Gå til innhold
Hundesonen.no

Tragisk sak


Recommended Posts

  • Svar 145
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Merkelig å ikke bryte inn, selv om kenneleieren sa det var normal prosedyre... man skal vel ikke finne seg i at hunden sin blir mishandlet. (Men er ikke så lett når man er 19 år og er i en slik situas

Det er faktisk et velkjent fenomen når man står ovenfor autoriteter. Milgram's Experiment er et kjent og svært interessant eksempel på dette. (Hvis man synes en slik reaksjon er uforståelig, så kan de

Ja...jeg vet Men dama kommer ikke unna med dette altså.. jeg har sendt mail til nkk og pomme klubben, jeg krever rett og slett at dette skal få konsekvenser og at dama ikke får fortsette med sin

Skrevet

Men hvis det stemmer at jenta eier hunden og har selv hatt et kull uregistrert på henne tidligere så er også hun skyld i dette. Helt uten at det unnskylder behandlingen av hunden fra hannhundeiers side såklart.

Skrevet

Så har jeg blitt anmeldt da!

Jeg startet tråden om saken på Canis...derfor er jeg ansvarlig for det som står der og jeg skal da altså anmeldes for trusler.

Jeg har spurt om hvilke trusler hun sikter til og venter spent på svaret. Er det ulovlig å uttale seg om en sak på nettet nå da? når man ikke engang nevner navn eller detaljer så personen kan bli gjenkjent? Jeg trodde man hadde ytringsfrihet i dette landet...

Jeg kjenner jeg nesten gleder meg til å bli anmeldt for å starte en tråd på et hundeforum...

  • Like 3
Skrevet

Meg å, haha.

Men hun inrømmet det jo glatt fort at det var hu da ;) Hun har truet de fleste nå, men snakker om at folk hetser HENNE? Jeg hørte bla annet at hun i ett og samme innlegg skulle anmelde en fordi hun følte seg truet og trakasert, og samme innlegg sier at hun skal sende folk etter vedkommende. Hun graver sin egen grav, det er helt sikkert.

Tråden på canis ble forøvrig stengt fordi HUN truet andre.

Skrevet

Hun har slettet statusen sin nå. Hun "holdt ikke hardt engang" og hannen var ikke engang inni. Hva som har skjedd kan vi bare spekulere i. Det vi kan være enige om er at noe helt forferdelig har skjedd og en hund har dødd.

Sånn helt på siden fikk jeg pm fra en bekjent som forteller at det er veldig vanlig å hjelpe miniatyrer (i mye større grad enn å holde ved heng). Jeg blir så lei meg hver gang min rosa boble av naivitet sprekker, for verden skal jo ikke være slik!

  • Like 4
Skrevet

Hun har slettet statusen sin nå. Hun "holdt ikke hardt engang" og hannen var ikke engang inni. Hva som har skjedd kan vi bare spekulere i. Det vi kan være enige om er at noe helt forferdelig har skjedd og en hund har dødd.

Sånn helt på siden fikk jeg pm fra en bekjent som forteller at det er veldig vanlig å hjelpe miniatyrer (i mye større grad enn å holde ved heng). Jeg blir så lei meg hver gang min rosa boble av naivitet sprekker, for verden skal jo ikke være slik!

Hun slettet jo kommentarer med en gang de var litt kritiske. Men hvorfor er det vanlig å hjelpe miniatyrer? De burde jo klare å parre seg selv? Jeg ser ingen fysisk grunn til at ikke dette skal gå helt av seg selv, men jeg er kanskje litt naiv jeg også.

Guest Belgerpia
Skrevet

OK - altså - jeg kjenner at jeg blir skrekkelig fordomsfull når jeg ser det bildet i avisen av mor og døtre........ og ja, fordomsfull.

For det første jeg tenkte når jeg hørte om saken var "det er jo lov å bruke hue selv om du er 19" - i alle fall om man er litt interessert i hund og har satt seg inn i ting og tang før paring osv. - så så jeg da det bildet og tenkte "nææææ - var kanskje ikke så rart kanskje...... Og ja - fordommer........... jeg så bildet og min første tanke var "ååååå gjennomtrekk"

Sorry, saken er tragisk og hadde hannhundeier vært lur (mine fordommer i forhold til eier tilsier at man trenger ikke å være så veldig lur heller) så hadde hun lagt seg flat og tilbudt gratis valp eller ett eller annet.

Skrevet

Hun slettet jo kommentarer med en gang de var litt kritiske. Men hvorfor er det vanlig å hjelpe miniatyrer? De burde jo klare å parre seg selv? Jeg ser ingen fysisk grunn til at ikke dette skal gå helt av seg selv, men jeg er kanskje litt naiv jeg også.

Det er ingen fysisk grunn annet enn at det er mere effektivt, vil jeg tro? Deler et lite utdrag fra samtalen, for å belyse tema.

"dessverre er det veldig vanlig, og ta tak i hunnen for at gutten skal kunne komme fortere til. I hvilken grad hun er holdt fast vet vi ikke. men med tanke på den erfaringen jeg har i miniatyravl, så er det helt vanlig å holde jenta i halsbåndet, for at hun skal stå stillle, og få en effektiv paring"

"Men dessverre så kan jeg fortelle deg at i de aller fleste tilfeller på miniatyravl, så får ikke hundene utøve seksuell atferd, tispa blir holdt fast, og i rettesatt om hun vrir seg unna, slik at hannen får gjøre jobben!"

Guest Kåre Lise
Skrevet

Det er ingen fysisk grunn annet enn at det er mere effektivt, vil jeg tro? Deler et lite utdrag fra samtalen, for å belyse tema.

"dessverre er det veldig vanlig, og ta tak i hunnen for at gutten skal kunne komme fortere til. I hvilken grad hun er holdt fast vet vi ikke. men med tanke på den erfaringen jeg har i miniatyravl, så er det helt vanlig å holde jenta i halsbåndet, for at hun skal stå stillle, og få en effektiv paring"

"Men dessverre så kan jeg fortelle deg at i de aller fleste tilfeller på miniatyravl, så får ikke hundene utøve seksuell atferd, tispa blir holdt fast, og i rettesatt om hun vrir seg unna, slik at hannen får gjøre jobben!"

Akkurat det først jeg tenkte også. Enklere å normalisere dette med "å hjelpe til" for effektivitet enn å ta den tiden det tar når man driver med valpeproduksjon.

Har heller aldri hørt om det å hjelpe til på den måten. Vil tro det hadde vært mer kjent om dette var så normalt`?

Skrevet

Jeg må bare si en ting, jeg hadde egentlig ikke tenkt til å blande meg inn i saken, for jeg klarer ikke helt å sette ord på ting akkurat nå, og da kan det fort bli litt feil.

MEN!

Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde nok gjort akkurat det samme som Renate. Jeg kan prøve å overbevise meg selv om noe annet, men saken er nok at jeg mest sansynlig ikke hadde gjort noe. Noe som i seg selv nok er ganske tragisk.

Jeg er en superforsiktig person, jeg har FULL respekt for andre mennesker, og jeg er rett for å ytre egen mening blandt mennesker som "har mye kunnskap". I gåseøyne, for de trenger ikke nødvendigvis ha det.

Ja, jeg er dum og naiv. Jeg stoler blindt på de fleste som later til å ha kunnskap. Selvfølgelig mener jeg at eier burde ha gjort noe. Men saken er at når man faktisk er i en sånn situasjon selv, så er det ikke sikkert man tør å stå opp til en som har "holdt på med dette i mange år" og som tilsynelatende har mye erfaring.

Jeg vet ikke hva jeg prøvde meg på her, men måtte si noe. Hele saken er ufattelig tragisk, men Renate og familien er ordentlige mennesker. Jeg kjenner de, og det kan jeg si. Syntes det er grusomt trist med alle fordommene som kommer i slike situasjoner.

  • Like 3
Skrevet

Akkurat det først jeg tenkte også. Enklere å normalisere dette med "å hjelpe til" for effektivitet enn å ta den tiden det tar når man driver med valpeproduksjon.

Har heller aldri hørt om det å hjelpe til på den måten. Vil tro det hadde vært mer kjent om dette var så normalt`?

Jeg vet om en oppdretter som skulle parre en sheltie hvor hannhundeier krevde at tispen skulle holdes fast slik at hun ikke skulle få kjeftet evt. Slik at han ikke skulle bli skremt fra å parre tisper senere...

Skrevet

Det er ingen fysisk grunn annet enn at det er mere effektivt, vil jeg tro? Deler et lite utdrag fra samtalen, for å belyse tema.

"dessverre er det veldig vanlig, og ta tak i hunnen for at gutten skal kunne komme fortere til. I hvilken grad hun er holdt fast vet vi ikke. men med tanke på den erfaringen jeg har i miniatyravl, så er det helt vanlig å holde jenta i halsbåndet, for at hun skal stå stillle, og få en effektiv paring"

"Men dessverre så kan jeg fortelle deg at i de aller fleste tilfeller på miniatyravl, så får ikke hundene utøve seksuell atferd, tispa blir holdt fast, og i rettesatt om hun vrir seg unna, slik at hannen får gjøre jobben!"

Er ikke dette tvangsparring? Altså, jeg har nada peiling på avl og parring og alt med det, men dette er da tvang, skal ikke hunnen og hannen være "enige" om å parres?

Skrevet

Er ikke dette tvangsparring? Altså, jeg har nada peiling på avl og parring og alt med det, men dette er da tvang, skal ikke hunnen og hannen være "enige" om å parres?

Jeg sier bare at min rosa boble av naivitet nettopp sprakk og dette nok er mere vanlig enn vi tror.

  • Like 2
Guest Kåre Lise
Skrevet

Jeg vet om en oppdretter som skulle parre en sheltie hvor hannhundeier krevde at tispen skulle holdes fast slik at hun ikke skulle få kjeftet evt. Slik at han ikke skulle bli skremt fra å parre tisper senere...

Men er det normalt?

Er ikke dette tvangsparring? Altså, jeg har nada peiling på avl og parring og alt med det, men dette er da tvang, skal ikke hunnen og hannen være "enige" om å parres?

Ja det trodde da virkelig jeg og men er tydeligvis naiv jeg også..

Når tispen står så står hun, er liksom ikke til å ta feil av er min generelle oppfatning. Det jeg har hørt om at man hjelper til med er ev. "å få den inn" om noen knoter med det, typisk uerfarne hanner.

Må da være andre på dette forumet som kan oppklare litt, eller er det så vanlig at ingen tørr stå frem?

Skrevet

Akkurat det først jeg tenkte også. Enklere å normalisere dette med "å hjelpe til" for effektivitet enn å ta den tiden det tar når man driver med valpeproduksjon.

Har heller aldri hørt om det å hjelpe til på den måten. Vil tro det hadde vært mer kjent om dette var så normalt`?

Nå er det desværre veeeldig langt i fra uvanlig å holde både her og der. Mange reiser langt når tispa skal pares, og da skal den jaggu meg pares også. Det er heller ikke veldig uvanlig at tispa står dårligere når den først kommer fram til en fremmed hanhund, enn den ville ha gjort hjemme for "kjenthunder" - selv om det er rett dag.

En del hanhundeiere er også veldig opphengt i sine rutiner på hvordan ting skal gjøres (opp på et bord, inn i et bestemt rom osv..) og blir rett og slett sure om man foreslår at bikkjene kan få gå løse og ordne ting selv :/

Skrevet

Men er det normalt?

Ja det trodde da virkelig jeg og men er tydeligvis naiv jeg også..

Når tispen står så står hun, er liksom ikke til å ta feil av er min generelle oppfatning. Det jeg har hørt om at man hjelper til med er ev. å få den inn om noen knoter med det, typisk uerfarne hanner.

Må da være andre på dette forumet som kan oppklare litt, eller er det så vanlig at ingen tørr stå frem?

Jeg vet ikke hvor normalt det er, men ut ifra det hun skriver så er det i alle fall ikke uvanlig. Sannsynligvis ikke noe som skjer bare i minityr-raser heller.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...