Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg er enig med malinck. Jeg kjenner heller ikke igjen det der. Jeg tror og håper det er unntaksvis i norske barnehager. :)

Altså, oppstart (og barnehage generelt vil jeg tro) er alltid sårt for oss voksne. Det kommer man ikke unna. :hmm:

Nei, at det blir vanskelig er jeg redd jeg ikke kan unngå.. =/ Jeg er student det første halvåret hennes så heldigvis kan vi bruke god tid til innkjøring. Bra du ikke kjenner deg igjen du heller, håper det jeg har fått beskrevet ikke er typisk for alle barnehager i kommunen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Det er ikke barnehagen hun skal begynne i som har sagt det, men en barnehage et familiemedlem jobber i. Kanskje har du rett, om det er roligere enn hun forteller meg så er jo ingenting bedre (igjen, ikke vår barnehage, hennes). :)

"Ville jeg ikke hatt ungen min der", tja... Det er da virkelig ikke alltid man har et valg?

Bra det ikke gjaldt Tuva sin barnehage, men det høres jo enda rarere ut når det kommer fra en ansatt? I vår barnehage er det et helt opplegg rundt tilvenninga, og det starter med en samtale med barnets primærkontakt 2 måneder før oppstarten. Her går man gjennom et skjema som foreldrene fyller ut på forhånd, og man får all den tid man trenger til å fortelle det man ønsker å få sagt, lufte bekymringer etc. Så er det også et felles foreldremøte for alle foreldrene på avdelinga før sommerferien.

I tilvenninga blir man møtt av den samme primærkontakten, samt at alle ansatte på avdelinga har fått en "brief" (i mangel av et bedre ord) om ditt barn. I tillegg blir man oppfordra til å gjøre en ukes tilvenning, fremfor 3 dager som jo er det man har krav på overfor arbeidsgiver. Skjønt er de veldig fine og oppfordrer på en slik måte at ikke de foreldrene som ikke kan ta mer enn 3 dager føler seg helt teite av den grunn.

Så ja. Ble jo en hel avhandlig dette :P Er veldig takknemlig for barnehagen vår nå merker jeg. Det er leit hvis folk (både foreldre og barn) blir tatt imot slik det kan virke.. Men forhåpentligvis var det en overdrivelse.

Nei det er jo slett ikke alltid man har et valg, men jeg trodde det var deres barnehage du snakket om, og det virket bare som dere har flere å velge i :)

Edit; (jaggu hadde jeg mer å si) Og selvfølgelig er oppstarten spredt utover, i vår barnehage over 2 uker, sånn at ikke alle ungene kommer samme dagen.

Det er som Mari sier, sårt med oppstart i barnehage. Jeg kan ikke innbille meg hvordan det må være for de som ikke blir tatt imot på en slik måte at de rekker å bli trygge før de må si seg ferdig med tilvenninga :hmm:

Endret av malinck
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, at det blir vanskelig er jeg redd jeg ikke kan unngå.. =/ Jeg er student det første halvåret hennes så heldigvis kan vi bruke god tid til innkjøring. Bra du ikke kjenner deg igjen du heller, håper det jeg har fått beskrevet ikke er typisk for alle barnehager i kommunen. :)

Nei, det vil jeg ikke tro. Jeg tipper de aller fleste barnehager bruker god tid på innkjøring og har barnas behov i fokus hele tiden. :)

Om dere bruker lang tid på innkjøring, så ville jeg gjort i form av korte dager, ikke vært der sammen med henne i for lang tid. Det vil jeg tro bare gjør det vanskeligere for henne om hun har en forventning om at barnehage er noe dere gjør sammen. Om du skjønner? :)

De aller fleste barn takler overgangen veldig bra. Sikkert bedre enn foreldrene i mange tilfeller. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Snipp*

TUSEN takk for et langt og fyldig svar. Jeg håper de gjør det på samme måten her, for det hørtes veldig trygt og godt ut (det er nok vanskelig nok fra før av). For bildet jeg ble tegnet var som du skjønner ikke det samme i det hele tatt, håper det var overdrevet. Å velge barnehage kan vi på ingen måte, vi må si ja takk til det vi har fått tilbud om eller gamble på at noe annet blir ledig.. Så her tar vi det vi får!

Har ikke hørt noe om barnehagesvar jeg...

Aner ingenting om barnehagene rundt her, så søkte helt i blinde. Visste bare at jeg ikke ville ha barnehagen som vi er nabo med. Når skal man senest få svar da?

Du må sjekke din kommune sine hjemmesider, regner jeg med.

Nei, det vil jeg ikke tro. Jeg tipper de aller fleste barnehager bruker god tid på innkjøring og har barnas behov i fokus hele tiden. :)

Om dere bruker lang tid på innkjøring, så ville jeg gjort i form av korte dager, ikke vært der sammen med henne i for lang tid. Det vil jeg tro bare gjør det vanskeligere for henne om hun har en forventning om at barnehage er noe dere gjør sammen. Om du skjønner? :)

De aller fleste barn takler overgangen veldig bra. Sikkert bedre enn foreldrene i mange tilfeller. :D

Takk for tips. Jeg ser absolutt hva du mener men har ikke tenkt over det før. Og du har nok rett. Jeg har også blitt frarådet å ha henne altfor lite i barnehagen (bortsett fra de aller første dagene) fordi hun også må få lang nok tid til å være med på rutiner og sånn. Så jeg tenker 5 dager i uka og rådføre meg med barnehagepersonellet om hva som er for kort dag. Så tar vi det derfra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips. Jeg ser absolutt hva du mener men har ikke tenkt over det før. Og du har nok rett. Jeg har også blitt frarådet å ha henne altfor lite i barnehagen (bortsett fra de aller første dagene) fordi hun også må få lang nok tid til å være med på rutiner og sånn. Så jeg tenker 5 dager i uka og rådføre meg med barnehagepersonellet om hva som er for kort dag. Så tar vi det derfra. :)

Jeg sa til de; "jeg stoler på deres vurdering før min egen når det kommer til dette, fortell meg når jeg skal gå og hvor lenge jeg bør være borte." :D

Men altså, litt lol men det er noe i det. Jeg var så innmari frynsete på mange måter. Mens de har en distanse som er til situasjonens fordel når det kommer til akkurat dette. Jeg hadde også flittig sms-kommunikasjon i begynnelsen, så de tok seg absolutt tid.

Innkjøringen vår var ganske lik som det malinck beskriver. Med unntak av foreldremøte. Jeg spurte også om vi kunne komme i åpningstiden og være litt ute og leke mens det var barn der, før oppstart. Bare så han ble vant til aktivitetsnivået og støyen. Det var ikke noe problem, og de kom ofte bort og snakket med både meg og H. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TUSEN takk for et langt og fyldig svar. Jeg håper de gjør det på samme måten her, for det hørtes veldig trygt og godt ut (det er nok vanskelig nok fra før av). For bildet jeg ble tegnet var som du skjønner ikke det samme i det hele tatt, håper det var overdrevet. Å velge barnehage kan vi på ingen måte, vi må si ja takk til det vi har fått tilbud om eller gamble på at noe annet blir ledig.. Så her tar vi det vi får!

Du må sjekke din kommune sine hjemmesider, regner jeg med.

Takk for tips. Jeg ser absolutt hva du mener men har ikke tenkt over det før. Og du har nok rett. Jeg har også blitt frarådet å ha henne altfor lite i barnehagen (bortsett fra de aller første dagene) fordi hun også må få lang nok tid til å være med på rutiner og sånn. Så jeg tenker 5 dager i uka og rådføre meg med barnehagepersonellet om hva som er for kort dag. Så tar vi det derfra. :)

Bare hyggelig :) Og jeg håper også dere blir tatt skikkelig imot, for det er vanskelig nok på tross av at vi føler oss veldig godt tatt vare på i vår barnehage. Om du skulle føle deg usikker, ta det opp med primærkontakt/ped.leder og vær den som oppfordrer til god dialog mellom bhg og foreldre hvis de er svake på det. Men det får vi håpe de gjør :)

Vi fikk tips om å besøke barnehagen i sommerferien, for å gjøre oss litt kjent med uteområdet og sånn før det ble full rulle der. Vi dro dit et par ganger, en gang spiste vi bare lunsj på en benk, og neste gang lekte vi og utforska litt i uteområdet. Det føltes veldig fint :)

Jeg tror også det er viktig dette med å ikke ha for korte dager, som du har fått råd om. Det er noe med å komme inn i rutiner og vaner skikkelig, og det rekker man ikke om man ikke er tilstede over tid. Så kan dere jo heller ta det som det kommer, fleksibilitet er jo gull. Ei uke kan det hende det går så det knaker, den neste kan det være helt uvurderlig å kunne hente henne når hun er klar for det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snipp*

Takk igjen, Mari og malinck, mammahjertet roet seg litt nå kjenner jeg. Så det er sosialt akseptert å sende en mail og spørre om hvordan de gjør sånt da kanskje? Eller kanskje vi bør ha bittelitt is i magen, vi takker ja til plassen nå og da får vi kanskje noe info snart? Hun har fått plass fra 1. august.

Vi er allerede i den barnehagen på ettermiddagen flere ganger i uken siden det er nærmeste lekeplass, så kjent med uteområdet blir hun i alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer like mye ann på barnet som barnehagen.

Unger er faktisk like forskjellige som voksne. Noen barn trenger knappe 5 minutter, andre barn burde strengt tatt hatt flere uker med veldig korte dager.

Det blir faktisk litt som å venne valper til å Være alene. Noen takler det lett, andre trenger mye gode erfaringer for å vite at mamma/pappa alltid kommer tilbake.

Innkjøring første året gikk veldig bra med A, det året trengte han bare 5 min. Jeg hadde muligheten til å gi gan 2 mnd pga når på året han var født, så jeg valgte å gi han 4 timers dager og så strekke tiden.

Andre året gikk det ikke så bra, til tross for at det var samme avdeling og alt. Han snakket ikke på en måned. Det er helt absurd. Han snakker normalt som en foss. Men barna forandrer seg hele tiden, og det skal ofte ikke så mye til før forutsetningene brått er helt annerledes. Det kan være ting vi ikke oppfatter.

Det er umulig å forutsi, og det trenger ikke være noe med barnehagen. Barn har perioder de er ekstra sårbare, og treffer barnehagestart ( som er en minst like stor greie for barna som for foreldrene stort sett, men hos mange barn blir reaksjonen forskjøvet frem i tid, og kommer etter noen uker eller måneder, når de faktisk fullt ut forstår at barnehagen betyr at mor og far ikke kommer på en stund) i en av disse periodene så er 3 dager brått for lite etter min erfaring med eget og andres barn.

Så for meg ville muligheten for en lang innkjøring veid tyngre enn felles familieferie eller å unngå felles oppstart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hengt meg opp i litt amming og tilleggsforing. WHO og helsedirektoratet anbefaler fullamming til 6 mnd (hvis mulig selvfølgelig). Allikevel sa de på sjukehuset at nyere forskning nå viser at barn som fullammer til 6mnd har større sjanse for å få blant annet glutenallergi enn hvis de starter tidligere med annen mat..

Jeg kjenner jeg blir veldig i tvil hva jeg mener selv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hengt meg opp i litt amming og tilleggsforing. WHO og helsedirektoratet anbefaler fullamming til 6 mnd (hvis mulig selvfølgelig). Allikevel sa de på sjukehuset at nyere forskning nå viser at barn som fullammer til 6mnd har større sjanse for å få blant annet glutenallergi enn hvis de starter tidligere med annen mat..

Jeg kjenner jeg blir veldig i tvil hva jeg mener selv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Er det ny forskning på det med gluten? For det gjense der er at man skal introdusere gluten mens man ammer, om mulig, og i små små mengder om gangen. Skulle gjerne sett kilder på eventuell endring av den anbefalingen. Det meste av grøt og sånt som er beregnet fra 4 mnd er vel glutenfritt mener jeg å huske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ny forskning på det med gluten? For det gjense der er at man skal introdusere gluten mens man ammer, om mulig, og i små små mengder om gangen. Skulle gjerne sett kilder på eventuell endring av den anbefalingen. Det meste av grøt og sånt som er beregnet fra 4 mnd er vel glutenfritt mener jeg å huske.

Jeg har bare lest disse:

http://www.forskning.no/artikler/2012/september/334632

http://www.forskning.no/artikler/2011/november/305812

http://www.forskning.no/artikler/2013/november/371927

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se der ja, der var det endel nytt ja. Lest den første før. Er jo håpløst åvite hva man skal gjøre. Her ble lillemor introdusert for gluten veldig tidlig, og med glutenallergi hos meg, så er jeg jo veldig spent på hvordan det går, vi valgte å ikke gi henne grøt med gluten før hun var 6 mnd, siden hun alt fikk gluten fra malt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se der ja, der var det endel nytt ja. Lest den første før. Er jo håpløst åvite hva man skal gjøre. Her ble lillemor introdusert for gluten veldig tidlig, og med glutenallergi hos meg, så er jeg jo veldig spent på hvordan det går, vi valgte å ikke gi henne grøt med gluten før hun var 6 mnd, siden hun alt fikk gluten fra malt.

Ja, jeg synes det et veldig vanskelig . Pr nå ligger jeg an der at jeg skal starte tidlig mest pga B12 og siden de ikke har funnet noen negative sider ved å starte tidlig, så gjør det jo ingenting og da er man jo sikker. Så da tenker jeg å variere litt om hun får grøt eller middagsmat. For tipper hun ikke trenger så mye i starten allikevel..

Men veldig vanskelig å vite når ikke engang ekspertene blir enig med seg selv :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekspertene blir aldri enige med seg selv uansett og det som er fy fy ett år er anbefalt neste, så jeg kjørte egentlig bare på sunn fornuft jeg. Bortsett fra honning og nøtter har A fått spise det han ville spise når han ville.

Bortsett fra når vi trodde han hadde allergi, selvfølgelig, men det hadde han jo ikke.

Nå har jeg et barn som velger fisk og grønnsaker fremfor godteri og som aldri nekter å spise noe uten å ha smakt. Han er modig på matfronten.

Noe er sikkert flaks, men jeg tror også noe er alle smaksopplevelsene han fikk i eget tempo før han ble 6 mnd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske jeg hadde fått Jaran til å smakt på hva som helst her i verden ved 6 mnd for å få smaksopplevelse :P Men nå per dags dato spiser han alt han får inn i munnen, så lenge det er most :)

Sophia fikk spise alt hun ville og grise og fikse helt selv, men hun har sterke meninger om hva hun liker og ikke liker, og det er mye av grønnsaker hun faktisk brekker seg av om hun spiser det, til tross for at hun spiste det masse når hun var liten. Så hun slipper å smake på det jeg vet hun blir fysisk dårlig av, og jeg vet hun ikke bare spiller seg selv opp fordi jeg var sånn selv når jeg var liten og er sånn enda. Masse grønnsaker jeg brekker meg av om jeg får i munn, grøss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er snart 6 mnd på vei og det er så koselig å kjenne spark fra vesla :wub:

Har ikke handlet inn noe utstyr enda, men nå vet vi hva vi skal ha ihvertfall. Det er da et skritt i riktig retning. Og så må vi snart se på permsjonspapirene og finne ut hvordan vi skal løse det. Ser ut som det blir noen ekstra mnd med permisjon uten lønn pga barnehage og tidspunkt.

Tenk, bare drøye 3 mnd igjen ...

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske jeg hadde fått Jaran til å smakt på hva som helst her i verden ved 6 mnd for å få smaksopplevelse :P Men nå per dags dato spiser han alt han får inn i munnen, så lenge det er most :)

Sophia fikk spise alt hun ville og grise og fikse helt selv, men hun har sterke meninger om hva hun liker og ikke liker, og det er mye av grønnsaker hun faktisk brekker seg av om hun spiser det, til tross for at hun spiste det masse når hun var liten. Så hun slipper å smake på det jeg vet hun blir fysisk dårlig av, og jeg vet hun ikke bare spiller seg selv opp fordi jeg var sånn selv når jeg var liten og er sånn enda. Masse grønnsaker jeg brekker meg av om jeg får i munn, grøss :P

Ask liker IKKE tomat. Ikke pokker. Så det slipper han å smake på, jeg plukker det ut. Ellers spiser han alt unntatt sånn ca alt av godteri. Han smaker og spytter det ut.

Han vil jo så gjerne like det.

Han hadde en periode hvor han ikke spiste grønn mat da. Men jeg fortsatte bare å servere broccoli, salat etc og maste ikke på han, og plutselig en dag var tallerken tom :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurte på om noen har erfaringer med å kjøpe barnevogn i Sverige.

Ser at vi kan spare 1.600kr på å svippe over til Arvika

Fordeler/ulemper

Bare fordeler her, det meste av barneutstyr til begge ungene er kjøpt i sverige :P De tar inn vognen til service uansett der de fører merkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge kan et barn skrike i raseri? 45 min, and still going strong.

Etter å ha prøvd å forklare og avlede de første 20 kjører jeg nå full ignorering. Ting var så mye lettere før man måtte oppdra. *sukk*

Det er forøvrig rimelig pinlig å bære et barn som skriker HØYT til bilen i bare bukse, genser og sokkelesten. Han så sikkert kidnappet ut :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge kan et barn skrike i raseri? 45 min, and still going strong.

Etter å ha prøvd å forklare og avlede de første 20 kjører jeg nå full ignorering. Ting var så mye lettere før man måtte oppdra. *sukk*

Det er forøvrig rimelig pinlig å bære et barn som skriker HØYT til bilen i bare bukse, genser og sokkelesten. Han så sikkert kidnappet ut :|

Jeg holdt på ca en time hver dag etter barnehagen:p
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...