Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Sindre nesten skolegutt!

Tiden går jammen fort. I dag var det førskoledag på skolen. Veldig stolt gutt som kom hjem og nynnet på "første dag i første klasse". Fikk nesten tårer i øya jeg!

Ellers skal han inn til operasjon nr. 2 på øynene på fredag. Alltid skummelt når de legges i narkose. Og med sist gang friskt i minne der øynene forsvan til motsatt side og ble værende der noen måneder etter sist runde er jeg jo litt skeptisk også.

*puste med magen*

Masse lykke til med operasjonen. Gleder meg til dere er ferdige og alt gikk bra :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Gratulerer med skolegutt @Yodel! Og masse lykke til med operasjonen!

Nuh skal jeg kravle under dyna sammen med ungen min - hun har lest sonen og sett at barneseng er oppskrytt. Dvs. hun syns søvn annet enn på fanget mitt er fullstendig oppskrytt - men pappan klarte å overtale henne til å sovne i vår seng, så da få jeg krype inntil en god og varm liten kropp om litt. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger da ikke å kjøpe mme en gang på forhånd, butikkene er åpne selv etter fødselen :D

men det er etter butikkenes stengetid man ofte oppdager at ungen ikke får nok mat har jeg hørt :P

Vi fikk ikke bruk for vår, men det var betryggende å ha den.

@Lill: så kult at dere er i Abra Havn! A skal kanskje dit i sommer. Pappaen har lovt han det, så jeg håper det går i orden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor får man kjøpt disse ammeputene dere skryter av?

Kontroll hos jordmor og det er 4 uker til termin.

Alt stod bra til og hode har nesten festet seg :D

Jeg teller dager til permisjon fra jobben og så kan jeg glede meg til vesla kommer :P
Veldig glad for at formen er såpass bra, jobben veldig fleksibel med hjemmekontor og at jeg faktisk har jobbet 100% helt frem til permisjonen neste fredag. Fortjener en liten gave til meg selv da ikke sant? :innocent:

Vet ikke om jeg skal grine eller le av barnerommet :|
Når vi flyttet inn for 2 år siden var rommet gult. Jeg skulle ha det som mitt klesrom inntil det skulle bli barnerom og ville ha et beige rom. Brunt og gult blir lilla, så rommet ble lyse lilla/syrin. Helt sprøtt enda vi malte to strøk med beige. Men da lot jeg det bare være. På lørdag kom moren min og vi har malt to strøk med beige men det blir fortsatt lilla ......... alle mente jeg bare skulle la det være sånn, men jeg VIL ha beige. Så jeg har malt to strøk med hvitt og så et strøk med beige. Når jeg startet med den beige så den nydelig ut, nå som den har tørket er vi tilbake på lyse lilla :gaah::gaah::gaah: :gaah: :gaah::gaah::gaah:

Skal male et strøk til etterpå og håper at den beige fargen slår til. Ellers gir jeg bare opp
Har aldri hatt sånne problemer før, så det må vær enoe med det rommet altså :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor får man kjøpt disse ammeputene dere skryter av?

Kontroll hos jordmor og det er 4 uker til termin.

Alt stod bra til og hode har nesten festet seg :D

Jeg teller dager til permisjon fra jobben og så kan jeg glede meg til vesla kommer :P

Veldig glad for at formen er såpass bra, jobben veldig fleksibel med hjemmekontor og at jeg faktisk har jobbet 100% helt frem til permisjonen neste fredag. Fortjener en liten gave til meg selv da ikke sant? :innocent:

Vet ikke om jeg skal grine eller le av barnerommet :|

Når vi flyttet inn for 2 år siden var rommet gult. Jeg skulle ha det som mitt klesrom inntil det skulle bli barnerom og ville ha et beige rom. Brunt og gult blir lilla, så rommet ble lyse lilla/syrin. Helt sprøtt enda vi malte to strøk med beige. Men da lot jeg det bare være. På lørdag kom moren min og vi har malt to strøk med beige men det blir fortsatt lilla ... alle mente jeg bare skulle la det være sånn, men jeg VIL ha beige. Så jeg har malt to strøk med hvitt og så et strøk med beige. Når jeg startet med den beige så den nydelig ut, nå som den har tørket er vi tilbake på lyse lilla :gaah::gaah::gaah: :gaah: :gaah::gaah::gaah:

Skal male et strøk til etterpå og håper at den beige fargen slår til. Ellers gir jeg bare opp

Har aldri hatt sånne problemer før, så det må vær enoe med det rommet altså :frantics:

Skummelt rom! :lol: Tapet neste?

Godt at alt står bra til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben har satt ned beina, nå får det bli som det blir :lol: Men helt klart, når noe skal gjøres der neste gang blir det tapet ...

:lol: Skjønner han godt. Må jo være noe med de to malingstypene som reagerer med hverandre.

Prøver å få montert seler på den gamle briovogna vår - men det går ikke med selene jeg har :gaah: Så bestilt noen andre fra ebay - krysser fingre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Skjønner han godt. Må jo være noe med de to malingstypene som reagerer med hverandre.

Prøver å få montert seler på den gamle briovogna vår - men det går ikke med selene jeg har :gaah: Så bestilt noen andre fra ebay - krysser fingre.

Er nødt til å være det, fargekluss. Når det kommer møbler og sånt, så blir det sikkert bra lell :)

Kryss fingrene for at det blit litt mer beige enn lilla når jeg nå etterpå skal male strøk to.

Håper det fra ebay funker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuppa sier ikke så mange ord, men etter noen dager på ferie hos svigers har hun lært noe nytt. Hun roper sansa og blir hoppende glad hver gang hun ser en hund. I dag ropte hun masse, og så kom jeg for å se hva hun ropte for og da var det hunder på god morgen norge :wub:

Kjenner meg nesten desperat etter å flytte på landet sånn at de to kan være sammen igjen :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger??

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger??

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles?

Jeg husker jeg reagerte på det selv. Plutselig var jeg en som småbarnsforeldrene kunne prate om barn med, for nå var jeg jeg snart der. Og de kunne øse over meg all sin "kunnskap".Det var som om jeg plutselig fikk slippe inn i en ny verden.

I ettertid ser jeg at når jeg for eksempel prater med kolleger som er småbarnsforeldre, så blir det gjerne mye om dårlige netter og trassanfall. Men det er alltid i en humoristisk tone, også er det liksom en felles forståelse om at det er masse kjærlighet bak det og at det egentlig er mye kos og gøy:) Når jeg snakker med gravide og folk med nyfødt baby, så prøver jeg hardt å ikke være en av de som skal gi uvelkomne råd, eller bare advare om hvor ille det blir. For det blir jo så forskjellig fra barn til barn... Men jeg kjenner det nesten er litt vanskelig å la vær å tulle med ting som for oss en hverdagen nå, og som jeg vet at ofte blir en sjokkartet opplevelse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger??

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles?

Jeg reagerer på det samme. Jeg har vært grundig ambivalent til det å skulle få barn i utgangspunktet, og de jeg få jeg har fortalt om graviditeten til har jeg nevnt det; rett og slett fordi det blir innmari ubehagelig for meg om jeg føler de forventer at jeg skal være sånn innmari glad for det :P Men det er ikke så mye bedre å få alle sine verste antakelser og mer til bekrefta gjennom historier om hvor grusomt slitsomt og begrensende det er å ha barn, det får meg til å føle enda mer at jeg har satt meg på et tog lukt til h****** uten mulighet til å komme meg av :hmm:

På den andre siden, ei venninne med to barn ba meg om å lese to bøker hun hadde - Babybekjennelser av av Lotta Sjöberg og Heia mamma! av Anne Lindmo og Tove Vaagland. Begge bøkene er til tider sjokkerende og motbydelig ærlige, men på en fin måte, liksom :P Etter å ha lest de bøkene er jeg litt sjokkert over hvor mye dritt jeg skal gjennom, men med en positiv følelse av at jeg skal få det til, og at det blir fint likevel. Hm, vanskelig å forklare. Men anbefaler bøkene videre :)

Edit: det er forøvrig en merkedag i dag, jeg går ut i 100 % sykemelding :(

Endret av Pim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som overrasket meg mest var at folk ble sjokkert når jeg svarte ærlig når de spurte om formen var bra osv. Å si det at graviditeten var grusom var liksom ikke vanlig :P

I tillegg ble de helt satt ut når de oppdaget at jeg godtok at gubben fikk fortsette i jobben sin etter barnet ble født også.. Og jeg i tillegg skulle beholde alle hundene..

Ja, selvfølgelig er det hardt.. Men det blir litt lettere hvis man slipper å måtte holde fasaden hele tiden..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger?? 

 

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles? 

Jeg synes ikke det var så slitsomt.

Har en to åring som har sovet godt stort sett hele tida :)

Vil si at det definitivt er mer stas enn stress.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppdaget nettopp en ny verden; Gaviscon! Å himmel så deilig å kunne spise, bøye seg og leve uten at det føles som en brenner opp innvendig. (Ja, jeg er litt treig i oppfattelsen, tenkte ikke over at lavastrømmen i spiserør og magesekk var halsbrann :icon_redface: )

Halleluja :jump:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det var så slitsomt.

Har en to åring som har sovet godt stort sett hele tida :)

Vil si at det definitivt er mer stas enn stress.

Nei, det er liksom det som er. Slitsomt i perioder, ja det vil jeg si, men ikke sånn "så slitsomt at jeg bare måtte hive ungen over til pappan og gå ut" (som jeg fikk høre opptil flere ganger mens jeg var gravid)... Også får man som regel god hjelp av hormoner og biologiske prosesser, som liksom uansett hvor mye babyen gråter, så kan du sitte rett etterpå å se på den samme babyen helt henført over hvor vakkert barn du har laget...Jeg har egentlig syntes i perioder at jeg har hatt litt superkrefter, jeg. Og er fasinert over hva man faktisk tåler når det er ens eget avkom. Og det syns jeg ikke er mye å klage på;p

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger??

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles?

Tror det er veldig enkelt å rante om man er veldig sliten og hatt en tøff periode og ikke tenker over det selv at man er så negativ :P

Jeg har hatt veldig veldig veldig enkle småbarnsperioder med begge to. 3åringen er fantasisk morsom nå og jeg gleder meg til yngste er der også. Jeg trives mye mer nå som de begynner å bli litt større enn med babyer, er bare ikke en babyperson. Synes alt generelt er bedre nå og gleder meg til Jaran kan snakke og gå ordentlig :P Men skal ha en nr tre da, alt positive veier så himla opp for det negative at det blir piece of cake :ahappy:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gledet meg til jeg skjønner hva ungen min vil. Jeg skjønner bare hva hun ikke vil. Hun vil ikke ha grøt og ikke barnemat. I dag har jeg tørket grøt i taket... Vært på 1års kontroll og de sa hun nok syntes det var for kjedelig men sånn type mat. Ungen min vil bare løpe rundt mens hun har brødskiva i hånda. Det et smuler og leverpostei på ALT vi har. Og de smoothieposene skviser hun på midten så alt renner ut og så ser hun på meg og ler rått!

Men jeg får kos! Helt uoppfordret! Så da et det greit å være mamma likevel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gledet meg til jeg skjønner hva ungen min vil. Jeg skjønner bare hva hun ikke vil. Hun vil ikke ha grøt og ikke barnemat. I dag har jeg tørket grøt i taket... Vært på 1års kontroll og de sa hun nok syntes det var for kjedelig men sånn type mat. Ungen min vil bare løpe rundt mens hun har brødskiva i hånda. Det et smuler og leverpostei på ALT vi har. Og de smoothieposene skviser hun på midten så alt renner ut og så ser hun på meg og ler rått!

Men jeg får kos! Helt uoppfordret! Så da et det greit å være mamma likevel.

Gjerde inn Hagen, kle hun naken, slipp henne ut, steng døra og legg deg på verandaen og sol deg :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuppa sier ikke så mange ord, men etter noen dager på ferie hos svigers har hun lært noe nytt. Hun roper sansa og blir hoppende glad hver gang hun ser en hund. I dag ropte hun masse, og så kom jeg for å se hva hun ropte for og da var det hunder på god morgen norge :wub:

Kjenner meg nesten desperat etter å flytte på landet sånn at de to kan være sammen igjen :heart:

Ååh har dere konkrete flytteplaner? :D

Fikk ikke så mange negative kommentarer mens jeg gikk gravid, men then again, jeg hadde svært lite sosial omgang og få jeg kunne fortelle til. :lol: Mest mamma som har vært negativ, men det har kommet etter at Ida kom. Typisk "åååh bare vent til" - med ordentlig skadefryd, om vi skryter av noe. Hun roet seg etter at jeg eksploderte og spurte hvorfor iallverden hun sa sånt? Hva er poenget med det? Vi vet ting går opp og ned, men la oss nå få kose oss med de gode tingene vi har da vel.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk ikke så mange negative kommentarer mens jeg gikk gravid, men then again, jeg hadde svært lite sosial omgang og få jeg kunne fortelle til. :lol: Mest mamma som har vært negativ, men det har kommet etter at Ida kom. Typisk "åååh bare vent til" - med ordentlig skadefryd, om vi skryter av noe. Hun roet seg etter at jeg eksploderte og spurte hvorfor iallverden hun sa sånt? Hva er poenget med det? Vi vet ting går opp og ned, men la oss nå få kose oss med de gode tingene vi har da vel.

Ååå, ja gjør det :) Det bare helt fantastisk. Det første smilet, den første tannen, de første skrittene. Det er små undere hele veien. Det er neimen ikke værst å ha store unger, heller, men i småbarnstiden skjer det så vanvittig mye hele tiden :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...