Gå til innhold
Hundesonen.no

Mollyville's Adventure kull - Boston Terrier


Recommended Posts

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tusen takk for det, Poter! Har vært på UL og vet så 5 valper, og to skygger som muligens også er valper... Nå får jeg gjøre mitt beste for at de skal fortsette å være der til termin. Håper på e

Nye bilder fra i dag. Jente 1 - Sunny Jente 2 - reiser muligens til en oppdretter. Gutt 2, vår sjarmklump og førstemann til å komme løpende når vi snakker til dem eller kommer i nærhet

Da kan jeg presentere:

Skrevet

Både vet 1, vet 2, vetens assistent og jeg så/ser 5 hoder og 6 ryggrader. Håper nr 6 har hode gjemt et sted... :icon_confused:

Noen optimister klarer å se 6 hoder og 7 ryggrader, men jeg ser det ikke. Håper selvfølgelig de har rett, men jeg er kjempefornøyd om det kommer 5 velskapte, friske små. :wub:

Skrevet

5 skaller helt tydelig, men syns også de 6 ryggradene lå såpass separerte at jeg har liten tro på at en har hoppet rundt på i det bilde ble tatt.

4 tisper + 2 hannhunder :)

Skrevet

Det har vært en hard natt! Den første valpen lå i sete, og da jeg endelig fikk tak i bena hans og prøvde å dra han forsiktig ut sammen med veene, forstod jeg at det ikke gikk. Måtte kjenne etter, og fant ut at navlestrengen lå stramt rundt halsen. Det var umulig å løsne den, så det var om å gjøre å få han ut! Han var livløs. Vi kuttet navlestrengen, og forsøkte så godt vi kunne å åpne luftveier, massere og bruke munn til munn metoden på han. Til ingen nytte, det var ikke liv å få i han. Det er det tristeste jeg har vært med på på lenge. Da vi tok han bort, ulte Molly hjerteskjærende, og det var grusomt!

Etterpå gikk det fort, det kom to jenter i kjapp rekkefølge. En kom rette veien og en i sete. De var mindre, så det gikk veldig greit.

Etter at jentene var født, stelte Molly godt med dem og lot de (motvillig) få lov å die. Det tok en stund, men så ble hun urolig. Vi passet på at hun ikke skulle tråkke på valpene mens hu fikk veer igjen. det varte og rakk, og Molly begynte å bli ganske utslitt. Innimellom så det ut som om hun skulle sovne, men så var det pressveer igjen. Ingenting skjedde!! Jeg tok på et par engangshansker og kjente etter. Ingen valp...

Vi ventet en liten stund til, men til slutt måtte vi innse at det måtte keisersnitt til. Vi reiste til dyrlegen, tok røntgen og dyrlege kunne med en gang konstatere at valpen var stor, så vi gikk for keisersnitt. Hun kunne ikke love at valpene levde, og spesielt var det fare for den som lå klar til å entre fødselskanalen. Men dyrlegen var dyktig, og samme klarte, hun, jeg og min mann å samarbeide om å redde alle tre som lå igjen i livmoren. Vi var lettet og ganske shaky da vi kjørte hjemover.

Det går bra med både mor og barn, valpene er store og velutviklet, selv om de ble født på dag 57. Jammen meg bra at de kom tidlig, for ellers kunne det nok gått enda verre!

Vi gleder oss over fem velskapte valper, og sørger over den ene. <3

  • Like 6
Skrevet

For en fin gjeng og så fine bliss :D gratulerer med kullet. Godt at det et bra med mor og barn altså! Gleder meg til flere oppdateringer.

Skrevet

Tusen takk for gratulasjoner. Jeg klarer nesten ikke å ta øynene fra valpene, og synes det er trist at de vokser så fort. Det viser jammen meg på vekta at de spiser godt. Ellers er de friske og aktive. Det er ikke lett å få bilder av de små når de åler seg rundt og virrer med hodene.. Molly liker ikke at vi tar dem opp, så det er ikke bare bare, nei. Det går fint med Molly. Det er bare ett problem - hun vil ikke sove. Så hun er veldig sliten. Når valpene sover, sitter hun å ser på dem, og kommer det et klynk er hun der med en gang. Det er vel helt slik det skal være, og jeg er glad hun er en flink mamma. Men stakkar, hun må jo få litt hvile snart. Det er ikke mange timene hun har sovet siden lørdag. Jeg ser hun slapper litt mer av i dag enn de to siste dagene, så det kommer vel. Jaja, nok snakk, her er skjønningene som har rukket å bli to og et halvt døgn gamle.

Valpenetodagergamle_zps05456a8c.jpg

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...