Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har sett flere tilfeller hvor hunder som får kommando om å bjeffe først kommer med noen knapt hørbare prust. Først etter de har fått kommandoen flere ganger, så klarer de å arbeide seg gradvis opp til et skikkelig bjeff. Det virker nesten som om de har problemer - enten fysisk eller mentalt - med å komme med et skikkelig bjeff på kommando.

Er det noen andre som har erfart dette? Eller er det bare unntak jeg har sett?

Skrevet

Det handler vel litt om terskler? Hvor høy eller lav terskel en hund har for å bjeffe. Ikke om de får kjeft eller ikke...

Noen hunder har ikke like lett for å halse som andre hunder rett og slett...

  • Like 2
Skrevet

Min sliter med dette, pruster og lager smålyder før han bjeffer skikkelig.

Har muligens noe med at jeg prøvde å lære inn "sytelyd/bjeff" som en ting og skikkelig bjeff som noe annet før han var stødig nok på første kommandoen. :P

Skrevet

Tja, min pipe/maser-ish litt, som oftest, før han får til skikkelig bjeff, men jeg har merket at det blir bedre og bedre for hver gang vi trener, altså at han blir mer stødigere. Kan godt ha noe med terskel også. Tror det rett og slett kommer ann på individ i hovedsak, men selvsagt kan mange andre faktorer også spille inn :)

Skrevet

Det har noe med terskel for å bjeffe ja. Begge mine kan bjeffe på kommando men Ivo har høyere terskel for lyd og må derfor høyere i drift for å bjeffe. Han "stresser" og girer seg selv litt opp før han bjeffer skikkelig inn men ute under trening så ligger han høyt i drift og bjeffer med en gang. Lea har jeg faktisk aldri lært å bjeffe men fant ut her den ene dagen at hun har plukket det opp av Ivo. Hun har mye lavere terskel for lyd og bjeffer lettere selv i veldig rolige situasjoner. Jeg kan be henne "halse" når hun ligger inn og sløver og det kommer forhåldsvis lett :)

Skrevet

Takk for svar. Hva er det som bestemmer og avgjør denne terskelen?

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

I hovedsak arv, men terskelen kan flyttes noe (begge veier?) ved innlæring. Altså, om en belønnes for bjeffing vil en etter hvert få lavere terskel for å bjeffe og dermed bjeffe oftere?

Skrevet

Dalmisen pruster mer innedørs enn utendørs. Tror rett og slett at han ikke synes noe om å bjeffe innendørs (med mindre det kommer noen på døra, da er det null stress :innocent: ). Vi har en kommando på "prate" som er litt sånn småknurring og en på halsing. innendørs blander han gjerne de to, men ute bjeffer han på kommando uten prating.

Skrevet

Takk for svar. Hva er det som bestemmer og avgjør denne terskelen?

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Kan vell også være litt raseavhengig :)

Skrevet

Hvorfor vil man ha en hund til å bjeffe på kommando??

For oss som ikke konkurruerer i bruks. Granden min har lært å bjeffe på komando, bare fordi jeg liker å lære henne ting.

Hun grynter alltid først :P

  • Like 2
Skrevet

Kan vell også være litt raseavhengig :)

Det interessante er at det er schaferhunder jeg har sett dette hos.

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Skrevet

Takk for svar. Hva er det som bestemmer og avgjør denne terskelen?

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Veldig mye arv men også miljø og tidligere erfaringer med bjeffer(ros, eller kjeft). Hvor lett de har for å bjeffe varerer også etter hvilket miljø de er i. Min erfaring er at mange kan ha høy terskel for å bjeffe i dagligdagse situasjoner men lettere i treningsmiljøer. Noen sliter i fremmede miljøer men har lettere i kjente miljøer osv.

Hvorfor vil man ha en hund til å bjeffe på kommando??

Jeg bruker i det norsk redningshund i steden for bringkobbel. Nå har den eldste melding med bringkobbel men jeg vurderte en gang å bruke halsmeldind og derfor kan han det. Den yngste skal ha halsmelding og derfor skal hun kunne det. En del lærer det også inn for så å lære de en stopp kommando sånn at det skal være enklere å stoppe uønsket bjeffing

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Første hunden min hadde ekstremt høy terskel for å bjeffe, og var veldig vanskelig å få de første lydene fra. Men når hun først hadde lært seg øvelsen var det ingen nøling eller dårlige bjeff først. Så det går nok både på individ og hvor godt innlært øvelsen er.

Skrevet

Det handler nok også veldig mye om hvilken modus hunden er i (i tillegg til om den har lett for å bjeffe eller ikke). Jeg ser på Willy at han har høye, klare og tydelige bjeff uten nøling så lenge han er litt stresset (f eks om jeg bruker ball), men har mye luftbjeffing om jeg bare bruker godbit som belønning (girer seg ikke tilstrekkelig opp på godbit).

En del lærer det også inn for så å lære de en stopp kommando sånn at det skal være enklere å stoppe uønsket bjeffing

Har du vært borti noen som har lykkes med den strategien noen gang? Jeg har svært lite tro på at man kan lære en hund en kommando for noe en hund naturlig gjør i mange ulike settinger. Det er jo ikke sånn at en hund ikke setter seg bare fordi man har lært den en sitt-kommando men unnlater å bruke den etter at hunden har lært det, liksom *ler*. I teorien er det sikkert riktig, men i praksis tror jeg ikke det fungerer.

Skrevet

Dette med at hunden må gire seg opp eller helst gjør det i bestemte setninger, får meg til å tenke litt. Det virker da for meg som om at det ikke nødvendigvis er like enkelt for en hund å bevisst bestemme seg for et bjeff på kommando som det f.eks vil være for oss å si et ord på oppfordring. Det virker som om bjeff da er mer situasjonsbetinget og linket til en bestemt følelse eller situasjon for at det skal falle naturlig for en hund å bjeffe. Hvis man da ber den om å gjøre det når situasjonen ikke naturlig tilsier et slikt bjeff, så krever det en bevisst anstrengelse fra hundens side.

Det er slik jeg tolker det, i hvert fall.

Skrevet

Det handler nok også veldig mye om hvilken modus hunden er i (i tillegg til om den har lett for å bjeffe eller ikke). Jeg ser på Willy at han har høye, klare og tydelige bjeff uten nøling så lenge han er litt stresset (f eks om jeg bruker ball), men har mye luftbjeffing om jeg bare bruker godbit som belønning (girer seg ikke tilstrekkelig opp på godbit).

Har du vært borti noen som har lykkes med den strategien noen gang? Jeg har svært lite tro på at man kan lære en hund en kommando for noe en hund naturlig gjør i mange ulike settinger. Det er jo ikke sånn at en hund ikke setter seg bare fordi man har lært den en sitt-kommando men unnlater å bruke den etter at hunden har lært det, liksom *ler*. I teorien er det sikkert riktig, men i praksis tror jeg ikke det fungerer.

jo det fungerer på mine. Skal du får det til å fungere så må forventningen til kommandoen være utrolig høye. Så ja det fungerer men det må gjøres riktig, men det fungerer helt sikkert ikke på alle eller på hvilken som helst type bjeffing. :)

Skrevet

"Din Hund" har vel ganske enkelt forklart dette med terskelverdier.

Så håper jeg at det ikke er så mange som trur jeg har knotta Noomi i hue neste gang jeg trener hals med henne. :P Vi brukte tross alt et halvt år på å få fram et bjeff fra henne. :lol:

Skrevet

Jeg lærte min forrige hund å bjeffe på kommando, mest egentlig for moro skyld. Hun var jo en terrier, så det var ikke så vanskelig å få til. Hver gang hun ga fra seg en lyd som kunne ligne på et bjeff, så la jeg på kommando og ga godbit :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
    • Hvis han faktisk er blanding av havanais og malteser så er han ikke en maltipoo i det hele tatt. Maltipoo er blanding av malteser og puddel (poodle, derav -poo-delen av navnet).  For det første bør han sjekkes for alle arvelige helseproblemer som forekommer både hos havanais og malteser. Det er vel noe allergi, øyeproblemer og kneledd/albueledd ihvertfall. Så bør du ha oversikt over gemytt og helse hos begge foreldrene og helst søskenene og gjerne halvsøsken eller andre nære slektninger til hunden. Det hjelper ikke at din hund er snill og frisk, hvis han er unntaket i kullet. Da risikerer du å avle videre på problematiske gener, selv om det ikke har vist seg hos din hund. Dette er hovedårsaken til at raseavl er lettere å gjøre på en god måte, fordi man har registrert statistikk over helsedata i flere generasjoner. Hvis du tenker å få valper så kan det uansett også være greit å gå NKKs oppdretterskole, det er mye viktig informasjon der uavhengig av om du avler på renraset eller blandingshund. https://www.nkk.no/kurs-utdannelse-og-aktiviteter/kursoversikt-alle/ Generelt tenker jeg at det er veldig mange hunder som omplasseres og unødvendig å avle om man ikke har noe målrettet tanke for det, som de fleste seriøse oppdrettere har for rasehunder når de studerer helse- og utstillingsresultater. Det finnes mange gode og snille hunder som trenger et hjem.       
    • Hei. Jeg har en maltipoo hund som er blanding av havanes og malteser. Veldig godt gemytt på han. Rolig og veldig snill. Ble 2 år 17 juli. Hvordan kan jeg gå fram? Han er i ekstase å merker han er ungdoms tiden nå. Trenger litt tips . Vil gjerne forme han videre pga hvor fin han er. 
    • Alle dyr har naturlige instinkter som styrer dem. Noen er byttedyr, som lever av gress, bær og annet de finner i naturen, og som har fluktinstinkter når det er noe i nærheten de oppfatter som fare. Typisk eksempel er hester, sauer, hjortedyr osv. Noen er rovdyr som lever av å fange, drepe og spise andre dyr. Både katter og hunder er rovdyr, samt ulv, gaupe, bjørn osv. Fra lenge før hunder (og katter) ble domestiserte og holdt som arbeids- og kjæledyr har dette vært instinkter som rett og slett har holdt dem i live. Det er naturlig adferd å jage og drepe, men vi har avlet bort veldig mye av de sterkeste instinktene. Ulike dyr har også ulikt språk og væremåte, og de aller fleste kommuniserer best med sin egen art. Og så er det noen som kommuniserer på tvers av arter, i varierende grad. Anbefaler å lese litt om språk og adferd både hos hund og katt, og som sagt få hjelp fra fagfolk.
    • Hvorfor er det sånn at alle katter skal jages?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...