Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkallingsord


Recommended Posts

Skrevet

Når jeg roper de inn når de løper i hagen roper jeg ofte "Koooom kyyyyydna" (gjerne med tullestemme som gauler på kuene) Da kommer de som lyn for da vet de at mamsen er bliiiiid og de får mat eller nam :)

Har jeg "dårlig tid" el likn blir det "Komanigjen!"

Skrevet

ååh, er så dårlig på å trene innkalling, men bikkja kommer da uansett! "HIT!" har en 85% suksessrate, mens "namnam" har en effekt på 100% :lol:

Unnskyld, men jeg klarer ikke å la være å fnise ved tanken på dette.. Noen står midt på jordet og vræler NAMNAM!!! og en lykkelig labbis kommer styrtende. For meg er dette helt fantastisk herlig.

Og sånn satt på spissen er det jo egentlig det mange av oss "indirekte" roper.. Når jeg roper Floooooooora betyr jo det "Jeg har lomma full av biff - kom og hent!"

:D Takk for en god latter!

  • Like 2
Skrevet

Unnskyld, men jeg klarer ikke å la være å fnise ved tanken på dette.. Noen står midt på jordet og vræler NAMNAM!! og en lykkelig labbis kommer styrtende. For meg er dette helt fantastisk herlig.

er nøyaktig slik det foregår :wub:

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes dette funker best: Hut deg hit ditt spetakkels, ellers!

Kommandoen på Kasko i går var "kom nå din fjøsnisse!" Dro inn i fjøset for å mumse kalvebæsj han. :aww:

  • Like 3
Skrevet

Til hverdags bruker jeg gjerne: Kom hit, 'a. Eventuelt: NÅ KOMMER DU HIT MED EN GANG, FRØKEN SNURP.

Når jeg trener lydighet, bruker jeg "på plass", men er forsiktig med ikke å "bruke det opp". Men det fungerer alltid, så jeg har i et par situasjoner brukt det i hverdagslivet hvis det har vært veldig viktig.

Med tidligere hunder, som ikke hadde visst hva utgangsstilling var om det beit dem i nesa har "hit" vært et fint innkallingsord i litt seriøse situasjoner :)

*knegg* Jeg var på hundekurs med svenske Anders Hallgren, og han snakket om ordet "hit". Han sa at hunden gjerne oppfattet det smådesperate ropet til mennesket som "Hund I Terrenget". Han beskrev på en veldig levende og morsomt måte hvordan hunden så sonderte terrenget etter andre hunder, fant den, varslet for harde livet "Kom a mamma/pappa! VI TAR`N!", hvorpå mennesket setter etter hunden mens h*n skriker "HIT!! HIIIIIIIT!!" mens hunden tenker "Ja jeg veit! Kult at du blir med å ta`n..!" :P

Beklager sidespranget.. Vi bruker mye "kom her" i hverdagen eller "kom`a". Også navnet på bikkja såklart! :)

  • Like 1
Skrevet

Min tidligere nabo pleide av og til å rope "Kom hit nå, eller så omplasserer jeg deg!" med klingende finsk aksent. (Hunden endte opp med å bli omplassert, men jeg tror kanskje det lå litt mer bak det.)

Jeg bruker "kom", navnet ("Geeeeeo!" med lys stemme) eller plystring. Litt avhengig av hvor mye oppmerksomhet/kontakt jeg har fra før av. Plystring er det som trenger gjennom og fungerer best. :)

  • Like 1
Skrevet

Min tidligere nabo pleide av og til å rope "Kom hit nå, eller så omplasserer jeg deg!" med klingende finsk aksent. (Hunden endte opp med å bli omplassert, men jeg tror kanskje det lå litt mer bak det.)

:teehe:

Skrevet

For meg har det blitt kombinasjonen "Ozu, kom!" som jeg bruker som innkalling. Han snur seg mot meg om jeg sier bare "Ozu" og vil noen ganger også komme hvis jeg sier "kom", men akkurat den komboen bruker jeg kun som innkallingskommando, og det funker bra.

Trenger jeg noe mer futt og motivasjon - hvis f.eks hunden er løs og det kommer noen gående mot oss - så lager jeg en slags smattelyd i høyt toneleie og gjentatte ganger etter hverandre mens jeg jogger bakover. Funker fjell. :)

Skrevet

Sier enten "Ozzy" eller "Kom" eller begge deler.

Plystrer også en del, både med og uten fingre i kjeften, alt ettersom hvor langt unna han er. :P

Er han oppslukt i noe kan jeg være sleip å bruke "Godteri?!!"

Skrevet

Jeg er bevisst på å bare ha én innkallingkommando. Ikke lett for hunden å vite hva som betyr hva når det hagler tre-fire forskjellige ord fra matmor. ;)

Sent from my C6603 using Tapatalk 4 Beta

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...