Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser du ikke likte og har endret syn på.


Mud
 Share

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels

Likheten er faktisk slående!

Neida,de trenger ikke ha det

Hmmm. Eneste jeg kommer på i farten er greyhound. Jeg synes at de var, eh, mindre pene og tenkte at en slik skal jeg nå aldri ha. Nå synes jeg at de er flotte og har litt lyst på en selv i fremtiden. :ahappy: Har inntrykk av at jeg ikke er den eneste som har tenkt slik om mynder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg likte ikke mops før ei venninne av meg fikk flere stk. Jeg kunne fremdeles aldri tenkt meg en sånn, nettopp fordi disse hundene har hatt øyeoperasjon, konstant går rundt med kviser, ikke klarer å sleike seg bak, skal operere soft palate. Men jeg liker de fordi de har de beste personlighetene du kan tenke deg - litt sånn dumsnille liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En positiv vri! :)

I utgangspunktet var grunnen til at jeg ikke "likte" en rase som oftest utseende. Feks synes jeg vorstehre var ganske motbydelige; tynne, og så hadde de jo alt for kort pels! Prikkete var jo heller ikke fint, de så ikke ut.. Blodårene på ørene gjorde ikke saken bedre. Men så ble jeg kjent med noen på en kennel jeg jobbet på, og fant ut at det var da ganske ålreite hunder. Reale, beint frem, og enkle sjeler. De ble jo faktisk ikke så verst utseendemessig heller.. :)

Mynder er for de fleste også en tilvenningssak, og jeg er nok ikke noe unntak. Jeg tenkte de var skjøre, for tynne, osv. Men etter å ha blitt kjent med noen, kan de være ganske så robuste, og jeg synes mange av dem er vakre.

Bichon frisè.. fysj for noen gneldrebikkjer med overhormonell produksjon av testosteron! Trodde jeg.. Men en liten kar klarte å få meg til å tro det motsatte. Og siden jeg kun har blitt kjent med en bichon frisè, så tror jeg at alle er like gode og snille som han. :sleep:

Cairn terrier; gneldrebikkjer det også. Jeg stålsatte meg da jeg skulle på besøk til en oppdretter med 12 stk, og banket på døra. Ikke et knyst. Hvor var de? Jeg hørte noen rope at jeg skulle komme inn, og gikk inn. Jeg måtte passe meg så jeg ikke tråkket på noen av de tolv som lå strødd i diverse kurver og på gulvet, men hissige og bråkete var de i alle fall ikke!

Basset griffon ett-eller-annet-strihåret-langhåret-noe.. Er ikke dette en jakthund da? En sånn som ikke kan være løs og som bjeffer hele tiden? Som sikkert ikke liker andre hunder heller, og bare er opptatt av å snuse på alt i skogen? Ei tispe på pensjonatet fikk meg derimot til å tro at dette er en koserase deLuxe. Ligge på gulvet i kennelen og rulle seg og lekebite på en nabokompis?! Noe så avslappet og deilig harmonisk er det lenge mellom hver gang man møter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likte ikke border collien, i dag eier jeg to eksemplarer av rasen :P

Min erfaring med BC'en var stressa, nevrotiske vrak, dårlig gemytt etc etc (men har alltid likt utseende)

Da jeg selv skulle ha første egne hund trålt jeg annonser, dårlig studentøkonomi gjorde at jeg måtte gå for utstillingsfeil, eller blanding - hadde ikke råd til 10 store lapper å bruke til innkjøp av hund.

Ramlet over en annonse som lyste border collie lang vei - og sant som sagt, valpene var 7/8 bc og 1/8 collie. Vel jeg forelsket meg i ene tispa, før jeg visste ordet av det var hundekjøp klarert med huseier, og jeg ringte til selger og avtalte å komme å hilse på.

Ble aldri med besøket da jeg brått fikk telefon om jeg ville ha valpen eller ikke, hvis ikke ble den solgt til naboen.. Rekker knapt tenke før jeg sier jeg skal ha henne, 1 uke seinere var Evita i hus.

3 år seinere er Evita fortsatt hos meg, border collie har blitt min hjerterase, og bc valpen Athena kom i hus for 7 uker siden (og det blir garantert flere border collier i hus opp gjennom årene)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig likt alle slags type hunder jeg :P Ville så gjerne ha hund når jeg var liten, så da var det samme hvordan rase/blanding det var :P Alt som hadde 4 bein og pels var kjempefine :D og jeg maste nok hull i hodet på foreldrene mine :lol:

Men ironisk nok så likte jeg ikke nakenhund eller puddel, men det tror jeg var mest påvirket av menneskene rundt meg som syns de var noen stygge og sære bikkjer. De tålte jo ingenting og var gneldrebikkjer som egna seg best for sære gamle damer som lukta masse parfyme og røyka :P:lol: Nå har jeg endra syn på begge raser, antagelig fordi jeg har skaffet meg puddel selv, og fordi oppdretter til min puddel også har nakenhunder. Og de er jo så stilige! Men jeg kommer nok ikke til å skaffe meg nakenhund selv, isåfall må det bli den med hår over hele kroppen, men jeg skal ikke se bort i fra at det kommer flere pudler i hus etterhvert :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet : underærnerte pinglebikkjer.

Til jeg gikk på kurs med 2 :wub: Herlighet , så skjønne!

Groenendael: sure sære bikkjer... Bare stress.

Jeg hadde en terv boende hos meg i et år uten å skjønne at det var samme rase. Så skulle jeg dra å se på en Golden som skulle omplasseres , og der var det en svarting.. Han var alt som kan være galt med belgere , men jeg falt helt.

Bedlington Terrier: jeg klarte ikke å stoppe å le første gang jeg så en. Herregud, noe så teit! Plutselig la jeg merke til at de egentlig var elegante, og etter å ha vært så heldig å eie en en kort stund er jeg solgt.

Puddel: gneldrete gammel dame hund...

Møtte en brun til en kompis, endret synet totalt.

Shiba: sære og personlighetsløse ulydige gneldrebikkjer.

Passet Kiyomi sine, og skjønner ikke hva jeg tenkte? .Snille, morsomme, kule og faktisk ganske lydige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var skeptisk til puddel. Helt til jeg ble kjent med noen eksemplarer av rasen og fant ut at de var energiske og morsomme. Men orker ikke pelsstellet….

Små terreiere. Traff en del da jeg jobbet på kennel, og fant ut at det var noen av rasene jeg likte, basert på de individene jeg traff. Bla en råtøff silken terrier. Kan godt tenke meg en slik når jeg blir så gammel at stor hund ikke lenger er aktuelt.

Engelsk bulldog: liker egentlig ikke at de er belastet med så mye usunnhet, men har likt veldig godt de individene jeg har truffet. Skal ikke ha selv, pga alt helse-styret med rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De små puddlene.Naboen hadde en da jeg var liten og den gjorde ikke annet enn å ri på oss,uansett liksom. Puddler som heter Benny er fortsatt ÆSJ :P .

Men i ettertid har jeg møtt mange herlige krølledyr,så eierne får skylda for Bennys dritt oppførsel :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet, saluki, mynder generelt. Skulle ALDRI ha! Det har endret seg til MÅ HA! Mynder var ikke slik jeg trodde, rett og slett. Også er mange av dem utrolig pene og, det syntes jeg heller ikke før.

Puddel og faktisk, nå synes jeg det er artige hunder. Utseendet appelerer ikke 100% til meg, men mine fordommer er helt borte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullterrier - dette begynner å bli noen år siden da. Men jeg er vokst opp med mor som pekte ut sånne som pitbulterriere og de var mannevonde og hadde drept en baker i oslo. :aww:

Så kom jeg en dag på kennelen jeg jobbet på, var vel 17 år og hadde aldri møtt en bullterrier i hele mitt liv, annet enn å sett på avstand og gått i bue rundt. Inne på ene boksen i "småhund"avdelingen står en sånn skummel sak, Pia het den, brun med brindle pg noen hvite tegninger Jeg husker enda at jeg ble rett ut redd - denne skulle jeg håndtere? Vel, må man så må man, åpnet døra forsiiiiiktig, og Pia logrer, mer og mer og mer, jeg kunne jo litt hund så jeg så jo at hun bare var blid, og hun så nok at jeg var skeptisk. Åpner døra enda mer, og ut kommer en liten logrende propell som var så lykkelig at hun holdt på å gå utav sitt gode skinn. Overfalt meg med slikking og kosing og var bare søt. :wub: Trenger jeg å si jeg fikk meg en ny bestevenn de 14 dagene hun var på kennelen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bittesmå pudler: Jeg har alltid trodd disse var noen nevrotiske bjeffete sprettballer, men har blitt veldig positivt overrasket etter å ha blitt kjent med en velbalansert og høflig liten sak :D

Red: Skriveleif

Endret av Whips
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pomme! Jeg har alltid syntes de så ut som noe katta har harket opp, og innbilt meg at de var gneldrete.

Men en tidligere stamkunde hadde alltid en pomme ruslende bak seg og den var dødskul! Leken, morsom, kvikk og -ikke minst- miljøsterk. Kul sak!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ingenting til overs for små hunder (typisk hunder under 40-45 cm) før. Jeg syntes liksom ikke at de var "ordentlige hunder" og heller ikke at de hadde noe særlig personlighet. De hundene jeg har hatt rundt meg i oppveksten (og forsåvidt i begynnelsen av "voksentiden") har vært settere (gordon og engelsk), vorsteh, golden og labrador.
Jeg ytret dette til en kollega da jeg og mannen vurderte raser og hun ville motbevise min teori og dro hjem og hentet hundene sine, en heeler og en mops, og det tok ikke mange øyeblikkene før jeg måtte si meg enig i at de jo faktisk har like mye personlighet som store hunder :P Og nå har jeg selv to stk. under 40 cm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg kan komme på må være Bull terrier...

Jeg har møtt en hannhund et par ganger sammen med Teo. Og makan til sjarmerende hund! :D Så snill og omgjengelig og ikke et snev av utagering eller aggresivitet.... :D Bare leken og snill :D

Før synes jeg de var utrolig stygge og jeg kunne ikke forstå at folk ville ha sånne hunder frivillig.... :P Og jeg hadde inntrykk at mange av dem slet med samkjønnsaggresivitet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chihuahua. Vil ikke ha, fordi det er altfor smått for meg å håndtere i en klønete hverdag. Men for ett par år siden hadde jeg en chi til omplassering, og det var faktisk noe av det søteste.

Ja, også sankt da. Synes de var ganske ekle og lite tiltalende før. Uatletiske, stinkende og slappe. Nå kan jeg knapt leve uten en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...