på 1års kontroll og de sa hun nok syntes det var for kjedelig men sånn type mat. Ungen min vil bare løpe rundt mens hun har brødskiva i hånda. Det et smuler og leverpostei på ALT vi har. Og de smoothieposene skviser hun på midten så alt renner ut og så ser hun på meg og ler rått!

Men jeg får kos! Helt uoppfordret! Så da et det greit å være mamma likevel.

Gjerde inn Hagen, kle hun naken, slipp henne ut, steng døra og legg deg på verandaen og sol deg :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuppa sier ikke så mange ord, men etter noen dager på ferie hos svigers har hun lært noe nytt. Hun roper sansa og blir hoppende glad hver gang hun ser en hund. I dag ropte hun masse, og så kom jeg for å se hva hun ropte for og da var det hunder på god morgen norge :wub:

Kjenner meg nesten desperat etter å flytte på landet sånn at de to kan være sammen igjen :heart:

Ååh har dere konkrete flytteplaner? :D

Fikk ikke så mange negative kommentarer mens jeg gikk gravid, men then again, jeg hadde svært lite sosial omgang og få jeg kunne fortelle til. :lol: Mest mamma som har vært negativ, men det har kommet etter at Ida kom. Typisk "åååh bare vent til" - med ordentlig skadefryd, om vi skryter av noe. Hun roet seg etter at jeg eksploderte og spurte hvorfor iallverden hun sa sånt? Hva er poenget med det? Vi vet ting går opp og ned, men la oss nå få kose oss med de gode tingene vi har da vel.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk ikke så mange negative kommentarer mens jeg gikk gravid, men then again, jeg hadde svært lite sosial omgang og få jeg kunne fortelle til. :lol: Mest mamma som har vært negativ, men det har kommet etter at Ida kom. Typisk "åååh bare vent til" - med ordentlig skadefryd, om vi skryter av noe. Hun roet seg etter at jeg eksploderte og spurte hvorfor iallverden hun sa sånt? Hva er poenget med det? Vi vet ting går opp og ned, men la oss nå få kose oss med de gode tingene vi har da vel.

Ååå, ja gjør det :) Det bare helt fantastisk. Det første smilet, den første tannen, de første skrittene. Det er små undere hele veien. Det er neimen ikke værst å ha store unger, heller, men i småbarnstiden skjer det så vanvittig mye hele tiden :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brage har begynt å oppdage Ico. I dag kom dét store gliset da han satt i vippestolen og ico kom mot han. Herlig! :wub:

Sånt er veldig artig :) frøkna mi har begynt å kjenne igjen hundene våre fra andre.. Så hun viser stor glede når hun møter våre egne :) og så prøver hun så godt hun kan å "rope" på rottisen mens hun gliser så bredt hun kan :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida vil så gjerne at Kasko skal slikke henne i ansiktet :lol: Så kommer han bort og snuser på henne så holder hun ansiktet heeeeelt rolig, han går nemlig om hun fjaser, og så smiler hun nesten rundt om han vasker. :wub: (de får egentlig ikke lov til å drive så mye sånt, men jeg smelter jo helt :lol: )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpt bilstol og tilhørende trille i dag, veldig pent brukt, og veldig fin pris :ahappy: Inya ble helt fascinert over innkjøpene, og nå fant jeg henne sovende i bilstolen :lol:

Da har vi seng og bilstol, mangler sånn ca alt annet :P Men det blir etterhvert, håper jeg :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpt bilstol og tilhørende trille i dag, veldig pent brukt, og veldig fin pris :ahappy: Inya ble helt fascinert over innkjøpene, og nå fant jeg henne sovende i bilstolen :lol:

Da har vi seng og bilstol, mangler sånn ca alt annet :P Men det blir etterhvert, håper jeg :P

Bilstol er jo det absolutt viktigste - så da kommer dere veldig langt :)

Hvilken stol ble det?

Lyst på en baby til jeg. :icon_redface: Men jeg orker ikke tanken på å gå gravid igjen enda, så det får pent vente (passer virkelig ikke med dårlig meg i nærmeste fremtid heller). Elsker den tida her nå, hun er så god :wub: Så vi nyter den til fulle, så får hun bli storesøster senere om det passer seg sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilstol er jo det absolutt viktigste - så da kommer dere veldig langt :)

Hvilken stol ble det?

Lyst på en baby til jeg. :icon_redface: Men jeg orker ikke tanken på å gå gravid igjen enda, så det får pent vente (passer virkelig ikke med dårlig meg i nærmeste fremtid heller). Elsker den tida her nå, hun er så god :wub: Så vi nyter den til fulle, så får hun bli storesøster senere om det passer seg sånn.

Graco bilstol og trille :) Virker veldig praktisk og lett å drasse på. Og trilla passer inn ved siden av bilburet, et veldig viktig kriterie :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...