Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Princess Consuela Bananahammock!

Med fare for å være sånn kjedelig voksen, så synes jeg du skal styre unna navn som får deg til å høres ut som avkommet etter to rockestjerner som tilfeldigvis møttes på en sofa i LSD-rus. At du v

Glemte selvfølgelig den viktigste delen med å si at han er fra England! Hahaha, er det mulig ._.

Skrevet

Åh, jeg vil også bytte navn. Jeg mistrives veldig med navnet mitt. Men i motsetning til deg er det navnet jeg vil ha veldig norskt (men dog ikke ubervanskelig å uttale på engelsk).

Er ikke helt sikker på hva jeg syns om navnene du har listet opp, i tillegg til at jeg syns Gunnhild er et veldig fint navn! Mange Hilde'er kaller seg forresten Hayley i engelskspråkelige land :)

  • Like 1
Skrevet

Mitt forslag til deg: få deg et mellomnavn, og begynn å bruke det i det daglige.

Det kan være en fin middelvei, og bli en glidende overgang

Med de navneforslagene dine, så er min første tanke at du har et håp om at noe ved deg selv automatisk endres når du endrer navnet?

Og uansett hva du mener, så synes jeg du har et vakkert navn.

Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

  • Like 1
Skrevet

Mitt forslag til deg: få deg et mellomnavn, og begynn å bruke det i det daglige.

Det kan være en fin middelvei, og bli en glidende overgang

Med de navneforslagene dine, så er min første tanke at du har et håp om at noe ved deg selv automatisk endres når du endrer navnet?

Og uansett hva du mener, så synes jeg du har et vakkert navn.

Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Hehe ånei, har det fint som jeg er jeg altså. Men Gunnhild passer absolutt ikke til den jeg er, så det er vel kanskje helt motsatt av det du tenker egentlig? :)

Ellers kunne nok et mellomnavn vært greit, men for det første syns jeg ikke Gunnhild er et kledelig navn å ha sammen med et mellomnavn i det hele tatt, og for det andre så står jeg da like langt i forhold til hvor lett det er å bruke i utlandet..

Skrevet

Hehe ånei, har det fint som jeg er jeg altså. Men Gunnhild passer absolutt ikke til den jeg er, så det er vel kanskje helt motsatt av det du tenker egentlig? :)

Ellers kunne nok et mellomnavn vært greit, men for det første syns jeg ikke Gunnhild er et kledelig navn å ha sammen med et mellomnavn i det hele tatt, og for det andre så står jeg da like langt i forhold til hvor lett det er å bruke i utlandet..

Du gjør det mye værre enn det er.

Jeg har to navn, ett norsk og et fra Sri Lanka. Jeg bruker det norske i norge og det andre i utlandet fordi det er vist vanskelig å si Kaja :P Om du får deg et mellomnavn og presenterer DET for nye folk så vil jo ikke nye folk vite at du heter Gunnhild. Navnet mitt klinger heller ikke så veldig fint, men jeg bruker jo aldri for og mellomnavn sammen. Heter forøvrig Kaja Zinja.

Skrevet

Du gjør det mye værre enn det er.

Jeg har to navn, ett norsk og et fra Sri Lanka. Jeg bruker det norske i norge og det andre i utlandet fordi det er vist vanskelig å si Kaja :P Om du får deg et mellomnavn og presenterer DET for nye folk så vil jo ikke nye folk vite at du heter Gunnhild. Navnet mitt klinger heller ikke så veldig fint, men jeg bruker jo aldri for og mellomnavn sammen. Heter forøvrig Kaja Zinja.

:lol: men jeg gjør jo ikke det? Jeg liker ikke navnet mitt, it's that simple. Derfor er jeg ikke så intressert i å beholde det og kun legge til et mellomnavn, jeg har fortsatt Gunnhild i navnet mitt.

Ellers ser jeg poenget deres altså, med at det er en enklere overgang og alt det der. Men det er ikke så aktuelt for meg i og med at jeg gjerne vil komme unna hele "Gunnhild-delen". :aww:

Skrevet

:lol: men jeg gjør jo ikke det? Jeg liker ikke navnet mitt, it's that simple. Derfor er jeg ikke så intressert i å beholde det og kun legge til et mellomnavn, jeg har fortsatt Gunnhild i navnet mitt.

Ellers ser jeg poenget deres altså, med at det er en enklere overgang og alt det der. Men det er ikke så aktuelt for meg i og med at jeg gjerne vil komme unna hele "Gunnhild-delen". :aww:

Jeg svarte mest på den siste setningen din at du da ikke var lenger i forhold til utenlandsproblematikken, men det er du så! :P

Skrevet

Bare husk på at du er voksen (altså over ungdomsfasen) for det meste av livet, og det burde man og absolutt tenke på når man døper barna sine også. :)

Navnet kler deg altså sikkert bedre når du er blitt litt eldre.

Tidligere synes jeg selv at tradisjonelle, norske navn var virkelig fælt (beklager om jeg tråkker på noen tær nå), men poenget er at nå synes jeg at mange av disse navnene jeg tidligere ikke syntes noe om er veldig fine.

Jeg ville også gjerne hete noe mer spesielt når jeg var yngre, da jeg har et ganske vanlig navn, men nå synes jeg det er veldig greit. Bare tenk godt gjennom det, og smak på et eventuelt nytt navn lenge etter bestemmelse er mitt råd.

Skrevet

En jeg gikk på vgs med byttet navnet sitt til Luca. Nå aner hverken jeg eller de andre felles vennene cåre hva vi skal kalle ham. Det er ekstremt uvant.

Min samboer heter Egil, men er ingen problem for hans bestekompis å si navnet hans, han fant bare en litt annen måte å si det på.

Som de andre sier, tenk nøye gjennom navnet du evt kommer til å velge. Du skal leve med det nye navnet ganske lenge. Kjipt å være 25 å vite at du valgte feil navn, for så å bytte navn igjen liksom.

Skrevet

En jeg gikk på vgs med byttet navnet sitt til Luca. Nå aner hverken jeg eller de andre felles vennene cåre hva vi skal kalle ham. Det er ekstremt uvant.

Min samboer heter Egil, men er ingen problem for hans bestekompis å si navnet hans, han fant bare en litt annen måte å si det på.

Som de andre sier, tenk nøye gjennom navnet du evt kommer til å velge. Du skal leve med det nye navnet ganske lenge. Kjipt å være 25 å vite at du valgte feil navn, for så å bytte navn igjen liksom.

Hvorfor skulle det være vanskelig for bestekompisen å si Egil? Jeg syns det er kjempelett og jeg kjenner han ikke engang :lol:

Jeg er døpt Ida Ariadne pga en viss kretatilhørighet, tross norske foreldre. Det er bare grekere som sier det riktig. Adriane, Adrian (!), Andrine. Å, så vanskelig det skal være å hete rare ting. Har iallfall ikke funnet på det selv. Kall meg Ida :D

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor skulle det være vanskelig for bestekompisen å si Egil? Jeg syns det er kjempelett og jeg kjenner han ikke engang :lol;

Jeg er døpt Ida Ariadne pga en viss kretatilhørighet, tross norske foreldre. Det er bare grekere som sier det riktig. Adriane, Adrian (!), Andrine. Å, så vanskelig det skal være å hete rare ting. Har iallfall ikke funnet på det selv. Kall meg Ida :D

Glemte selvfølgelig den viktigste delen med å si at han er fra England! Hahaha, er det mulig ._.

  • Like 5
Skrevet

Hvorfor skulle det være vanskelig for bestekompisen å si Egil? Jeg syns det er kjempelett og jeg kjenner han ikke engang :lol:

Jeg er døpt Ida Ariadne pga en viss kretatilhørighet, tross norske foreldre. Det er bare grekere som sier det riktig. Adriane, Adrian (!), Andrine. Å, så vanskelig det skal være å hete rare ting. Har iallfall ikke funnet på det selv. Kall meg Ida :D

Haha det tenkte jeg også da jeg leste om Egil :P

Og jeg har alltid lest Adriane faktisk, hvordan sier man det riktig? :P Det var veldig pent og spesielt! Jeg bare har ikke lest det riktig før nå :lol:

Skrevet

Tenker at jeg vil ha et enkelt og greit fornavn, så kan jeg få utløp for mine særheter og forkjælighet for mer utenlandsk påvirking når det kommer til mellomnavn :aww:. Det trenger trossalt ikke å bli brukt i hverdagen, men bare på papiret, så da er det liksom ikke så viktig at ikke bestemor kan uttale det, eller at det ikke henger helt sammen med resten..

Liste over fornavn jeg liker:

Erika/Erica

Aria

Ada

Sofia/Sophia

Naomi

- spesielt de to første. Den siste er kanskje best som mellomnavn likevel, den høres liksom ikke like bra ut på norsk..

Liste over mellomnavn jeg liker:

Noelle

Naomi

Eleanor

Skye

Riley

Sierra/Sienna

Adriana/Adrienne

- og sikkert noen fler som jeg ikke kommer på. Nå har jeg bare ramset opp noen jeg liker uten å tenke så mye på hva som passer til hva osv..

Så er jo greia at jeg må jo faktisk se litt ut som en Sofia om jeg skal hete det. Høres det rart ut? Jeg kjenner endel som når jeg møtte de for første gang og hørte navnet deres så tenkte jeg med en gang at "han ser ikke ut som en Per" :P

2mrrwv8.jpg

Så, ser jeg ut som en Erika, en Ada, eller noe helt annet? :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...