Gå til innhold
Hundesonen.no

Mamma og pappas hypotetiske hund


Recommended Posts

Skrevet

Stemmer litt for en dalmatinertispe jeg (pga. størrelsen) :innocent: Livlige med glimt i øyet, man har mye moro med en slik i hus! Radiusen er heller ikke spesielt stor. Med på alt... og henger definitivt ikke bak i båndet :P Finfin gårdshund det. Nå skal ikke jeg bli en som pusher egen rase hele tiden altså, men utifra det du beskriver i det første innlegget klarer jeg ikke dy meg.

  • Like 2
  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis man i utgangspunktet ønsker seg en hund som er lett å ha med og gjøre (tenker på de punktene som ble ramset opp i startinnlegget) og som har lite lyd, så tenker jeg det er lurt å gå for en rase s

Shakespare hund? Menere du chesapeake?

Jeg stemmer for DSG! En litt robust og gøyal sak som elsker nærhet, men også å tulle rundt på tur, og som gjerne holder seg på gården. En Tasle!

Skrevet

Det viktigste er vel egentlig å besøke oppdrettere og at de selv kjenner hva de vil trives med. I teorien kan både en Springer eller retriever feks passe inn her men jeg hadde jo drept individene for jeg hadde aldri klart å leve med dem. Om omvendt, jeg har bekjente med de rasene som i teorien kunne fint hatt Collie men jeg ville ikke ha satt en Collie ditt :P

Det er jo masse som kan i teorien passe :)

  • Like 1
Skrevet

:lol: Men da har jeg mine ord i behold da - ubrukelig til alt :lol:.

Neida, jeg skjønner poengene og problemene altså :).

... og for øvrig bør de kjøpe seg briard :P.

Haha, ikke sant...

Og ja, du syns briard er forenlig sånn når det kommer til pels og størrelse? Jeg kan bare se for meg moren min skulle holde pelsen til en Chewbacca i god kondisjon. Nei vent litt, det klarer jeg ikke å se for meg. En briard hadde fått riesenklipp temmelig raskt på gården vår. :P

Skrevet

Det eller irsk ulvehund. Eller skotsk hjortehund da, som jeg syns er finest. Men nei, det blir vel ikke helt aktuelt med kjempehund i det huset. :P

Minion er veldig liten altså. :whistle: Så en knøttliten tispe kan vel umulig regnes som en kjempehund. :innocent:

I tillegg tror jeg Minion veier mindre eller like mye som Tinka, og det er jo vekt det går på? :lol:

  • Like 2
Skrevet

Er ikke dsg veldig bjeffete hunder? De jeg har møtt på er svært lausmunna og ikke særlig interesserte i å jobbe sammen med eier. Kanskje de dårlige sendes nordover :icon_confused:

  • Like 1
Skrevet

Er ikke dsg veldig bjeffete hunder? De jeg har møtt på er svært lausmunna og ikke særlig interesserte i å jobbe sammen med eier. Kanskje de dårlige sendes nordover :icon_confused:

Nja, de varsler når det kommer folk ihvertfall. Og når de jakter. Ellers kommer det litt an på miljø og oppdragelse. :P

De er ganske sosiale og anlagte for å passe på gård og grunn, så stikker sjelden langt til tross for jaktinstinktet. Når jeg er rimelig sikker på at det ikke er andre hunder i nærheten så har jeg sjelden noe problem med å la Odin gå løs, han holder seg i nærheten. Og det gjelder de aller fleste gårdshunder jeg kjenner.

Så ja, vi foretrekker å beholde de gode her nede på østlandet. ;)

Skrevet

Lapsk vallhund er nok den av de tre lapphundrasene som gjennomsnittlig har mest motor og jaktinnstinkt, så muligens ikke de mest passende nei. Lapphundrasene er jo egentlig gjetende gårdshunder, men det er enorme individforskjeller. De kan finne det perfekte individet, men de kan også få en krisehund (sånn er det jo i alle raser da, hehe, men det er mye forskjellig altså, ung som rase etc etc). Men i utgangspunktet er passer nok lapphundrasene godt i forhold til det du beskriver. Det er ikke rasetypisk med gneldrebikkjer selv om det er lapphund (selv om enkelte lapphundeiere virker å tro det...). Kjenner mange lapphunder som har det livet du beskriver og elsker det, men kjenner også endel som neppe ville passet :P Generelt sett er rasetypiske lapphunder (alle tre rasene tenker jeg på her) mentalt stødige, trygge hunder med kjapp avreagering og bra avknapp. Med på det som skjer, men dør ikke av rolige dager. Gode allroundhunder, som trenger lite fiksfakseri. Perfekte til å bevege seg i naturen, dæven for en kroppskontroll de dyra kan ha. Jeg ønsket meg en hund som funker til alt og kan være med på alt, og det fant jeg i lapphund. Pelsstellet er greit nok, børsting i røytetida, og ellers lite (sett korrekt pelskvalitet da), med korrekt pelskvalitet vil også møkk prelle av så fort bikkja er tørr (det finnes flere hanner enn tisper med god pelskvalitet er mitt inntrykk). Generelt lettstelte og happy-go-lucky-hunder. Men, klart, det finnes rævindivider, med høyt stress, forferdelig pels, jaktinnstinkt ut av en annen verden og non-stop-gneldring :lol: Finsk og svensk lapphund er langpelsa, lapsk vallhund er kortpelsa. alle skal ha lettstelt pels. Mitt inntrykk er at svensk og lapsk har hakket mer jakt og motor enn finsk, finsk stammer nok i hovedsak fra de hundene som var mer vokterhund enn gjeter og jakthund.

Det viktigste er vel egentlig å besøke oppdrettere og at de selv kjenner hva de vil trives med. I teorien kan både en Springer eller retriever feks passe inn her men jeg hadde jo drept individene for jeg hadde aldri klart å leve med dem. Om omvendt, jeg har bekjente med de rasene som i teorien kunne fint hatt Collie men jeg ville ikke ha satt en Collie ditt :P

Det er jo masse som kan i teorien passe :)

Det er det jeg ville tipse om også, sånn i bunn og grunn.

Skrevet

Schanuzere er er flotte greie turhunder, striheten er definitivt overdrevet. Men, får de lov kan de bli fryktelig bråkete. Jakten på dem varierer som på veldig mange andre raser. Noen vil ikke ha problemer med å fungere som løstgående gårdshund sånn med tanke på å ikke stikke av, men de kan nok fort ta jobben med å passe på litt vel seriøst.

Skrevet

Haha, ikke sant...

Og ja, du syns briard er forenlig sånn når det kommer til pels og størrelse? Jeg kan bare se for meg moren min skulle holde pelsen til en Chewbacca i god kondisjon. Nei vent litt, det klarer jeg ikke å se for meg. En briard hadde fått riesenklipp temmelig raskt på gården vår. :P

Jamen klart - en briard hadde passet helt perfekt altså - helt sant, kors på halsen og ti kniver i hjertet og sånt :aww:.

Skrevet

Stemmer litt for en dalmatinertispe jeg (pga. størrelsen) :innocent: Livlige med glimt i øyet, man har mye moro med en slik i hus! Radiusen er heller ikke spesielt stor. Med på alt... og henger definitivt ikke bak i båndet :P Finfin gårdshund det. Nå skal ikke jeg bli en som pusher egen rase hele tiden altså, men utifra det du beskriver i det første innlegget klarer jeg ikke dy meg.

Henger meg på Lola!

Naboene her er vel i pensjonsalder ca og de storkoser seg med sin dalmatiner tispe (Dette er den 3 i rekken de har). Veldig lydig, holder seg alltid i nærheten av eieren eller i hagen, selv om porten er åpen så holder hun seg hjemme. Denne er dog gammel nå og virker litt "treg" til vanlig, men med en gang min eller svigers hund blir sluppet sammen med henne er det massemasse bånn gass lek i hagen, så fremdeles masse futt igjen i den frøkna!

Skrevet

De leter etter en Misty :sleep:

302793_420829274638895_1418903157_n.jpg

Passe stor, lite pelsstell (jeg er hjemme fire ganger i året og børster og klipper henne, det tar meg ti minutter :teehe: ) ikke jakt, lite lyd,kort radius, og de gangene hun tar seg en tur så er hun tilbake etter et kvarter :sleep:

Ikke alle sheltier er bråkete hårballer, selv om jeg har to av dem :pinch: (nå skal det sier at selv med pelsmonsteret Ganzie så bruker jeg ikke all verden av tid på pelsstell, litt skippertak hver fjerde uke, tar et par timer med vask, føn, klipp og børst)
Og om man sjekker linjene og er nøye på oppdretter så er det fullt mulig å finne en sheltie som ikke har for mye pels og med gode nerver :ahappy:

Som regel har de kort radius og foretrekker å dilte etter eier, og de elsker å være med på det som skjer, hagearbeid er i allefall kjempegøy synes mine :lol:

Det var du som nevnte sheltie, så jeg bare reklamerer litt :innocent:

  • Like 3
Skrevet

Jeg mener "lett å ha med på besøk" sto i startinnlegget, og der tror jeg dalmatineren ryker. Gemyttmessig ingen problem med de fleste, men jeg kvier meg for å ta med Klima på besøk til andre fordi jeg vet at hun kommer til å legge igjen hår som de fleste irriterer seg litt over. Sånn ellers, om de liker den type hund tror jeg man kan få en fantastisk gårdshund! Lite lyd, holder seg i nærheten (min er vel av den mer selvstendige typen, men hun har aldri dratt på tur alene), engasjerte og sosiale hunder.

  • Like 1
Skrevet

Det viktigste er vel egentlig å besøke oppdrettere og at de selv kjenner hva de vil trives med. I teorien kan både en Springer eller retriever feks passe inn her men jeg hadde jo drept individene for jeg hadde aldri klart å leve med dem. Om omvendt, jeg har bekjente med de rasene som i teorien kunne fint hatt Collie men jeg ville ikke ha satt en Collie ditt :P

Det er jo masse som kan i teorien passe :)

Det er et veldig godt poeng. :) Derfor foreslår jeg noen raser som de kan lese om på egenhånd, og basert på det skal jeg sørge for at de får møtt noen individer av de rasene som er mest aktuelle. Det er flere raser som i teorien passer godt inn, men som har nokså forskjellige væremåter, og de må jo selv finne ut hva de trives med.

De rasene jeg har på lista over raser de kan lese mer om er:

Dansk-svensk gårdshund

Labrador

Toller

Korthåret collie

Shetland sheepdog

Finsk lapphund

Dalmatiner

Welsh og engelsk springer spaniel

  • Like 1
Skrevet

Hvis man i utgangspunktet ønsker seg en hund som er lett å ha med og gjøre (tenker på de punktene som ble ramset opp i startinnlegget) og som har lite lyd, så tenker jeg det er lurt å gå for en rase som faktisk har de egenskapene, sånn jevnt over hos alle individer i rasen. Ikke som har det om man leter godt, finner rette linjer, rett oppdretter og rett individ, samt oppdrar den rett. Da er den i mine øyner ikke en som fyller kriteriene til startinnlegget.

Da jeg hadde aussier brukte jeg å svare det samme i rasetråder, at joda, aussien kunne være stille den, og den hadde ikke så mye vokt, det var bare å trene på, og den var ganske stille bare man lærte den å holde munn osv. Etter å ha fått labrador skjønner jeg hva det vil si å ha en hund som faktisk er stille, stødig og trygg.

Så vil man ha en stødig og trygg hund som ikke bråker, så må man gå for en rase som er kjent for å være det, all over. Man trenger jo ikke å gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :)

  • Like 10
Skrevet

Men altså, golden retriever da..? Man skal ikke lete veldig lenge for å slippe unna de verste lobotomistene *ler* Og det er jo en retriever du beskriver i startinnlegget, så selv om labben utgår trenger man jo ikke å leite lengre unna enn man må :D

Skrevet

Det høres ut som drømmelivet til mine DSG'er, iallefall. Mine har ikke noe særlig jaktinnstinkt (jo, de har jagd litt mus i skogen, og minstemann sprang etter en fugl og ga opp etter 25 meter en gang, men ikke siden...) og har ganske liten radius. Mine går stort sett løse på tur i skogen (utenom båndtvangen, da) og kan også fint være på gårdsplassen hjemme, utenfor gjerdet, uten å stikke av.

Mine sier fra om noen kommer, men holder fred når jeg ber dem om det. Men jeg vet det er noen del som kan finne på å være "gneldrete".

Skrevet

Uansett hva slags rase det blir, har de vurdert omplassering? Det blir jo en del jobb med valp, da er det kanskje enklere å få en hund som man også vet hvilke egenskaper den har utviklet mer og mindre fra raseegenskapene?

  • Like 1
Skrevet

Uansett hva slags rase det blir, har de vurdert omplassering? Det blir jo en del jobb med valp, da er det kanskje enklere å få en hund som man også vet hvilke egenskaper den har utviklet mer og mindre fra raseegenskapene?

Jeg foreslo omplasseringshund, men de er litt skeptiske. De lever litt i troen om at alle omplasseringshunder er problemhunder, men det går det jo selvfølgelig an å motbevise. Et viktig moment er dessuten at om de tar inn en voksen omplasseringshund må den fungere sammen med deres voksne katt. (Men det er jo ikke noen garanti selv om man skaffer valp heller... Geo og katten var sammen fra han var tre til han var fem måneder gammel. Hun likte ham ikke da og hater ham enda mer nå.)

Skrevet

Mine tanker sånn helt kjapt er Eurasier, Collie k/l, labbis, Sheltie.

Hadde det ikke vært for pelsen også Bearded Collie.

Skrevet

Jeg skjønner faktisk godt at de ikke vil ha labrador igjen med det første, ikke ta det ille opp :P

Ang. toller så kunne nok den passet bra inn, men jeg mener tolleren stort sett er en rase hvor fysisk utfoldelse ikke er nok. Unntak finnes selvsagt, men jevnt over er dette hunder som også trenger å bruke hodet i større eller mindre grad. Og det er ingen hemmelighet at det er mye dårlig mentalitet ute og går desverre.

med deres kriterier ville jeg helt klart sett mer på dsg og collie-rasene :) De fleste spisshunder vil også stortrives med den hverdagen der, men en del av dem har kanskje lett for å få litt stor radius og mye lyd. Til en viss grad er jo dette ting som er trenbart, og det er helt klart veldig individuelt, men det er en sjanse og ta.

Skrevet

Nedklipt beardis!

Ja! Sånn virkelig. Det tror jeg kunne passet kjempebra. Men er det "lov" da? Å kjøpe beardis og vite at pelsen kommer til å bli holdt kort hele hundens liv? :P (Rettere sagt: Selger gode/seriøse oppdrettere hunder til folk som er ærlige om det?)

Skrevet

Ja! Sånn virkelig. Det tror jeg kunne passet kjempebra. Men er det "lov" da? Å kjøpe beardis og vite at pelsen kommer til å bli holdt kort hele hundens liv? :P (Rettere sagt: Selger gode/seriøse oppdrettere hunder til folk som er ærlige om det?)

Det er vel bare å si til oppdretter at de ikke er interesserte i utstilling, det? :) Hvordan de velger å frisere bikkja etter å ha betalt sine tusen er da opp til hver enkelt uansett. Sjøl gode og seriøse oppdrettere vil jo ha valper til salgs som ikke er stjernemateriale, hvor det viktigste er at de kommer til gode hjem.
  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...