Gå til innhold
Hundesonen.no

Små hunder og tur


Tabris
 Share

Recommended Posts

Dere som har små hunder (da tenker jeg ikke nødvendigvis på miniatyrhunder men dere som har hunder ca i størrelsen 35+ cm - sånn type japaner eller sheltie) - hvor lange turer går dere med hundene? Da tenker jeg både på varighet og antall km.

Etter jeg oppdaget Geocaching så har jeg blitt "bitt av basillen" og jeg merker at turene mine har blitt vesentlig lenger. Ikke alltid i antall km, selv om det også har økt, men i varighet. Og nå lurer jeg nesten på om jeg er i ferd med å gjøre "for mye av det".

Etter Ozu ble ett år gammel, så har de daglige turene hans vært på 45-90 minutter, ofte med mulighet for å løpe løs i hvert fall deler av turen. Men jeg merker at turene mine nå blir lenger både fordi jeg går lenger for å finne cacher, og fordi det tar litt tid å lokalisere og finne selve cachen når jeg først har funnet frem.

Nå er det flere dager i uken hvor vi er ute kanskje 2-2,5 timer. (På det lengste var vi ute 4 timer, men det var da unntaket). Det er skjer ikke hver dag, og han har fortsatt turer på 45 minutter, men det blir nå turer på over to timer flere ganger i uken. Noen ganger kan han løpe løs deler av den turen (og da blir jo antall skritt, hopp og sprett mye mer på ham enn på meg), andre ganger går vi steder som gjør at han må gå i bånd hele turen.

Dette virker kanskje som et dumt spørsmål (og er kanskje det også), og hadde jeg hatt en schäfer, husky eller setter, så hadde jeg aldri tenkt på det en gang. Nå er Ozu en frisk og rask unghund som nettopp har bikket året, og som ikke har patella eller AD (og antagelig heller ikke HD). Men han er likevel liten. To timer hvorav halve turen kanskje er fri løping fra hans side i ulendt terreng med høye gresstuster og mosehauger er krevende når man ikke når høyere enn til knærne.

Jeg synes selv ikke det virker som om han er helt utslitt når han kommer hjem. Han har aldri vist antydning til f.eks halting, og det er ikke slik at han forsvinner i et hjørne for å sove resten av kvelden. Men han er definitivt mye roligere resten av kvelden etter en slik langtur, og jeg ser jo at han er sliten - jeg er bare redd jeg gjør for mye ut av det og gjør ham utmattet i steden for godsliten.

Hva mener dere? Dere som har hunder i tilsvarende høyde - hvor lange turer går dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt fra 20 minutter til 3 timer, og han er stort sett like energisk uansett lengde. :P

Joda, han er litt roligere etter 3 timer i skog og mark enn 20 minutter rundt kvartalet, men har definitivt ingen skade av det. Jeg tror det er litt det folk prøver å si med "stor hund i liten kropp". Jeg vet ikke om det finnes noen hunder (raser, ikke individer) som ikke tåler 3 timer tur sånn på generell basis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så heldig hunden din er som får rørt masse på seg er det første jeg tenker! Hunden din vil jo bygge opp god kondisjon. Og som du selv beskriver, hunden din er sliten, men ikke utslitt.

Aïda er 37 cm, og hun blir med uansett hvor langt jeg går. Ikke noe problem med en 4timerstur. Jeg har egentlig aldri tenkt at en tur er for lang for henne, hun har da mye bedre kondis enn meg :lol: Det jeg klarer, klarer hun :D

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar ikke hensyn. Det hørtes litt slemt ut, men tar ikke hensyn til størrelsen, kun kondisjonen på bikkja. :) Frøken er alltid med på lange skiturer på vintern og siden jeg snørekjører med border collien så går det ofte FORT og langt og hun må løpe ved siden av i flere timer (selvsagt med litt pauser og strekker der det går roligere. :) ) Hundene har ofte mye bedre kondisjon enn oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at dvergpinscherne er langt sprekere enn andre store hunder vi har hatt.


Mine foreldre har to dvergpinschere. De er friluftslivsfolk, og hundene er med på alle turer. Blir det for bratt sitter de i sekken.

De går dagsturer, med overnatting, videre neste dag, osv. De er med på breturer, på klatreturer, toppturer...
Hele vinteren er det skiturer, der hundene trekker. Turer på alt fra 1 til 4 mil.

Jeg hadde ikke slengt en utrent hund med på disse turene (uansett størrelse på hunden), akkurat som at det ikke er turer som er tiltenkt utrente personer, men så sant hunden er godt trent så er størrelse ingen hindring. :)

Legger ved noen bilder, (fra fb, så gi beskjed dersom de ikke kommer opp).
Her har de vært en uke i sunnmøre nå, og dvergpinscherne har de vært med på bretur, og flere toppturer. Blant annet Slogen (1564 moh), Brekketind (1578 moh) og Geithornet (1460 moh).

1094974_10153057449150109_1268054515_n.j


På tur med min bror. Måtte klatre et lite stykke, da er hundene godt vant med å sitte i sekken.
554909_10153057449695109_1633357883_n.jp

12335_10153057450370109_23326349_n.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar!

Ja, jeg tar også hensyn til temperatur. Bikker det 23 grader, så blir det 30 minutters tusletur - for hans del. Han takler ikke varme. Men f.eks i går var det overskyet, vind og 16 grader - perfekt turvær! Vi var ute i 2,5 timer. Vi gikk ikke lenger enn ca 5 km, men det ble en del småpauser fra min side, snusepauser fra hans side, en god stunds leting etter cachen, Ozu fikk flørte litt med ei tispe osv. Så da gikk tiden.

Og jeg går heller ikke fort. Jeg er selv ute av form og overvektig, så jeg har ikke lyst å redusere turene. Jeg trenger virkelig denne mosjonen selv også, og synes det er supermotiverende med geocaching + hund! Så vi tar det i rolig tempo og legger inn pauser her og der. Men hvis vi f.eks går i skogen og han løper løs, så blir det jo straks mer krevende for ham pga størrelsen - han må jo hoppe og bykse over alle gresshaugene.

Når det gjelder å trenes opp, så er det jo egentlig det jeg gjør. Jeg har gått gradvis lenger med ham fra han var valp til han nå har rundet ett år. Han virker sliten når turen bikker 2 timer, men er f.eks ikke særlig gåen etter 45 minutters tusling i bånd. Så det er tydelig at han er på vei i bedre form. Og det er matmor også, siden jeg nå synes turer på èn time er småturer. Så dette er så gøy jeg har ikke lyst å stoppe. :)

Edit: Men da blir mitt nesten spørsmål - når bør jeg eventuelt begynne å gi ham mer eller annerledes fôr pga mosjonsmengde? Nå får han 200g V&H til dagen, og han er på ingen måte stor. Han er nesten for tynn, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hvor mye for du skal gi han kan du best svare på ved å kjenne på han og følge med på vekten hans. Ellers er det kjempefint å høre at eiere av småhunder tar dem med på turer av en hvis varighet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kommer langt ved å bruke sunn fornuft.. Hvilket det virker som om du gjør. :) Tror nok folk har en tendens til å undervurdere små hunder.

Men selvfølgelig så må man ta et visst hensyn til hva slags føre det er. En to timer tur i løssnø, er vel ikke akkurat optimalt for en dachs..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare å gå ivei! Tror det er veeeeldig mye som skal til før det blir for mye tur, ihvertfall hvis turen er i normalt tempo

Jeg har en liten terrier blanding 3 år og 33 cm og en sheltie på 2 år. De går som regel 2 timer tur hver dag... vi går tur i all slags vær og føre. Jeg tror det er veldig sunt med masse tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar!

Ja, jeg tar også hensyn til temperatur. Bikker det 23 grader, så blir det 30 minutters tusletur - for hans del. Han takler ikke varme. Men f.eks i går var det overskyet, vind og 16 grader - perfekt turvær! Vi var ute i 2,5 timer. Vi gikk ikke lenger enn ca 5 km, men det ble en del småpauser fra min side, snusepauser fra hans side, en god stunds leting etter cachen, Ozu fikk flørte litt med ei tispe osv. Så da gikk tiden.

Og jeg går heller ikke fort. Jeg er selv ute av form og overvektig, så jeg har ikke lyst å redusere turene. Jeg trenger virkelig denne mosjonen selv også, og synes det er supermotiverende med geocaching + hund! Så vi tar det i rolig tempo og legger inn pauser her og der. Men hvis vi f.eks går i skogen og han løper løs, så blir det jo straks mer krevende for ham pga størrelsen - han må jo hoppe og bykse over alle gresshaugene.

Når det gjelder å trenes opp, så er det jo egentlig det jeg gjør. Jeg har gått gradvis lenger med ham fra han var valp til han nå har rundet ett år. Han virker sliten når turen bikker 2 timer, men er f.eks ikke særlig gåen etter 45 minutters tusling i bånd. Så det er tydelig at han er på vei i bedre form. Og det er matmor også, siden jeg nå synes turer på èn time er småturer. Så dette er så gøy jeg har ikke lyst å stoppe. :)

Edit: Men da blir mitt nesten spørsmål - når bør jeg eventuelt begynne å gi ham mer eller annerledes fôr pga mosjonsmengde? Nå får han 200g V&H til dagen, og han er på ingen måte stor. Han er nesten for tynn, synes jeg.

Ikke tenk på det!

gå i vei! 5 km er overhode ikke for mye...ikke 1 mil heller.

Og når det kommer til mat, så får du se an hunden din, men hunder har godt av å være slanke, ribbena skal kjennes godt. Men ikke sees tydelig (vanskelig å se på langhåret hund da) Jeg har en sheltie på 40 cm som veier 8.4 kg han er veldig slank og sånn skal han fortsette å være :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelen er 39 cm høy, hun er med på akkurat de samme turene som belgeren er. Ser ikke noen grunn til å ta noen hensyn til størrelse, de får ikke dårlig kondis av å være små? Det veit i så fall ikke puddelen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Varierer veldig, men som regel går vi mellom 1,5 - 2 timer i hverdagen og har ikke noe problemer med å ta han med på 4-timersturer innimellom, det takler han veldig bra, men legger alltid inn minst en pause på langturer.

Aldri opplevd at han er blitt så sliten at han ikke orker mer, selv ikke på turer på flere mil når han var litt yngre over hele dagen.

Små hunder har absolutt godt av mosjonering i likhet med de store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonnie er litt over 35cm, men godt trent via sykling, løpeturer, skogsturer, skiturer osv. Hun er vandt til å bevege seg i terreng, så da vi var på 3-dagers fjelltur i vår hadde hun ingen problem med å gå 1,7mil med pauser på én dag. Kelpie/BC-blandingen derimot, han sleit etter en halv dag, og det er en stor, lett og frisk hund :P

Så tror du har minimalt å bekymre deg for, er jo fantastisk at både du og hunden får de turene! Bare følg med på labbene og slik om skader :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, alle! Da fortsetter vi løpet slik det er nå. Godt å høre egentlig, for jeg hadde ikke lyst å trappe ned. :)

Når det gjelder mat, så vet jeg ikke helt enda. Han veier i hvert fall ikke for mye. I går lå han på rygg og jeg strøk ham på brystet, da kunne jeg tydelig kjenne hele brystkassen og overgangen fra ribbena til buken. Var nesten litt ekkelt. :P Min forrige hund var mer kortpelset, så det var lettere å se når hun var normalvektig (min tommelfingerregel har alltid vært at jeg skal kunne kjenne ribbena, men ikke se dem). Den regelen kan jeg ikke følge lenger, så nå er jeg ikke helt sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nurket mitt på 28 cm er med på alt som er, og lenge! Nå har kondisjonen hennes blitt pittelitt dårligere enn når vi kjørte masse spark i vinter og mye sykdom hos meg som har resultert i kortere turer og roligere dager, men jeg har ingen kvaler med å ta henne med på lange skogsturer sammen med huskyen(e). Er det litt for vanskelig et sted eller to hjelper jeg henne over, men det er god sprett i rævva hennes så det er som regel ikke noe problem det heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Milo er med og går tur rundt 4 timer de aller fleste dager hvor været tillater det. Er det kaldt/regner/blåser veldig, så går vi bare den turen jeg/vi gidder, så drar vi hjem igjen. Vi har også fast hviledag hver søndag, da går vi kun små lufteturer eller finner et inngjerdet område hvor han kan løpe løs og leke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njæh, alt fra 30 min til så langt og lenge vi gidder :) Vi kunne sikkert gått hele dager, uten at lundisen senka tempoet. Bichonen er 10 år, men han henger også like godt med. Jeg tenker man skal ikke se på størrelsen, for det er mye energi i de små kroppene altså. Jeg har vel sjelden vært borti en mer aktiv hund en lundistispa vår, herlighet hun kunne sikkert løpt i skogen hele dagen, hver dag! Det eneste som stopper henne er varme! Da går det tregt, og da er til og med to timer mye, selv med innlagt bading :) Men ellers er hun alltid klar for turer og opplevelser, og får da også dette! Faktisk lyst å teste en gang, se hvor lenge jeg må gå rundt med henne før hun kapitulerer! :lol: Jeg hadde nok kastet inn håndkleet mange timer før henne! :D

I det siste har vi hatt en lang roligperiode, siden vi har hatt et lass med veldig unge kattunger. Og jeg ser helt tydelig at bikkjene har blitt skikkelig dorske av det, akkurat som jeg selv blir av å sitte mest inne. Så det var godt å komme igang igjen, for nå er den dorskheta borte. Bikkjer blir helt klart late de også altså, om enn ufrivillig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som du nevner akkurat dette med terrenget som kan bli problematisk. Jeg tror en godt trent hund vil kunne holde følge med den gjennomsnittlige turgåer her i landet, men kratt, lyng og snø vil kunne skape problemer for korte ben.

Jeg har hatt en liten hund som ikke trivdes/klarte seg så bra i områder med mye kratt og lyng, og en av samme rase som som elsker utfordringen. Det var veldig tydelig når terrenget bød på mer utfordringer for hunden enn den var interesert i å takle, og hvis hunden din virker glad og fornøyd på turen så trenger du ikke bekymre deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar overhode ikke hensyn. Dvergen her er MYE mer utholdene enn noen av de andre :P

Samme her. Leja har jeg aldri sett helt utslitt. Chelsea derimot :P Mini her går masse tur og jeg bekymrer meg aldri for om hun fikser det selv om hun er bitteliten og veier knappe tre kilo. :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si at etter turen i dag så har jeg den endelige spikeren i kista for mine turbekymringer. Vi var ute i en time og tre kvarter, hvorav delen var en lang og bratt oppoverbakke. (Jeg gikk hjem igjen kun fordi GPSen på mobilen min begynte å klikke, ellers hadde jeg gått lenger). Ozu tok en liten hvill når vi kom hjem, men etter en halvtimes tid var han oppe igjen - og har lekt og herjet hele kvelden. Han er ikke i nærheten av å være sliten! Til slutt måtte jeg be ham gå og legge seg og minne ham på at nå var det kveld og n skulle vi roe oss.

Så vi kjører på! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min på 3 kg er en sprek liten krabat som elsker å være med i skogen og på fjellet, å kravle rundt i kratt og ulendt terreng. Jeg har aldri tatt hensyn til størrelsen, han er en mester i å finne gode løsninger for å komme seg frem selv med de korte beina, og støter vi på en hindring som blir for høy, så hjelper jeg bare til, det er ikke verre enn det:)

Hvis hunden din virker glad, fornøyd, og som du sier ikke ligger som et slakt resten av kvelden, så tror jeg ikke du trenger å bekymre deg. Hørtes ut som om hunden din lever et supert hundeliv:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...