Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering av tispe


Recommended Posts

Hvor vanlig er det å sterilisere eller kastrere tisper? Vi får valp om et par uker og vi har vurdert å sterilisere henne.

Ikke skal vi avle på henne og fordelene med sterilisering virker på oss bare positive.

Er vi helt på jordet nå?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg steriliserte den tispa jeg hadde før, fordi hun ble superhormonell flere uker før løpetiden. Vi sleit med utagering mot andre hunder, og det ble alltid ti ganger verre når løpetiden nærmet seg. Men hun fikk en allergisk reaksjon på den indre tråden som var brukt, så hun ble ganske dårlig, og det ble dyrt. Det er jo også en ganske stor operasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kastrert den eldste tispa mi pga hormonforstyrrelser som gjorde at hun blei en drage og helt utslitt av seg sjøl. Aiko var riktignok ca 2 år, og jeg trur det skal mye til å få lov til å kastrere ei tispe i Norge mens hun er valp. (Men nå kan det hende jeg er litt for naiv og full av tillit til at veterinærstanden faktisk holder seg til loven). Jeg skjønner tanken din, men har samtidig en del betenkeligheter med det å velge kastraksjon når det ikke er nødvendig.

Aiko døde nemlig under operasjonen, men de fikk henne i gang igjen og måtte hjelpe henne med å puste under resten av inngrepet. Jeg kommer aldri til å kastrere en hund igjen med mindre det virkelig er livet om å gjøre, for tanken på å miste mitt livs lys i en operasjon jeg bare følte for å utsette henne for er ikke særlig ålreit. Nå var det heldigvis helt avgjørende for videre samliv og dynamikk i flokken av Aiko blei kastrert, men det hadde ikke vært verdt det om hun døde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som SandyEyeCandy skriver så er det en meget risikabel operasjon og man må ikke glemme tiden etter operasjonen. Noen hunder takler dårlig tiden etter operasjonen fordi de ikke skjønner hvorfor de har vondt.

Storpuddelen vår fikk fjernet rubbet i forbindelse med livmorbetennelse, og det blir hennes siste operasjon (operert en gang før fordi hun slukte trespyd) fordi tiden etterpå (etter begge operasjonene for den saks skyld) var ****** for hennes del og vår del. Det var selvfølgelig verdt det å redde livet hennes, men jeg mener nå at en unødvendig operasjon er en påkjenning og bare det.

Tanken er jo god, man kan jo unngå blant annet jurkreft og livmorbetennelse, men det er en dyr og unødvendig operasjon. Det er bedre å operere den dagen man faktisk MÅ operere dersom den dagen noen gang kommer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ren sterilisering er vel enkelt og ukomplisert, men da er vel eneste gevinsten at hun ikke kan ta seg? Vet ikke om det utføres i norge.

Tviler veldig på at du vil få problemer med å finne en vet som kastrerer tisper, selv i ung alder. Men det er en stor operadjon, og selv om de fleste kommer seg fint etterpå så har man ingen garantier for at tispa ikke blir inkontinent for eksempel.

Har selv tipse i hus som skal kastreres, det er ikke livsnødvendig, men gjør livet mye enklere for henne som slipper problemer med inbildt og hormonissues. Samt at vi ikke orker intakt tispe med tre hanner i hus...men jeg personlig ville nok aldri gjennomført en slik operasjon på ei tispe uten hormonelle utfordringer og intakte hanner, men det går på selve operasjonen i seg selv, ikke kastreringen i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Mange argumenter mot her som får meg til å tenke:) Vi vil uansett se an, jeg mente ikke at vi skulle kaste oss på en slik operasjon etter første løpetid, men at vi hadde sett for oss at det kunne avlaste både henne og oss når hun var blitt litt eldre. Altså, unghund og ikke liten valp.

Vår forrige tispe slet så fryktelig etter hver løpetid med innbilt svangerskap og depresjoner. Nå er ingen hund lik, så det er jo ikke dermed sagt at Abby vil slite med det samme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å veie opp litt for dommedagsscenarioet i tidligere post:

Etter kastraksjonen skulle Aiko holdes i ro i 10 dager, med kun korte turer i bånd. Hun hadde en grusom første natt, med hallusinasjoner pga morfinen og generell ubehag rundt situasjonen, men kl 11 dagen etter var hun klar for fest igjen! :D Det var et slit å ikke gi henne mer enn korte turer de neste dagene, og ikke minst leit å la henne bli hjemme mens Imouto og jeg gikk på tur.

Så sjøl om operasjonen kunne endt skikkelig, skikkelig galt, så var ikke akkurat rekonvalesensen spesielt plagsom, utover at hun ikke forsto hvorfor jeg var så kjedelig og kjip. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga fikk akutt livmorbetennelse etter en mnd med forstyrrelser. Hun ble haste operert og alt gikk bra.

Men såvidt meg bekjent må man ha en grunn for å operere de, f. Ex at de er plaget av løpetiden ol.

Og helt ot jeg får løpetid i huset igjen etter 3 år uten :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det ikke er noen fysisk eller psykisk grunn, ser jeg ingen grunn til å la en hund gå gjennom en slik operasjon. Det er noen få av årets 52 uker som dette står på, så hvorfor skal den utsettes for den smerte og mulige komplikasjoner en sånt inngrep kan medføre? I mitt hode er det ren egoisme fra eiers side. Ikke er det lov heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har kastrert tispe uten "medisinsk årsak", helt uproblematisk å få gjort i norge. Vet om veterinærer som gjør det før første løpetid også. Min hund hadde en helt ukomplisert operasjon, en meget rask rekonvalesens og jeg gjør det glatt igjen om det er nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har til nå hatt 4 intakte tisper i hus, og av 4 tisper har 3 av de til nå hatt helt uproblematiske løpetider, uten noen form for hormon-problemer. Den 4.de tispa ble innbilt, men ikke så innbilt at det var noen grunn til å kastrere.

Lista for å legge hundene mine under kniven er høy. Å kastrere bare fordi det gjør hverdagen enklere, ligger omtrent på samme skala som kupering i tilfelle halen knekker, ørebetennelse eller avrevne klør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye som ikke er lov, og lover og regler bryter vi alle mann omtrent hver eneste dag. Så det argumentet inngår ikke i min vurdering om sterilisering eller ikke.

Om det er etisk riktig, egoistisk, eller fullstendig unødvendig og tankeløst, det er argumenter jeg vurderer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi måtte kastreres for 2 år siden Pga lukket livmorbetennelse. Hun var da 5 år. Hun har ikke forandret seg noe men,jeg kommer aldri til kastrere neste hund om ikke får livmorbetennelse da såklart. Jeg så hvor vondt hun hadde det natta etter operasjonen og det er jo et stort inngrep. Dessuten fikk hun lekkasjer kort tid etterpå. Jeg har prøvd nå i 2 år for se hvordan det går men,i det siste har det bare blitt være. Store lekkasjer hver dag. Så på tirsdag har vi startet på medisin for se om det hjelper. Jeg ville ikke det før da kan føre med seg bivirkninger. I april i år altså 2 år etter gikk nesten hele såret opp gjenn! Verket masse og måtte stiftes sammen på nytt... Dyrlegene hadde aldri hørt om det før så ikke helt vanlig det da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi måtte kastreres for 2 år siden Pga lukket livmorbetennelse. Hun var da 5 år. Hun har ikke forandret seg noe men,jeg kommer aldri til kastrere neste hund om ikke får livmorbetennelse da såklart. Jeg så hvor vondt hun hadde det natta etter operasjonen og det er jo et stort inngrep. Dessuten fikk hun lekkasjer kort tid etterpå. Jeg har prøvd nå i 2 år for se hvordan det går men,i det siste har det bare blitt være. Store lekkasjer hver dag. Så på tirsdag har vi startet på medisin for se om det hjelper. Jeg ville ikke det før da kan føre med seg bivirkninger. I april i år altså 2 år etter gikk nesten hele såret opp gjenn! Verket masse og måtte stiftes sammen på nytt... Dyrlegene hadde aldri hørt om det før så ikke helt vanlig det da:)

Oj, det var litt av et skrekkeksempel som virkelig får en til å tenke over saken. Det var fryktelig trist å lese om hunden din og jeg får vondt i hjertet av å tenke på det. Jeg håper virkelig dere får hjelp for dette og at hunden blir bedre.

Masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer mest sannsynlig ikke tisper i hus igjen her. Hun som er her nå ble kastrert i februar, og første bit gikk greit. Når de da vekket henne opp og fikk henne på bena begynte hun å styrtblø, og måtte hasteopereres på nytt. Holdt på å miste hunden, og det gikk ca 1 mnd før hun var tilbake til normalt. Så nei, ville ikke kastrert igjen med mindre det er livsnødvendig for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser jo at tanken på å sterilisere/kastrere tydeligvis ikke er særlig smart om det ikke er høyst nødvendig. Og det er jo det som er så fint med sonen, et sted man kan lufte tanker og ideèr og få svar tilbake i form av erfaringer.

Tusen takk alle sammen:-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis går det stort sett bra. Min forige var redusert første kvelden og natta, men mente selv at hun var helt fin igjen dagen etter, og det var et helt lite ******* å holde gæern riesen i ro i 10 dager til. :lol:

Hun ble desverre fryktelig redd veterinærer, og veldig redd for magen sin i ettertid, og annet enn en kjip opplevelse med sjekking av stingene så vet jeg ikke noe grunn til det. Det jeg fikk beskjed om i ettertid, av en annen vet. var at om jeg får kastrert tispe igjen, så sjekk om de bruker metall til å lukke egglederne (?) eller om de syr dem igjen, på Kahlo hadde de brukt metallklips og vi lurer på om det kunne ha skapt irritasjon og arrvev inni der. Uten at dette er noe vi vet med sikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går jo som oftes bra altså:) vet av flere som er kastrere med ingen problem i ettertid. Er bare det at som sagt siden det er så stort inngrep til tisper vil jeg ikke utsette en hund for det før det er helt nødvendig. Fikk jo tilbud om det forrige hunden min da slet litt med innbilt svangerskap. Siden hun kun hadde løpetid en gang i året valgte jeg å ikke operere. Det med at såret gikk opp er som sagt utrolig uvanlig. Dyrlegen jeg bruker har aldri hørt om det før på 25 år. Typisk mine hunder da:) lekkasjer derimot er ikke helt uvanlig dessverre. Heldigvis finnes det to typer mot det en som kan føre til mulig kreft i pattene og den jeg prøver som heldigvis ikke var nå særlig bivirkninger på. Krysser fingrene for at virker siste lekkasjen var på mandag. Før var det en lekkasje kanskje hver 2 mnd er kun de siste mnd det har blitt så ofte. Stakkars frøkena blir jo så rar også like det jo ikke såklart. Det positive da er jo at det er jo riktig så greit slippe løpetid slipper tenke på hvordan skal gå for unngå hannhunder osv:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre jeg: Var det Emira som slet med inbildt?

Nei, det var moren hennes Luna. Det var innbildt svangerskap etter hver eneste løpetid, med depresjon og melk i pattene.

Nå hadde hun fryktelig puppeheng, så vi opererte vekk de to bakerste pattene på begge sider. Dette hjalp også på disse plagene, i tillegg til at hun selvsagt slapp det tunge henget som skapte problemer for henne i mange situasjoner. Det var så ille at forsikringen dekket inngrepet.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kastrerte ei tispe for 1,5 år siden, og bortsett fra at litt av stingene som skulle være innvendig kom ut gjennom såret, tørket og lagde irritasjon, og at hun hadde veldig vondt første døgnet så har det gått veldig bra. Hun har fått økt og merkelig "hårvekst" men hun er mer stabil i humøret.

Jeg ville aldri kastrert ei tispe som ikke hadde problemer med det. Har 5 tisper, og 4 av de er helt uproblematiske :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kastrert alle de tre tispene jeg har hatt.
Buffy, schæfern, fikk livmorbetennelse da hun var rundt 2,5 år. Operasjonen gikk bra, tiden rett etter op gikk bra, men da hun ble 5 år ble hun inkontinent. Dette KAN også skyldes bruk av kortison også, så kan ikke skylde det helt på kastreringen.

Bridie forsøkte jeg å få kastrert pga hyppige løpetider og hormonell ubalanse først. (altså, forsøkte å få det dekket av forsikring. Veterinæren tok jobben). Men det utviklet seg til livmorbetennelse der og, så da var det ikke mye tvil. Op. gikk bra, etterpå har det gått bra og det går fortsatt bra. Ikke merket noe negativt med gemytt. Hun ble jo kvitt det hormonelle og ble mer stabil. Hun ble kastrert ved 3 års alder og er nå 9 år. Ingen tegn til inkontinens eller annet tull.

Gry ble kastrert i august i fjor. Snaut 4 år gammel. Der var det KUN psykisk som var grunnen. Hun ble et nervevrak uten like i forbindelse med løpetid, og dette varte gjerne i 4 mnd totalt for hver løpetid. Redd alt som var, elkete på Bridie og rett og slett ikke noe morsom hund å ha i hus.

Op gikk uten problemer. Jeg var selv med på denne. Etter op gikk det også bra. Første natten lå hun i senga hos meg og ble dullet og dillet med og hun hadde nok en del smerter. Men da morran kom var hun fit for fight hun! Sånn type "åååå, skal vi stå opp??" *Hoppe ned av senga* "Auuuuuu, det var vondt!!! mutter, jeg må ha trøst!!" *hoppe opp i senga igjen og under dyna*
"Hæ? Skal vi stå opp????!!" *hoppe ned fra senga* "æææææævvvv, det var vondt!!! Mutter! Jeg må ha trøst! I SENGA!!!" *hoppe opp igjen*
"STÅ opp sa du???" *hoppe ned og hyle* og da måtte mor sette grenser.... :P

Nå, snart et år senere har jeg en laaaaaangt tryggere hund, men også litt mer bitchy. Men ikke noe vi ikke fint håndterer.

Jeg har vel ikke angret på inngrepene på noen av dem, for å si det sånn. Og 10 dager med lufting i bånd og ro og "syk hund" var for meg verdt det, for å slippe usikkerhet, hormoner osv osv for resten av livet dems.

Men nei, jeg hadde IKKE kastrert en helt frisk hund "bare fordi".... Frisk som i frisk psykisk og fysisk. Men terskelen er nok forholdsvis lav om jeg ser hunden har problemer rundt løpetid osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...