Gå til innhold
Hundesonen.no

Tragisk sak


Recommended Posts

  • Svar 145
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Merkelig å ikke bryte inn, selv om kenneleieren sa det var normal prosedyre... man skal vel ikke finne seg i at hunden sin blir mishandlet. (Men er ikke så lett når man er 19 år og er i en slik situas

Det er faktisk et velkjent fenomen når man står ovenfor autoriteter. Milgram's Experiment er et kjent og svært interessant eksempel på dette. (Hvis man synes en slik reaksjon er uforståelig, så kan de

Ja...jeg vet Men dama kommer ikke unna med dette altså.. jeg har sendt mail til nkk og pomme klubben, jeg krever rett og slett at dette skal få konsekvenser og at dama ikke får fortsette med sin

Skrevet

Men hvis det stemmer at jenta eier hunden og har selv hatt et kull uregistrert på henne tidligere så er også hun skyld i dette. Helt uten at det unnskylder behandlingen av hunden fra hannhundeiers side såklart.

Skrevet

Så har jeg blitt anmeldt da!

Jeg startet tråden om saken på Canis...derfor er jeg ansvarlig for det som står der og jeg skal da altså anmeldes for trusler.

Jeg har spurt om hvilke trusler hun sikter til og venter spent på svaret. Er det ulovlig å uttale seg om en sak på nettet nå da? når man ikke engang nevner navn eller detaljer så personen kan bli gjenkjent? Jeg trodde man hadde ytringsfrihet i dette landet...

Jeg kjenner jeg nesten gleder meg til å bli anmeldt for å starte en tråd på et hundeforum...

  • Like 3
Skrevet

Meg å, haha.

Men hun inrømmet det jo glatt fort at det var hu da ;) Hun har truet de fleste nå, men snakker om at folk hetser HENNE? Jeg hørte bla annet at hun i ett og samme innlegg skulle anmelde en fordi hun følte seg truet og trakasert, og samme innlegg sier at hun skal sende folk etter vedkommende. Hun graver sin egen grav, det er helt sikkert.

Tråden på canis ble forøvrig stengt fordi HUN truet andre.

Skrevet

Hun har slettet statusen sin nå. Hun "holdt ikke hardt engang" og hannen var ikke engang inni. Hva som har skjedd kan vi bare spekulere i. Det vi kan være enige om er at noe helt forferdelig har skjedd og en hund har dødd.

Sånn helt på siden fikk jeg pm fra en bekjent som forteller at det er veldig vanlig å hjelpe miniatyrer (i mye større grad enn å holde ved heng). Jeg blir så lei meg hver gang min rosa boble av naivitet sprekker, for verden skal jo ikke være slik!

  • Like 4
Skrevet

Hun har slettet statusen sin nå. Hun "holdt ikke hardt engang" og hannen var ikke engang inni. Hva som har skjedd kan vi bare spekulere i. Det vi kan være enige om er at noe helt forferdelig har skjedd og en hund har dødd.

Sånn helt på siden fikk jeg pm fra en bekjent som forteller at det er veldig vanlig å hjelpe miniatyrer (i mye større grad enn å holde ved heng). Jeg blir så lei meg hver gang min rosa boble av naivitet sprekker, for verden skal jo ikke være slik!

Hun slettet jo kommentarer med en gang de var litt kritiske. Men hvorfor er det vanlig å hjelpe miniatyrer? De burde jo klare å parre seg selv? Jeg ser ingen fysisk grunn til at ikke dette skal gå helt av seg selv, men jeg er kanskje litt naiv jeg også.

Guest Belgerpia
Skrevet

OK - altså - jeg kjenner at jeg blir skrekkelig fordomsfull når jeg ser det bildet i avisen av mor og døtre........ og ja, fordomsfull.

For det første jeg tenkte når jeg hørte om saken var "det er jo lov å bruke hue selv om du er 19" - i alle fall om man er litt interessert i hund og har satt seg inn i ting og tang før paring osv. - så så jeg da det bildet og tenkte "nææææ - var kanskje ikke så rart kanskje...... Og ja - fordommer........... jeg så bildet og min første tanke var "ååååå gjennomtrekk"

Sorry, saken er tragisk og hadde hannhundeier vært lur (mine fordommer i forhold til eier tilsier at man trenger ikke å være så veldig lur heller) så hadde hun lagt seg flat og tilbudt gratis valp eller ett eller annet.

Skrevet

Hun slettet jo kommentarer med en gang de var litt kritiske. Men hvorfor er det vanlig å hjelpe miniatyrer? De burde jo klare å parre seg selv? Jeg ser ingen fysisk grunn til at ikke dette skal gå helt av seg selv, men jeg er kanskje litt naiv jeg også.

Det er ingen fysisk grunn annet enn at det er mere effektivt, vil jeg tro? Deler et lite utdrag fra samtalen, for å belyse tema.

"dessverre er det veldig vanlig, og ta tak i hunnen for at gutten skal kunne komme fortere til. I hvilken grad hun er holdt fast vet vi ikke. men med tanke på den erfaringen jeg har i miniatyravl, så er det helt vanlig å holde jenta i halsbåndet, for at hun skal stå stillle, og få en effektiv paring"

"Men dessverre så kan jeg fortelle deg at i de aller fleste tilfeller på miniatyravl, så får ikke hundene utøve seksuell atferd, tispa blir holdt fast, og i rettesatt om hun vrir seg unna, slik at hannen får gjøre jobben!"

Guest Kåre Lise
Skrevet

Det er ingen fysisk grunn annet enn at det er mere effektivt, vil jeg tro? Deler et lite utdrag fra samtalen, for å belyse tema.

"dessverre er det veldig vanlig, og ta tak i hunnen for at gutten skal kunne komme fortere til. I hvilken grad hun er holdt fast vet vi ikke. men med tanke på den erfaringen jeg har i miniatyravl, så er det helt vanlig å holde jenta i halsbåndet, for at hun skal stå stillle, og få en effektiv paring"

"Men dessverre så kan jeg fortelle deg at i de aller fleste tilfeller på miniatyravl, så får ikke hundene utøve seksuell atferd, tispa blir holdt fast, og i rettesatt om hun vrir seg unna, slik at hannen får gjøre jobben!"

Akkurat det først jeg tenkte også. Enklere å normalisere dette med "å hjelpe til" for effektivitet enn å ta den tiden det tar når man driver med valpeproduksjon.

Har heller aldri hørt om det å hjelpe til på den måten. Vil tro det hadde vært mer kjent om dette var så normalt`?

Skrevet

Jeg må bare si en ting, jeg hadde egentlig ikke tenkt til å blande meg inn i saken, for jeg klarer ikke helt å sette ord på ting akkurat nå, og da kan det fort bli litt feil.

MEN!

Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde nok gjort akkurat det samme som Renate. Jeg kan prøve å overbevise meg selv om noe annet, men saken er nok at jeg mest sansynlig ikke hadde gjort noe. Noe som i seg selv nok er ganske tragisk.

Jeg er en superforsiktig person, jeg har FULL respekt for andre mennesker, og jeg er rett for å ytre egen mening blandt mennesker som "har mye kunnskap". I gåseøyne, for de trenger ikke nødvendigvis ha det.

Ja, jeg er dum og naiv. Jeg stoler blindt på de fleste som later til å ha kunnskap. Selvfølgelig mener jeg at eier burde ha gjort noe. Men saken er at når man faktisk er i en sånn situasjon selv, så er det ikke sikkert man tør å stå opp til en som har "holdt på med dette i mange år" og som tilsynelatende har mye erfaring.

Jeg vet ikke hva jeg prøvde meg på her, men måtte si noe. Hele saken er ufattelig tragisk, men Renate og familien er ordentlige mennesker. Jeg kjenner de, og det kan jeg si. Syntes det er grusomt trist med alle fordommene som kommer i slike situasjoner.

  • Like 3
Skrevet

Akkurat det først jeg tenkte også. Enklere å normalisere dette med "å hjelpe til" for effektivitet enn å ta den tiden det tar når man driver med valpeproduksjon.

Har heller aldri hørt om det å hjelpe til på den måten. Vil tro det hadde vært mer kjent om dette var så normalt`?

Jeg vet om en oppdretter som skulle parre en sheltie hvor hannhundeier krevde at tispen skulle holdes fast slik at hun ikke skulle få kjeftet evt. Slik at han ikke skulle bli skremt fra å parre tisper senere...

Skrevet

Det er ingen fysisk grunn annet enn at det er mere effektivt, vil jeg tro? Deler et lite utdrag fra samtalen, for å belyse tema.

"dessverre er det veldig vanlig, og ta tak i hunnen for at gutten skal kunne komme fortere til. I hvilken grad hun er holdt fast vet vi ikke. men med tanke på den erfaringen jeg har i miniatyravl, så er det helt vanlig å holde jenta i halsbåndet, for at hun skal stå stillle, og få en effektiv paring"

"Men dessverre så kan jeg fortelle deg at i de aller fleste tilfeller på miniatyravl, så får ikke hundene utøve seksuell atferd, tispa blir holdt fast, og i rettesatt om hun vrir seg unna, slik at hannen får gjøre jobben!"

Er ikke dette tvangsparring? Altså, jeg har nada peiling på avl og parring og alt med det, men dette er da tvang, skal ikke hunnen og hannen være "enige" om å parres?

Skrevet

Er ikke dette tvangsparring? Altså, jeg har nada peiling på avl og parring og alt med det, men dette er da tvang, skal ikke hunnen og hannen være "enige" om å parres?

Jeg sier bare at min rosa boble av naivitet nettopp sprakk og dette nok er mere vanlig enn vi tror.

  • Like 2
Guest Kåre Lise
Skrevet

Jeg vet om en oppdretter som skulle parre en sheltie hvor hannhundeier krevde at tispen skulle holdes fast slik at hun ikke skulle få kjeftet evt. Slik at han ikke skulle bli skremt fra å parre tisper senere...

Men er det normalt?

Er ikke dette tvangsparring? Altså, jeg har nada peiling på avl og parring og alt med det, men dette er da tvang, skal ikke hunnen og hannen være "enige" om å parres?

Ja det trodde da virkelig jeg og men er tydeligvis naiv jeg også..

Når tispen står så står hun, er liksom ikke til å ta feil av er min generelle oppfatning. Det jeg har hørt om at man hjelper til med er ev. "å få den inn" om noen knoter med det, typisk uerfarne hanner.

Må da være andre på dette forumet som kan oppklare litt, eller er det så vanlig at ingen tørr stå frem?

Skrevet

Akkurat det først jeg tenkte også. Enklere å normalisere dette med "å hjelpe til" for effektivitet enn å ta den tiden det tar når man driver med valpeproduksjon.

Har heller aldri hørt om det å hjelpe til på den måten. Vil tro det hadde vært mer kjent om dette var så normalt`?

Nå er det desværre veeeldig langt i fra uvanlig å holde både her og der. Mange reiser langt når tispa skal pares, og da skal den jaggu meg pares også. Det er heller ikke veldig uvanlig at tispa står dårligere når den først kommer fram til en fremmed hanhund, enn den ville ha gjort hjemme for "kjenthunder" - selv om det er rett dag.

En del hanhundeiere er også veldig opphengt i sine rutiner på hvordan ting skal gjøres (opp på et bord, inn i et bestemt rom osv..) og blir rett og slett sure om man foreslår at bikkjene kan få gå løse og ordne ting selv :/

Skrevet

Men er det normalt?

Ja det trodde da virkelig jeg og men er tydeligvis naiv jeg også..

Når tispen står så står hun, er liksom ikke til å ta feil av er min generelle oppfatning. Det jeg har hørt om at man hjelper til med er ev. å få den inn om noen knoter med det, typisk uerfarne hanner.

Må da være andre på dette forumet som kan oppklare litt, eller er det så vanlig at ingen tørr stå frem?

Jeg vet ikke hvor normalt det er, men ut ifra det hun skriver så er det i alle fall ikke uvanlig. Sannsynligvis ikke noe som skjer bare i minityr-raser heller.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...