Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

:) Det er alltid morro å se raser man ikke har sett før! Og azawakhen er jo ganske spesiell i eksteriøret, så det var gøy å se :)

  • Svar 876
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Skrevet

Dere, ser at noen bruker sånne synlighetsvester(?) På myndene sine. Er dette noe man bør ha?

Ser kanskje for meg at den vil beskytte brystet litt når hunden løper tulling i kratt og buskkas. Samtidig så er det alltid klørene som får seg en trøkk når han herjer (litt dårlig på å løfte føttene til tider :P )

Skrevet

Dere, ser at noen bruker sånne synlighetsvester(?) På myndene sine. Er dette noe man bør ha?

Ser kanskje for meg at den vil beskytte brystet litt når hunden løper tulling i kratt og buskkas. Samtidig så er det alltid klørene som får seg en trøkk når han herjer (litt dårlig på å løfte føttene til tider :P )

Veldig hendig å se frøkna i lett kamuflerende terreng(som er sånn ca overalt) hvertfall :whistle:

  • Like 1
Skrevet

Kjekt å høre at flere faller for greyhound :ahappy: Bruker selv aldri vest på mine, kun under elg-jakta for synlighet. Men ofte jeg ikke ser hundene mine i skogen, selv om de står rett bortenfor meg. Særlig Nitro som er rødbrindle. Han går i ett med naturen, og Mynte går i ett med høst fargene! :)

Skrevet

Ingen må ta dette personlig :) : Men jeg syns greyhound begynner å se ut som hengekøyer :( Veldig trist. Det bor en jente her som har hentet en hannhund i Finland og den ser ut som en hund,kort og sterk i ryggen...... men det jeg ser på utstilling er sad syns jeg :( Galgoen har en for dagen mye sunnere konstruksjon om man vil ha korthårsmynde..

  • Like 2
Skrevet

Ja jeg er enig i at konstruksjonen på mange ikke ser bra ut. Mange får for dårlige/mye vinkler bak og med den lange ryggen i tillegg så blir de hengete. Og verre jo eldre de blir og blir svakere i muskulaturen. Men jeg mener det er av de mer ekstreme typene man ser mest av på utstilling, men man kan fint finne hunder med bedre konstruksjoner. Ingen tvil. Noen oppdrettere liker ikke disse trekkene heller så de vil ha mer moderate vinkler og bygning. Nå har flere her i Europa begynt å krysse inn løpsvarianten inn med utstillingsvarianten og det synes jeg er helt supert.

Skrevet

Så en greyhound i går, det er første gangen jeg har sett i området her. Faktisk har jeg vel aldri sett en eneste mynde på de 15 årene familien har bodd her i nabolaget? Men ååå så vakre! Store og elegante, men så muskuløse og kraftige! Jeg HAR så lyst på mynde at jeg nesten dør på meg. Men flere ganger har jeg tatt meg selv i å lure på om jeg ville trivdes med en mynde? Eller om den typen hund ville blitt et irritasjon moment? Vi har jo en bedlington terrier i familien, og de har jo noen mynde-trekk. Ikke tolk dette feil, jeg digger hunden hun er kjempesøt, snill og kosete. Men veldig selektiv hørsel, veldig egen, og veldig lite "på"... fornøyd med å frese rundt i vill fart, og ligge for seg selv inne.

jeg trives jo så godt med dalmatiner, det at han alltid er oppmerksom på meg, alltid er 2cm unna meg inne, at vi kan "snakke sammen", hvis dere skjønner. Jeg føler det er veldig vanskelig å få den samme kontakten med bedlington terrieren, som egentlig surrer litt i sin egen verden, selv om hun som regel er veldig oppmerksom på tur og sånn da... nei, dette ble litt rotete. Og vet jeg ikke kan dømme alle mynder ut fra å kjenne en eneste bedlington, som tross alt har terrier i navnet sitt og ikke er en mynde.

Skrevet

Jeg er forsåvidt enig at man ser mye rare fasonger på greyhound på utstillinger. Lange, nesten litt schäferrygger, og lite opptrukken buk. Håper det blir mer fokus på dette framover, og rettet opp. :ahappy:

Skrevet

Ingen må ta dette personlig :) : Men jeg syns greyhound begynner å se ut som hengekøyer :( Veldig trist. Det bor en jente her som har hentet en hannhund i Finland og den ser ut som en hund,kort og sterk i ryggen... men det jeg ser på utstilling er sad syns jeg :( Galgoen har en for dagen mye sunnere konstruksjon om man vil ha korthårsmynde..

Veldig enig. Sleng på altfor dype bryst og lange halser, sånn i tilegg til knapt vinkla fronter og monster bakbeinsvinkler.. I Tyskland tidligere i sommer ble det satt opp en show som BIR og en racing som BIM, det så ikke ut som samme rase engang (men kudos til dommeren!).

Så en greyhound i går, det er første gangen jeg har sett i området her. Faktisk har jeg vel aldri sett en eneste mynde på de 15 årene familien har bodd her i nabolaget? Men ååå så vakre! Store og elegante, men så muskuløse og kraftige! Jeg HAR så lyst på mynde at jeg nesten dør på meg. Men flere ganger har jeg tatt meg selv i å lure på om jeg ville trivdes med en mynde? Eller om den typen hund ville blitt et irritasjon moment? Vi har jo en bedlington terrier i familien, og de har jo noen mynde-trekk. Ikke tolk dette feil, jeg digger hunden hun er kjempesøt, snill og kosete. Men veldig selektiv hørsel, veldig egen, og veldig lite "på"... fornøyd med å frese rundt i vill fart, og ligge for seg selv inne.

jeg trives jo så godt med dalmatiner, det at han alltid er oppmerksom på meg, alltid er 2cm unna meg inne, at vi kan "snakke sammen", hvis dere skjønner. Jeg føler det er veldig vanskelig å få den samme kontakten med bedlington terrieren, som egentlig surrer litt i sin egen verden, selv om hun som regel er veldig oppmerksom på tur og sånn da... nei, dette ble litt rotete. Og vet jeg ikke kan dømme alle mynder ut fra å kjenne en eneste bedlington, som tross alt har terrier i navnet sitt og ikke er en mynde.

Nesj! Bedlington er mynde i det hele tatt. Det er veldig kjekt å ha en mynde (eller fem) i tilegg til dalmisen :D

Skrevet

Veldig enig. Sleng på altfor dype bryst og lange halser, sånn i tilegg til knapt vinkla fronter og monster bakbeinsvinkler.. I Tyskland tidligere i sommer ble det satt opp en show som BIR og en racing som BIM, det så ikke ut som samme rase engang (men kudos til dommeren!).

Nesj! Bedlington er mynde i det hele tatt. Det er veldig kjekt å ha en mynde (eller fem) i tilegg til dalmisen :D

Men hva synes du er den største forskjellen, mellom myndene og dalmatineren? Jeg tror bedlingtonen er mer myndete enn dalmatineren iallefall :P

Skrevet

Eneste mynden her blir nok saluki. Jeg digger dem! Men jeg liker mye det at de ikke "finnes" inne (etter at de har passert et år eller to da, min var fryktelig kreativ og destruktiv de to første åra). Men det er ikke hund som er "på" og konsentrert om deg. Mine tusler gjerne ikke etter meg engang. Basenjien er mye mer "på" og skal være med over alt, alltid, konstant i veien, konstant rett bak eller foran beina mine.

Skrevet

Lola: Det er stor forskjell på mynderasene. Spørsmålet blir da hvilken type mynde du ville ha trivdes med. Jeg har møtt noen ulike raser og noen av dem ER spesielle. Faktisk slik at jeg kunne ha irritert meg over det. Jeg liker at hundene er aktive, morsomme, VIL være med deg og gjøre ting med deg, glade og sosiale. Derfor har jeg greyhound. Det er en utadvendt hund iforhold

til andre raser. Mange har ikke møtt rasen " på nært hold" så de fleste ser de i feks utstillings sammenheng, og det er en spesiell situasjon for mange hunder. Jeg syns ikke de er spesielle, i mine øyne en helt vanlig hund. Bortsett fra utseendet skiller seg ut da. :) får i hvertfall mye oppmerksomhet blant folk.

Skrevet

Men hva synes du er den største forskjellen, mellom myndene og dalmatineren? Jeg tror bedlingtonen er mer myndete enn dalmatineren iallefall :P

Dalmatineren er våken! :P De er egentlig relativt like utendørs (sånn bortsett fra jaktlyst og innkalling, da), sånn passe svimete og liker fart. Innendørs er de også når relativt like, ihvertfall når myndekreka er våkne :P De stjeler ca like mye og gjør fjantete ting. Når det kommer til trenbarhet, så kan man vel nesten sammenligne myndene med den delen av dalmisene som er minst trenbare. Men det varierer jo, selvsagt. Hadde jeg hatt ork, så hadde jeg lett kunne kommet ganske langt i rally med samtlige zoier f.eks. Spor, og ihvertfall blodspor, er de ganske rå på.

Jeg synes ihvertfall de er veldig enkle å ha sammen, men nå som verdens beste snart forsvinner, kjenner jeg på at jeg må ha en hund i tilegg til myndene :P

Skrevet

Min erfaring med whippet er at de er på mange måter "like mye hund" som rottisen.. De går bak og følger med osv.. Bare de trenger bare å få løpt ifra seg for å være fornøyd.. Bare være en del av gjengen.. Rottisen spiser tapet da hvis hun ikke får mer :lol:

Whippetene, spesielt unghunder, kan gjøre litt av seg, men allikevel er de fryktelig enkle sjeler.. Du ser de pønske på noe før de har kommet på det selv.. De er ganske så forutsigbare :P

Og så er de veldig flinke til å bli skjemt bort.. De tar imot all kjærlighet de kan få og tar til seg slike vaner fort.. Om jeg hadde pakket inn mine i klær og bedt de sitte ved bordet når vi spiste, så hadde de lett vært med på den leken.. Rottisen hadde nok bare gått :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Men hva synes du er den største forskjellen, mellom myndene og dalmatineren? Jeg tror bedlingtonen er mer myndete enn dalmatineren iallefall :P

Jeg har bare whippet da, så kan ikke snakke for andre mynder. :P Men mine er veldig menneskekjære og veldig kosete. De sover som regel når vi er inne, men de vil gjerne sove på fanget eller inntil oss på en eller annen måte. Er jeg alene så følger de meg gjerne rundt i leiligheten. Ikke på en stresset måte, men går jeg på badet så kommer de gjerne tuslende inn etter en stund, osv. :) Er en person på kjøkkenet er de alltid på kjøkkenet, eller står klare utenfor kjøkkendøren :lol:

Disse bildene er veldig beskrivende:

post-10941-0-12147400-1441892075_thumb.j

post-10941-0-77164600-1441892187_thumb.j

  • Like 8
Skrevet

Jeg har bare whippet da, så kan ikke snakke for andre mynder. :P Men mine er veldig menneskekjære og veldig kosete. De sover som regel når vi er inne, men de vil gjerne sove på fanget eller inntil oss på en eller annen måte. Er jeg alene så følger de meg gjerne rundt i leiligheten. Ikke på en stresset måte, men går jeg på badet så kommer de gjerne tuslende inn etter en stund, osv. :) Er en person på kjøkkenet er de alltid på kjøkkenet, eller står klare utenfor kjøkkendøren :lol:

Disse bildene er veldig beskrivende:

attachicon.gif11701206_10155787678185109_2041695780911639087_n.jpg

attachicon.gif10590407_10154478402710109_3069751939133131399_n.jpg

Det er sånn jeg vil ha det! (eller, sånn jeg HAR det :P) :D

Skrevet

Etter min begrensede erfaring er jeg enig i at whippeter er glad i kroppskontakt og helst vil ligge inntil eller oppå, ja :P . Ikke "ligge for meg selv i den andre sofaen".

Jeg syns ulvehund og whippet er ganske like i hvordan de er, og så er det såklart individforskjeller. Whippeten her er nok hakket mer sosial enn begge ulvehundene har vært. Eller, hvordan skal jeg si det. Mer "på" for å hilse på folk og sånt. Hun er jo bare 9 mnd-ish da, så det kan jo hende hun blir en verdig dame en dag :whistle: .

Syns det er en helt fantastisk egenskap at jeg omtrent ikke merker noe til dem inne, og at de tåler rolige dager.

11174823_10155525071100128_2989317832071

  • Like 2
Skrevet

Min ulvehund er veldig sosial, hvertfall, at han ikke skal gidde å hilse er ikke et tema i følge ham selv. Får an bestemme selv skal han hilse på og sitte i fanget til alle vi møter ute på tur, å få besøk hit hjem er det artigste som er, og når vi slapper av inne så sover han på golvet ved siden av meg, hvis han ikke er så heldig at han faktisk får komme opp i sofaen og ligge på fanget. Dét er lykke, det.

Bjønn tror han veier slik ca 5 kg og er en fanggris :P

Skrevet

Spennende, har satt meg som maybe på eventen. Tviler på at det blir noe av (mtp hvor langt det er inne i fremtiden og helgen de har valgt), men hadde vært artig å være med på :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...