Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg er enig med malinck. Jeg kjenner heller ikke igjen det der. Jeg tror og håper det er unntaksvis i norske barnehager. :)

Altså, oppstart (og barnehage generelt vil jeg tro) er alltid sårt for oss voksne. Det kommer man ikke unna. :hmm:

Nei, at det blir vanskelig er jeg redd jeg ikke kan unngå.. =/ Jeg er student det første halvåret hennes så heldigvis kan vi bruke god tid til innkjøring. Bra du ikke kjenner deg igjen du heller, håper det jeg har fått beskrevet ikke er typisk for alle barnehager i kommunen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Det er ikke barnehagen hun skal begynne i som har sagt det, men en barnehage et familiemedlem jobber i. Kanskje har du rett, om det er roligere enn hun forteller meg så er jo ingenting bedre (igjen, ikke vår barnehage, hennes). :)

"Ville jeg ikke hatt ungen min der", tja... Det er da virkelig ikke alltid man har et valg?

Bra det ikke gjaldt Tuva sin barnehage, men det høres jo enda rarere ut når det kommer fra en ansatt? I vår barnehage er det et helt opplegg rundt tilvenninga, og det starter med en samtale med barnets primærkontakt 2 måneder før oppstarten. Her går man gjennom et skjema som foreldrene fyller ut på forhånd, og man får all den tid man trenger til å fortelle det man ønsker å få sagt, lufte bekymringer etc. Så er det også et felles foreldremøte for alle foreldrene på avdelinga før sommerferien.

I tilvenninga blir man møtt av den samme primærkontakten, samt at alle ansatte på avdelinga har fått en "brief" (i mangel av et bedre ord) om ditt barn. I tillegg blir man oppfordra til å gjøre en ukes tilvenning, fremfor 3 dager som jo er det man har krav på overfor arbeidsgiver. Skjønt er de veldig fine og oppfordrer på en slik måte at ikke de foreldrene som ikke kan ta mer enn 3 dager føler seg helt teite av den grunn.

Så ja. Ble jo en hel avhandlig dette :P Er veldig takknemlig for barnehagen vår nå merker jeg. Det er leit hvis folk (både foreldre og barn) blir tatt imot slik det kan virke.. Men forhåpentligvis var det en overdrivelse.

Nei det er jo slett ikke alltid man har et valg, men jeg trodde det var deres barnehage du snakket om, og det virket bare som dere har flere å velge i :)

Edit; (jaggu hadde jeg mer å si) Og selvfølgelig er oppstarten spredt utover, i vår barnehage over 2 uker, sånn at ikke alle ungene kommer samme dagen.

Det er som Mari sier, sårt med oppstart i barnehage. Jeg kan ikke innbille meg hvordan det må være for de som ikke blir tatt imot på en slik måte at de rekker å bli trygge før de må si seg ferdig med tilvenninga :hmm:

Endret av malinck
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, at det blir vanskelig er jeg redd jeg ikke kan unngå.. =/ Jeg er student det første halvåret hennes så heldigvis kan vi bruke god tid til innkjøring. Bra du ikke kjenner deg igjen du heller, håper det jeg har fått beskrevet ikke er typisk for alle barnehager i kommunen. :)

Nei, det vil jeg ikke tro. Jeg tipper de aller fleste barnehager bruker god tid på innkjøring og har barnas behov i fokus hele tiden. :)

Om dere bruker lang tid på innkjøring, så ville jeg gjort i form av korte dager, ikke vært der sammen med henne i for lang tid. Det vil jeg tro bare gjør det vanskeligere for henne om hun har en forventning om at barnehage er noe dere gjør sammen. Om du skjønner? :)

De aller fleste barn takler overgangen veldig bra. Sikkert bedre enn foreldrene i mange tilfeller. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Snipp*

TUSEN takk for et langt og fyldig svar. Jeg håper de gjør det på samme måten her, for det hørtes veldig trygt og godt ut (det er nok vanskelig nok fra før av). For bildet jeg ble tegnet var som du skjønner ikke det samme i det hele tatt, håper det var overdrevet. Å velge barnehage kan vi på ingen måte, vi må si ja takk til det vi har fått tilbud om eller gamble på at noe annet blir ledig.. Så her tar vi det vi får!

Har ikke hørt noe om barnehagesvar jeg...

Aner ingenting om barnehagene rundt her, så søkte helt i blinde. Visste bare at jeg ikke ville ha barnehagen som vi er nabo med. Når skal man senest få svar da?

Du må sjekke din kommune sine hjemmesider, regner jeg med.

Nei, det vil jeg ikke tro. Jeg tipper de aller fleste barnehager bruker god tid på innkjøring og har barnas behov i fokus hele tiden. :)

Om dere bruker lang tid på innkjøring, så ville jeg gjort i form av korte dager, ikke vært der sammen med henne i for lang tid. Det vil jeg tro bare gjør det vanskeligere for henne om hun har en forventning om at barnehage er noe dere gjør sammen. Om du skjønner? :)

De aller fleste barn takler overgangen veldig bra. Sikkert bedre enn foreldrene i mange tilfeller. :D

Takk for tips. Jeg ser absolutt hva du mener men har ikke tenkt over det før. Og du har nok rett. Jeg har også blitt frarådet å ha henne altfor lite i barnehagen (bortsett fra de aller første dagene) fordi hun også må få lang nok tid til å være med på rutiner og sånn. Så jeg tenker 5 dager i uka og rådføre meg med barnehagepersonellet om hva som er for kort dag. Så tar vi det derfra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips. Jeg ser absolutt hva du mener men har ikke tenkt over det før. Og du har nok rett. Jeg har også blitt frarådet å ha henne altfor lite i barnehagen (bortsett fra de aller første dagene) fordi hun også må få lang nok tid til å være med på rutiner og sånn. Så jeg tenker 5 dager i uka og rådføre meg med barnehagepersonellet om hva som er for kort dag. Så tar vi det derfra. :)

Jeg sa til de; "jeg stoler på deres vurdering før min egen når det kommer til dette, fortell meg når jeg skal gå og hvor lenge jeg bør være borte." :D

Men altså, litt lol men det er noe i det. Jeg var så innmari frynsete på mange måter. Mens de har en distanse som er til situasjonens fordel når det kommer til akkurat dette. Jeg hadde også flittig sms-kommunikasjon i begynnelsen, så de tok seg absolutt tid.

Innkjøringen vår var ganske lik som det malinck beskriver. Med unntak av foreldremøte. Jeg spurte også om vi kunne komme i åpningstiden og være litt ute og leke mens det var barn der, før oppstart. Bare så han ble vant til aktivitetsnivået og støyen. Det var ikke noe problem, og de kom ofte bort og snakket med både meg og H. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TUSEN takk for et langt og fyldig svar. Jeg håper de gjør det på samme måten her, for det hørtes veldig trygt og godt ut (det er nok vanskelig nok fra før av). For bildet jeg ble tegnet var som du skjønner ikke det samme i det hele tatt, håper det var overdrevet. Å velge barnehage kan vi på ingen måte, vi må si ja takk til det vi har fått tilbud om eller gamble på at noe annet blir ledig.. Så her tar vi det vi får!

Du må sjekke din kommune sine hjemmesider, regner jeg med.

Takk for tips. Jeg ser absolutt hva du mener men har ikke tenkt over det før. Og du har nok rett. Jeg har også blitt frarådet å ha henne altfor lite i barnehagen (bortsett fra de aller første dagene) fordi hun også må få lang nok tid til å være med på rutiner og sånn. Så jeg tenker 5 dager i uka og rådføre meg med barnehagepersonellet om hva som er for kort dag. Så tar vi det derfra. :)

Bare hyggelig :) Og jeg håper også dere blir tatt skikkelig imot, for det er vanskelig nok på tross av at vi føler oss veldig godt tatt vare på i vår barnehage. Om du skulle føle deg usikker, ta det opp med primærkontakt/ped.leder og vær den som oppfordrer til god dialog mellom bhg og foreldre hvis de er svake på det. Men det får vi håpe de gjør :)

Vi fikk tips om å besøke barnehagen i sommerferien, for å gjøre oss litt kjent med uteområdet og sånn før det ble full rulle der. Vi dro dit et par ganger, en gang spiste vi bare lunsj på en benk, og neste gang lekte vi og utforska litt i uteområdet. Det føltes veldig fint :)

Jeg tror også det er viktig dette med å ikke ha for korte dager, som du har fått råd om. Det er noe med å komme inn i rutiner og vaner skikkelig, og det rekker man ikke om man ikke er tilstede over tid. Så kan dere jo heller ta det som det kommer, fleksibilitet er jo gull. Ei uke kan det hende det går så det knaker, den neste kan det være helt uvurderlig å kunne hente henne når hun er klar for det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snipp*

Takk igjen, Mari og malinck, mammahjertet roet seg litt nå kjenner jeg. Så det er sosialt akseptert å sende en mail og spørre om hvordan de gjør sånt da kanskje? Eller kanskje vi bør ha bittelitt is i magen, vi takker ja til plassen nå og da får vi kanskje noe info snart? Hun har fått plass fra 1. august.

Vi er allerede i den barnehagen på ettermiddagen flere ganger i uken siden det er nærmeste lekeplass, så kjent med uteområdet blir hun i alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer like mye ann på barnet som barnehagen.

Unger er faktisk like forskjellige som voksne. Noen barn trenger knappe 5 minutter, andre barn burde strengt tatt hatt flere uker med veldig korte dager.

Det blir faktisk litt som å venne valper til å Være alene. Noen takler det lett, andre trenger mye gode erfaringer for å vite at mamma/pappa alltid kommer tilbake.

Innkjøring første året gikk veldig bra med A, det året trengte han bare 5 min. Jeg hadde muligheten til å gi gan 2 mnd pga når på året han var født, så jeg valgte å gi han 4 timers dager og så strekke tiden.

Andre året gikk det ikke så bra, til tross for at det var samme avdeling og alt. Han snakket ikke på en måned. Det er helt absurd. Han snakker normalt som en foss. Men barna forandrer seg hele tiden, og det skal ofte ikke så mye til før forutsetningene brått er helt annerledes. Det kan være ting vi ikke oppfatter.

Det er umulig å forutsi, og det trenger ikke være noe med barnehagen. Barn har perioder de er ekstra sårbare, og treffer barnehagestart ( som er en minst like stor greie for barna som for foreldrene stort sett, men hos mange barn blir reaksjonen forskjøvet frem i tid, og kommer etter noen uker eller måneder, når de faktisk fullt ut forstår at barnehagen betyr at mor og far ikke kommer på en stund) i en av disse periodene så er 3 dager brått for lite etter min erfaring med eget og andres barn.

Så for meg ville muligheten for en lang innkjøring veid tyngre enn felles familieferie eller å unngå felles oppstart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hengt meg opp i litt amming og tilleggsforing. WHO og helsedirektoratet anbefaler fullamming til 6 mnd (hvis mulig selvfølgelig). Allikevel sa de på sjukehuset at nyere forskning nå viser at barn som fullammer til 6mnd har større sjanse for å få blant annet glutenallergi enn hvis de starter tidligere med annen mat..

Jeg kjenner jeg blir veldig i tvil hva jeg mener selv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hengt meg opp i litt amming og tilleggsforing. WHO og helsedirektoratet anbefaler fullamming til 6 mnd (hvis mulig selvfølgelig). Allikevel sa de på sjukehuset at nyere forskning nå viser at barn som fullammer til 6mnd har større sjanse for å få blant annet glutenallergi enn hvis de starter tidligere med annen mat..

Jeg kjenner jeg blir veldig i tvil hva jeg mener selv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Er det ny forskning på det med gluten? For det gjense der er at man skal introdusere gluten mens man ammer, om mulig, og i små små mengder om gangen. Skulle gjerne sett kilder på eventuell endring av den anbefalingen. Det meste av grøt og sånt som er beregnet fra 4 mnd er vel glutenfritt mener jeg å huske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ny forskning på det med gluten? For det gjense der er at man skal introdusere gluten mens man ammer, om mulig, og i små små mengder om gangen. Skulle gjerne sett kilder på eventuell endring av den anbefalingen. Det meste av grøt og sånt som er beregnet fra 4 mnd er vel glutenfritt mener jeg å huske.

Jeg har bare lest disse:

http://www.forskning.no/artikler/2012/september/334632

http://www.forskning.no/artikler/2011/november/305812

http://www.forskning.no/artikler/2013/november/371927

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se der ja, der var det endel nytt ja. Lest den første før. Er jo håpløst åvite hva man skal gjøre. Her ble lillemor introdusert for gluten veldig tidlig, og med glutenallergi hos meg, så er jeg jo veldig spent på hvordan det går, vi valgte å ikke gi henne grøt med gluten før hun var 6 mnd, siden hun alt fikk gluten fra malt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se der ja, der var det endel nytt ja. Lest den første før. Er jo håpløst åvite hva man skal gjøre. Her ble lillemor introdusert for gluten veldig tidlig, og med glutenallergi hos meg, så er jeg jo veldig spent på hvordan det går, vi valgte å ikke gi henne grøt med gluten før hun var 6 mnd, siden hun alt fikk gluten fra malt.

Ja, jeg synes det et veldig vanskelig . Pr nå ligger jeg an der at jeg skal starte tidlig mest pga B12 og siden de ikke har funnet noen negative sider ved å starte tidlig, så gjør det jo ingenting og da er man jo sikker. Så da tenker jeg å variere litt om hun får grøt eller middagsmat. For tipper hun ikke trenger så mye i starten allikevel..

Men veldig vanskelig å vite når ikke engang ekspertene blir enig med seg selv :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekspertene blir aldri enige med seg selv uansett og det som er fy fy ett år er anbefalt neste, så jeg kjørte egentlig bare på sunn fornuft jeg. Bortsett fra honning og nøtter har A fått spise det han ville spise når han ville.

Bortsett fra når vi trodde han hadde allergi, selvfølgelig, men det hadde han jo ikke.

Nå har jeg et barn som velger fisk og grønnsaker fremfor godteri og som aldri nekter å spise noe uten å ha smakt. Han er modig på matfronten.

Noe er sikkert flaks, men jeg tror også noe er alle smaksopplevelsene han fikk i eget tempo før han ble 6 mnd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske jeg hadde fått Jaran til å smakt på hva som helst her i verden ved 6 mnd for å få smaksopplevelse :P Men nå per dags dato spiser han alt han får inn i munnen, så lenge det er most :)

Sophia fikk spise alt hun ville og grise og fikse helt selv, men hun har sterke meninger om hva hun liker og ikke liker, og det er mye av grønnsaker hun faktisk brekker seg av om hun spiser det, til tross for at hun spiste det masse når hun var liten. Så hun slipper å smake på det jeg vet hun blir fysisk dårlig av, og jeg vet hun ikke bare spiller seg selv opp fordi jeg var sånn selv når jeg var liten og er sånn enda. Masse grønnsaker jeg brekker meg av om jeg får i munn, grøss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er snart 6 mnd på vei og det er så koselig å kjenne spark fra vesla :wub:

Har ikke handlet inn noe utstyr enda, men nå vet vi hva vi skal ha ihvertfall. Det er da et skritt i riktig retning. Og så må vi snart se på permsjonspapirene og finne ut hvordan vi skal løse det. Ser ut som det blir noen ekstra mnd med permisjon uten lønn pga barnehage og tidspunkt.

Tenk, bare drøye 3 mnd igjen ...

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske jeg hadde fått Jaran til å smakt på hva som helst her i verden ved 6 mnd for å få smaksopplevelse :P Men nå per dags dato spiser han alt han får inn i munnen, så lenge det er most :)

Sophia fikk spise alt hun ville og grise og fikse helt selv, men hun har sterke meninger om hva hun liker og ikke liker, og det er mye av grønnsaker hun faktisk brekker seg av om hun spiser det, til tross for at hun spiste det masse når hun var liten. Så hun slipper å smake på det jeg vet hun blir fysisk dårlig av, og jeg vet hun ikke bare spiller seg selv opp fordi jeg var sånn selv når jeg var liten og er sånn enda. Masse grønnsaker jeg brekker meg av om jeg får i munn, grøss :P

Ask liker IKKE tomat. Ikke pokker. Så det slipper han å smake på, jeg plukker det ut. Ellers spiser han alt unntatt sånn ca alt av godteri. Han smaker og spytter det ut.

Han vil jo så gjerne like det.

Han hadde en periode hvor han ikke spiste grønn mat da. Men jeg fortsatte bare å servere broccoli, salat etc og maste ikke på han, og plutselig en dag var tallerken tom :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurte på om noen har erfaringer med å kjøpe barnevogn i Sverige.

Ser at vi kan spare 1.600kr på å svippe over til Arvika

Fordeler/ulemper

Bare fordeler her, det meste av barneutstyr til begge ungene er kjøpt i sverige :P De tar inn vognen til service uansett der de fører merkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge kan et barn skrike i raseri? 45 min, and still going strong.

Etter å ha prøvd å forklare og avlede de første 20 kjører jeg nå full ignorering. Ting var så mye lettere før man måtte oppdra. *sukk*

Det er forøvrig rimelig pinlig å bære et barn som skriker HØYT til bilen i bare bukse, genser og sokkelesten. Han så sikkert kidnappet ut :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge kan et barn skrike i raseri? 45 min, and still going strong.

Etter å ha prøvd å forklare og avlede de første 20 kjører jeg nå full ignorering. Ting var så mye lettere før man måtte oppdra. *sukk*

Det er forøvrig rimelig pinlig å bære et barn som skriker HØYT til bilen i bare bukse, genser og sokkelesten. Han så sikkert kidnappet ut :|

Jeg holdt på ca en time hver dag etter barnehagen:p
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...