Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar dere hundene ordne opp selv?


roxie88
 Share

Recommended Posts

Ja som overskrifta sier: Lar dere hundene ordne opp seg i mellom selv? Eller "blander du deg inn"? Hvilke situasjoner lar du de ordne opp selv og eventuelt hvilke situasjoner griper du inn? :) (Lord dette ble dårlig formulert men er helt ordblind i dag - håper dere skjønner hva jeg mener) :corgi:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg lar ikke hundene ordne opp selv. Er det bare slike filleting som "hey, slutt å dytt i meg" så lar jeg det naturligvis gå, men blir det mer "jeg skal sjefe over deg"-greie, sier vi klart i fra med en gang at det har de faktisk ikke lov til.

Har sett mange stygge kamper fordi bikkjene skal "ordne opp selv", så det synes jeg faktisk er en uting. I tillegg tror jeg at man ha en mer harmonisk flokk (nå har vi 7 stk, så da er det fort en flokk :P ) når de vet at de slipper å måtte sjefe/krangle om ting.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de får ikke ordne opp selv. Jeg blander meg inn i alle situasjoner der det er eller kan utvikle seg til å bli krangel. Det er ikke lov å knurre til hverandre, og det er ikke lov å stirre, og stiv stemning skal løses opp i. De kan brake sammen i noen sjeldne tilfeller, og da går jeg i mellom. De gir seg med en gang jeg blander meg :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Om det blir knuffing går jeg i mellom og sier ifra om at her oppfører man seg. De får ikke yppe og kødde (noe de prøver innimellom). Er det småting som at dem ene sier ifra fordi den andre stjeler leka eller noe lignende får de styre på selv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei de får stort sett ikke ordne opp selv, men det kommer litt an på hund og situasjon. Under interaksjon får de si fra om motparten går over streken, så lenge det er fair. Type forsvar av ressurser og vaktmesteradferd er ikke lov der ordner jeg opp. Samme gjelder overdreven bitching og "mobbing" som ikke går over. Vil ikke at de skal lære seg og alltid ordne opp selv uansett hva. Forsåvid vil jeg ikke at de skal føle at de trenger heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det finnes noen ørsmå unntak med de to-tre hundene vi er aller mest med, men ellers ikke. Og aldri store ting, mere "nå trenger vi ikke ta mer av i leken"-ting, det klarer de fint selv. Men med ukjente hunder og større ting blander jeg meg inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.

Er uhyre sjelden det er situasjoner vi må gripe inn.

Men Gåttfred har en ide om at man i blandt kan plage og sjefe rundt Linus, og sånt er ikke ok.

Gåttfred får heller ikke "eie" mamsen, noe han til tider kan synes er urettferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei. De to jeg har nå får styre ting seg imellom, men det er fordi det på 2 1/2 år aldri har vært den minste tendens til bitchfight. Småting som å si fra om at "du kan drite i å lande på meg når jeg sover" er lov. Når jeg hadde C derimot var det langt større kontroverser, og da fikk de ikke lov til å ordne seg i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brumlig over ben og at du kan drite i å tråkke rundt meg når jeg tygger godbit er greit.

Brumling og sirkling rundt hverandre helt "uten grunn" er ikke greit. Da kommer det som oftest en crocs eller to flygende. Da gir de seg kjapt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste her skiller vel mellom å tillate en hund å si fra om den andre krysser en grense, og det at de "sloss fra seg" fordi en av dem ikke respekterer de nevnte grensene. Sistnevnte er veldig ikke greit!

Sånn er det her og ja. Definitivt. Kasko har lov til å brumme og si "her ligger jeg" om han er redd for å bli tråkka på - men han trenger ikke si fra bare fordi lupin setter en fot i stua. Og omvendt, selvsagt. Leker de, får de ordne opp selv, der går det kjapt og greit med reaksjon fra den som ble forulempet og den andre tar beskjeden til seg fint, og enten avsluttes leken eller så fortsetter de på en ok måte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka får lov til å si i fra hvis hun vil være i fred og andre kommer bort til hun, når hun vil bite på bitebeinet sitt i fred ovs.

Har hun braket sammen med noen så går jeg i mellom pronto, Chicka ville ALDRI i livet gitt seg, ikke engang i knestående, hun hadde nok sloss til døden, det vil man ikke :no:

Nå er jeg flink til å unngå at hun i det heletatt kommer i sånne situasjoner, men skjer det så er jeg skikkelig rask, har fått kommentarer på hvor rask og effektiv jeg er når hunder først braker sammen, det skjer liksom automatisk for meg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar dem ikke ordne opp selv - Stilken får si fra når den lille ikke oppfører seg i forhold til normal hundehøflighet, men mellom Stilken og andre hunder går jeg mellom umiddelbart om det ligger an til bråk. Stilken er aldri den som starter sånt, men om noen angriper henne gir hun seg ikke før hun er død - det er jeg helt sikker på...

Opplevde en litt rystende episode på en skøytebane - Stilken skled løs rundt etter snøballer (noe hun synes er kjempegøy) og plutselig kommer en stor golden settende i full fart over isen i retning oss. Den var ikke sint - den syntes sikkert også snøballer var fest og gøy, men farten ble så stor at den skled rett på Stilken som havnet underst og hylte av redsel/smerte. Dette fikk goldengutten til å bli sur og rett før de "gikk igang" gikk jeg imellom og brølte "NEEEEI" av rent instinkt.. Da så de helt forundret ut og ga seg, og innen det hadde eieren til den gule kommet og fikk fanget den.. Jeg vet ikke hva hun tenkte om meg og min kanskje noe høylytte stemmebruk der og da, men jeg forhindret i hvertfall at min lille 11-kilos ble involvert i noe hun ikke selv kunne kommet seg ut av.. Det er nok enese gangen det "virkelig kunne blitt noe"... :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overhodet ikke. Det hadde mest sannsynlig endt med at Imouto hadde blitt rundjult av Aiko, og det er bittelitt grann unødvendig, kjenner jeg. Jeg tillater ekstremt lite stive blikk og krumma nakker, rett og slett fordi jeg har en ganske intens rase som kan mene mye hvis de får mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av dere har tydeligvis flere hunder selv, og svarer naturlig nok at dere rydder opp i egen flokk. Men det jeg er nysgjerrig på er hvordan det stiller seg når man møter andre hundeeiere og deres hunder?

Jeg hadde en kjedelig opplevelse i vinter i en hundepark, hvor det ble klinsj. Jeg har lært mye av den epidoden og ville håndtert den helt anderledes i dag. Hundene flokket seg sammen overfor en annen hund, og det endte med at den ble tatt av min hund. INGEN av de andre hundeeierne blandet seg inn i situasjonen som de MÅ ha sett komme, hverken overfor sine egne hunder eller de andre.

Skammen tar merg når jeg i ettertid tenker over hva som skjedde, men jeg unnskylder meg selv litt med at jeg ikke visste bedre. Jeg har lært og ville helt klart tatt tak i situasjonen på en helt annen måte i dag.

Men hva med dere andre? Er det vanskeligere å bryte inn i en hundeflokk når det er snakk om andre sine hunder og deres hundeeiere ikke reagerer?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av dere har tydeligvis flere hunder selv, og svarer naturlig nok at dere rydder opp i egen flokk. Men det jeg er nysgjerrig på er hvordan det stiller seg når man møter andre hundeeiere og deres hunder?

Jeg hadde en kjedelig opplevelse i vinter i en hundepark, hvor det ble klinsj. Jeg har lært mye av den epidoden og ville håndtert den helt anderledes i dag. Hundene flokket seg sammen overfor en annen hund, og det endte med at den ble tatt av min hund. INGEN av de andre hundeeierne blandet seg inn i situasjonen som de MÅ ha sett komme, hverken overfor sine egne hunder eller de andre.

Skammen tar merg når jeg i ettertid tenker over hva som skjedde, men jeg unnskylder meg selv litt med at jeg ikke visste bedre. Jeg har lært og ville helt klart tatt tak i situasjonen på en helt annen måte i dag.

Men hva med dere andre? Er det vanskeligere å bryte inn i en hundeflokk når det er snakk om andre sine hunder og deres hundeeiere ikke reagerer?

Jeg har helt slutta å gå i hundeparker med mine hunder, og foretrekker bare å slippe mine hunder med folk jeg veit er enig med meg i hvordan hunder skal omgås med hverandre. Samtidig går jeg hele tiden og scanner hundene og hva de driver med i frislipp, for selv om det er hunder vi kjenner, så kan det skje ting som gjør at ting blir litt mer alvorlig enn vi hadde tenkt det skulle være. Jeg foretrekker bare folk jeg kjenner og deres hunder av to grunner - jeg veit hva de står for og omvendt, og jeg veit hvordan hundene deres er og hva evt problemer vil bli.

Ikke skam deg for hva du har erfart tidligere, det er nettopp erfaringer vi lærer av. Det er stor forskjell på hva jeg utsetter hundene mine for i dag, kontra den første hunden min. Stakkars, han fikk et helt hundeliv fullt av mer eller mindre utrivelige hundemøter han, at han var en så hyggelig hund som han var, er ikke min "feil" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn, hundeparker er ikke lenger et sted jeg kommer til å oppsøke i fremtiden. Med litt mer erfaring så ser jeg at det ikke passer meg og mitt hundehold.

For min egen del så har jeg ingen problemer med å si i fra og bryte inn når jeg ser en utvikling jeg ikke liker når hunder er sammen. Stort sett får de holde på på egen hånd og stort sett løser de eventuelle konflikter helt fint selv uten innblanding. Men av og til synes jeg det er greit å løse opp og sette på plass før det går "galt".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer alt ann på hundene. Er det hunder som bli tatt inn i flokken og skal være en del av den mer enn bare en kort periode(pass el.) så får de finne ut av en del ting selv. Nå lar jeg ting gå rimelig langt her hjemme i et håp om at gamlingen skal ta hun yngte og faktisk si ifra hvor grensene går hen. Hun kom her som valp og har enda ikke blitt satt skikkelig på plass men nå synes jeg det er på tide at en del av valpenykkene forsvinnet og jeg ser at han eldste synes det også sa da stoler jeg han. Nå vet jeg også at han er retferdig og aldri ville tatt henne for hardt.

Hannhunder er det jeg er mest skeptisk til og når det kommer andre voksne hannhunder inn her så er det ingen som får ordne opp noe som helst selv.

Det å si ifrå hvor grensen går er helt greit for meg så lenge hundene faktisk er rettferdige og sier ifra på en grei måte. Ingen hunder får være urettferdige mot andre. Alle hundene får gå der de vil, gjøre hva de vil osv. uten at en annen hund skal ha noe med det å gjøre, men alle hundene får si ifrå hvis en annen hund plager, irriterer den eller direkte gjør noe mot den hunden. Sånn type tull som sofanen er min så du kommer deg bort er ikke lov. Skal de si ifrå så skal de være direkte plager. "Maktmåling" er overhode ikke aktuelt fra noen hunder her i huset.

På den andre siden så lar jeg heller ikke en hund plage en annen hund over lengre tid. Nå venter jeg det litt ut her for å se om ikke han eldste han si ifra skikkelig selv men normalt sett så lar jeg ikke en hund plage en annen. Jeg bryter inn når feks. en hund er sliten eller jeg vet at den ikke kommer til å si ifra til en annen. Ja takk til de at ordner opp det som er mellom dem sånn som hva den ene hunden tillater at den andre gjort mot den, men nei takk til maktkamp og urettferdig behandling av hverandre. Klarer de ikke dette selv så må jeg inn å styre det. De fleste tingene her i huset er det faktisk jeg som bestemmer og sånn skal det fortsette å være men hva hver enkelt hund skal tåle av en annen kan ikke jeg bestemme så da er det greit med oppegående og riktig sammenskrudde hunder som kan si ifra, være rettferdig og samtidig tåle litt av og til :)

legge til: Jeg slipper egentlig ingen av mine hunder med andre sine. Føler rett og slett ikke behovet for det men Ivo har opp gjennom årene blitt sluppet men en haug med hunder men da under kontrollerte forhold. Jeg har brukt han mye til å hjelpe andre hunder med forskjellige problemer. Han er bunn solid og så stødig som han kan være så derfor slipper jeg han gjerne med de fleste men han blir aldri sluppet med andre bare for å slippe han. De gangene han har blitt sluppet med andre hunder så har han fått fikse alt selv. Noen ganger overser han hundene og andre ganger blir det rimelig brutalt men det kommer helt ann på oppførselen til den andre og han er aldri urettferdig, tar de aldri for hardt og skader aldri noen. De andre hundene har en sjelden gang fått springe løs med mine venners hunder men da er vi enige om det og vi kjenner hundene til hverandre veldig veldig godt. Har noen ganger brutt inn og sakt ifrå til hundene når de springer sammen med venners hunder men somregel er det aldri behov for det.

da er vi som slipper de også enig om når det er på tide å si ifrå og ikke. Ingen av oss har noen gang blitt sure på hverandre fordi noen har sakt ifra til andres hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av dere har tydeligvis flere hunder selv, og svarer naturlig nok at dere rydder opp i egen flokk. Men det jeg er nysgjerrig på er hvordan det stiller seg når man møter andre hundeeiere og deres hunder?

Jeg hadde en kjedelig opplevelse i vinter i en hundepark, hvor det ble klinsj. Jeg har lært mye av den epidoden og ville håndtert den helt anderledes i dag. Hundene flokket seg sammen overfor en annen hund, og det endte med at den ble tatt av min hund. INGEN av de andre hundeeierne blandet seg inn i situasjonen som de MÅ ha sett komme, hverken overfor sine egne hunder eller de andre.

Skammen tar merg når jeg i ettertid tenker over hva som skjedde, men jeg unnskylder meg selv litt med at jeg ikke visste bedre. Jeg har lært og ville helt klart tatt tak i situasjonen på en helt annen måte i dag.

Men hva med dere andre? Er det vanskeligere å bryte inn i en hundeflokk når det er snakk om andre sine hunder og deres hundeeiere ikke reagerer?

Mine seg i mellom får ordne opp stort sett selv, men jeg har en veldig velfungerende flokk og de ypper ytterst sjelden med hverandre, det hender de brøler litt til hverandre, om de da etterpå er stive og stirrete så får de beskjed om å kutte ut. Det skjer kanskje en gang i skuddåret.

Andre hunder derimot får ikke yppe med mine, da er jeg raskt imellom. Jeg har to hannhunder i hus, og to jevngamle tisper (sistnevnte to var jeg redd det skulle gå galt med, men de er jo bestevenner utav en annen verden). Gutta får IKKE lov å bråke med andre, og de skal oppføre seg rundt damene. Siden mine er mange har de lite behov for andre hundevenner, men vi møter jo ofte andre på tur og en del kommer på besøk. Mine oppfører seg heldigvis ovenfor andre hunder når de er løse (eldste hannhunden kan dog være litt for mye på, så han får sjelden leke med andre hannhunder). Utover det så kan jeg ta inn de aller fleste hunder i hagen vår uten problem, men trøbbelmakere får ikke komme på besøk da mine ikke trenger å lære hva det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salukien her kan mene mye om mangt, og jeg lar han ikke holde på slik. Mat er lov å brumme over, og det gjør begge to her, og begge respekterer hverandres meninger. Ellers er det lite som aksepteres. Calle får lov til å mene at han skal få ligge for seg selv, men det betyr ikke at han skal få hele sofaen for seg selv, men kun få litt avstand.

Bråker de avbryter jeg det. Jeg tar tak i den jeg vet gir seg sist (og som unødvendig har startet noe). Vi hadde noen runder med det da Calle kom hit, han var usikker på vesle Hermesgutt, men det har roet seg, lenge siden jeg har opplevd å måtte snakke til/ta i en av hundene her nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
    • Hei,  Jeg har en 3 år gammel malteser på for. Jeg betalte 5k da jeg fikk henne, men signerte fortsatt en vanlig forvert avtale. Hun skal ifølge avtalen få 2 kull. Det ble spesifisert da jeg fikk henne at hun skulle avles med andre registrerte maltesere.  Oppdretter bestemmer seg i stedet for å få et blandings kull og lage maltipoo på første kull. Jeg likte det ikke, men orket ikke å lage noe styr av det. I oktober hadde hun første løpetid etter kull nr 1. Det er nå ca 6 mnd siden og jeg har fulgt med for å sjekke om hun får løpetid.  I dag fikk jeg melding av oppdretter hvor hun truer med å ta henne tilbake fordi jeg ikke har sagt ifra om løpetid, men hun har jo ikke hatt løpetid enda. Hun mener maltesere har løpetid hver 4. Mnd? Dette høres ikke riktig ut. Jeg ble veldig satt ut siden jeg alltid har gitt beskjed ved løpetid tidligere. Mitt spørsmål er hvilke rettigheter har jeg? Jeg har jo betalt en viss sum for hunden. Jeg har fulgt kontrakten, og kan dokumentere at oppdretter har brutt kontrakten. Kontrakten spesifiserer at hun må følge nkk sine retningslinjer for avl, og de åpner ikke for blandingsavl. Hun sa hun er i sin fulle rett til å blande raser så hun er åpen på at hun vil bryte kontrakten nå og.  Jeg vil egentlig bare bli ferdig med dette og hadde planer om å si ifra ved løpetid som sikkert kommer nå straks, men nå føler jeg meg ikke trygg på dem overhodet. 
    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...