Gå til innhold
Hundesonen.no

Lengde på turer med små valper


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Geo var vant til turer fra før jeg hentet ham, så det fortsatte jeg bare med med en gang. Den første måneden jeg hadde ham hadde jeg ham med mye rundt på besøk hos venner og til valpepassere, og da va

Vi vil også være med på sekke-bilder!

Jeg trur en del av disse rådene om å ikke mosjonere valpen, kommer av redselen for at helt ferske valpekjøpere fort kan la seg lure av den tilsynelatende uutømmelige energien til den lille, og ikke sk

Jeg lurer fortsatt på hvorfor all forskning viser at menneskebarn bør være aktive og mye i fysisk lek for å legge et godt grunnlag og utvikle motorikk og forberede kroppen på et aktivt voksenliv, mens hunder skal holdes så mye som mulig i ro for å ikke ødelegge dem. Det lille som finnes av forskning på hund, leddproblemer og fysisk aktivitet, som jeg har klart å komme over, hos hund viser jo at de har godt av å bevege seg og utfolde seg på underlag som ikke er helt flatt. Er hunderasene så ihjelavla at de ikke tåler å bevege seg, eller er det gamle myter som henger fast og nye som utvikles? Jeg holder en knapp på det siste og har latt mine valper utfolde seg i skogen fra de er små. Så langt med gode resultater på hofter og albuer og ingen andre skjelett eller leddproblemer :)

Jeg har også alltid latt mine valper få utfolde seg masse og vært med på til dels lange turer også. Jeg har dog en bekjent som kjøpte seg valp i fjor, og som IKKE har gitt valpen sin særlig mye fysisk trening annet enn det den har fått av å løpe venstresvinger i ringen eller leke litt med den andre hunden i huset (som for øvrig er en gammel hund) nettopp fordi hun var redd for HD. Nå er hunden røntget med HD E med forkalkninger...

Faktisk har jeg noen ganger inntrykket av at mange hevder at mental trening kan erstatte tur og mosjon, som om en lp-økt på en parkeringsplass er mer enn bra nok for da får hunden den berømmelige mentale treningen?

Det finnes nok ganske mange "konkurransehunder" rundt omkring som IKKE får særlig mye fysisk fostring, dessverre.

Jeg er så fasinert av valp-i-sekk-bilder. Ser ikke for meg hvordan det noen gang skulle fungert med kelpievalp. :lol: Jeg prøvde én gang på Geo da han var kjempesliten, det endte med at han hoppet ut fra sekken mens jeg gikk. Heldigvis er jeg ikke så innmari høy.

Jeg også - jeg greier ikke helt å se for meg at noen av mine briardvalper hadde greid å sitte i ro i en sekk :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så fasinert av valp-i-sekk-bilder. Ser ikke for meg hvordan det noen gang skulle fungert med kelpievalp. :lol: Jeg prøvde én gang på Geo da han var kjempesliten, det endte med at han hoppet ut fra sekken mens jeg gikk. Heldigvis er jeg ikke så innmari høy.

Jeg var på trening på Ekeberg med Benedicte og et par andre for noe år tilbake, og etter at hun var ferdig med Cita, gikk hun bort til sekken og plukka opp Ikke som hadde sovet der hele tida. Så jo, det går! :D
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var min straks 5 mnd gamle valp med sin mor og eldre søster på skogstur i ganske så bratt terreng. ca 6 km totalt. I pausene så måtte jeg holde henne fast for å hindre henne i å løpe rundt, og de siste 200m gikk hun i bånd og hun dro værst i båndet av alle sammen. Flatet ut ganske kjapt da vi kom hjem, men en snau time senere var hun i full gang igjen.

Alle mine valper har fått slike turer fra de få mnd gamle, lengden tilpasset alder, og det ser ikke direkte ut som om de har tatt skade av det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på trening på Ekeberg med Benedicte og et par andre for noe år tilbake, og etter at hun var ferdig med Cita, gikk hun bort til sekken og plukka opp Ikke som hadde sovet der hele tida. Så jo, det går! :D

Nettopp det har jeg også lurt på! :lol: Godt jeg har en hund som ikke krever så lange turer egentlig, men vi kan jo alltids prøve sekk alternativet, ellers er hun såpass liten ennå at hun kan bæres.

Fin tråd å lese nå i denne tiden :) Godt å vite at det skal en del til før de blir overstimulerte, og godt å vite det ikke er krise at de er med på en del ting allerede de første dagene i det nye hjemme :ahappy: Jeg er nesten redd for å ta henne med på for mye pga dette "totalt ro og bare venne seg til hjemmet de første dagene" regelen. Men hun virker veldig trygg i leiligheten og utenfor, så jeg satser på at det går fint å bare lese valpen sin og ta ting deretter :ahappy: I morgen skal vi i skogen! :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så fasinert av valp-i-sekk-bilder. Ser ikke for meg hvordan det noen gang skulle fungert med kelpievalp. :lol: Jeg prøvde én gang på Geo da han var kjempesliten, det endte med at han hoppet ut fra sekken mens jeg gikk. Heldigvis er jeg ikke så innmari høy.

Settervalper er ikke mindre hypre -så du ma ha sekk du kan SNØRE SAMMEN øverst :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar valpen styre tempoet. De første ukene gikk vi ikke lange turer og økte gravid. Han har fått løpe mye løs i skogen og bygd seg opp god koordinasjon og kroppskontroll.

En lite apropos til lite trening av valper. Jeg overtok Amigo da han var drøyt et år. Når han skulle røntges (ville det før jeg kjøpte han) så spurte jeg dyrlegen hvorfor han noen ganger stod litt rart med potene på bakbeina (samt litt pels nederste på putene). Og svaret var at han enten var født sånn (da burde flere i kullet ha det samme, det har de ikke) eller så hadde han fått lite/ingen trening som liten (meget sannsynlig, mye burbruk). Akkurat nå husker jeg ikke årsaken, men det var noe med skjelettet ikke får utviklet seg, samt muskeloppbygning.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Ozu var valp, så var jeg redd jeg gikk for mye tur, i henhold til hva enkelte mente om hvor lite en valp burde gå. Men når jeg leser her så føler jeg nå at han fikk altfor lite. :P

Samme her med valp nr 1, nå har jeg valp nr to og var kanskje litt forsiktig med tur i begynnelsen men nå er vi mye ute i skog eller fjære og jeg har en valp som er mye roligere inne enn den første - selv om valp nr 2 er en gjeter og valp nr 1 er en selskapshund! Så ut på tur er godt for kropp og sjel for valper tror jeg :) Men klart jeg skjønner at det advares litt også, møtte en dame i vinter som brukte å gå minst tre mil på ski fire -fem ganger i uka med sin 6 mmd gamle goldenvalp som trakk henne. Det tror jeg ikke er bra for kroppen :)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd å gå lengere turer med Mynte (uten Nitro). Har gått noen runder som jeg pleier å gå med Nitro i marka. Da har vi noen pauser underveis hvor si stopper og sitter ned. Og hun får løpe løs og går i bånd vekselsvis. Men hun piper alltid en del underveis. Særlig mot slutten piper hun mye, ser på meg, stopper opp. Da blir jeg usikker på om hun er sliten. Så jeg har bært henne litt da. Men nå begynner hun å bli tung og jeg klarer ikke bære henne så mye. Men når vi kommer hjem virker alt som normalt, ikke sliten eller sovner. Så da lurer jeg på om hun faktisk blir sliten eller om det er andre faktorer i bildet.

Noen ganger kan hun pipe på våre kortere turer og tidlig i turen, så tror det kan også ha noe å si på lysten, på været, kanskje hun syns det er kjedelig? tja hvem vet, men jeg bare går ferdig turen (de korte) men er mer usikker på de lengere rundene om det blir for langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd å gå lengere turer med Mynte (uten Nitro). Har gått noen runder som jeg pleier å gå med Nitro i marka. Da har vi noen pauser underveis hvor si stopper og sitter ned. Og hun får løpe løs og går i bånd vekselsvis. Men hun piper alltid en del underveis. Særlig mot slutten piper hun mye, ser på meg, stopper opp.

Hm, vår piper hvis vi er på vei hjemover og han syns det går for sakte :lol: Sånn type "Men see da, vi er nesten hjemme, la oss løpe! Halloo! Ååå, ikke stopp bare fordi jeg drar i båndet, da!" :lol: Men siden din stopper opp selv er det vel ikke det samme hun sier... Høres ut som hun er sliten når hun stopper opp mye på slutten av turen :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skulle tro det. Men hun vil ikke bli bært heller, bare spreller og vil ned. Stopper jeg opp og setter meg ned så piper hun også. Og hun virker ikke sliten etterpå som jeg ser for meg slitne hunder blir. (legger seg ned, sovner) Tenkte kanskje det var fordi hun var uten Nitro kanskje. Og på fremmed område? Litt utrygg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skulle tro det. Men hun vil ikke bli bært heller, bare spreller og vil ned. Stopper jeg opp og setter meg ned så piper hun også. Og hun virker ikke sliten etterpå som jeg ser for meg slitne hunder blir. (legger seg ned, sovner) Tenkte kanskje det var fordi hun var uten Nitro kanskje. Og på fremmed område? Litt utrygg?

Ja, jeg tenkte først at hun sikkert var utrygg, men du skriver at du har faste runder du går og at hun piper mot slutten - og mot slutten skulle man tro hun kjente seg igjen og skjønte at dere snart var hjemme?

Hm, høres ikke ut som hun er sliten, nei... Vår valp kan bruke noen minutter på å roe seg etter vi kommer inn etter en lang tur, men så legger han seg for å hvile.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ludvig på 8,5 uke går bare på gressplenen rett utenfor leiligheten og inn igjen, men vi har vært en tur i stallen og da løp han bare rundt i sitt eget tempo. Men ingen tur enda, det venter jeg nok med til neste uke.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er turen i nærområdet krevende nok, mye utfordringer, syklister og hester som kommer fort og ofte forbi. Samt endel arbeid på gården her som bråker osv. For ikke å snakke om regnvær, han stopper oftere opp da, men too bad for da tar turen bare lenger tid :P

Men vi har vært på en times tur i skogen for å bare gjøre noe fysisk. Samt lek med andre hunder, som da blir hovedturen den dagen.

Jeg ser da såklart an Tetris og ser om han blir sliten. For han kan også pipe litt, særlig hvis det regner, selvom han egentlig ikke er sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å komme tilbake til Rugaas-filosofien: Skulle jeg ha fulgt hennes "regler" med mine labradorer i valpetiden, hadde de gått på veggene ! De er med i skogen fra 8 ukers alder, får tusle og løpe rujndt, klatre og klyve over tuer og veltete trestammer, bruke kroppen og hodet. Det er ikke snakk om lange turer, men vi kan være lenge ute. Lengden på turene økes gradvis, og vi går minst mulig på asfalt. Innimellom får de seg en tur i bytrafikk, og da er de ordentlig slitne i hodet etterpå.

Vi skal ikke overbeskytte valper, men heller ikke utsette dem for mer enn de greier. De elsker å få være med oss og oppleve nye ting, de trenger å bruke kroppen for å utvikle balanse, koordinering og muskulatur. Så er det bare å finne den gylne middelvei, så de ikke blir overtrøtte eller understimulerte...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nok rundt husveggene på de to blokkene her sammen med katten de første dagene, til vi er mer kjent. Men det er jo bare ut av gaten vi bor i, over veien å rett inn i skogen, så går ikke mange dager før vi går dit om han er opplagt til det.

Han er rundt 10 uker gammel når han kommer hit og er en BC, da regner jeg nesten med at det er litt futt i han, men vi skal ta det rolig helt i begynnelsen, blir som sagt mer "bli kjent" opplegg her først.

Jeg lurer på om det er for mye for valpen om venninna mi blir med oss de første gangene til den skogen? Eller er det egentlig bare bra at han blir vant med flere enn bare meg på tur? Tenker om det kanskje kan slite han fortere ut om han må forholde seg til flere enn meg i tillegg til alle nye inntrykk i skogen de første gangene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...