Gå til innhold
Hundesonen.no

Du Putle, du Putle, du er ikke god!


Mari
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg slenger det ut allikevel :)

Har du prøvd å sykle med henne? Jeg har en hund som har mye jakt, og hun jaktet på det meste som var i bevegelse. Mye av dette trente jeg vekk med å sykle med henne i området hvor jeg visste at det var masse forstyrrelser.

Ang. sterilisering så har jeg ikke angret en dag på at jeg steriliserte min tispe. Alt bare bare blitt bedre, ingen negativ effekt hos henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 448
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har VERDENS beste hund!!! Dette blir ikke noe problem. Hun vil jo bare hilse og leke!

Gah, det er irriterende å måtte gjøre dette på mobilen, dere får unnskylde alle skrivefeil og autokorrekturer. Men ja, Putle har vært helt utrolig flink i dag! Vi har jo hatt noen gode dager, og hu

Snart skal jeg slutte å spamme. Eller, sannsynligvis ikke, men jeg kan late som. A w e s o m e Putle-dag! Sett to hunder uten å utagere, bare litt pip og bust, ga seg med et kremt. Vært på besøk

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg leste førsteinnlegget og ble litt nysgjerrig. Jeg tolker det slik at Putle kunne gå løs i sitt forrige hjem omtrent overalt og gikk i beina på matmora si. Jeg leser også at hun etter flyttinga i passering blokkerer helt, får overslagshandling og veiver med hodet og biter gjerne i båndet. Derfor lurer jeg på hvor mye hun er vant med å gå i bånd, og hvor vant er hun å møte andre hunder i bånd fra tidligere? Hvis hun i tillegg kommer fra den oppdretteren som bor uti gokk utenfor Sandnes, så har hun vokst opp og levd veldig skjermet også.

Selv om jeg ikke har lest hele tråden, så ser jeg at dere er triste og lei nå, og det forstår jeg. Å ha en hund som krever ekstra tilpasninger er krevende! Kanskje en omplassering til noen som bor meget fredelig hadde gjort godt for henne? Ja, altså hvis dere ikke orker mer, og vurderer hunden omplasseringsbar...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug: Uansett hva andre sier så er det hva man selv føler som er viktig. Føler man at man ikke får gitt nok, så kommer det til og gnage uansett hva andre sier, det gjør det ihvertfall her. Folk har forskjellige syn på ting, men det er jo deg selv som skal leve med det (nå tror jeg på ingen måte at putle har det vondt hos dere sånn ifht aktivisering, kos og selskap), men viss du skal gå med konstant dårlig samvittighet blir det vanvittig slitsomt. Jeg heier jo på dere begge to og håper det ordner seg, men om det ikke går så er det lov og gjøre det man må :hug:

Om dere har mulighet, har dere vurdert og få noen til og bistå dere litt? Tenker ikke på kurs nødvendigvis, men feks hundelufter som er flink eller kanskje dere har noen kjente som kan hjelpe til litt her og der, om ikke annet bare for litt avlastning, slik at det blir mindre dårlig samvittighet :) For eksempel så har jo doglife både kompetente folk og en veldig grei ordning slik at alle får god tid ute enten det er til lek eller fysisk trim eller andre ting, de holder jo også slik til at det ikke er så himla mange hunder rundt om kring dem, utenom de de selv passer. De henter (ihvertfall gjorde de det) på 3t rosten på morgenen og bringer tilbake på ettermiddagen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal jeg si... Problemet er jo at det er kos også. Det er ikke bare kjipt å ha Putle, og vi er alle veldig glad i henne. Men hennes begrensinger gjør at hun ikke fyller den rollen i livet vårt som hun skulle.

Hun både tisser og bæsjer inne fortsatt, noe som betyr at hun må være i bur på natta og Marimannen må ha henne med på jobb på dagen, ellers blir det bur både dag og natt og det er jeg bare ikke komfortabel med. Det er kjipt nok med natta. Det er heller ikke en god løsning på sikt, hun skal egentlig ikke være på jobb.

Hun stresser sånn på tur (om det er andre hunder med) at hun drar på seg blødende sår på tredeputene, så det er jo ikke bra for henne det heller.

Det er en god blanding her. Det er for mye og feil stimuli for henne utenfor døren her vi bor, og jeg kan tilby for lite her jeg er i livet mitt akkurat nå til å klare å jobbe konsekvent med henne. Derfor blir hun heller ikke bedre. Huff, nå bare gjentar jeg meg selv.

På den andre siden er hun en fantastisk hund. Kosete, sjarmerende, morsom, teit, flink med barn, ufattelig ufattelig søt. Ja, hun har så mange gode sider også. Jeg digger henne jo. Så det er vanskelig dette.

Men vi skal da klare å komme fram til det som er riktig. Må bare ta tiden til hjelp for å finne fram der inne i hodet mitt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hva skal jeg si... Problemet er jo at det er kos også. Det er ikke bare kjipt å ha Putle, og vi er alle veldig glad i henne. Men hennes begrensinger gjør at hun ikke fyller den rollen i livet vårt som hun skulle.

Hun både tisser og bæsjer inne fortsatt, noe som betyr at hun må være i bur på natta og Marimannen må ha henne med på jobb på dagen, ellers blir det bur både dag og natt og det er jeg bare ikke komfortabel med. Det er kjipt nok med natta. Det er heller ikke en god løsning på sikt, hun skal egentlig ikke være på jobb.

Hun stresser sånn på tur (om det er andre hunder med) at hun drar på seg blødende sår på tredeputene, så det er jo ikke bra for henne det heller.

Det er en god blanding her. Det er for mye og feil stimuli for henne utenfor døren her vi bor, og jeg kan tilby for lite her jeg er i livet mitt akkurat nå til å klare å jobbe konsekvent med henne. Derfor blir hun heller ikke bedre. Huff, nå bare gjentar jeg meg selv.

På den andre siden er hun en fantastisk hund. Kosete, sjarmerende, morsom, teit, flink med barn, ufattelig ufattelig søt. Ja, hun har så mange gode sider også. Jeg digger henne jo. Så det er vanskelig dette.

Men vi skal da klare å komme fram til det som er riktig. Må bare ta tiden til hjelp for å finne fram der inne i hodet mitt. :P

Tror du har svaret allerede jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei Mari, det er vel ikke slik at dere er de eneste i hele verden som kan ha henne? Du lever jo med ulidelig dårlig samvittighet og ikke mulighet til å få gjennomført det du mener er nødvendig. Hvor er kosen for dere da? Hvor er kosen for henne? Siden du har dårlig samvittighet så betyr det jo at du heller ikke føler hun har det optimalt? At det er supert noen timer i døgnet og ikke så supert ellers, vel.. oppveier de gode timene for de dårlige timene? (I min verden gjør det ikke det for hunder, de lever i nuet og når de ikke har det så bra kan ikke de trøste seg med "at dette går over" slik mennesker kan).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tror absolutt ikke at vi er de eneste som kan ha henne. Langt derifra! Hun er ingen vanskelig hund i de rette omgivelser. Helt piece of cake faktisk, og det mener jeg.

Og jeg tror egentlig ikke at Putle har det fælt heller. Hun er veldig rolig, avslappet og harmonisk inne, og det er jo der hun er mesteparten av tiden. Hun hadde neppe vært det om hun hadde det fælt. Hundefolk som kjenner henne sier iallfall at de tror hun har det bra, min samvittighet er dog svart siden hun ikke funker ute og derfor blir det også mye mindre av det enn det som var planlagt. Hun skulle være tunhunden som var med meg og gutt ut hver ettermiddag, og det funker bare ikke.

Kanskje du har rett, Gråtass. Jeg skal legge vekk litt og lese innlegget mitt med ferske øyne i morgen for å se hva som står der.

Takk alle sammen! Jeg setter stor pris på all omtanken og tilbakemeldingene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte en ting. Nei, jeg tror ikke hun har det optimalt, Tonje. Og selv om hun ikke virker som hun har det fælt se får hun mindre enn det jeg mener er akseptabelt for en hund. Det er vel bottom line tror jeg. Om du skjønner?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha hatt en del passhunder de siste årene har jeg erfart at det finnes mange hunder med de positive egenskapene du sier Putle har. Uten de negative.

Det er vanskelig nok å kombinere hund og småbarn med en velfungerende hund, så jeg forstår ikke hvordan dere har orket så lenge jeg...

Men dette må dere kjenne på selv :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet hvordan det er å vurdere sånn frem og tilbake :heart: Min erfaring er at når man faktisk gjør det, så sier det sitt om at situasjonen ikke er bra nok og at omplassering (eller i noen tilfeller, avlivning) er det rette. Sånn generelt sett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun slipper, eller har mindre risiko for mammatumores(jurkreft), og selvsagt ingen livmorbetennelse, men en av ulempene med kastrering vil jeg si er den økte risikoen for hormonbetingede krefttyper, som det forskes på as we speak. Økt risiko for prostatakreft hos hannhund er vel dokumentert så vidt jeg har klart å lete meg fram til, og økt risiko for beinkreft, blærekreft og en type analsekk-kreft er mistenkt å ha sammenheng med kastrering av både hannhund og tispe. Analsekk-kreften er vel mest sett hos kastrerte hannhunder såvidt jeg har forstått.Alt dette er ting som i mine øyne gjør det mer risikabelt å kastrere "bare for sikkerhets skyld". Samt at du risikerer jo inkontinens hos en del tisper.

Men når man har atferdsproblemer som gjør at det kan være nødvendig å kastrere må man selvsagt ta med i betraktningen at hunden skal ha et godt liv mens den lever. Man må likevel tenke over disse risikoene synes jeg, da det er en del av bildet.

Jeg tror personlig det kan være en god idé å kastrere Putle, hvis hun virker mye påvirket av hormoner. :)

Tusen takk for litt info om kastrering, mye av dette visste jeg ikke fra før. Maja måtte kastreres av helsemessige grunner, så det var ikke planlagt eller ønsket sånn sett. I ettertid ser jeg jo fordelene, men jeg visste ikke om det andre du nevner her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det vil jeg ikke si. Hun har stagnert veldig synes jeg. Evt kanskje blitt litt verre, hun stresser mye ute på tur. Vi er usikre på Putles fremtid her hos oss. Vi har kommet inn i en ganske ond sirkel føler jeg. Jeg klarer ikke helt å gi henne det hun trenger fordi hun er som hun er og jeg har barn samtidig, og siden hun ikke får det hun trenger (eksponering, eksponering, evig eksponering) så blir hun heller ikke bedre. Jeg føler jeg kommer veldig til kort og har mye dårlig samvittighet. De som kjenner oss sier det ikke er synd på henne, men det gnager alikevel. Hun er veldig rolig og behagelig inne, så hun er vel ikke understimulert heller.

Har flere her i huset å ta hensyn til og Marimannen begynner vel for lengst å ha fått nok. Nei, jeg vet rett og slett ikke.

Så, ikke så positiv oppdatering som jeg skulle ønske. Jeg synes det er vanskelig, og det blir ikke lettere.

Det er veldig vanskelig når man har en hund som man vet trenger mer enn man klarer å gi, og ikke er i stand til å gi den det.

Som andre sier, å ha hund bør føles bra det meste av tiden. Så når det ikke gjør det, er det riktig å vurdere alternativer. Både for hundens del og for en selv. Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det, jeg har også hatt det sånn.

Jeg har selv hatt en hund med store problemer. Han var ikke omplasserbar heller, så for oss var det enten å fortsette eller å avlive. Han fikk mange runder på overtid (flere år), men vi innså til slutt at det ikke gikk lenger. Det gikk på at det ikke var mulig å fortsette i lengden i forhold til vår livssituasjon, pga hans problemer. Hadde vi bodd et øde sted, og aldri måttet reise bort (med eller uten han), så kunne vi hatt han til han ble gammel. Sånn har vi det ikke. Avgjørelsen var veldig tung, men etterpå var det en lettelse i det store og hele, selv om vi hadde sorg lenge etter.

Dere har en hund med flere muligheter enn det vår hund hadde, så jeg ville vurdert både egen og hundens livskvalitet opp i mot det dere kan tilby. Tenker at du ikke må ha dårlig samvittighet ved å vurdere omplassering. Kanskje hun kan komme til noen som kan bruke skog og fjell i større grad, gi henne mer frihet uten stress.

Det er ikke noe godt å ha hund når en hele tiden føler at en kommer til kort i forhold til hva hunden trenger.

Jeg synes du har vært veldig flink med henne! Du har jobbet mye med henne, men det har ikke endret så mye på hennes væremåte. Av og til nytter det ikke uansett hvor mye man jobber, det har jeg selv erfart. Men kanskje hun ikke er den rette hunden for dere, og kanskje hun kan ha det bedre et annet sted.

Dette ble nok et veldig negativt innlegg, og det var ikke meningen. Det jeg egentlig vil fram til er at du bør vurdere hva som er best for dere alle (inkludert hunden), og at omplassering (hvis det kommer til det), ikke nødvendigvis er det verste som kan skje. Velger du å fortsette, så kan det gå bra med nok tid.

Ønsker deg lykke til, uansett hva dere velger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...