Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg tenker på å komme meg tilbake til skolen fra høsten av? Er det altfor tidlig med barnehage for ettåringer? :cry:

Tuva er jo straks 1 år, kjenner det er vanskelig nok å sende henne til svigesøster som er dagmamma. Og det hadde vært enda vanskeligere å sende henne til fremmede. Men egentlig tror jeg det blir like vanskelig og fælt til høsten når hun er halvannet. Vi er jo "heldige" sånn sett som får et halvår der vi må finne en løsning. For dere er vel ikke garantert noen plass januar neste år? De klarer seg helt fint i barnehagen. og de har hverandre også. :) Synes du er tøff som hiver deg på skole med to små tvillinger i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Tuva er jo straks 1 år, kjenner det er vanskelig nok å sende henne til svigesøster som er dagmamma. Og det hadde vært enda vanskeligere å sende henne til fremmede. Men egentlig tror jeg det blir like vanskelig og fælt til høsten når hun er halvannet. Vi er jo "heldige" sånn sett som får et halvår der vi må finne en løsning. For dere er vel ikke garantert noen plass januar neste år? De klarer seg helt fint i barnehagen. og de har hverandre også. :) Synes du er tøff som hiver deg på skole med to små tvillinger i hus :)

Hm? Garantert januar neste år? Skjønte ikke hva du mente. De må begynne i august, og jeg tror vi har rett på plass siden de ble født i juli?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm? Garantert januar neste år? Skjønte ikke hva du mente. De må begynne i august, og jeg tror vi har rett på plass siden de ble født i juli?

Ja, riktig. Tenkte på i forhold til å utsette et halvår feks. Men da er dere vel ikke garantert plass. Altså i januar neste år. Så da er jo ikke det noen løsning heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:| Jeg finner ikke ord :lol: Det er så uendelig fjernt fra min situasjon, og jeg har bare en, at jeg klarer ikke formulere det jeg tenker engang.

Og med det avslørte jeg vel hva jeg synes om å fjerne et foster om man venter tvillinger. Er gravid og ikke skal ta abort, så tar man det man får - om det er en eller fem. :aww:

Jeg mente det ikke som i positivt til å fjerne foster, der stiller jeg meg "har ikke noen mening as of right now" for det hsr jeg ikke tenkt over. Snakker om det å ha tvillinger generelt.

Det er jo ikke for å såre noen, det er fordi det er en ærlig, selvopplevd mening, og det ble påstått at kun folk som ikke har erfaring fra tvillinger synes det er litt "herk". I only begged to differ ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente det ikke som i positivt til å fjerne foster, der stiller jeg meg "har ikke noen mening as of right now" for det hsr jeg ikke tenkt over. Snakker om det å ha tvillinger generelt.

Det er jo ikke for å såre noen, det er fordi det er en ærlig, selvopplevd mening, og det ble påstått at kun folk som ikke har erfaring fra tvillinger synes det er litt "herk". I only begged to differ ;)

Reaksjonen min var til det du skrev om å ha tvillinger generelt, ja. Tolket det ikke som noe mening om å fjerne foster eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DU har ikke tvillinger. Det virker jo ikke som om du liker ungene til mannen din engang jo...

Jeg kan nesten garantere at de aller fleste tvillingforeldre er topp fornøyd med situasjonen sin. Og ikke ville byttet med noen. Akkurat som de fleste andre foreldre. Klart det er tøft. Særlig i starten. Men man får så mye igjen for det. Jeg håper folk slutter å stoppe meg på gata snart, bare for å fortelle meg at "det må da være utrooooolig slitsomt??" Helst håper jeg de slutter før barna blir store nok til å forstå hva de sier! Da må de jo føle seg som verdens største byrde!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg synes det er helt sjokkerende. Med mindre det ligger tungtveiende medisinske forklaringer til grunn synes jeg det er grusomt å velge å fjerne ett av to barn. I hvor stor grad skal vi leke Gud egentlig? Og må det ikke være forferdelig vanskelig å leve med i etterkant, det mangler jo en. Dessuten er det faktisk ikke så stor forskjell på å ha tvillinger enn å ha f. Eks tette søsken sånn bortsett fra helt i begynnelsen, det er slitsomt og krevende med barn uansett. Uff, jeg blir litt trist av hele debatten... Men så er jeg også søster til tvillinger, så er nok litt biased.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg så lite komfortabel med dømme kvinner som velger abort jeg, uansett årsak. Jeg har ikke peiling på omstendighetene bak det valget. Jeg tror abort aldri er en lettvindt løsning.

Ser for meg at fosterreduksjon i mange tilfeller ikke handler om å se på barn som en byrde, men om å kjenne på sine egne utilstrekkeligheter I den livssituasjonen man er i der og da, og hvem jeg som skal fortelle andre at de tar feil i sin vurdering.

Folk tar valg som er riv ruskende feil for meg å ta hele tiden, det betyr ikke at det ikke er riktig for dem. Folk tar valg som går ut over barna og det kan framstå direkte hjerteskjærende. Det betyr ikke at alternativet ikke er verre.

Jeg er en av de som ser på Wednesday og tenker at du er en superkvinne! Barna dine er selvsagt ikke noe byrde, på ingen måte, men det kommer fra min egen opplevelse, sant?

Jeg hadde fått panikk om jeg ble gravid med tvillinger, men jeg vet inne i meg at på sikt hadde det blitt bra. På slutten hadde jeg gledet meg. Jeg får fryktelig vondt av kvinner som ikke kommer forbi den panikkfølelsen, det må være en uendelig vondt prosess å komme fram til det valget noen (få!) ender opp med å ta.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg er nok en som hadde kunnet utrykt min beundring til en tvillingmamma, for det er beundring det handler om. Men jeg forstår at det kan bli oppfattet annerledes, og det tar jeg absolutt til meg og skal tenke på hvordan. Jeg utrykker meg. Takk for det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på å komme meg tilbake til skolen fra høsten av? Er det altfor tidlig med barnehage for ettåringer? :cry:

L var hos dagmamma fra hun var ett år. Riktignok dagmamma, ikke barnehage, men anyway. Jeg syns det var helt forferdelig. Hun trengte jo mamman sin mest (les: mamman trengte henne). Men det gikk helt supert. Det er en overgang for alle, men det gikk mye bedre enn forventet. Hardest for mamman, og jeg har fortsatt dårlig samvittighet for at jeg ikke kan være både perfekt husmor, hjemmeværende mamma som gjør morsomme ting med barnet hele tiden, super hundeeier og jobbe 100 prosent i tillegg. Jeg skulle så gjerne vært mer hjemme, og hatt en roligere tilværelse for alle. Men økonomien er ikke sånn akkurat nå.

Jeg vil jo tro at dine vil gå sammen i barnehagen også, det er jo en ekstra trygghet? Jeg ser ivertfall at de i barnehagen til L er veldig flinke til å ta hensyn til de som er aller minst, at de ikke blir overkjørt, får nok roligtid osv. Varierer selvsagt, men du får sikkert lov å besøke noen barnehager før du søker for å se hvordan de har det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

H var veldig klar for noe mer da han var et år. Gikk i familie bhg første året, en gruppe med fire barn. Jeg synes det fungerte veldig bra, men sårt er det jo. Bhg er bare sårt uansett for meg iallfall. Det ligger heldigvis hos meg, for gutten er en skikkelig barnehagegutt.

Vi er jo veldig heldige her i Norge som får så mye tid sammen med babyene våre. Mine amerikanske venner må sende sine nyfødte spedbarn i bhg fra 12 ukers alder hele dager på gjerne 9-10 timer. Det går jo bra det og, selv om jeg nesten griner bare ved tanken. (tenk dere da! :()

Som flere skriver handler det mye om oss foreldre, barna fungerer som oftest flott i bhg. Og bhg fyller også en veldig viktig funksjon mener iallfall jeg, sånn med tanke på sosialisering og selvstendighet. Så man kan jo forsøke å se det litt på den måten også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere skriver handler det mye om oss foreldre, barna fungerer som oftest flott i bhg. Og bhg fyller også en veldig viktig funksjon mener iallfall jeg, sånn med tanke på sosialisering og selvstendighet. Så man kan jo forsøke å se det litt på den måten også?

Jeg trøster meg ivertfall med det. For de dagene vi har mange dager hjemme er det tydelig at vi ikke helt greier å være de samme lekekameratene som vennene i barnehagen:) Og i går, etter fire dager borte fra barnehagen (pluss helg) var det en veldig lykkelig L som løp inn i barnehagen og smilte som en sol. Så da sier jo ivertfall fornuften at dette er en bra ting, så lenge vi tar vare på den tiden vi har sammen også. Også får hjertet ha det litt vondt fordi hun allerede nå begynner å vokse seg stor og selvstendig, og bli mindre avhengig av mamman sin:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi frøken skal forhåpentligvis starte i bhg når hun blir 1 år for at jeg skal få fullføre skolen.. Men jeg tror det går greit. Litt fleksible dager pga jeg går skole og når mannen er hjemme, kan hun få veldig fine dager og mindre bhg.. Så det blir nok en fin overgang for henne til jeg starter på jobb etterhvert :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, nå fikk jeg litt dårlig samvittighet @Mari ... Jeg er jo egentlig også en av de som synes abort er en personlig og privat sak som andre ikke skal legge seg bort i, fordi jeg også mener at det aldri er en lettvint løsning og det ER en rettighet som man ikke skal røre. Det finnes helt sikkert mange gode grunner til å fjerne ett av fostrene. Men dessverre må jeg også si at sånn samfunnet utvikler seg, med stadig flere legitime grunner til å ta abort, blant annet funksjonshemminger som mennesker faktisk kan leve fine, tilfredsstillende liv med, at barnet har "feil" kjønn osv, så synes jeg det er verdt å ta diskusjonen selv for oss som er pro-abort. For meg er det også veldig viktig at vi ikke ender opp med et sorteringssamfunn hvor kun de "pene og vellykkede" har verdi. I tillegg får jeg en litt vond følelse i magen av hvor stor guderolle vi får etterhvert, vi kan bestemme så mye, utsette, planlegge og velge (og velge bort) i så stor grad, og det synes jeg faktisk er et potensielt problem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DU har ikke tvillinger. Det virker jo ikke som om du liker ungene til mannen din engang jo...

Jeg kan nesten garantere at de aller fleste tvillingforeldre er topp fornøyd med situasjonen sin. Og ikke ville byttet med noen. Akkurat som de fleste andre foreldre. Klart det er tøft. Særlig i starten. Men man får så mye igjen for det. Jeg håper folk slutter å stoppe meg på gata snart, bare for å fortelle meg at "det må da være utrooooolig slitsomt??" Helst håper jeg de slutter før barna blir store nok til å forstå hva de sier! Da må de jo føle seg som verdens største byrde!

Jeg er ukomfortabel med tanken på egne barn generelt, det har ingen ting med konkrete barn eller personlige ting. Det er ikke noe annet enn at jeg ikke er klar for egne barn - som så mange andre har nevnt som årsak for å være frivillig barnløs. Naturlig nok er tvillinger ekstra slitsomt, og når jeg nå har hatt med tvillinger å gjøre i over 3 år fra baby til små-barn-fasen føler jeg meg helt kompetent til å si: det er et ekstra arbeid for mor og far. Noe annet er å sitte og lage seg en fantasiverden :P Det er masse positivt også, bare så ikke noen leser hele helvetes ondskap ut fra en ldel av saken :) Det betyr jo bare at jeg synes du er wonderwoman, som noen nevner her, og synes det er flott at man klarer å kanalisere det ekstra arbeidet til noe positivt. Men at man kan ha erfaring fra tvillinger og allikevel tenker "hyl, tvillinger = mye arbeid"? Jo, det går an :P Barn kan jo være forskjellge og, noen er mye arbeid, andre er mindre :)

Ang artikkelen : Litt spesielt at man proklamerer "når man har blitt gravid har man er blitt gravid, uansett om det er 1 eller 5" og deretter sier man bare må regne med at man ikke får tid til seg selv, økonomien skal bli smal osv. Forskjellen mellom 1 og 5 barn samtidig i samme alder er rimelig enorm, selv forskjellen mellom 1 og 3 som det nevnes i den artikkelen. Hvis damen vet hun ikke hadde klart med det, at familien kom til å bli regelrett ruinert pga utgifter og at hun og han ikke kan jobbe like mye etc, så er jo det en egen vurdering av at "dette går bare ikke". Er det ikke bedre å gjøre noe med det da, og føre 1 barn inn i en verden som er stabil, rolig, trygg og bra for alle i familien, enn 3-5 stk inn i en verden med ustabilitet, uro og i verstefall så mye stress at mor må legges inn på psykiatrisk avdeling? Det går faktisk an, og oddsen for at det skjer er høyere jo mer man legger seg borti oppegående individers vurdering av egen hverdag og det som må gjøres. I situasjonen fra artikkelen var alternativet abortere alle fostrene, eller 1. Aldri å bringe fram alle. Tenk så fantastisk at Danmarks lover og regler gjorde det mulig for et foster som var ønsket å se verden. Velger å se det sånn jeg, ifht artikkelen spesifikt. Respekt for andres valg osv, trur jeg er en fin ting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG personlig synes artikkelen er horribel, at man velger prøverørsbefruktning også ble ikke ting helt som håpet på så var egentlig planen å bare fjerne alle sammen, men isteden pga av sorteringsmuligheten de har i Danmark så fikk de beholde en.

Æsj.

Sånn helt utenom om det er riktig å abortere 1 av 2 eller ikke, men vil det ikke være ganske risikofylt for det fosteret som ikke skal fjernes, at man tar ut ett? Bare en ting jeg tenkte på ifm dette... Å i det hele tatt begynne å rote med det når man endelig har blitt gravid liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt utenom om det er riktig å abortere 1 av 2 eller ikke, men vil det ikke være ganske risikofylt for det fosteret som ikke skal fjernes, at man tar ut ett? Bare en ting jeg tenkte på ifm dette... Å i det hele tatt begynne å rote med det når man endelig har blitt gravid liksom...

Jo, man risikerer at den andre også dør. Det jeg synes er det sykeste med hele greia, er at den ene damen hadde satt inn TO egg ved prøverør, som ble til tre fostre, hvor hun så fjernet TO av dem, for å bare ha én igjen. Hvorfor sette inn to egg når man skal fjerne det ene etterpå? Alle vet at sjansen for å få tvillinger blir betydelig større om man setter inn to egg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, man risikerer at den andre også dør. Det jeg synes er det sykeste med hele greia, er at den ene damen hadde satt inn TO egg ved prøverør, som ble til tre fostre, hvor hun så fjernet TO av dem, for å bare ha én igjen. Hvorfor sette inn to egg når man skal fjerne det ene etterpå? Alle vet at sjansen for å få tvillinger blir betydelig større om man setter inn to egg.

Nå vet jeg ikke hvor dette er fra, men over lengre tid når kroppen gang, på gang, på gang fucker opp en graviditet så begynner de å dytte inn flere en ett egg! Kusina mi prøvde i 4-5 før hun ble gravid og de prøvde ALT, og var gjennom dette med flere egg i samme omgang! De fikk et barn etter å ha befruktet det før det ble satt inn (eller noe slikt), da ble det barn, og når den var 3 mnd ble hun brått gravid på nytt uten at de prøvde engang (de hadde jo trossalt prøvd i fem år første omgang uten at noe skjedde :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, man risikerer at den andre også dør. Det jeg synes er det sykeste med hele greia, er at den ene damen hadde satt inn TO egg ved prøverør, som ble til tre fostre, hvor hun så fjernet TO av dem, for å bare ha én igjen. Hvorfor sette inn to egg når man skal fjerne det ene etterpå? Alle vet at sjansen for å få tvillinger blir betydelig større om man setter inn to egg.

With all due respect, jeg tenker og er egentlig helt sikker på at legene og forskerene som driver med prøverørsbefruktning har grei kontroll på dette og vet hvor mye som skal til for at personen de behandler skal få ønsket resultat.... :) De driver ikke med bingo-lotto og tilfeldigheter, selv om naturen gjerne er lunefull og plutselig gjør noe uforventa, så er iallefall ikke legenes handlinger tilfeldige og uforventede :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

With all due respect, jeg tenker og er egentlig helt sikker på at legene og forskerene som driver med prøverørsbefruktning har grei kontroll på dette og vet hvor mye som skal til for at personen de behandler skal få ønsket resultat.... :) De driver ikke med bingo-lotto og tilfeldigheter, selv om naturen gjerne er lunefull og plutselig gjør noe uforventa, så er iallefall ikke legenes handlinger tilfeldige og uforventede :)

Sa jeg det da?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sa jeg det da?

Du sa "Hvorfor sette inn to egg når man skal fjerne det ene etterpå?" - jeg tolket det som at du tror de ikke hadde tenkt over det, ikke viste risikoene etc. Poenget var helt greit at: jeg tror nok de visste nøyaktig hvorfor. Og at det ikke ble som det ble er en del av risikoen, som jeg også er 100% sikker på de har diskutert og vurdert sannsynligheten av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sa "Hvorfor sette inn to egg når man skal fjerne det ene etterpå?" - jeg tolket det som at du tror de ikke hadde tenkt over det, ikke viste risikoene etc. Poenget var helt greit at: jeg tror nok de visste nøyaktig hvorfor. Og at det ikke ble som det ble er en del av risikoen, som jeg også er 100% sikker på de har diskutert og vurdert sannsynligheten av.

Jo, men jeg tipper det @Wednesday tenker på er hvorfor si ja til å sette inn to egg hvis det er fullstendig uaktuelt å bære frem mer enn ett barn? Ikke risikovurdering og slikt, men foreldrene er jo informerte her, de vet at det er en betydelig risiko for å få flerlinger dersom man setter inn flere egg, JEG synes det er helt håpløst å gi et informert samtykke om dette for så å ikke ville bære frem flere enn ett barn.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...