Gå til innhold
Hundesonen.no

Mollyville's Adventure kull - Boston Terrier


Mollymor
 Share

Recommended Posts

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tusen takk for det, Poter! Har vært på UL og vet så 5 valper, og to skygger som muligens også er valper... Nå får jeg gjøre mitt beste for at de skal fortsette å være der til termin. Håper på e

Nye bilder fra i dag. Jente 1 - Sunny Jente 2 - reiser muligens til en oppdretter. Gutt 2, vår sjarmklump og førstemann til å komme løpende når vi snakker til dem eller kommer i nærhet

Da kan jeg presentere:

Både vet 1, vet 2, vetens assistent og jeg så/ser 5 hoder og 6 ryggrader. Håper nr 6 har hode gjemt et sted... :icon_confused:

Noen optimister klarer å se 6 hoder og 7 ryggrader, men jeg ser det ikke. Håper selvfølgelig de har rett, men jeg er kjempefornøyd om det kommer 5 velskapte, friske små. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært en hard natt! Den første valpen lå i sete, og da jeg endelig fikk tak i bena hans og prøvde å dra han forsiktig ut sammen med veene, forstod jeg at det ikke gikk. Måtte kjenne etter, og fant ut at navlestrengen lå stramt rundt halsen. Det var umulig å løsne den, så det var om å gjøre å få han ut! Han var livløs. Vi kuttet navlestrengen, og forsøkte så godt vi kunne å åpne luftveier, massere og bruke munn til munn metoden på han. Til ingen nytte, det var ikke liv å få i han. Det er det tristeste jeg har vært med på på lenge. Da vi tok han bort, ulte Molly hjerteskjærende, og det var grusomt!

Etterpå gikk det fort, det kom to jenter i kjapp rekkefølge. En kom rette veien og en i sete. De var mindre, så det gikk veldig greit.

Etter at jentene var født, stelte Molly godt med dem og lot de (motvillig) få lov å die. Det tok en stund, men så ble hun urolig. Vi passet på at hun ikke skulle tråkke på valpene mens hu fikk veer igjen. det varte og rakk, og Molly begynte å bli ganske utslitt. Innimellom så det ut som om hun skulle sovne, men så var det pressveer igjen. Ingenting skjedde!! Jeg tok på et par engangshansker og kjente etter. Ingen valp...

Vi ventet en liten stund til, men til slutt måtte vi innse at det måtte keisersnitt til. Vi reiste til dyrlegen, tok røntgen og dyrlege kunne med en gang konstatere at valpen var stor, så vi gikk for keisersnitt. Hun kunne ikke love at valpene levde, og spesielt var det fare for den som lå klar til å entre fødselskanalen. Men dyrlegen var dyktig, og samme klarte, hun, jeg og min mann å samarbeide om å redde alle tre som lå igjen i livmoren. Vi var lettet og ganske shaky da vi kjørte hjemover.

Det går bra med både mor og barn, valpene er store og velutviklet, selv om de ble født på dag 57. Jammen meg bra at de kom tidlig, for ellers kunne det nok gått enda verre!

Vi gleder oss over fem velskapte valper, og sørger over den ene. <3

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gratulasjoner. Jeg klarer nesten ikke å ta øynene fra valpene, og synes det er trist at de vokser så fort. Det viser jammen meg på vekta at de spiser godt. Ellers er de friske og aktive. Det er ikke lett å få bilder av de små når de åler seg rundt og virrer med hodene.. Molly liker ikke at vi tar dem opp, så det er ikke bare bare, nei. Det går fint med Molly. Det er bare ett problem - hun vil ikke sove. Så hun er veldig sliten. Når valpene sover, sitter hun å ser på dem, og kommer det et klynk er hun der med en gang. Det er vel helt slik det skal være, og jeg er glad hun er en flink mamma. Men stakkar, hun må jo få litt hvile snart. Det er ikke mange timene hun har sovet siden lørdag. Jeg ser hun slapper litt mer av i dag enn de to siste dagene, så det kommer vel. Jaja, nok snakk, her er skjønningene som har rukket å bli to og et halvt døgn gamle.

Valpenetodagergamle_zps05456a8c.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...