Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksne folk og hunder - si ifra?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Èn ting er å si ifra når barn oppfører seg på en måte hunden ikke liker, og så forklare den hvordan den heller skal gå frem. Så lenge det gjøres pent og ordentlig, så vil vel de fleste se på det som naturlig og forståelig.

Men hva når voksne folk gjør det? Jeg har et par-tre venninner som ikke helt forstår dette med hundespråk, og oppfører seg mot Ozu som om han skulle vært en teddybjørn. Han er jo "sååå søt" (og det er jeg egentlig helt enig i), og dermed så er det klemmer, de legger armen rundt han og presser ham inntil seg, holder hodet hans med hendene for å kysse ham på snuten og presser seg på ham altfor tett uten å ense hans signaler.

Jeg ser at han tydelig misliker det, og jeg krymper meg innvendig når jeg ser det. Men jeg sliter med å si fra, for jeg tror ingen av dem ville tatt det så veldig bra. Antagelig ville jeg blitt sett på som en overanalyserende "know-it-all". (Ironisk nok - alle venninnene jeg har som oppfører seg slik har, eller har hatt, hund selv).

Hva gjør dere i slike situasjoner? Hvordan si ifra på en måte som ikke oppfattes negativt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg sier "drit i det der a, du må jo se at bikkja hater det der?!" - med litt humoristisk tone. De som kjenner meg vet at jeg ikke pakker inn ting i silkepapir :P De som ikke kjenner meg eller er helt blanke på hund får en forklaring på hvordan de kan kose eller få hundene til å gjøre triks. Ellers herjer jeg så mye med hundene selv at de tror røff håndtering er en lek. Jo hardene klem - jo deiligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at voksne gjerne er sårere på dette enn hva barn er, men, man må bare gi dem det med t-skje.
Da jeg hadde med hunder opp på skolen til guttungen, forklarte jeg barna hvordan hunden ville bli klappet, at den ble skremt om man holdt rundt den osv. Barna tok det med e eneste gang.
Men, da lærerene kom, så skjønte de det ikke, og ded skjønte faktisk ikke det jeg hadde forklart barna.
En av ungene viste læreren akkurat hva jeg forsøkte forklare:

Den hunden liker ikke at du går så nærme, sa hun, og gikk da helt innpå læreren.
Den liker heller ikke at du tar tak i hodet dens, sa hun, og tok tak i hodet på læreren.
Den liker heller ikke at du brummer og knurrer til den, sa hun, og brummet til læreren - det var en rekke andre lyder også.
Og han liker ikke at du klememr og koser og sånn på den!
Du må la han hilse på deg først og så kanskje, bare kanskje, du kan klappe pent på den!
Sa jenta og klemte hardt på læreren sin.

Skal si læreren tok hinet og fulgte jentas formaniner.

Det skal sies at jenta da først hadde forsøkt vise læreren hvordan man skulle kose med hunden.

Da jeg sa i ra til læreren at Vennligst la være, så ble denne snurt.
Da jenta "tegnet og forklarte", bl læreren flau og skjønte poenget.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan jeg sier ifra kommer an på hvem det er (tilpasser meg kanskje litt) og dagsformen min. Det skjer også at jeg bare avbryter ved at jeg ber bikkja om å for eksempel legge seg på plassen sin hvis noen gjør noe som irriterer meg eller ikke er kult for hunden. Jeg har blitt veldig mye flinkere til å sette grenser med tida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å "snakke" humoristisk som "hundens stemme". f.eks.. "vilikkevilikkevilikke" Dette gjør jeg i flere situasjoner sånn at det ikke blir kleint, f.eks om han greier å tigge før jeg får sett det "matmatmat, haaaar du noe mat til meg?! Seeee så søt jeg er'a" Før jeg ber hunden gå å legge seg.

Kanskje litt snålt, men det lyser virkelig av bikkja mi når han mener noe, så de fleste syns det er morsomt samtidig som de får et innblikk i hva han kommuniserer med kroppsholdningen sin.

Ellers sier jeg bare at, " det der liker han ikke" f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som er ganske pinglette, så jeg pleier å bruke det som "unnskyldning". Som Malamuten sa, at jeg fokuserer på at hunden ikke liker det, og ikke at de gjør feil. Eks kan jeg si: "Hun liker det ikke så røft, for hun er litt pinglette". Og da sier jeg det gjerne med litt oppgitt tone, som at jeg skulle ønske hun ikke var pinglette, men det er hun desverre. Det tar de fleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt noen som oppfører seg slik og f.eks løfter Ozzy opp hele tiden og da sier jeg bare noe sånt som: "Du, selv om han er søt er det faktisk en HUND, ikke en bamse! Han har fire bein altså".

Jeg gidder ikke si ting på en humoristisk måte så de ikke blir støtt når de ikke greier å oppføre seg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg: "Jeg ville ikke gjort det der om jeg var deg"

Person: "å??"

Meg: "Du ender med å få vondt"

Funker med mine. :lol:

Edit: Så helt snålt ut etter lagt det inn med mob.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske direkte av meg og hadde sagt:

"Hunden liker ikke å bli klemt på den måten."

Punktum!

Og hadde de ikke kuttet ut da, hadde jeg lagt til:

"Så ikke klem han på DEN måten, selv om jeg forstår at det er fristende, så pen som han er:"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her legges det aldri noe imellom, og det er flere som har fått høre (på en hyggelig måte) at hun ikke liker ditt eller datt. Selv om folk har hund selv så kjenner de ikke nødvendigvis akkurat denne hunden, og jeg føler at jeg skylder både bikkja og vedkommende såpass at jeg sier det rett ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde bare sagt det som det var. "Ikke gjør det, hunden liker det ikke."

Boris ble mer "glad" hvis han havnet i situasjoner han ikke trivdes i med folk, så da fortalte jeg bare at han ble stressa av det. Han havnet innimellom i sånne situasjoner, for han klarte ikke vise at han var ukomfortabel. (Evt. ikke alle klarte å se det.)

Kuma havner egentlig ikke i sånne situasjoner, for hun har et veldig tydelig språk. Men jeg forteller at hun ikke er så glad i folk hun ikke kjenner hvis noen blir for intense.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar. Tror rett og slett jeg må være direkte, uten å være ufin. Så får de ta det som de vil. Synes bare det det er litt synd at folk som selv har - eller har hatt - hund ikke har kjennskap til så grunnleggende ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier det som det er. Hva de gjør feil, hvorfor det er feil og hvordan de skal gjøre det. Om folk blir fornærmet så er ikke det mitt problem.

Faren min er fullstendig håpløs. Han er glad i dyr, men har en så dårlig måte å tilnærme seg på at jeg blir dårlig. Står over hunden og stirrer på den. Bøyer seg ned og klasker den på hodet med håndflaten. Det er bare ett eksempel. Han må læres opp med jevne mellomrom.

Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier det som det er. Hva de gjør feil, hvorfor det er feil og hvordan de skal gjøre det. Om folk blir fornærmet så er ikke det mitt problem.

Faren min er fullstendig håpløs. Han er glad i dyr, men har en så dårlig måte å tilnærme seg på at jeg blir dårlig. Står over hunden og stirrer på den. Bøyer seg ned og klasker den på hodet med håndflaten. Det er bare ett eksempel. Han må læres opp med jevne mellomrom.

Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

Kjenner til den. Pappa klemmer jo Khela flat, jo. Sier jeg i fra sier han bare "Neisj, det er så kos så" .. Da går jeg og tar Khela ut av hendene hans :P

Jeg sier det også som det er, blir folk fornærma så får dem bare bli det. Pleier som regel å si at de ikke liker at du gjør sånn og sånn fordi det og det, andre ganger er jeg litt mer brutal. Kommer helt an på dagsformen og hvilke personer det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også erfaring med at det er MYE lettere å lære opp barn, enn å lære opp voksne... Spesielt dersom det er voksne som har hatt hund før... :/

Jeg har blitt mye flinkere å sette grenser når det gjelder hundene nå enn jeg var før, men jeg syns det kan være vanskelig dersom jeg ikke når igjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar på meg alvorlighetsmaska når folk oppfører seg mot mine husregler når det kommer til dyrene, og de aller fleste blir litt runde i øynene, men de forstår det. Det er tross alt jeg som skal bo og leve med hunden, ikke de som er på besøk :)

Det synes jeg ikke man skal være redd for - ærlighet varer lengst heter det. Jeg sier klart ifra om hvordan jeg ønsker at dyret mitt skal hilses på, og at jeg ikke ønsker at det skal overkjøres på noen som helst måte - bikkja må få fred til å bli kjent og få lov til å si ifra om den ønsker å bli håndtert eller ei.

Du kan også be de om å stoppe, og se hva som skjer. Går hunden vekk er jo svaret ganske klart.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan også be de om å stoppe, og se hva som skjer. Går hunden vekk er jo svaret ganske klart.. :)

Min ene blir veldig smiskete dersom hun ikke liker seg. Så hun kommer gjerne opp på fanget, og helt opp i fjeset på folk hun ikke er trygg på. Som da igjen blir tolket som "åå, hun elsker meg!"... :sleep:

Men dersom voksne (eller barn) ikke hører på hva jeg sier ang hundene, så pleier jeg rett og slett å ta hunden på et annet rom. Heldigvis er de aller fleste ok. Jeg har en i familien som aldri lærer, så jeg pleier å sette hundene bak grind når den personen kommer på besøk. Kjipt, men orker ikke ta den praten hver gang, når det bare går inn det ene øret og ut det andre. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han liker ikke voldsomme, overentusiastiske mennesker som kommer løpende mens de roper åååååh, så søøøøt, mens de veiver med hendene over hodet på han, klapper han voldsomt på hodet, svinger han opp på armen som om han var en baby og knuger han tett inntil seg.

Når det er temmelig åpenbart at vedkommende som behandler han slik ikke forstår, og jeg ser at bikkja har lyst til å glefse etter dem fordi han ikke slipper løs,så sier jeg først at han liker litt roligere bevegelser, og han liker ikke å bli båret av mennesker han ikke kjenner. Hører de ikke på det, sier jeg rett ut at nå biter han deg snart.

Bikkja er ikke særlig glad i barn, han erfarer jo stadig at de er for voldsomme.

Så når det kommer noen bort og spør om de kan få hilse, så pleier jeg å si at han er litt redd for barn, så det er viktig at de setter seg rolig ned, og lar han få snuse på hånda.

Han synes vanligvis ikke så mye om fremmede.

De gangene jeg ikke sier noe, går det helt fint hvis barna er rolige og lar han velge om han vil snuse i eget tempo, og ellers hvis de bare begynner å klappe han voldsomt på hodet, så prøver han å snappe etter dem.

Han biter ikke, han bare advarer om at dette liker han ikke.

De fleste tar poenget rimelig kjapt da, og lar han være i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gitt opp jeg, er to personer som bare overhodet ikke evner å skjønne minstehunden her, svigerfar og en til, Svigerfar vil så gjerne løfte, ha kasko på fanget, holde fast og koooooooooooose. Kasko vil gjerne prate med han og gjerne koses med, men kasko vil IKKE holdes fast. Det går ikke inn, ikke tale om... så jeg fjerner kasko. Sier at det er fordi kasko blir fort sur, men er jo fordi svigerfar bare MÅÅÅ ta tak i han og holde han fast, eller prøve å løfte/dytte han inn på fanget og holde han der :gaah:

Samme er en nabo, kasko liker ikke han, har i grunnen aldri gjort det - og han bare MÅÅÅ pushe kasko og få han til å knurre (han gjør ikke noe mer, men jeg syns ikke det er rett heller). Løfte han, lene seg over han, sjekke tenner osv. Jeg har bedt han la være ørten ganger, men får bare "biter han så er det min feil" tilbake. Hunden min skal ikke bite, uansett hvem sin feil det er... Så han får ikke hilse på kasko mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...