Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Når skal du til Bergen??? Med hunden? Utstilling? Tell meee! :P Hehe

Ellers kan jeg oppdatere i blodsukkermålersaken: Min datter er ikke veldig flink til å gjenfortelle ting, så er en del info som rett og slett ikke kom med igår når hun fortalte hva som hadde skjedd på sfo. Det hele er ordnet opp i nå og alt er bare fint :) Er en jente med diabetes som har fått fortelle om hvordan det er å ha det, også har de barna som ville fått prøve blodsukkermåler, i regi av sfo med de ansatte. Så alt er som det skal :)

Det burde kanskje SFO ha informert om på ukesbrev, eller da dere hentet i det minste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte å spørre deg om det :lol: Tenkte å stille henne på valpeshowet der :whistle: Og hente henne da på fredagen, om det går bra.

Det går selvfølgelig fint :D Hent henne når du vil, hvis du vil ha henne før så går det også fint :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er med i litt forskjellige grupper på nettet og jeg synes det er skremmende hvor mange barn som mangler vitaminer og jern feks. Er ikke majoriteten av foreldre flinke nok til å tenke variasjon og grønt med i kostholdet? Hva tenker dere?

Jeg merker det spesielt på en "ung mamma" gruppe jeg er med på, og må innrømme jeg får fordommer da ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er med i litt forskjellige grupper på nettet og jeg synes det er skremmende hvor mange barn som mangler vitaminer og jern feks. Er ikke majoriteten av foreldre flinke nok til å tenke variasjon og grønt med i kostholdet? Hva tenker dere?

Jeg merker det spesielt på en "ung mamma" gruppe jeg er med på, og må innrømme jeg får fordommer da ja.

Vi tenker mye på det hvertfall, men det er jo ikke alltid så lett å få de små til å spise. Vi hadde grønnsakssuppe og hun spyttet ut grønnsakene og spiste bare pølsebitene... Siden hun var syk var vi jo glad hun hvertfall spiste noe, også fikk vi i henne litt av kraften og den var jo sunn.

Men ja. Jeg håper det skal litt til at de får mangler? Hun spiser jo brød med forskjellig pålegg, en fruktsmotthie om dagen og alltid noe grønt til middag. Er det noe tilskudd 1 åringer bør ta utover D - vitaminer?

Litt av en natt vi har hatt når begge er syke og vekker hverandre hele tiden... :( Feberen steg inatt, men sank til morgenen idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var forresten en generell diskusjon, overhode ikke ment til noen her inne. Skal jo ikke bli sånn at man gir masse tilskudd og sånt, for det er jo som regel ikke nødvendig når man har et variert kosthold. Også har man jo noen barn som er matvegrere og ikke spiser, og det er heller ikke meningen å tråkke på noen tær der. (Jeg har jo en selv!)

Jeg tenkte bare mye på det igår kveld etter at jeg har tidligere blitt lagt til i en ung mor gruppe (Jeg er 25, så er vel ikke så ung føler jeg :lol: ) Der majoriteten ligger mellom 16 og 23. Der blir det skreve ukesmenyer, og etter å ha lest den og søkt meg litt tilbake så var det nesten litt skremmende å se det. Veldig lite fisk, minimalt med grønnsaker, potetstapper var fra pose, stort overveid av pasta-pølser måltider, og det var svar fra flere mødre igjennom flere uker og det er rundt 80 stykker i gruppen og rundt 50-70 svar på middagstrådene hver uke, så man får jo et liten statistikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir det til tider mye pasta, men det er egentlig mest fordi vi fikk en god del av det til jul (jepp, faktisk.... Billig, vanlig makaroni feks) både i fjor og året før. Vi passer jo på å ha veldig variert kost ellers da, selv om pasta kan brukes til mye. Stort sett alltid kjøtt/kylling/fisk og grønnsaker. Litt lite fisk kanskje, men det har blitt bedre i det siste. Dagene jeg er alene med E og er for sliten til å lage noe "ordentlig" hender det at det blir makaroni og ost, men det er heldigvis ikke så ofte :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan fant de ut at ungene hadde mangler da? Vanlig legesjekk? :)

Tok det forresten ikke ille opp, ble bare litt bekymret for om de lett får mangler - men antageligvis gjør de jo ikke det med et variert kosthold nei. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var sikkert forskjellige hvordan de fant det ut på de forskjellige ungene, det som fikk meg til å tenke var to saker igår med to urelaterte unger i gruppen som hadde fått tilbake blodprøvesvar. Hvorfor de ble sjekket kom ikke frem, men det kan jo ha vært av vanlige vitaminmangel tegn. Ene ungen levde forøvrig på pølser og cheerios for det meste, så moren tok veldig selvkritikk der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan fant de ut at ungene hadde mangler da? Vanlig legesjekk? :)

Tok det forresten ikke ille opp, ble bare litt bekymret for om de lett får mangler - men antageligvis gjør de jo ikke det med et variert kosthold nei. :)

Det kan ikke være så veldig lett å få mangler, for L er/har vært en matvegrer, en brødskive og litt middag pluss melk om dagen er ikke mye (i tillegg til biovit og d-vit), og selv med det som "normal" hadde hun ingen mangler da vi sjekket det med en blodprøve. Vi har et normalt kosthold tror jeg, varierende og relativt sunt (lite "ferdigmat", en del grønnsaker, litt for lite fisk;)), men det hender selvsagt det blir noen kjappe løsninger i hverdagen.

Men da tenker jeg at de ungene som virkelig har mangler, der må det jo stå ganske dårlig til. Når ikke L får det med den måten hun spiser, mener jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ikke være så veldig lett å få mangler, for L er/har vært en matvegrer, en brødskive og litt middag pluss melk om dagen er ikke mye (i tillegg til biovit og d-vit), og selv med det som "normal" hadde hun ingen mangler da vi sjekket det med en blodprøve. Vi har et normalt kosthold tror jeg, varierende og relativt sunt (lite "ferdigmat", en del grønnsaker, litt for lite fisk;)), men det hender selvsagt det blir noen kjappe løsninger i hverdagen.

Men da tenker jeg at de ungene som virkelig har mangler, der må det jo stå ganske dårlig til. Når ikke L får det med den måten hun spiser, mener jeg.

Oi... Litt tankevekkende :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en sønn som er ekstremt kresen. Han har i tillegg alltid vært tynn og blek, så skole og helsesøster har jevnlig mast om at jeg må få sjekket at han ikke har noen mangler. Men han har alltid hatt helt greie verdier! Så det kan ikke være så lett å få mangel på vitaminer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det har sikkert en del å si hva de spiser selv om mengden ikke er så stor. Jeg tror ikke det en del ser som et vanlig kosthold er det samme hos andre igjen. Ferdigmat selger godt og noen kan jo ikke navnet på grønnsaker en gang så da er de sikkert ikke så ofte med i maten heller. At man tar noen kjappe løsninger en gang i blant eller hvis barnet er sykt for å få inn litt mat har ikke noe å si. Det er ikke så enkelt å få mangelsykdommer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du er litt bombastisk. Bare fordi L ikke har mangler betyr ikke det at alle barn som har det får et enda dårligere kosthold?

Det var bare for ¨å komme med et "eksempel", for å si noe om at det skal tross alt litt til å få mangler av ting. Selv om noen sikkert får det lettere enn andre. Det var jo en grunn til at legen ville teste når vi fortalte om hennes forhold til mat, kombinert med lav vektoppgang. Det var ikke min intensjon å si at "siden hun ikke manglet noe, så må alle som mangle noe ha et dårlig kosthold".

Er fullt klar over at det er variasjon og som hos voksne reagerer barn forskjellig på forskjellig type mat. Det må jo være med i beregningen uansett hva vi prater om her inne, egentlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin hun er @raksha! :)

Vi var sammen med noen gutter på fredag forrige uke. Da hadde den ene hatt omgangssyke, men hadde ikke kastet opp på mange dager. Den andre gutten fikk omgangssyke på søndag. Hvor lang tid tar det før man kan puste lettet ut og tenke at vi ikke kommer til å få det? :P Vi har hatt to veldig kjipe ( :P ) bleier i dag og hun har småfeber og er sutrete. Men det kan bare være tilfeldig sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...