Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg tenker på å komme meg tilbake til skolen fra høsten av? Er det altfor tidlig med barnehage for ettåringer? :cry:

Tuva er jo straks 1 år, kjenner det er vanskelig nok å sende henne til svigesøster som er dagmamma. Og det hadde vært enda vanskeligere å sende henne til fremmede. Men egentlig tror jeg det blir like vanskelig og fælt til høsten når hun er halvannet. Vi er jo "heldige" sånn sett som får et halvår der vi må finne en løsning. For dere er vel ikke garantert noen plass januar neste år? De klarer seg helt fint i barnehagen. og de har hverandre også. :) Synes du er tøff som hiver deg på skole med to små tvillinger i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Tuva er jo straks 1 år, kjenner det er vanskelig nok å sende henne til svigesøster som er dagmamma. Og det hadde vært enda vanskeligere å sende henne til fremmede. Men egentlig tror jeg det blir like vanskelig og fælt til høsten når hun er halvannet. Vi er jo "heldige" sånn sett som får et halvår der vi må finne en løsning. For dere er vel ikke garantert noen plass januar neste år? De klarer seg helt fint i barnehagen. og de har hverandre også. :) Synes du er tøff som hiver deg på skole med to små tvillinger i hus :)

Hm? Garantert januar neste år? Skjønte ikke hva du mente. De må begynne i august, og jeg tror vi har rett på plass siden de ble født i juli?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm? Garantert januar neste år? Skjønte ikke hva du mente. De må begynne i august, og jeg tror vi har rett på plass siden de ble født i juli?

Ja, riktig. Tenkte på i forhold til å utsette et halvår feks. Men da er dere vel ikke garantert plass. Altså i januar neste år. Så da er jo ikke det noen løsning heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:| Jeg finner ikke ord :lol: Det er så uendelig fjernt fra min situasjon, og jeg har bare en, at jeg klarer ikke formulere det jeg tenker engang.

Og med det avslørte jeg vel hva jeg synes om å fjerne et foster om man venter tvillinger. Er gravid og ikke skal ta abort, så tar man det man får - om det er en eller fem. :aww:

Jeg mente det ikke som i positivt til å fjerne foster, der stiller jeg meg "har ikke noen mening as of right now" for det hsr jeg ikke tenkt over. Snakker om det å ha tvillinger generelt.

Det er jo ikke for å såre noen, det er fordi det er en ærlig, selvopplevd mening, og det ble påstått at kun folk som ikke har erfaring fra tvillinger synes det er litt "herk". I only begged to differ ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente det ikke som i positivt til å fjerne foster, der stiller jeg meg "har ikke noen mening as of right now" for det hsr jeg ikke tenkt over. Snakker om det å ha tvillinger generelt.

Det er jo ikke for å såre noen, det er fordi det er en ærlig, selvopplevd mening, og det ble påstått at kun folk som ikke har erfaring fra tvillinger synes det er litt "herk". I only begged to differ ;)

Reaksjonen min var til det du skrev om å ha tvillinger generelt, ja. Tolket det ikke som noe mening om å fjerne foster eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DU har ikke tvillinger. Det virker jo ikke som om du liker ungene til mannen din engang jo...

Jeg kan nesten garantere at de aller fleste tvillingforeldre er topp fornøyd med situasjonen sin. Og ikke ville byttet med noen. Akkurat som de fleste andre foreldre. Klart det er tøft. Særlig i starten. Men man får så mye igjen for det. Jeg håper folk slutter å stoppe meg på gata snart, bare for å fortelle meg at "det må da være utrooooolig slitsomt??" Helst håper jeg de slutter før barna blir store nok til å forstå hva de sier! Da må de jo føle seg som verdens største byrde!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg synes det er helt sjokkerende. Med mindre det ligger tungtveiende medisinske forklaringer til grunn synes jeg det er grusomt å velge å fjerne ett av to barn. I hvor stor grad skal vi leke Gud egentlig? Og må det ikke være forferdelig vanskelig å leve med i etterkant, det mangler jo en. Dessuten er det faktisk ikke så stor forskjell på å ha tvillinger enn å ha f. Eks tette søsken sånn bortsett fra helt i begynnelsen, det er slitsomt og krevende med barn uansett. Uff, jeg blir litt trist av hele debatten... Men så er jeg også søster til tvillinger, så er nok litt biased.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg så lite komfortabel med dømme kvinner som velger abort jeg, uansett årsak. Jeg har ikke peiling på omstendighetene bak det valget. Jeg tror abort aldri er en lettvindt løsning.

Ser for meg at fosterreduksjon i mange tilfeller ikke handler om å se på barn som en byrde, men om å kjenne på sine egne utilstrekkeligheter I den livssituasjonen man er i der og da, og hvem jeg som skal fortelle andre at de tar feil i sin vurdering.

Folk tar valg som er riv ruskende feil for meg å ta hele tiden, det betyr ikke at det ikke er riktig for dem. Folk tar valg som går ut over barna og det kan framstå direkte hjerteskjærende. Det betyr ikke at alternativet ikke er verre.

Jeg er en av de som ser på Wednesday og tenker at du er en superkvinne! Barna dine er selvsagt ikke noe byrde, på ingen måte, men det kommer fra min egen opplevelse, sant?

Jeg hadde fått panikk om jeg ble gravid med tvillinger, men jeg vet inne i meg at på sikt hadde det blitt bra. På slutten hadde jeg gledet meg. Jeg får fryktelig vondt av kvinner som ikke kommer forbi den panikkfølelsen, det må være en uendelig vondt prosess å komme fram til det valget noen (få!) ender opp med å ta.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg er nok en som hadde kunnet utrykt min beundring til en tvillingmamma, for det er beundring det handler om. Men jeg forstår at det kan bli oppfattet annerledes, og det tar jeg absolutt til meg og skal tenke på hvordan. Jeg utrykker meg. Takk for det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på å komme meg tilbake til skolen fra høsten av? Er det altfor tidlig med barnehage for ettåringer? :cry:

L var hos dagmamma fra hun var ett år. Riktignok dagmamma, ikke barnehage, men anyway. Jeg syns det var helt forferdelig. Hun trengte jo mamman sin mest (les: mamman trengte henne). Men det gikk helt supert. Det er en overgang for alle, men det gikk mye bedre enn forventet. Hardest for mamman, og jeg har fortsatt dårlig samvittighet for at jeg ikke kan være både perfekt husmor, hjemmeværende mamma som gjør morsomme ting med barnet hele tiden, super hundeeier og jobbe 100 prosent i tillegg. Jeg skulle så gjerne vært mer hjemme, og hatt en roligere tilværelse for alle. Men økonomien er ikke sånn akkurat nå.

Jeg vil jo tro at dine vil gå sammen i barnehagen også, det er jo en ekstra trygghet? Jeg ser ivertfall at de i barnehagen til L er veldig flinke til å ta hensyn til de som er aller minst, at de ikke blir overkjørt, får nok roligtid osv. Varierer selvsagt, men du får sikkert lov å besøke noen barnehager før du søker for å se hvordan de har det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

H var veldig klar for noe mer da han var et år. Gikk i familie bhg første året, en gruppe med fire barn. Jeg synes det fungerte veldig bra, men sårt er det jo. Bhg er bare sårt uansett for meg iallfall. Det ligger heldigvis hos meg, for gutten er en skikkelig barnehagegutt.

Vi er jo veldig heldige her i Norge som får så mye tid sammen med babyene våre. Mine amerikanske venner må sende sine nyfødte spedbarn i bhg fra 12 ukers alder hele dager på gjerne 9-10 timer. Det går jo bra det og, selv om jeg nesten griner bare ved tanken. (tenk dere da! :()

Som flere skriver handler det mye om oss foreldre, barna fungerer som oftest flott i bhg. Og bhg fyller også en veldig viktig funksjon mener iallfall jeg, sånn med tanke på sosialisering og selvstendighet. Så man kan jo forsøke å se det litt på den måten også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere skriver handler det mye om oss foreldre, barna fungerer som oftest flott i bhg. Og bhg fyller også en veldig viktig funksjon mener iallfall jeg, sånn med tanke på sosialisering og selvstendighet. Så man kan jo forsøke å se det litt på den måten også?

Jeg trøster meg ivertfall med det. For de dagene vi har mange dager hjemme er det tydelig at vi ikke helt greier å være de samme lekekameratene som vennene i barnehagen:) Og i går, etter fire dager borte fra barnehagen (pluss helg) var det en veldig lykkelig L som løp inn i barnehagen og smilte som en sol. Så da sier jo ivertfall fornuften at dette er en bra ting, så lenge vi tar vare på den tiden vi har sammen også. Også får hjertet ha det litt vondt fordi hun allerede nå begynner å vokse seg stor og selvstendig, og bli mindre avhengig av mamman sin:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi frøken skal forhåpentligvis starte i bhg når hun blir 1 år for at jeg skal få fullføre skolen.. Men jeg tror det går greit. Litt fleksible dager pga jeg går skole og når mannen er hjemme, kan hun få veldig fine dager og mindre bhg.. Så det blir nok en fin overgang for henne til jeg starter på jobb etterhvert :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, nå fikk jeg litt dårlig samvittighet @Mari ... Jeg er jo egentlig også en av de som synes abort er en personlig og privat sak som andre ikke skal legge seg bort i, fordi jeg også mener at det aldri er en lettvint løsning og det ER en rettighet som man ikke skal røre. Det finnes helt sikkert mange gode grunner til å fjerne ett av fostrene. Men dessverre må jeg også si at sånn samfunnet utvikler seg, med stadig flere legitime grunner til å ta abort, blant annet funksjonshemminger som mennesker faktisk kan leve fine, tilfredsstillende liv med, at barnet har "feil" kjønn osv, så synes jeg det er verdt å ta diskusjonen selv for oss som er pro-abort. For meg er det også veldig viktig at vi ikke ender opp med et sorteringssamfunn hvor kun de "pene og vellykkede" har verdi. I tillegg får jeg en litt vond følelse i magen av hvor stor guderolle vi får etterhvert, vi kan bestemme så mye, utsette, planlegge og velge (og velge bort) i så stor grad, og det synes jeg faktisk er et potensielt problem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DU har ikke tvillinger. Det virker jo ikke som om du liker ungene til mannen din engang jo...

Jeg kan nesten garantere at de aller fleste tvillingforeldre er topp fornøyd med situasjonen sin. Og ikke ville byttet med noen. Akkurat som de fleste andre foreldre. Klart det er tøft. Særlig i starten. Men man får så mye igjen for det. Jeg håper folk slutter å stoppe meg på gata snart, bare for å fortelle meg at "det må da være utrooooolig slitsomt??" Helst håper jeg de slutter før barna blir store nok til å forstå hva de sier! Da må de jo føle seg som verdens største byrde!

Jeg er ukomfortabel med tanken på egne barn generelt, det har ingen ting med konkrete barn eller personlige ting. Det er ikke noe annet enn at jeg ikke er klar for egne barn - som så mange andre har nevnt som årsak for å være frivillig barnløs. Naturlig nok er tvillinger ekstra slitsomt, og når jeg nå har hatt med tvillinger å gjøre i over 3 år fra baby til små-barn-fasen føler jeg meg helt kompetent til å si: det er et ekstra arbeid for mor og far. Noe annet er å sitte og lage seg en fantasiverden :P Det er masse positivt også, bare så ikke noen leser hele helvetes ondskap ut fra en ldel av saken :) Det betyr jo bare at jeg synes du er wonderwoman, som noen nevner her, og synes det er flott at man klarer å kanalisere det ekstra arbeidet til noe positivt. Men at man kan ha erfaring fra tvillinger og allikevel tenker "hyl, tvillinger = mye arbeid"? Jo, det går an :P Barn kan jo være forskjellge og, noen er mye arbeid, andre er mindre :)

Ang artikkelen : Litt spesielt at man proklamerer "når man har blitt gravid har man er blitt gravid, uansett om det er 1 eller 5" og deretter sier man bare må regne med at man ikke får tid til seg selv, økonomien skal bli smal osv. Forskjellen mellom 1 og 5 barn samtidig i samme alder er rimelig enorm, selv forskjellen mellom 1 og 3 som det nevnes i den artikkelen. Hvis damen vet hun ikke hadde klart med det, at familien kom til å bli regelrett ruinert pga utgifter og at hun og han ikke kan jobbe like mye etc, så er jo det en egen vurdering av at "dette går bare ikke". Er det ikke bedre å gjøre noe med det da, og føre 1 barn inn i en verden som er stabil, rolig, trygg og bra for alle i familien, enn 3-5 stk inn i en verden med ustabilitet, uro og i verstefall så mye stress at mor må legges inn på psykiatrisk avdeling? Det går faktisk an, og oddsen for at det skjer er høyere jo mer man legger seg borti oppegående individers vurdering av egen hverdag og det som må gjøres. I situasjonen fra artikkelen var alternativet abortere alle fostrene, eller 1. Aldri å bringe fram alle. Tenk så fantastisk at Danmarks lover og regler gjorde det mulig for et foster som var ønsket å se verden. Velger å se det sånn jeg, ifht artikkelen spesifikt. Respekt for andres valg osv, trur jeg er en fin ting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG personlig synes artikkelen er horribel, at man velger prøverørsbefruktning også ble ikke ting helt som håpet på så var egentlig planen å bare fjerne alle sammen, men isteden pga av sorteringsmuligheten de har i Danmark så fikk de beholde en.

Æsj.

Sånn helt utenom om det er riktig å abortere 1 av 2 eller ikke, men vil det ikke være ganske risikofylt for det fosteret som ikke skal fjernes, at man tar ut ett? Bare en ting jeg tenkte på ifm dette... Å i det hele tatt begynne å rote med det når man endelig har blitt gravid liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt utenom om det er riktig å abortere 1 av 2 eller ikke, men vil det ikke være ganske risikofylt for det fosteret som ikke skal fjernes, at man tar ut ett? Bare en ting jeg tenkte på ifm dette... Å i det hele tatt begynne å rote med det når man endelig har blitt gravid liksom...

Jo, man risikerer at den andre også dør. Det jeg synes er det sykeste med hele greia, er at den ene damen hadde satt inn TO egg ved prøverør, som ble til tre fostre, hvor hun så fjernet TO av dem, for å bare ha én igjen. Hvorfor sette inn to egg når man skal fjerne det ene etterpå? Alle vet at sjansen for å få tvillinger blir betydelig større om man setter inn to egg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, man risikerer at den andre også dør. Det jeg synes er det sykeste med hele greia, er at den ene damen hadde satt inn TO egg ved prøverør, som ble til tre fostre, hvor hun så fjernet TO av dem, for å bare ha én igjen. Hvorfor sette inn to egg når man skal fjerne det ene etterpå? Alle vet at sjansen for å få tvillinger blir betydelig større om man setter inn to egg.

Nå vet jeg ikke hvor dette er fra, men over lengre tid når kroppen gang, på gang, på gang fucker opp en graviditet så begynner de å dytte inn flere en ett egg! Kusina mi prøvde i 4-5 før hun ble gravid og de prøvde ALT, og var gjennom dette med flere egg i samme omgang! De fikk et barn etter å ha befruktet det før det ble satt inn (eller noe slikt), da ble det barn, og når den var 3 mnd ble hun brått gravid på nytt uten at de prøvde engang (de hadde jo trossalt prøvd i fem år første omgang uten at noe skjedde :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, man risikerer at den andre også dør. Det jeg synes er det sykeste med hele greia, er at den ene damen hadde satt inn TO egg ved prøverør, som ble til tre fostre, hvor hun så fjernet TO av dem, for å bare ha én igjen. Hvorfor sette inn to egg når man skal fjerne det ene etterpå? Alle vet at sjansen for å få tvillinger blir betydelig større om man setter inn to egg.

With all due respect, jeg tenker og er egentlig helt sikker på at legene og forskerene som driver med prøverørsbefruktning har grei kontroll på dette og vet hvor mye som skal til for at personen de behandler skal få ønsket resultat.... :) De driver ikke med bingo-lotto og tilfeldigheter, selv om naturen gjerne er lunefull og plutselig gjør noe uforventa, så er iallefall ikke legenes handlinger tilfeldige og uforventede :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

With all due respect, jeg tenker og er egentlig helt sikker på at legene og forskerene som driver med prøverørsbefruktning har grei kontroll på dette og vet hvor mye som skal til for at personen de behandler skal få ønsket resultat.... :) De driver ikke med bingo-lotto og tilfeldigheter, selv om naturen gjerne er lunefull og plutselig gjør noe uforventa, så er iallefall ikke legenes handlinger tilfeldige og uforventede :)

Sa jeg det da?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sa jeg det da?

Du sa "Hvorfor sette inn to egg når man skal fjerne det ene etterpå?" - jeg tolket det som at du tror de ikke hadde tenkt over det, ikke viste risikoene etc. Poenget var helt greit at: jeg tror nok de visste nøyaktig hvorfor. Og at det ikke ble som det ble er en del av risikoen, som jeg også er 100% sikker på de har diskutert og vurdert sannsynligheten av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sa "Hvorfor sette inn to egg når man skal fjerne det ene etterpå?" - jeg tolket det som at du tror de ikke hadde tenkt over det, ikke viste risikoene etc. Poenget var helt greit at: jeg tror nok de visste nøyaktig hvorfor. Og at det ikke ble som det ble er en del av risikoen, som jeg også er 100% sikker på de har diskutert og vurdert sannsynligheten av.

Jo, men jeg tipper det @Wednesday tenker på er hvorfor si ja til å sette inn to egg hvis det er fullstendig uaktuelt å bære frem mer enn ett barn? Ikke risikovurdering og slikt, men foreldrene er jo informerte her, de vet at det er en betydelig risiko for å få flerlinger dersom man setter inn flere egg, JEG synes det er helt håpløst å gi et informert samtykke om dette for så å ikke ville bære frem flere enn ett barn.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...