Gå til innhold
Hundesonen.no

Små hunder og tur


Tabris
 Share

Recommended Posts

Dere som har små hunder (da tenker jeg ikke nødvendigvis på miniatyrhunder men dere som har hunder ca i størrelsen 35+ cm - sånn type japaner eller sheltie) - hvor lange turer går dere med hundene? Da tenker jeg både på varighet og antall km.

Etter jeg oppdaget Geocaching så har jeg blitt "bitt av basillen" og jeg merker at turene mine har blitt vesentlig lenger. Ikke alltid i antall km, selv om det også har økt, men i varighet. Og nå lurer jeg nesten på om jeg er i ferd med å gjøre "for mye av det".

Etter Ozu ble ett år gammel, så har de daglige turene hans vært på 45-90 minutter, ofte med mulighet for å løpe løs i hvert fall deler av turen. Men jeg merker at turene mine nå blir lenger både fordi jeg går lenger for å finne cacher, og fordi det tar litt tid å lokalisere og finne selve cachen når jeg først har funnet frem.

Nå er det flere dager i uken hvor vi er ute kanskje 2-2,5 timer. (På det lengste var vi ute 4 timer, men det var da unntaket). Det er skjer ikke hver dag, og han har fortsatt turer på 45 minutter, men det blir nå turer på over to timer flere ganger i uken. Noen ganger kan han løpe løs deler av den turen (og da blir jo antall skritt, hopp og sprett mye mer på ham enn på meg), andre ganger går vi steder som gjør at han må gå i bånd hele turen.

Dette virker kanskje som et dumt spørsmål (og er kanskje det også), og hadde jeg hatt en schäfer, husky eller setter, så hadde jeg aldri tenkt på det en gang. Nå er Ozu en frisk og rask unghund som nettopp har bikket året, og som ikke har patella eller AD (og antagelig heller ikke HD). Men han er likevel liten. To timer hvorav halve turen kanskje er fri løping fra hans side i ulendt terreng med høye gresstuster og mosehauger er krevende når man ikke når høyere enn til knærne.

Jeg synes selv ikke det virker som om han er helt utslitt når han kommer hjem. Han har aldri vist antydning til f.eks halting, og det er ikke slik at han forsvinner i et hjørne for å sove resten av kvelden. Men han er definitivt mye roligere resten av kvelden etter en slik langtur, og jeg ser jo at han er sliten - jeg er bare redd jeg gjør for mye ut av det og gjør ham utmattet i steden for godsliten.

Hva mener dere? Dere som har hunder i tilsvarende høyde - hvor lange turer går dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt fra 20 minutter til 3 timer, og han er stort sett like energisk uansett lengde. :P

Joda, han er litt roligere etter 3 timer i skog og mark enn 20 minutter rundt kvartalet, men har definitivt ingen skade av det. Jeg tror det er litt det folk prøver å si med "stor hund i liten kropp". Jeg vet ikke om det finnes noen hunder (raser, ikke individer) som ikke tåler 3 timer tur sånn på generell basis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så heldig hunden din er som får rørt masse på seg er det første jeg tenker! Hunden din vil jo bygge opp god kondisjon. Og som du selv beskriver, hunden din er sliten, men ikke utslitt.

Aïda er 37 cm, og hun blir med uansett hvor langt jeg går. Ikke noe problem med en 4timerstur. Jeg har egentlig aldri tenkt at en tur er for lang for henne, hun har da mye bedre kondis enn meg :lol: Det jeg klarer, klarer hun :D

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar ikke hensyn. Det hørtes litt slemt ut, men tar ikke hensyn til størrelsen, kun kondisjonen på bikkja. :) Frøken er alltid med på lange skiturer på vintern og siden jeg snørekjører med border collien så går det ofte FORT og langt og hun må løpe ved siden av i flere timer (selvsagt med litt pauser og strekker der det går roligere. :) ) Hundene har ofte mye bedre kondisjon enn oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at dvergpinscherne er langt sprekere enn andre store hunder vi har hatt.


Mine foreldre har to dvergpinschere. De er friluftslivsfolk, og hundene er med på alle turer. Blir det for bratt sitter de i sekken.

De går dagsturer, med overnatting, videre neste dag, osv. De er med på breturer, på klatreturer, toppturer...
Hele vinteren er det skiturer, der hundene trekker. Turer på alt fra 1 til 4 mil.

Jeg hadde ikke slengt en utrent hund med på disse turene (uansett størrelse på hunden), akkurat som at det ikke er turer som er tiltenkt utrente personer, men så sant hunden er godt trent så er størrelse ingen hindring. :)

Legger ved noen bilder, (fra fb, så gi beskjed dersom de ikke kommer opp).
Her har de vært en uke i sunnmøre nå, og dvergpinscherne har de vært med på bretur, og flere toppturer. Blant annet Slogen (1564 moh), Brekketind (1578 moh) og Geithornet (1460 moh).

1094974_10153057449150109_1268054515_n.j


På tur med min bror. Måtte klatre et lite stykke, da er hundene godt vant med å sitte i sekken.
554909_10153057449695109_1633357883_n.jp

12335_10153057450370109_23326349_n.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar!

Ja, jeg tar også hensyn til temperatur. Bikker det 23 grader, så blir det 30 minutters tusletur - for hans del. Han takler ikke varme. Men f.eks i går var det overskyet, vind og 16 grader - perfekt turvær! Vi var ute i 2,5 timer. Vi gikk ikke lenger enn ca 5 km, men det ble en del småpauser fra min side, snusepauser fra hans side, en god stunds leting etter cachen, Ozu fikk flørte litt med ei tispe osv. Så da gikk tiden.

Og jeg går heller ikke fort. Jeg er selv ute av form og overvektig, så jeg har ikke lyst å redusere turene. Jeg trenger virkelig denne mosjonen selv også, og synes det er supermotiverende med geocaching + hund! Så vi tar det i rolig tempo og legger inn pauser her og der. Men hvis vi f.eks går i skogen og han løper løs, så blir det jo straks mer krevende for ham pga størrelsen - han må jo hoppe og bykse over alle gresshaugene.

Når det gjelder å trenes opp, så er det jo egentlig det jeg gjør. Jeg har gått gradvis lenger med ham fra han var valp til han nå har rundet ett år. Han virker sliten når turen bikker 2 timer, men er f.eks ikke særlig gåen etter 45 minutters tusling i bånd. Så det er tydelig at han er på vei i bedre form. Og det er matmor også, siden jeg nå synes turer på èn time er småturer. Så dette er så gøy jeg har ikke lyst å stoppe. :)

Edit: Men da blir mitt nesten spørsmål - når bør jeg eventuelt begynne å gi ham mer eller annerledes fôr pga mosjonsmengde? Nå får han 200g V&H til dagen, og han er på ingen måte stor. Han er nesten for tynn, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hvor mye for du skal gi han kan du best svare på ved å kjenne på han og følge med på vekten hans. Ellers er det kjempefint å høre at eiere av småhunder tar dem med på turer av en hvis varighet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kommer langt ved å bruke sunn fornuft.. Hvilket det virker som om du gjør. :) Tror nok folk har en tendens til å undervurdere små hunder.

Men selvfølgelig så må man ta et visst hensyn til hva slags føre det er. En to timer tur i løssnø, er vel ikke akkurat optimalt for en dachs..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare å gå ivei! Tror det er veeeeldig mye som skal til før det blir for mye tur, ihvertfall hvis turen er i normalt tempo

Jeg har en liten terrier blanding 3 år og 33 cm og en sheltie på 2 år. De går som regel 2 timer tur hver dag... vi går tur i all slags vær og føre. Jeg tror det er veldig sunt med masse tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar!

Ja, jeg tar også hensyn til temperatur. Bikker det 23 grader, så blir det 30 minutters tusletur - for hans del. Han takler ikke varme. Men f.eks i går var det overskyet, vind og 16 grader - perfekt turvær! Vi var ute i 2,5 timer. Vi gikk ikke lenger enn ca 5 km, men det ble en del småpauser fra min side, snusepauser fra hans side, en god stunds leting etter cachen, Ozu fikk flørte litt med ei tispe osv. Så da gikk tiden.

Og jeg går heller ikke fort. Jeg er selv ute av form og overvektig, så jeg har ikke lyst å redusere turene. Jeg trenger virkelig denne mosjonen selv også, og synes det er supermotiverende med geocaching + hund! Så vi tar det i rolig tempo og legger inn pauser her og der. Men hvis vi f.eks går i skogen og han løper løs, så blir det jo straks mer krevende for ham pga størrelsen - han må jo hoppe og bykse over alle gresshaugene.

Når det gjelder å trenes opp, så er det jo egentlig det jeg gjør. Jeg har gått gradvis lenger med ham fra han var valp til han nå har rundet ett år. Han virker sliten når turen bikker 2 timer, men er f.eks ikke særlig gåen etter 45 minutters tusling i bånd. Så det er tydelig at han er på vei i bedre form. Og det er matmor også, siden jeg nå synes turer på èn time er småturer. Så dette er så gøy jeg har ikke lyst å stoppe. :)

Edit: Men da blir mitt nesten spørsmål - når bør jeg eventuelt begynne å gi ham mer eller annerledes fôr pga mosjonsmengde? Nå får han 200g V&H til dagen, og han er på ingen måte stor. Han er nesten for tynn, synes jeg.

Ikke tenk på det!

gå i vei! 5 km er overhode ikke for mye...ikke 1 mil heller.

Og når det kommer til mat, så får du se an hunden din, men hunder har godt av å være slanke, ribbena skal kjennes godt. Men ikke sees tydelig (vanskelig å se på langhåret hund da) Jeg har en sheltie på 40 cm som veier 8.4 kg han er veldig slank og sånn skal han fortsette å være :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelen er 39 cm høy, hun er med på akkurat de samme turene som belgeren er. Ser ikke noen grunn til å ta noen hensyn til størrelse, de får ikke dårlig kondis av å være små? Det veit i så fall ikke puddelen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Varierer veldig, men som regel går vi mellom 1,5 - 2 timer i hverdagen og har ikke noe problemer med å ta han med på 4-timersturer innimellom, det takler han veldig bra, men legger alltid inn minst en pause på langturer.

Aldri opplevd at han er blitt så sliten at han ikke orker mer, selv ikke på turer på flere mil når han var litt yngre over hele dagen.

Små hunder har absolutt godt av mosjonering i likhet med de store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonnie er litt over 35cm, men godt trent via sykling, løpeturer, skogsturer, skiturer osv. Hun er vandt til å bevege seg i terreng, så da vi var på 3-dagers fjelltur i vår hadde hun ingen problem med å gå 1,7mil med pauser på én dag. Kelpie/BC-blandingen derimot, han sleit etter en halv dag, og det er en stor, lett og frisk hund :P

Så tror du har minimalt å bekymre deg for, er jo fantastisk at både du og hunden får de turene! Bare følg med på labbene og slik om skader :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, alle! Da fortsetter vi løpet slik det er nå. Godt å høre egentlig, for jeg hadde ikke lyst å trappe ned. :)

Når det gjelder mat, så vet jeg ikke helt enda. Han veier i hvert fall ikke for mye. I går lå han på rygg og jeg strøk ham på brystet, da kunne jeg tydelig kjenne hele brystkassen og overgangen fra ribbena til buken. Var nesten litt ekkelt. :P Min forrige hund var mer kortpelset, så det var lettere å se når hun var normalvektig (min tommelfingerregel har alltid vært at jeg skal kunne kjenne ribbena, men ikke se dem). Den regelen kan jeg ikke følge lenger, så nå er jeg ikke helt sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nurket mitt på 28 cm er med på alt som er, og lenge! Nå har kondisjonen hennes blitt pittelitt dårligere enn når vi kjørte masse spark i vinter og mye sykdom hos meg som har resultert i kortere turer og roligere dager, men jeg har ingen kvaler med å ta henne med på lange skogsturer sammen med huskyen(e). Er det litt for vanskelig et sted eller to hjelper jeg henne over, men det er god sprett i rævva hennes så det er som regel ikke noe problem det heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Milo er med og går tur rundt 4 timer de aller fleste dager hvor været tillater det. Er det kaldt/regner/blåser veldig, så går vi bare den turen jeg/vi gidder, så drar vi hjem igjen. Vi har også fast hviledag hver søndag, da går vi kun små lufteturer eller finner et inngjerdet område hvor han kan løpe løs og leke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njæh, alt fra 30 min til så langt og lenge vi gidder :) Vi kunne sikkert gått hele dager, uten at lundisen senka tempoet. Bichonen er 10 år, men han henger også like godt med. Jeg tenker man skal ikke se på størrelsen, for det er mye energi i de små kroppene altså. Jeg har vel sjelden vært borti en mer aktiv hund en lundistispa vår, herlighet hun kunne sikkert løpt i skogen hele dagen, hver dag! Det eneste som stopper henne er varme! Da går det tregt, og da er til og med to timer mye, selv med innlagt bading :) Men ellers er hun alltid klar for turer og opplevelser, og får da også dette! Faktisk lyst å teste en gang, se hvor lenge jeg må gå rundt med henne før hun kapitulerer! :lol: Jeg hadde nok kastet inn håndkleet mange timer før henne! :D

I det siste har vi hatt en lang roligperiode, siden vi har hatt et lass med veldig unge kattunger. Og jeg ser helt tydelig at bikkjene har blitt skikkelig dorske av det, akkurat som jeg selv blir av å sitte mest inne. Så det var godt å komme igang igjen, for nå er den dorskheta borte. Bikkjer blir helt klart late de også altså, om enn ufrivillig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som du nevner akkurat dette med terrenget som kan bli problematisk. Jeg tror en godt trent hund vil kunne holde følge med den gjennomsnittlige turgåer her i landet, men kratt, lyng og snø vil kunne skape problemer for korte ben.

Jeg har hatt en liten hund som ikke trivdes/klarte seg så bra i områder med mye kratt og lyng, og en av samme rase som som elsker utfordringen. Det var veldig tydelig når terrenget bød på mer utfordringer for hunden enn den var interesert i å takle, og hvis hunden din virker glad og fornøyd på turen så trenger du ikke bekymre deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar overhode ikke hensyn. Dvergen her er MYE mer utholdene enn noen av de andre :P

Samme her. Leja har jeg aldri sett helt utslitt. Chelsea derimot :P Mini her går masse tur og jeg bekymrer meg aldri for om hun fikser det selv om hun er bitteliten og veier knappe tre kilo. :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si at etter turen i dag så har jeg den endelige spikeren i kista for mine turbekymringer. Vi var ute i en time og tre kvarter, hvorav delen var en lang og bratt oppoverbakke. (Jeg gikk hjem igjen kun fordi GPSen på mobilen min begynte å klikke, ellers hadde jeg gått lenger). Ozu tok en liten hvill når vi kom hjem, men etter en halvtimes tid var han oppe igjen - og har lekt og herjet hele kvelden. Han er ikke i nærheten av å være sliten! Til slutt måtte jeg be ham gå og legge seg og minne ham på at nå var det kveld og n skulle vi roe oss.

Så vi kjører på! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min på 3 kg er en sprek liten krabat som elsker å være med i skogen og på fjellet, å kravle rundt i kratt og ulendt terreng. Jeg har aldri tatt hensyn til størrelsen, han er en mester i å finne gode løsninger for å komme seg frem selv med de korte beina, og støter vi på en hindring som blir for høy, så hjelper jeg bare til, det er ikke verre enn det:)

Hvis hunden din virker glad, fornøyd, og som du sier ikke ligger som et slakt resten av kvelden, så tror jeg ikke du trenger å bekymre deg. Hørtes ut som om hunden din lever et supert hundeliv:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...