Gå til innhold
Hundesonen.no

Tragisk sak


Guest lijenta
 Share

Recommended Posts

  • Svar 145
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Merkelig å ikke bryte inn, selv om kenneleieren sa det var normal prosedyre... man skal vel ikke finne seg i at hunden sin blir mishandlet. (Men er ikke så lett når man er 19 år og er i en slik situas

Det er faktisk et velkjent fenomen når man står ovenfor autoriteter. Milgram's Experiment er et kjent og svært interessant eksempel på dette. (Hvis man synes en slik reaksjon er uforståelig, så kan de

Ja...jeg vet Men dama kommer ikke unna med dette altså.. jeg har sendt mail til nkk og pomme klubben, jeg krever rett og slett at dette skal få konsekvenser og at dama ikke får fortsette med sin

Så har jeg blitt anmeldt da!

Jeg startet tråden om saken på Canis...derfor er jeg ansvarlig for det som står der og jeg skal da altså anmeldes for trusler.

Jeg har spurt om hvilke trusler hun sikter til og venter spent på svaret. Er det ulovlig å uttale seg om en sak på nettet nå da? når man ikke engang nevner navn eller detaljer så personen kan bli gjenkjent? Jeg trodde man hadde ytringsfrihet i dette landet...

Jeg kjenner jeg nesten gleder meg til å bli anmeldt for å starte en tråd på et hundeforum...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg å, haha.

Men hun inrømmet det jo glatt fort at det var hu da ;) Hun har truet de fleste nå, men snakker om at folk hetser HENNE? Jeg hørte bla annet at hun i ett og samme innlegg skulle anmelde en fordi hun følte seg truet og trakasert, og samme innlegg sier at hun skal sende folk etter vedkommende. Hun graver sin egen grav, det er helt sikkert.

Tråden på canis ble forøvrig stengt fordi HUN truet andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har slettet statusen sin nå. Hun "holdt ikke hardt engang" og hannen var ikke engang inni. Hva som har skjedd kan vi bare spekulere i. Det vi kan være enige om er at noe helt forferdelig har skjedd og en hund har dødd.

Sånn helt på siden fikk jeg pm fra en bekjent som forteller at det er veldig vanlig å hjelpe miniatyrer (i mye større grad enn å holde ved heng). Jeg blir så lei meg hver gang min rosa boble av naivitet sprekker, for verden skal jo ikke være slik!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har slettet statusen sin nå. Hun "holdt ikke hardt engang" og hannen var ikke engang inni. Hva som har skjedd kan vi bare spekulere i. Det vi kan være enige om er at noe helt forferdelig har skjedd og en hund har dødd.

Sånn helt på siden fikk jeg pm fra en bekjent som forteller at det er veldig vanlig å hjelpe miniatyrer (i mye større grad enn å holde ved heng). Jeg blir så lei meg hver gang min rosa boble av naivitet sprekker, for verden skal jo ikke være slik!

Hun slettet jo kommentarer med en gang de var litt kritiske. Men hvorfor er det vanlig å hjelpe miniatyrer? De burde jo klare å parre seg selv? Jeg ser ingen fysisk grunn til at ikke dette skal gå helt av seg selv, men jeg er kanskje litt naiv jeg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

OK - altså - jeg kjenner at jeg blir skrekkelig fordomsfull når jeg ser det bildet i avisen av mor og døtre........ og ja, fordomsfull.

For det første jeg tenkte når jeg hørte om saken var "det er jo lov å bruke hue selv om du er 19" - i alle fall om man er litt interessert i hund og har satt seg inn i ting og tang før paring osv. - så så jeg da det bildet og tenkte "nææææ - var kanskje ikke så rart kanskje...... Og ja - fordommer........... jeg så bildet og min første tanke var "ååååå gjennomtrekk"

Sorry, saken er tragisk og hadde hannhundeier vært lur (mine fordommer i forhold til eier tilsier at man trenger ikke å være så veldig lur heller) så hadde hun lagt seg flat og tilbudt gratis valp eller ett eller annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun slettet jo kommentarer med en gang de var litt kritiske. Men hvorfor er det vanlig å hjelpe miniatyrer? De burde jo klare å parre seg selv? Jeg ser ingen fysisk grunn til at ikke dette skal gå helt av seg selv, men jeg er kanskje litt naiv jeg også.

Det er ingen fysisk grunn annet enn at det er mere effektivt, vil jeg tro? Deler et lite utdrag fra samtalen, for å belyse tema.

"dessverre er det veldig vanlig, og ta tak i hunnen for at gutten skal kunne komme fortere til. I hvilken grad hun er holdt fast vet vi ikke. men med tanke på den erfaringen jeg har i miniatyravl, så er det helt vanlig å holde jenta i halsbåndet, for at hun skal stå stillle, og få en effektiv paring"

"Men dessverre så kan jeg fortelle deg at i de aller fleste tilfeller på miniatyravl, så får ikke hundene utøve seksuell atferd, tispa blir holdt fast, og i rettesatt om hun vrir seg unna, slik at hannen får gjøre jobben!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er ingen fysisk grunn annet enn at det er mere effektivt, vil jeg tro? Deler et lite utdrag fra samtalen, for å belyse tema.

"dessverre er det veldig vanlig, og ta tak i hunnen for at gutten skal kunne komme fortere til. I hvilken grad hun er holdt fast vet vi ikke. men med tanke på den erfaringen jeg har i miniatyravl, så er det helt vanlig å holde jenta i halsbåndet, for at hun skal stå stillle, og få en effektiv paring"

"Men dessverre så kan jeg fortelle deg at i de aller fleste tilfeller på miniatyravl, så får ikke hundene utøve seksuell atferd, tispa blir holdt fast, og i rettesatt om hun vrir seg unna, slik at hannen får gjøre jobben!"

Akkurat det først jeg tenkte også. Enklere å normalisere dette med "å hjelpe til" for effektivitet enn å ta den tiden det tar når man driver med valpeproduksjon.

Har heller aldri hørt om det å hjelpe til på den måten. Vil tro det hadde vært mer kjent om dette var så normalt`?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si en ting, jeg hadde egentlig ikke tenkt til å blande meg inn i saken, for jeg klarer ikke helt å sette ord på ting akkurat nå, og da kan det fort bli litt feil.

MEN!

Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde nok gjort akkurat det samme som Renate. Jeg kan prøve å overbevise meg selv om noe annet, men saken er nok at jeg mest sansynlig ikke hadde gjort noe. Noe som i seg selv nok er ganske tragisk.

Jeg er en superforsiktig person, jeg har FULL respekt for andre mennesker, og jeg er rett for å ytre egen mening blandt mennesker som "har mye kunnskap". I gåseøyne, for de trenger ikke nødvendigvis ha det.

Ja, jeg er dum og naiv. Jeg stoler blindt på de fleste som later til å ha kunnskap. Selvfølgelig mener jeg at eier burde ha gjort noe. Men saken er at når man faktisk er i en sånn situasjon selv, så er det ikke sikkert man tør å stå opp til en som har "holdt på med dette i mange år" og som tilsynelatende har mye erfaring.

Jeg vet ikke hva jeg prøvde meg på her, men måtte si noe. Hele saken er ufattelig tragisk, men Renate og familien er ordentlige mennesker. Jeg kjenner de, og det kan jeg si. Syntes det er grusomt trist med alle fordommene som kommer i slike situasjoner.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det først jeg tenkte også. Enklere å normalisere dette med "å hjelpe til" for effektivitet enn å ta den tiden det tar når man driver med valpeproduksjon.

Har heller aldri hørt om det å hjelpe til på den måten. Vil tro det hadde vært mer kjent om dette var så normalt`?

Jeg vet om en oppdretter som skulle parre en sheltie hvor hannhundeier krevde at tispen skulle holdes fast slik at hun ikke skulle få kjeftet evt. Slik at han ikke skulle bli skremt fra å parre tisper senere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen fysisk grunn annet enn at det er mere effektivt, vil jeg tro? Deler et lite utdrag fra samtalen, for å belyse tema.

"dessverre er det veldig vanlig, og ta tak i hunnen for at gutten skal kunne komme fortere til. I hvilken grad hun er holdt fast vet vi ikke. men med tanke på den erfaringen jeg har i miniatyravl, så er det helt vanlig å holde jenta i halsbåndet, for at hun skal stå stillle, og få en effektiv paring"

"Men dessverre så kan jeg fortelle deg at i de aller fleste tilfeller på miniatyravl, så får ikke hundene utøve seksuell atferd, tispa blir holdt fast, og i rettesatt om hun vrir seg unna, slik at hannen får gjøre jobben!"

Er ikke dette tvangsparring? Altså, jeg har nada peiling på avl og parring og alt med det, men dette er da tvang, skal ikke hunnen og hannen være "enige" om å parres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dette tvangsparring? Altså, jeg har nada peiling på avl og parring og alt med det, men dette er da tvang, skal ikke hunnen og hannen være "enige" om å parres?

Jeg sier bare at min rosa boble av naivitet nettopp sprakk og dette nok er mere vanlig enn vi tror.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg vet om en oppdretter som skulle parre en sheltie hvor hannhundeier krevde at tispen skulle holdes fast slik at hun ikke skulle få kjeftet evt. Slik at han ikke skulle bli skremt fra å parre tisper senere...

Men er det normalt?

Er ikke dette tvangsparring? Altså, jeg har nada peiling på avl og parring og alt med det, men dette er da tvang, skal ikke hunnen og hannen være "enige" om å parres?

Ja det trodde da virkelig jeg og men er tydeligvis naiv jeg også..

Når tispen står så står hun, er liksom ikke til å ta feil av er min generelle oppfatning. Det jeg har hørt om at man hjelper til med er ev. "å få den inn" om noen knoter med det, typisk uerfarne hanner.

Må da være andre på dette forumet som kan oppklare litt, eller er det så vanlig at ingen tørr stå frem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det først jeg tenkte også. Enklere å normalisere dette med "å hjelpe til" for effektivitet enn å ta den tiden det tar når man driver med valpeproduksjon.

Har heller aldri hørt om det å hjelpe til på den måten. Vil tro det hadde vært mer kjent om dette var så normalt`?

Nå er det desværre veeeldig langt i fra uvanlig å holde både her og der. Mange reiser langt når tispa skal pares, og da skal den jaggu meg pares også. Det er heller ikke veldig uvanlig at tispa står dårligere når den først kommer fram til en fremmed hanhund, enn den ville ha gjort hjemme for "kjenthunder" - selv om det er rett dag.

En del hanhundeiere er også veldig opphengt i sine rutiner på hvordan ting skal gjøres (opp på et bord, inn i et bestemt rom osv..) og blir rett og slett sure om man foreslår at bikkjene kan få gå løse og ordne ting selv :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det normalt?

Ja det trodde da virkelig jeg og men er tydeligvis naiv jeg også..

Når tispen står så står hun, er liksom ikke til å ta feil av er min generelle oppfatning. Det jeg har hørt om at man hjelper til med er ev. å få den inn om noen knoter med det, typisk uerfarne hanner.

Må da være andre på dette forumet som kan oppklare litt, eller er det så vanlig at ingen tørr stå frem?

Jeg vet ikke hvor normalt det er, men ut ifra det hun skriver så er det i alle fall ikke uvanlig. Sannsynligvis ikke noe som skjer bare i minityr-raser heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...