Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2014!


Synnikken
 Share

Recommended Posts

  • Svar 679
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi vart plutseleg medlem av denne gjengen    44      

Endelig kan jeg også bli med i denne gjengen Hils på Gába

Hurra! Ultralyd i kveld bekreftet at Tia er drektig  

Posted Images

Det er ikke så synd på meg altså. Denne gangen er ikke valpene engang født ennå. Magefølelsen sier meg at det blir en valp som jeg kunne fått i kullet. Og tro meg - om tispa "mi" kommer vil det selvsagt føles som et ****** stikk i magen. Men saken er vel egentlig den at jeg har hatt noen heftige diskusjoner med blant annet min mor. Hun er liksom en av de som kjenner meg best. På godt og vondt. Og nå har det seg slik at vi, jeg og sambo, er så heldige at vi skal få leie leilighet i huset til mamma for en billig penge. Jeg skal fullføre masteroppgaven min og vi skal prøve å etablere oss mtp boligkjøp på sikt.

Først og fremst nekter min mor meg å ha en hund til i hennes hus. Som utleier setter hun altså ned foten der. Jeg er jo f.eks. avhengig av pass i ny og ne - hun går ikke med på å passe 3 hunder. Leja var liksom på kanten av hva hun syntes var ok. Da hun sa dette ble jeg lei meg, skuffet, sint og frustrert. Men etter mye tenking ser jeg at mamma ikke egentlig er så innmari dum. Ja, jeg ønsker meg valp. Og ja, jeg følte meg veldig forberedt nå. Men hva er viktigst. Valp nå eller å fullføre masteroppgaven min og samtidig ha en ok økonomi uten å måtte jobbe ved siden av? Det fornuftige valget sier seg vel egentlig selv. Jeg sitter jo her med to velfungerende hunder som fortjener oppmerksomhet og å bli brukt til noe. En valp er alltid spennende og man håper så inderlig at den blir noe man har drømt om. Samtidig er det mye som er viktig i livet mitt. Familie, venner, skole og bolig er noen av dem. Og min megaallergiske fra og lillebror. Og jeg innser at valp går på bekostning av mye annet. Kanskje mer enn det det egentlig er verdt - om dere skjønner. Så nå har jeg besluttet å legge planene vekk en stund. Vil jeg drive med hund får jeg ta tak i de to jeg allerede har. Hund er min største fritidsinteresse, men det er ikke livet mitt.

Så jeg har sendt en Mail til oppdretter i dag og forklart henne hvordan det må bli. Hun fortjener ikke at jeg vingler sånn. Så jeg håper jo at om et par år, at jeg da har et stabilt liv der det ennå er rom for å utvide med en drømmevalp og at det kan komme fra samme oppdretter, men kanskje en annen kombinasjon. Ja, dette var liksom drømmen, men den sjansen får jeg sikkert igjen!

Og helt ærlig. Det hender stadig keg angrer på at jeg kjøpte papillon. Portis er drømmerasen. Men Leja er jeg fantastisk glad i. Men hun er ikke en portis. Og siden keg kjøpte henne har jeg egentlig selv "ødelagt" sjansene mine til å få en portis til nå. 3 hunder er minst en for mye ift hva som er greit å følge opp synes jeg. Men nå har jeg en papillon og en portis og ville tross alt ikke byttet de vekk for noe.

Så da veit dere min valpehistorie. Kjipt, men fornuftig (håper jeg!).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg går rundt og venter på løpetid. For tiden er det to kull jeg står oppført på. Det ene sikler jeg sånn fysisk etter, men det andre er en utrolig god nummer to. Nå som vi også flytter før året er omme passer det jo enda bedre med valp :) Vi var begge veldig klare på at vi ville være ferdigflyttet før valpen i det hele tatt touchet leiligheten vår, og endelig ser det ut til å funke bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går rundt og venter på løpetid. For tiden er det to kull jeg står oppført på. Det ene sikler jeg sånn fysisk etter, men det andre er en utrolig god nummer to. Nå som vi også flytter før året er omme passer det jo enda bedre med valp :) Vi var begge veldig klare på at vi ville være ferdigflyttet før valpen i det hele tatt touchet leiligheten vår, og endelig ser det ut til å funke bra!

Hvem? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så synd på meg altså. Denne gangen er ikke valpene engang født ennå. Magefølelsen sier meg at det blir en valp som jeg kunne fått i kullet. Og tro meg - om tispa "mi" kommer vil det selvsagt føles som et ****** stikk i magen. Men saken er vel egentlig den at jeg har hatt noen heftige diskusjoner med blant annet min mor. Hun er liksom en av de som kjenner meg best. På godt og vondt. Og nå har det seg slik at vi, jeg og sambo, er så heldige at vi skal få leie leilighet i huset til mamma for en billig penge. Jeg skal fullføre masteroppgaven min og vi skal prøve å etablere oss mtp boligkjøp på sikt. Først og fremst nekter min mor meg å ha en hund til i hennes hus. Som utleier setter hun altså ned foten der. Jeg er jo f.eks. avhengig av pass i ny og ne - hun går ikke med på å passe 3 hunder. Leja var liksom på kanten av hva hun syntes var ok. Da hun sa dette ble jeg lei meg, skuffet, sint og frustrert. Men etter mye tenking ser jeg at mamma ikke egentlig er så innmari dum. Ja, jeg ønsker meg valp. Og ja, jeg følte meg veldig forberedt nå. Men hva er viktigst. Valp nå eller å fullføre masteroppgaven min og samtidig ha en ok økonomi uten å måtte jobbe ved siden av? Det fornuftige valget sier seg vel egentlig selv. Jeg sitter jo her med to velfungerende hunder som fortjener oppmerksomhet og å bli brukt til noe. En valp er alltid spennende og man håper så inderlig at den blir noe man har drømt om. Samtidig er det mye som er viktig i livet mitt. Familie, venner, skole og bolig er noen av dem. Og min megaallergiske fra og lillebror. Og jeg innser at valp går på bekostning av mye annet. Kanskje mer enn det det egentlig er verdt - om dere skjønner. Så nå har jeg besluttet å legge planene vekk en stund. Vil jeg drive med hund får jeg ta tak i de to jeg allerede har. Hund er min største fritidsinteresse, men det er ikke livet mitt. Så jeg har sendt en Mail til oppdretter i dag og forklart henne hvordan det må bli. Hun fortjener ikke at jeg vingler sånn. Så jeg håper jo at om et par år, at jeg da har et stabilt liv der det ennå er rom for å utvide med en drømmevalp og at det kan komme fra samme oppdretter, men kanskje en annen kombinasjon. Ja, dette var liksom drømmen, men den sjansen får jeg sikkert igjen!Og helt ærlig. Det hender stadig keg angrer på at jeg kjøpte papillon. Portis er drømmerasen. Men Leja er jeg fantastisk glad i. Men hun er ikke en portis. Og siden keg kjøpte henne har jeg egentlig selv "ødelagt" sjansene mine til å få en portis til nå. 3 hunder er minst en for mye ift hva som er greit å følge opp synes jeg. Men nå har jeg en papillon og en portis og ville tross alt ikke byttet de vekk for noe. Så da veit dere min valpehistorie. Kjipt, men fornuftig (håper jeg!).

Kjedelig ja, men det er nok ganske fornuftig. Selv om det er litt irriterende innimellom, så vet ofte mamma'er best :)

Jeg ventet fire år på drømmevalpen min og når jeg tenker tilbake så hadde det egentlig ikke gått å ha valp da jeg egentlig hadde lyst på. Men når tiden er riktig da blir det bra da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er ikke så synd på meg altså. Denne gangen er ikke valpene engang født ennå. Magefølelsen sier meg at det blir en valp som jeg kunne fått i kullet. Og tro meg - om tispa "mi" kommer vil det selvsagt føles som et ****** stikk i magen. Men saken er vel egentlig den at jeg har hatt noen heftige diskusjoner med blant annet min mor. Hun er liksom en av de som kjenner meg best. På godt og vondt. Og nå har det seg slik at vi, jeg og sambo, er så heldige at vi skal få leie leilighet i huset til mamma for en billig penge. Jeg skal fullføre masteroppgaven min og vi skal prøve å etablere oss mtp boligkjøp på sikt.

Først og fremst nekter min mor meg å ha en hund til i hennes hus. Som utleier setter hun altså ned foten der. Jeg er jo f.eks. avhengig av pass i ny og ne - hun går ikke med på å passe 3 hunder. Leja var liksom på kanten av hva hun syntes var ok. Da hun sa dette ble jeg lei meg, skuffet, sint og frustrert. Men etter mye tenking ser jeg at mamma ikke egentlig er så innmari dum. Ja, jeg ønsker meg valp. Og ja, jeg følte meg veldig forberedt nå. Men hva er viktigst. Valp nå eller å fullføre masteroppgaven min og samtidig ha en ok økonomi uten å måtte jobbe ved siden av? Det fornuftige valget sier seg vel egentlig selv. Jeg sitter jo her med to velfungerende hunder som fortjener oppmerksomhet og å bli brukt til noe. En valp er alltid spennende og man håper så inderlig at den blir noe man har drømt om. Samtidig er det mye som er viktig i livet mitt. Familie, venner, skole og bolig er noen av dem. Og min megaallergiske fra og lillebror. Og jeg innser at valp går på bekostning av mye annet. Kanskje mer enn det det egentlig er verdt - om dere skjønner. Så nå har jeg besluttet å legge planene vekk en stund. Vil jeg drive med hund får jeg ta tak i de to jeg allerede har. Hund er min største fritidsinteresse, men det er ikke livet mitt.

Så jeg har sendt en Mail til oppdretter i dag og forklart henne hvordan det må bli. Hun fortjener ikke at jeg vingler sånn. Så jeg håper jo at om et par år, at jeg da har et stabilt liv der det ennå er rom for å utvide med en drømmevalp og at det kan komme fra samme oppdretter, men kanskje en annen kombinasjon. Ja, dette var liksom drømmen, men den sjansen får jeg sikkert igjen!

Og helt ærlig. Det hender stadig keg angrer på at jeg kjøpte papillon. Portis er drømmerasen. Men Leja er jeg fantastisk glad i. Men hun er ikke en portis. Og siden keg kjøpte henne har jeg egentlig selv "ødelagt" sjansene mine til å få en portis til nå. 3 hunder er minst en for mye ift hva som er greit å følge opp synes jeg. Men nå har jeg en papillon og en portis og ville tross alt ikke byttet de vekk for noe.

Så da veit dere min valpehistorie. Kjipt, men fornuftig (håper jeg!).

Kjedelig, men veldig fornuftig :)

Jeg skal heldigvis ikke ha valp i 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019 eller 2020 :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kullet jeg har sett meg ut, som nettopp ble enda et hakk bedre etter dem bytta hannhund ventes i april, det er bare helt perfekt, åh, jeg håper det passer sånn ellers.

Mor: BH Franscesca Fortes Wapini von Folge

19.jpg

Far: BH, FPr 1, FPr 2, IPO 1, IPO 2, IPO 3, SChH 1/ VPG 1, SChH 2/ VPG 2, SPr 1, SPr 2, ZM, ZOP, ZPU 1, ZVV1 Delambree Vittorio Wapini von Folge

danP1070237.jpg

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg har så lyst på. Så veldig. Det er planlagt et kull på en tispe og en hannhund jeg ELSKER neste sommer. Men Monti er bare 3 år da og jeg vet ikke om jeg har tålmodighet til unghund igjen enda. :P *Tenketenke*

HEY - du skal ha gårdshund å jeg har enda ikke annonsert kull for neste år :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Da er jeg offisielt ute av denne tråden. Oppdretter har valgt en hannhund til tispa som det er uaktuelt for meg å kjøpe valp etter av div årsaker, så da avventer jeg heller og ser om de skal parre henne med noe mere interessant senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp jupp.

Kort eller langhår?

Åh, jeg har så lyst på. Så veldig. Det er planlagt et kull på en tispe og en hannhund jeg ELSKER neste sommer. Men Monti er bare 3 år da og jeg vet ikke om jeg har tålmodighet til unghund igjen enda. :P *Tenketenke*

Hvem hvem hvem???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HEY - du skal ha gårdshund å jeg har enda ikke annonsert kull for neste år :lol:

:lol: Det blir gårdshund en dag, promise you.. ;)

Kort eller langhår?

Hvem hvem hvem???

Solsvingens neste kull. Indy, Vassruggens Åtta Lokjaros og Vegar Nordbys Chevy. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Det blir gårdshund en dag, promise you.. ;)

Solsvingens neste kull. Indy, Vassruggens Åtta Lokjaros og Vegar Nordbys Chevy. :)

Kjenner ikke til Vassaruggens,men Chevy til Vegard er bare helt herlig og et arbeids jern :D

Lill: Da tipper jeg på begge :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Hvem? :D

Åh, du vet... :aww: Kommer nok mer info når parring er i boks/ultralyd har blitt tatt. Vil liksom ikke jinxe det. Men samtidig vil jeg fortelle alt.. Åh, what to do what to do..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...