Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge står maten fremme?


tm100011
 Share

Recommended Posts

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor gir du kokt kjøtt ? Gi det rått isteden Her pleier ting å stå fremme i ca 10 sekunder. Er det ikke spist har noen andre spist det.

Geo hadde en periode som valp og en periode som unghund hvor han ikke spiste opp maten sin, noen ganger ikke gadd å lukte på den engang. Etter fem minutter eller så tok jeg bort maten igjen. Ville han

Min erfaring med de som pirker i mat, er at de ofte ikke er så lett å belønne med mat. Og jeg foretrekker hunder som er gale etter både mat og leker. Ergo det er viktig for meg, siden jeg liker å tren

Nå forsvinner heldigvis maten med en gang Khela har fått værsågod, tidligere når hun var småspist og hadde dårlig appetitt stod den ikke lenger enn 10 min. Huskyene spiser også som regel opp med en gang, blir den ikke det får den bare stå til de spiser/til fuglen har tatt det/til vi gir det til noen av de andre.

Edit: Forer både med V&H og tørrfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett forsvinner den med en gang, men om han ikke viser interesse eller kommer når jeg roper(næ, han kommer ikke inn på kjøkkenet før skåla er satt ned han :lol: raring), fjerner jeg den med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Min erfaring med de som pirker i mat, er at de ofte ikke er så lett å belønne med mat. Og jeg foretrekker hunder som er gale etter både mat og leker. Ergo det er viktig for meg, siden jeg liker å trene med mat som belønning også.

You nailed it on the head med tanke på oss der.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg hadde en belger som var småspist, iallefall da hun var ung. Jeg lot maten stå i maks 5 minutter. Egentlig, så tok jeg den nok ofte bort så snart hun svinset vekk fra den iom at jeg ikke hadde bare en hund. I tillegg så er det liten sjans for at de spiser opp når de først forlater skåla før den er halvtom, er min erfaring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har aldri tenkt på hvor lenge maten skal stå fremme, her er det ingen som forlater skålen sin før den er tom uansett..

Untatt i går da; flaten fikk sin minst favorittmat, fisk. Måtte dele fisken opp i flere biter og hun brukte en halvtime på å spise en 200 g fisk.

Det er vel det lengste en skål med mat har stått fremme og det blir nok ikke fisk på henne på en stund :P

(Begge hundene råfores)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står det alltid mat og vatn framme. Når det minkar i skålen, fyller vi på, om vi hugsar på det. Laffen går og smågomlar litt innimellom, han har aldri stilt seg opp og spist ein skål med mat. Då funkar det best slik. Såvidt eg kan forstå, er han i akkurat passe hald.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er veldig glad for at jeg har to valper som elsker maten sin, så maten står aldri lengre ute enn at de har spist den opp. Det hendte noen ganger før at Amigo ikke spiste opp alt sitt, men da tok jeg maten hans i kjøleskapet så fort han ikke ville mer. De har hjulpet masse å gå ned til 3 måltider om dagen, fremfor 4.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står det alltid litt tørrfòr fremme hele døgnet, men det er V&H som er måltidet. Maten spises straks. En sjelden gang iblant har ikke hunden lyst på maten når jeg tilbyr, og da tar jeg vekk maten etter 5-10 minutter for å sette den tilbake i kjøleskapet. Prøver igjen litt senere, gjerne etter neste tur eller hvis hunden viser at den ønsker maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tante hadde tre skotter i sin tid. De fleste hunder er kjappe med å sluke maten, men jeg har aldri i mitt liv sett noen tømme en skål så fort som disse! Det var ikke snakk om spising en gang, det virket mer som en vakuum-støvsuger. Skålene var tømt i løpet av noen svært få sekunder. Etterpå var det fast rutine at alle tre tok en snuserunde i hverandres skåler for å se om det var en mikrosmule igjen (noe som aldri forekom, men ritualet måtte likevel følges hver dag).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Fórer med V&H, som regel spises maten opp med engang, blir det en sjelden gang nøling hvor hun går vekk fra matskåla får hun regelrett ikke en sjanse til, opp med matskåla og nytt måltid senere :) Skulle enkelte ganger ønske jeg hadde to hunder, så det ble litt mer sunn konkurranse rundt måltidene, men her fungerer rutinene! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Matlysten varierer. Noen ganger går alt ned på høykant, mens andre fanger ligger det mat igjen.

Hvor lenge lar dere maten stå fremme før dere tar den bort?

10 sekunder :lol:

Da er angrepet for lenge siden...

Men jeg har passet andre hunder i familien og f.eks den eldre litt bortskjemte og litt runde Golden til min far lot jeg bare maten stå fremme 10 mintter, det som ikke ble spist da ble resirkulert. Samme med en ridgeback som alltid var mer interessert i hva den andre hunden fikk til mat, lot det kanskje stå fremme 15 minutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min spiser også alt med en gang, men forrige var mer småspist så der sleit jeg litt. Forsøkte både dette med å fjerne skåla etter så og så mange minutter, og det å ha skåla fremme hele tiden. Ingen av delene virket igrunn :pinch:

Samme erfaring som deg. De som er småspiste er det :P

Mine har plutselig blitt støvsugere. Veldig praktisk igrunn :) Maten vekke på få sekunder, tipper 10-20 sek for whippetens del :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs veldig. Frokosten har vi rutine på, den får han før jeg går på badet om morgenen, er den ikke borte innen jeg er ferdig med min morgenrutine settes den vekk til neste måltid. Resten av måltidene er litt hipp som happ. Han får mat 3-4 ganger for dag alt etter hvor lange dagene er, og spiser som oftest opp relativt kjapt med mindre han er veldig trøtt. Etter mye aktivitet hender det at han spiser halvparten, så legger han seg til å sove. Da lar jeg den stå til han våkner igjen og spiser opp resten. Med andre ord; svært lite rutiner på mat her i huset, men bikkja eter og virker fornøyd med det :P Han er forøvrig steike enkel å belønne med mat og er svært nysgjerrig på alt som kanskje kan spises. Han er valp og litt tynn akkurat nå, men han går litt opp og litt ned omtrent hele tiden. Regner med dette er helt normalt mtp. vekst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig praktisk! Men samtidig er hun jo alltid sulten, og jeg har alltid bittelitt dårlig samvittighet når hun blir liggende lenge i "matboden" og vente.. :icon_redface:

Da burde jeg hatt kronisk dårlig samvittighet for Issi som var mat vrak :-P hun kunne finne på å legge seg for å streike lenge før mat tid :-P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...