Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Recommended Posts

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Skrevet

Raser jeg ikke vil ha:

Shæfer, det har liksom alltid vært ett eller annet med alle jeg har møtt. Skumle

Rottweiler, ikke heeeelt komfortabel med dem. Skumle

St. Bernhard, liker mer kvikke hunder som sikler mindre. Har aldri sett en løpe.

Berner sennen, av samme grunn som st. bernhard

Golder retriever fra utst. linjer, bleike farger,virker for tunge og dorske, av en eller annen grunn

Labrador fra utst. linjer, virker tunge og dorske.

Hunder under 16 kilo (bortsett fra dachs) Mange hunder jeg liker her, altså, men ingen jeg kunne tenke meg

Englesk bull dog, flatt fjes, lite bevegelig

Border collie, hva ER det med det blikket? Hele rasen virker understimulert og nappete. Sære!

Dobermann, sære! Skumle.

Hunder med flate snuter generelt, ( jeg liker boxere, fransk bull dog og boston terriere, men det er en prinsippsak)

Kelpie, litt mye over alt og rundt omkring. Det er noe med oppstående ører og stirrende øyne jeg ikke liker.

Aussie, ligner for mye på border collie, synes jeg. Stirrer for mye.

Strihårshunder, bartene er alltid skitne og våte, ikke gode å klappe på, hissige

Hunder med rød nese/ leverfarget, ehm... ikke pent i det hele tatt

Liker ikke noen andre terriere enn bull terrier og staff, små hunder med store tenner, glefsete, bråkete, temperamentsfulle. Appelerer ikke til meg i kroppsfasong eller pelstype

Moderne designhunder, alle som en. Teite navn på dem pluss at hele konseptet virker useriøst.

Malinois, jeg har ikke erfaring nok for denne hunden, skal jeg være ærlig. Skummel i blikket.

Krøllet pelstype- hunder, pleier å lukte rart, hunder skal røyte.

Ja, jeg ER faktisk litt redd hunder enda. Men bare fremende hunder. Håper ingen føler seg truffne, `cause it`s all in my head :D

Er det noen raser igjen, da? :P

Jo, det er mange hunder jeg kunne tenke meg og desto flere jeg ikke kunne tenke meg. Jeg er såpass fornøyd som Staffordshire bull terrier- eier at det er få andre hunder som kommer igjennom nåløyet. Dogo canario er også en av de få ;)

Glemte å legge til en grunn ;)

Skrevet

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere!

Masebikkjer:

Kelpie - Skulle hatt medfulgt ritalin.

Corgie - Kjempenydelig, men gud hjelpe deg om du la tilbake noe på feil plass.

Boxer - Uff, har alltid likt boxere, men så møtte jeg den ene. Følte meg seksuelt misbrukt.

Dachs: Så søt, så skjør, så fordømt masete.

Irsk setter: Så masete at hadde de hatt glowsticks istedet for halsbånd ville jeg fått epilepsianfall.

Gneldrebikkjer:

JRT - Syns de var koselige. Så fikk naboen seg en. I løpet av de seks månedene jeg bodde der måtte jeg bytte døgnrytme minst en gang i uka, så jeg skulle forvirre jævelen slik at han ikke skulle bjeffe HVER GANG jeg nærmet meg midlertidig koma.

Airdale terrier: Jeg så en på ferie en gang. Hadde et vokabular av en annen verden. Ikke så rart. Han trente det jo hvert tredje sekund.

Islandsk fårehund: HOLD KJEFT! *bryter sammen* VÆR SÅ SNILL, HVIS DET ER EN GUD: FÅ HAN TIL Å HOLDE KJEFT!

Håpløse bikkjer:

Malle - Stygt å kalle den håpløs, men når man får diarè hver gang man møter en hanhund... Vel, ikke på mitt vegg-til-vegg teppe.

Chow Chow - Blå tunge minner meg om "Blue" av Eiffel 65. Dessuten er jeg ikke glad i ting som kun er interessert i en person. Og om jeg ønsker det en gang, så kan jeg heller dra på sjekkeren med en kompis. Som ser ut som Adonis. Bare mer muskuløs. Og har kritthvite tenner. Og en sprudlende personlighet.

Dalmatiner: Gud så sær. Gjelder forsåvidt kun en av de to jeg har møtt. Akkurat som en bortskjemt liten drittunge som fikk feil krone-is på 17. Mai.

Kongepuddel: Jeg trodde liksom de skulle være smarte... Men man kan da ikke forvente at den skal finne sin egen matskål. Nei, den har tross alt ikke spist der i tre år i strekk.

Hvaiherrensnavnerdettefornoeopplegg?Måleggemegifosterstillingførjegfårkrampeiirritasjonsmuskelen-bikkjer:

Ovtcharka - Det er ikke en hund, det er en bjørn blandet med buldozer og Rambo.

Australsk cattledog - Meg: "Nei, så søt. Hva heter han?" Bikkja: "Er det en knehase jeg kan skimte der borte?" Eieren: "Han het.." Meg: "ÆÆÆÆÆ, KNEHASA MI!"

Doberman - Jeg har alltid digget doberman! Spesielt siden det var en eller annen serie når jeg var ung som omhandlet hunder. Og sjefshunden var en doberman...Men så ble jeg jaget gjennom en polsk småby av en. I Polen finnes det tydeligvis ikke båndtvang.

Berner Sennen - Jeg har lyst på berner sennen, men så fant jeg ut at ei kvinne med en veldig suspekt hundehold er sterkt involvert i raseklubben...Nei, takk. Men det er IKKE bikkja sin skyld!

PS: Jeg kunne sikkert hatt samtlige raser her på et eller annet tidspunkt, men de individene jeg har møtt har gitt litt avsmak.

:lol: :lol: :lol: :lol:

Edit : hvem i alle dager har vegg-til-vegg teppe i 2013?? :P

  • Like 2
Skrevet

:lol: :lol: :lol: :lol:

Edit : hvem i alle dager har vegg-til-vegg teppe i 2013?? :P

Oss nostalgikere! Har akkurat flyttet inn i et nytt hus etter at gamla som bodde her flyttet på gamlehjem, eller døde. Vi er litt usikre på den delen. Uansett hva hun gjorde så er vi dønn sikre på at det er fordi hun var dritt lei den rosa tapeten i gangen, det skeive gulvet (skulle tro hele fundamentet ble bygd opp på premisset om at det vil bli et sort hull den andre veien, slik at huset ville blitt rettet opp av seg selv), eller de fantastiske flisene på badet som nok er resultatet av fire tre-åringer med ubegrenset kvanta av blå modelleire og glitter.

  • Like 5
Skrevet

Oss nostalgikere! Har akkurat flyttet inn i et nytt hus etter at gamla som bodde her flyttet på gamlehjem, eller døde. Vi er litt usikre på den delen. Uansett hva hun gjorde så er vi dønn sikre på at det er fordi hun var dritt lei den rosa tapeten i gangen, det skeive gulvet (skulle tro hele fundamentet ble bygd opp på premisset om at det vil bli et sort hull den andre veien, slik at huset ville blitt rettet opp av seg selv), eller de fantastiske flisene på badet som nok er resultatet av fire tre-åringer med ubegrenset kvanta av blå modelleire og glitter.

Høres ut som huset jeg bor i. Man må ha sjøben for å krysse gulvet og klinkekulespill ville vært herlig uforutsigbart. Men vi har ikke vegg-til- vegg tepper. Andre steder enn på det kommende barnerommet slo det meg plutselig .

Ok, jeg burde ikke kaste sten...

  • Like 1
Skrevet

Er nok en del hunderaser jeg ikke kunne tenkt meg å ha, men jeg er nok litt mer av den typen som ikke dømmer hele rasen etter ett-to litt negative møter med et individ av rasen. Så jeg kommer ikke på så særlig mange i farta :P Da de fleste grunner til at jeg ikke ønsker meg en rase er pga. utseende/egenskaper o.l., og ikke personlige erfaringer.

Men en rase som falt kjapt til meg når jeg leste denne tråden var dalmatiner. Jeg har møtt ett par slightly, men den jeg fikk best "kontakt" med var når den ene veninna jeg hadde tidligere, anskaffet seg en omplasseringshund av denne rasen. Vi bodde sammen en liten periode, så jeg hadde en del kontakt med bikkja kan man si. Dessverre gjorde han intet godt inntrykk på meg :P Nå mener jeg ikke såre vedkommende som hadde denne hunden, eller tidligere eiere eller noe slikt, men dessverre var denne hunden ikke min type hund personlighetmessig. Sikkert fin for andre mennesker, men beklageligvis ikke til meg ;) Vanskelig å forklare, og vanskelig å sette fingrene nøyaktig på hvorfor dette ikke er en rase for meg. Dessuten var han fryktelig lik det inntrykket jeg har av en dalmatiner også, før jeg møtte den. Og i tillegg så er ikke utseende noe som faller i min smak. Men jeg har jo møtt noen fine individer av rasen også!

Skrevet

Doberman - herregud, jeg glemte doberman!

Jeg har "bodd" med tre stk opp gjennom årene (dvs min eldste bror hadde doberman da jeg var ung - og han bodde jo litt til og fra hjemme med disse hundene). Piiiipiiiiiipiiiiiiiiiiiiip - jeeeze for et mareritt å ha i hus. Også lyden av ørene når de ristet seg. Jeg trodde jeg skulle bli gal, for de rista seg jo forbaska hele tida :|.

Det kommer aldri noe sånt inn i mitt hus.

Skrevet

Doberman - herregud, jeg glemte doberman!

Jeg har "bodd" med tre stk opp gjennom årene (dvs min eldste bror hadde doberman da jeg var ung - og han bodde jo litt til og fra hjemme med disse hundene). Piiiipiiiiiipiiiiiiiiiiiiip - jeeeze for et mareritt å ha i hus. Også lyden av ørene når de ristet seg. Jeg trodde jeg skulle bli gal, for de rista seg jo forbaska hele tida :|.

Det kommer aldri noe sånt inn i mitt hus.

Åhh, den glemte jeg og! Signeres!

Guest Michellus
Skrevet

Weimaraner. De venninna mi hadde (faren driver oppdrett) var som natt og dag, forøvrig mor og sønn. Tispa var aggressiv mot barn og visse mennesker, mens hannhunden var.. Hannhund :P På godt og vondt.

Cocker spaniel. Husker jeg som barn ville hilse på to stk (eier sa det var greit) hvor da hundene freaka helt ut og ble sinna.

Chihuahua. De jeg har møtt har enten vært veldig usikre på mennesker eller veldig aggressive mot mennesker.

CC. Ene venninna til mamma hadde en sånn en og den var.. Ikke snill. Typ fryktaggressjon mot mennesker. Det var ikke veldig morsomt å hilse på de når alt man hørte var WAWAWAWAWAWAWAWAGRRRRRRRRRR

Ellers har jeg ikke så veldig mange dårlige erfaringer med raser. Det finnes de som ikke passer til meg og mitt bruk, men det blir noe annet igjen. For dette gikk på erfaring, ikke sant?

Skrevet

Hadde lenge lyst på mops jeg, så møtte jeg en i fjor. Den hadde tuslet gjennom nabolaget en sval vårdag, iført sele, og harket og peste alvorlig. Nå har den visst senere falt død om.

Var også interessert i flat en stund, så møtte jeg en newfoundland... trodde jeg. Eier kunne fortelle at det var ren flat. Den fikk hilse på min, og sikkelet hang i tråder over ryggen hennes. Klarer ikke se på flat på samme måte lenger.

Newfoundland likte jeg i teorien, den er jo berner med svømmehjerte, liksom... hadde en som nabo, og den siklet i tjukke remser, og fikk kreft og døde i ung alder.

Staff liker jeg også i teorien, men vi har en i slekta som ikke klarer å vaske sin egen rumpe. Jeg nekter å måtte vaske rumpa for bikkja mi.

Mitt første minne om dachs er fra et familiebesøk hvor vi måtte forbi en knurrende kommode. Vi måtte hopp opp i trappa og ned andre siden av kommoden for å komme forbi, for bikkja var mannevond.

Møtte min første setter i barndommen, og tenkte først at jeg ikke likte hunder. Neida, det er bare at alle settere jeg noensinne har møtt oppfører seg mer som smygende katter.

Og så finnes det mange flotte terriere/bartehunder, men... onkels wheaten terriers piss-stenkede, evig våte mustasje. :x

Skrevet (endret)

Faraohund: En rase som jeg oppriktig vurderte og ville ha, så var jeg med på et kenneltreff og er egentlig enda litt traumatisert. Hele gjengen bjeffa, men spesielt ett par individer, non-stop i over 2 timer. Da orket jeg ikke være der lenger og gikk. Ene hannhunden fikk også på seg et bjeffehalsbånd, men det var ikke særlig effektivt egentlig, han så bare dritfornærma ut hver gang han fikk en sprut i ansiktet. Omtrent alle sammen holdt på å gå ut av sitt gode skinn pga de stressa sånn.

Kinesisk nakenhund: En rase som jeg har møtt mange individer av, vært på rasetreff, sett de på utstilling og bodd med flere, de har en STOR jobb foran seg for å fikse rasen gemyttmessig.
Fryktaggressive nesten hele gjengen, både mot mennesker og hunder.

Endret av Taz
Skrevet

Jeg forstår ikke at folk ikke vil ha setter jeg! :ahappy: De er jo bare skjønne jo!! :)

Utfra ERFARINGER med enkeltindivider kan jeg IKKE tenke med Dalmatiner. Pga aggresjon mot andre hunder, og sure og sære bikkjer….
Og har møtt noen schæfere som kan vaksinere hvem som helst….mot schæfer...

Og så har jeg møtt noen skikkelig sure finske lapphunder og eurasiere, for ikke å snakke om en islandsk fårehund….. :ahappy:

Skrevet

Og så har jeg møtt noen skikkelig sure finske lapphunder og eurasiere, for ikke å snakke om en islandsk fårehund….. :ahappy:

Ja det har blitt noen sure finske lapphunder i Norge. Det er ikke rasetypisk :( *mumlegrumlevidereomhodeløsavl*

____________________________________

Ellers, islandsk fårehund. MAKAN til leven på de dyra jeg har møtt, og det sier jeg med lapphund!

Jeg passet en herlig flat i et års tid (sånn helger og over noen dager i løpet av et år), han var et fint vesen, men voldsomt med stresspiping og ekstrem røyting og sikling, så jeg ble litt vaksinert mot å eie rasen selvom jeg egentlig er kjempeglade i de!

Shiba, fantastisk kule, men altfor primitive for meg :lol:

Boxer, litt for mange utrivelige hundemøter. Kule hunder når det kun er folk, men ellers ikke noe for meg. Pluss sikkel.

Skrevet

Da får jeg skrive litt om erfaringene mine med rasene da:

Overnattet hos en venn en gang som hadde en mops. Mopsen skulle sove på det rommet som jeg skulle sove på.

Første delen av natten lå den å prompet noe helt forferdelig før den begynte og snorke og det tok aldri slutt.

Ikke nok med det, så tørket eieren mopsen i øynene med fingrene og lot hunden spise det som kom ut. Brekker meg fortsatt når jeg tenker på det i dag.

Tollere er jeg ikke så veldig fan av fordi jeg har blitt bitt av toller da jeg var liten og ene hunden min har blitt tatt av toller. Itillegg har jeg gått tur med en som utagerte mot alt.

Da jeg var yngre og ikke hadde hund lånte jeg alle mulige hunder rundt i nabolaget. Hund var hund liksom.

Fikk låne en kjempegammel Basset som hadde en veldig spesiel eier.

Hunden luktet dritt og ikke sånn vanlig vond lukt som kommer fra hunder innimellom, men mugg-kloakk blanding. Pelsen var også kjempe fett og etter å ha tatt på den en gang så satt du igjen med klissete hender.

Utrolig nok luftet jeg denne hunden ganske mange ganger.

Men akkurat den hunden har gjort at jeg har ett litt spesielt forhold til basseten..

Skrevet

Jeg forstår ikke at folk ikke vil ha setter jeg! :ahappy: De er jo bare skjønne jo! :)

Settere er fantastisk vakre!

Hvis jeg skal bo langt ute på landet engang og får meg en jaktmann så skal jeg ha en setter :)

  • Like 2
Skrevet

Da forstår jeg tråden bedre, og den kan jo bli riktig så morsom om noen har en god histoprie på lager:-) Det er nemlig ikke så mange hunderaser jeg kunne tenkt meg, pga raseegenskaper osv, så listen hadde blitt lang.

Men da må det definitivt bli at jeg aldri i livet kommer til å anskaffe meg en Kelpie. Mitt første møte med rasen var da en bekjent kom innom for å kjøpe motorsykkelen min, og hun hadde med seg denne hunden hun hadde anskaffet. Hun er tidligere Schäeferdame, så dette forstår jeg ikke helt..

Dette monsteret av en hund som ble sluppet ut av bilen var overhodet ikke interessert i å hilse på noen av oss, der vi stod på gårdsplassen. Jeg, Robert, (manen) og Luna. (Rottweileren vi hadde da). Den kom som et prosjektil ut av bilen, raste rundt oss i ring i et hårreisende tempo sånn ca 10 ganger, før det styrtet enda 10 runder rundt huset. Da den kom tilbake satte den seg ned midt på plenen og dreit.

Deretter gjorde den et ufint utfall mot Lunamor og var direkte frekk. Luna, som hadde observert henne med et forbløffet uttrykk i fjeset fikk deretter nok av den ufine gjesten og satte henne på plass med et løvebrøl og et glefs rett oppunder nesa på henne. Da ble det bråstopp gitt.

Jeg har truffet denne hunden ved senere anledninger og den er totalt udressert og ukontrollert. Det er nok derfor jeg ikke takler den særlig godt, og som mitt første individ for rasen Kelpie så gjorde den ikke noe godt inntrykk på meg. Noe mer elektrisk har jeg sjeldent sett.

Skrevet

Vedr historier…..jeg har IRSK SETTER. Og skal ALDRI ha ENGELSK setter. Jeg ble nemlig bitt av en. Noe så inn i hampen! Jeg skulle hente hundene mine, som var plassert på et hundepensjonat, og dro dit. Ingen var hjemme. Jeg gikk ut av bilen og så meg rundt, og ventet. Plutselig, uten forvarsel, satt en engelsk setter tispe i låret mitt….. :gaah:

Jeg skrek og hoppa rundt - det gjorde j…. vondt!! :( Og fikk rista ho av. Ho gjorde seg klar til nytt angrep….

Så jeg ropte og skrek og vifta med armer slik at ho rygga litt. Nok til at jeg fikk smetta meg inn i bilen min...

Jeg hadde et stort bitt på låret, med en hevelse på 10 x 10 cm som brukte en mnd på å bli borte. Det bars rett til legevakta for stivkrampe-vaksine og antibiotika. På engelsk setter-eierens regning...

JEg skal ALDRI ha engelsk setter. De er jo jaggu meg mannevonde jo!! Takke meg til en snill og tøff irsk setter!! :ahappy::wacko:

Skrevet

Vedr historier…..jeg har IRSK SETTER. Og skal ALDRI ha ENGELSK setter. Jeg ble nemlig bitt av en. Noe så inn i hampen! Jeg skulle hente hundene mine, som var plassert på et hundepensjonat, og dro dit. Ingen var hjemme. Jeg gikk ut av bilen og så meg rundt, og ventet. Plutselig, uten forvarsel, satt en engelsk setter tispe i låret mitt….. :gaah:

Jeg skrek og hoppa rundt - det gjorde j…. vondt! :( Og fikk rista ho av. Ho gjorde seg klar til nytt angrep….

Så jeg ropte og skrek og vifta med armer slik at ho rygga litt. Nok til at jeg fikk smetta meg inn i bilen min...

Jeg hadde et stort bitt på låret, med en hevelse på 10 x 10 cm som brukte en mnd på å bli borte. Det bars rett til legevakta for stivkrampe-vaksine og antibiotika. På engelsk setter-eierens regning...

JEg skal ALDRI ha engelsk setter. De er jo jaggu meg mannevonde jo! Takke meg til en snill og tøff irsk setter! :ahappy::wacko:

Jeg har motsatt erfaring. :P Ikke ang aggresjon på mennesker da. Tror ikke jeg heller hadde likt rasen særlig mye hvis jeg ble bitt av en.

Naboen hadde 1 irsk setter hannhund og 1 engelsk setter tispe. Den engelske setter tispa er så myk og snill og herlig at jeg nesten får lyst på en sånn selv. Mens irsk setter hannen tilslutt ble avlivet da den gjentatte ganger angrep andre hunder og eier ikke ville ha en sånn hund med på jakt.

En hund jeg hadde tidligere ble også angrepet av 2 settere (ene var en gordon), noe som gjorde at hun ble fryktaggressiv mot andre hunder. Når jeg tenker meg om så er det stor tetthet av settere der jeg bodde før, og overraskende mange var hundeaggressive.

Skrevet

Jeg har motsatt erfaring. :P Ikke ang aggresjon på mennesker da. Tror ikke jeg heller hadde likt rasen særlig mye hvis jeg ble bitt av en.

Naboen hadde 1 irsk setter hannhund og 1 engelsk setter tispe. Den engelske setter tispa er så myk og snill og herlig at jeg nesten får lyst på en sånn selv. Mens irsk setter hannen tilslutt ble avlivet da den gjentatte ganger angrep andre hunder og eier ikke ville ha en sånn hund med på jakt.

En hund jeg hadde tidligere ble også angrepet av 2 settere (ene var en gordon), noe som gjorde at hun ble fryktaggressiv mot andre hunder. Når jeg tenker meg om så er det stor tetthet av settere der jeg bodde før, og overraskende mange var hundeaggressive.

Masse dårlig avl!

Så derfor var jeg supernøye i valg av oppdretter! :)

Skrevet

Siden èn ekkel opplevelse med en hund er nok til å ikke ville ha rasen, kan jeg si min. Jeg vil ikke ha toller, jeg. Har bare en dårlig erfaring med rasen, men erfaringen varte i åtte år. Hun stjal hjertet mitt, men god i hue var hun ikke. Tenk å fått den arbeidskapasiteten i en god hund ....

  • Like 3
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg ser at en negativ erfaring skal være nok, så da vil jeg ikke holde menn. Jeg har en nå som jeg er veldig fornøyd med, men om han blir omplassert pga uønsket adferd, så skal jeg slutte med menn. Bli bitter og innesluttet og bare bælme rødvin resten av min tid.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
    • Har du jobbet noe med å legge grunnlag for alene trening? Hvis han har hylt og skreket når du hat gått fra en times tid tidligere, hva har du gjort med det?  Hvilken rutine har du før du går fra ham? Hunder er vanedyr. Siden du nevner "boka" så antar jeg du har lest om å lufte og aktivisere valpen så den er sliten, gi den et trygt område og noe å tygge på? Sett gjerne på radio eller TV så han har lyd rundt seg. Men hvis du jobber fulle dager så er det alt for tidlig uansett å gå fra valpen en hel dag nå. Jeg ville helt ærlig vurdert å levere hunden tilbake. Hvis du ikke har noen til å hjelpe deg med å korte inn alenetiden, lufte innimellom og sånt, så er det alt for tidlig for en så liten valp å være alene en arbeidsdag. Er det noen i nabolaget som kan hjelpe? Dette må jobbes in gradvis. Til tross for at vi allerede hadde en hund som var trygg alene hjemme tok det 6 mnd før vår andre hund kunne være alene tilnærmet en full arbeidsdag. De færreste har mulighet til å være hjemme i 6 mnd med en valp, men da krever det at man har en plan, mulighet til å ha med valpen på jobb, halve dager, naboer, familie eller venner som kan passe og lufte litt, osv. Er man alene og ikke har det nettverket så tenker jeg at da passer det ikke å ha hund i denne fasen av livet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...