Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser du ikke likte og har endret syn på.


Mud
 Share

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels

Likheten er faktisk slående!

Neida,de trenger ikke ha det

Hmmm. Eneste jeg kommer på i farten er greyhound. Jeg synes at de var, eh, mindre pene og tenkte at en slik skal jeg nå aldri ha. Nå synes jeg at de er flotte og har litt lyst på en selv i fremtiden. :ahappy: Har inntrykk av at jeg ikke er den eneste som har tenkt slik om mynder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg likte ikke mops før ei venninne av meg fikk flere stk. Jeg kunne fremdeles aldri tenkt meg en sånn, nettopp fordi disse hundene har hatt øyeoperasjon, konstant går rundt med kviser, ikke klarer å sleike seg bak, skal operere soft palate. Men jeg liker de fordi de har de beste personlighetene du kan tenke deg - litt sånn dumsnille liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En positiv vri! :)

I utgangspunktet var grunnen til at jeg ikke "likte" en rase som oftest utseende. Feks synes jeg vorstehre var ganske motbydelige; tynne, og så hadde de jo alt for kort pels! Prikkete var jo heller ikke fint, de så ikke ut.. Blodårene på ørene gjorde ikke saken bedre. Men så ble jeg kjent med noen på en kennel jeg jobbet på, og fant ut at det var da ganske ålreite hunder. Reale, beint frem, og enkle sjeler. De ble jo faktisk ikke så verst utseendemessig heller.. :)

Mynder er for de fleste også en tilvenningssak, og jeg er nok ikke noe unntak. Jeg tenkte de var skjøre, for tynne, osv. Men etter å ha blitt kjent med noen, kan de være ganske så robuste, og jeg synes mange av dem er vakre.

Bichon frisè.. fysj for noen gneldrebikkjer med overhormonell produksjon av testosteron! Trodde jeg.. Men en liten kar klarte å få meg til å tro det motsatte. Og siden jeg kun har blitt kjent med en bichon frisè, så tror jeg at alle er like gode og snille som han. :sleep:

Cairn terrier; gneldrebikkjer det også. Jeg stålsatte meg da jeg skulle på besøk til en oppdretter med 12 stk, og banket på døra. Ikke et knyst. Hvor var de? Jeg hørte noen rope at jeg skulle komme inn, og gikk inn. Jeg måtte passe meg så jeg ikke tråkket på noen av de tolv som lå strødd i diverse kurver og på gulvet, men hissige og bråkete var de i alle fall ikke!

Basset griffon ett-eller-annet-strihåret-langhåret-noe.. Er ikke dette en jakthund da? En sånn som ikke kan være løs og som bjeffer hele tiden? Som sikkert ikke liker andre hunder heller, og bare er opptatt av å snuse på alt i skogen? Ei tispe på pensjonatet fikk meg derimot til å tro at dette er en koserase deLuxe. Ligge på gulvet i kennelen og rulle seg og lekebite på en nabokompis?! Noe så avslappet og deilig harmonisk er det lenge mellom hver gang man møter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likte ikke border collien, i dag eier jeg to eksemplarer av rasen :P

Min erfaring med BC'en var stressa, nevrotiske vrak, dårlig gemytt etc etc (men har alltid likt utseende)

Da jeg selv skulle ha første egne hund trålt jeg annonser, dårlig studentøkonomi gjorde at jeg måtte gå for utstillingsfeil, eller blanding - hadde ikke råd til 10 store lapper å bruke til innkjøp av hund.

Ramlet over en annonse som lyste border collie lang vei - og sant som sagt, valpene var 7/8 bc og 1/8 collie. Vel jeg forelsket meg i ene tispa, før jeg visste ordet av det var hundekjøp klarert med huseier, og jeg ringte til selger og avtalte å komme å hilse på.

Ble aldri med besøket da jeg brått fikk telefon om jeg ville ha valpen eller ikke, hvis ikke ble den solgt til naboen.. Rekker knapt tenke før jeg sier jeg skal ha henne, 1 uke seinere var Evita i hus.

3 år seinere er Evita fortsatt hos meg, border collie har blitt min hjerterase, og bc valpen Athena kom i hus for 7 uker siden (og det blir garantert flere border collier i hus opp gjennom årene)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig likt alle slags type hunder jeg :P Ville så gjerne ha hund når jeg var liten, så da var det samme hvordan rase/blanding det var :P Alt som hadde 4 bein og pels var kjempefine :D og jeg maste nok hull i hodet på foreldrene mine :lol:

Men ironisk nok så likte jeg ikke nakenhund eller puddel, men det tror jeg var mest påvirket av menneskene rundt meg som syns de var noen stygge og sære bikkjer. De tålte jo ingenting og var gneldrebikkjer som egna seg best for sære gamle damer som lukta masse parfyme og røyka :P:lol: Nå har jeg endra syn på begge raser, antagelig fordi jeg har skaffet meg puddel selv, og fordi oppdretter til min puddel også har nakenhunder. Og de er jo så stilige! Men jeg kommer nok ikke til å skaffe meg nakenhund selv, isåfall må det bli den med hår over hele kroppen, men jeg skal ikke se bort i fra at det kommer flere pudler i hus etterhvert :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet : underærnerte pinglebikkjer.

Til jeg gikk på kurs med 2 :wub: Herlighet , så skjønne!

Groenendael: sure sære bikkjer... Bare stress.

Jeg hadde en terv boende hos meg i et år uten å skjønne at det var samme rase. Så skulle jeg dra å se på en Golden som skulle omplasseres , og der var det en svarting.. Han var alt som kan være galt med belgere , men jeg falt helt.

Bedlington Terrier: jeg klarte ikke å stoppe å le første gang jeg så en. Herregud, noe så teit! Plutselig la jeg merke til at de egentlig var elegante, og etter å ha vært så heldig å eie en en kort stund er jeg solgt.

Puddel: gneldrete gammel dame hund...

Møtte en brun til en kompis, endret synet totalt.

Shiba: sære og personlighetsløse ulydige gneldrebikkjer.

Passet Kiyomi sine, og skjønner ikke hva jeg tenkte? .Snille, morsomme, kule og faktisk ganske lydige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var skeptisk til puddel. Helt til jeg ble kjent med noen eksemplarer av rasen og fant ut at de var energiske og morsomme. Men orker ikke pelsstellet….

Små terreiere. Traff en del da jeg jobbet på kennel, og fant ut at det var noen av rasene jeg likte, basert på de individene jeg traff. Bla en råtøff silken terrier. Kan godt tenke meg en slik når jeg blir så gammel at stor hund ikke lenger er aktuelt.

Engelsk bulldog: liker egentlig ikke at de er belastet med så mye usunnhet, men har likt veldig godt de individene jeg har truffet. Skal ikke ha selv, pga alt helse-styret med rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De små puddlene.Naboen hadde en da jeg var liten og den gjorde ikke annet enn å ri på oss,uansett liksom. Puddler som heter Benny er fortsatt ÆSJ :P .

Men i ettertid har jeg møtt mange herlige krølledyr,så eierne får skylda for Bennys dritt oppførsel :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet, saluki, mynder generelt. Skulle ALDRI ha! Det har endret seg til MÅ HA! Mynder var ikke slik jeg trodde, rett og slett. Også er mange av dem utrolig pene og, det syntes jeg heller ikke før.

Puddel og faktisk, nå synes jeg det er artige hunder. Utseendet appelerer ikke 100% til meg, men mine fordommer er helt borte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullterrier - dette begynner å bli noen år siden da. Men jeg er vokst opp med mor som pekte ut sånne som pitbulterriere og de var mannevonde og hadde drept en baker i oslo. :aww:

Så kom jeg en dag på kennelen jeg jobbet på, var vel 17 år og hadde aldri møtt en bullterrier i hele mitt liv, annet enn å sett på avstand og gått i bue rundt. Inne på ene boksen i "småhund"avdelingen står en sånn skummel sak, Pia het den, brun med brindle pg noen hvite tegninger Jeg husker enda at jeg ble rett ut redd - denne skulle jeg håndtere? Vel, må man så må man, åpnet døra forsiiiiiktig, og Pia logrer, mer og mer og mer, jeg kunne jo litt hund så jeg så jo at hun bare var blid, og hun så nok at jeg var skeptisk. Åpner døra enda mer, og ut kommer en liten logrende propell som var så lykkelig at hun holdt på å gå utav sitt gode skinn. Overfalt meg med slikking og kosing og var bare søt. :wub: Trenger jeg å si jeg fikk meg en ny bestevenn de 14 dagene hun var på kennelen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bittesmå pudler: Jeg har alltid trodd disse var noen nevrotiske bjeffete sprettballer, men har blitt veldig positivt overrasket etter å ha blitt kjent med en velbalansert og høflig liten sak :D

Red: Skriveleif

Endret av Whips
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pomme! Jeg har alltid syntes de så ut som noe katta har harket opp, og innbilt meg at de var gneldrete.

Men en tidligere stamkunde hadde alltid en pomme ruslende bak seg og den var dødskul! Leken, morsom, kvikk og -ikke minst- miljøsterk. Kul sak!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ingenting til overs for små hunder (typisk hunder under 40-45 cm) før. Jeg syntes liksom ikke at de var "ordentlige hunder" og heller ikke at de hadde noe særlig personlighet. De hundene jeg har hatt rundt meg i oppveksten (og forsåvidt i begynnelsen av "voksentiden") har vært settere (gordon og engelsk), vorsteh, golden og labrador.
Jeg ytret dette til en kollega da jeg og mannen vurderte raser og hun ville motbevise min teori og dro hjem og hentet hundene sine, en heeler og en mops, og det tok ikke mange øyeblikkene før jeg måtte si meg enig i at de jo faktisk har like mye personlighet som store hunder :P Og nå har jeg selv to stk. under 40 cm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg kan komme på må være Bull terrier...

Jeg har møtt en hannhund et par ganger sammen med Teo. Og makan til sjarmerende hund! :D Så snill og omgjengelig og ikke et snev av utagering eller aggresivitet.... :D Bare leken og snill :D

Før synes jeg de var utrolig stygge og jeg kunne ikke forstå at folk ville ha sånne hunder frivillig.... :P Og jeg hadde inntrykk at mange av dem slet med samkjønnsaggresivitet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chihuahua. Vil ikke ha, fordi det er altfor smått for meg å håndtere i en klønete hverdag. Men for ett par år siden hadde jeg en chi til omplassering, og det var faktisk noe av det søteste.

Ja, også sankt da. Synes de var ganske ekle og lite tiltalende før. Uatletiske, stinkende og slappe. Nå kan jeg knapt leve uten en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...