Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar dere hundene ordne opp selv?


roxie88
 Share

Recommended Posts

Ja som overskrifta sier: Lar dere hundene ordne opp seg i mellom selv? Eller "blander du deg inn"? Hvilke situasjoner lar du de ordne opp selv og eventuelt hvilke situasjoner griper du inn? :) (Lord dette ble dårlig formulert men er helt ordblind i dag - håper dere skjønner hva jeg mener) :corgi:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg lar ikke hundene ordne opp selv. Er det bare slike filleting som "hey, slutt å dytt i meg" så lar jeg det naturligvis gå, men blir det mer "jeg skal sjefe over deg"-greie, sier vi klart i fra med en gang at det har de faktisk ikke lov til.

Har sett mange stygge kamper fordi bikkjene skal "ordne opp selv", så det synes jeg faktisk er en uting. I tillegg tror jeg at man ha en mer harmonisk flokk (nå har vi 7 stk, så da er det fort en flokk :P ) når de vet at de slipper å måtte sjefe/krangle om ting.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de får ikke ordne opp selv. Jeg blander meg inn i alle situasjoner der det er eller kan utvikle seg til å bli krangel. Det er ikke lov å knurre til hverandre, og det er ikke lov å stirre, og stiv stemning skal løses opp i. De kan brake sammen i noen sjeldne tilfeller, og da går jeg i mellom. De gir seg med en gang jeg blander meg :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Om det blir knuffing går jeg i mellom og sier ifra om at her oppfører man seg. De får ikke yppe og kødde (noe de prøver innimellom). Er det småting som at dem ene sier ifra fordi den andre stjeler leka eller noe lignende får de styre på selv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei de får stort sett ikke ordne opp selv, men det kommer litt an på hund og situasjon. Under interaksjon får de si fra om motparten går over streken, så lenge det er fair. Type forsvar av ressurser og vaktmesteradferd er ikke lov der ordner jeg opp. Samme gjelder overdreven bitching og "mobbing" som ikke går over. Vil ikke at de skal lære seg og alltid ordne opp selv uansett hva. Forsåvid vil jeg ikke at de skal føle at de trenger heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det finnes noen ørsmå unntak med de to-tre hundene vi er aller mest med, men ellers ikke. Og aldri store ting, mere "nå trenger vi ikke ta mer av i leken"-ting, det klarer de fint selv. Men med ukjente hunder og større ting blander jeg meg inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.

Er uhyre sjelden det er situasjoner vi må gripe inn.

Men Gåttfred har en ide om at man i blandt kan plage og sjefe rundt Linus, og sånt er ikke ok.

Gåttfred får heller ikke "eie" mamsen, noe han til tider kan synes er urettferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei. De to jeg har nå får styre ting seg imellom, men det er fordi det på 2 1/2 år aldri har vært den minste tendens til bitchfight. Småting som å si fra om at "du kan drite i å lande på meg når jeg sover" er lov. Når jeg hadde C derimot var det langt større kontroverser, og da fikk de ikke lov til å ordne seg i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brumlig over ben og at du kan drite i å tråkke rundt meg når jeg tygger godbit er greit.

Brumling og sirkling rundt hverandre helt "uten grunn" er ikke greit. Da kommer det som oftest en crocs eller to flygende. Da gir de seg kjapt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste her skiller vel mellom å tillate en hund å si fra om den andre krysser en grense, og det at de "sloss fra seg" fordi en av dem ikke respekterer de nevnte grensene. Sistnevnte er veldig ikke greit!

Sånn er det her og ja. Definitivt. Kasko har lov til å brumme og si "her ligger jeg" om han er redd for å bli tråkka på - men han trenger ikke si fra bare fordi lupin setter en fot i stua. Og omvendt, selvsagt. Leker de, får de ordne opp selv, der går det kjapt og greit med reaksjon fra den som ble forulempet og den andre tar beskjeden til seg fint, og enten avsluttes leken eller så fortsetter de på en ok måte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka får lov til å si i fra hvis hun vil være i fred og andre kommer bort til hun, når hun vil bite på bitebeinet sitt i fred ovs.

Har hun braket sammen med noen så går jeg i mellom pronto, Chicka ville ALDRI i livet gitt seg, ikke engang i knestående, hun hadde nok sloss til døden, det vil man ikke :no:

Nå er jeg flink til å unngå at hun i det heletatt kommer i sånne situasjoner, men skjer det så er jeg skikkelig rask, har fått kommentarer på hvor rask og effektiv jeg er når hunder først braker sammen, det skjer liksom automatisk for meg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar dem ikke ordne opp selv - Stilken får si fra når den lille ikke oppfører seg i forhold til normal hundehøflighet, men mellom Stilken og andre hunder går jeg mellom umiddelbart om det ligger an til bråk. Stilken er aldri den som starter sånt, men om noen angriper henne gir hun seg ikke før hun er død - det er jeg helt sikker på...

Opplevde en litt rystende episode på en skøytebane - Stilken skled løs rundt etter snøballer (noe hun synes er kjempegøy) og plutselig kommer en stor golden settende i full fart over isen i retning oss. Den var ikke sint - den syntes sikkert også snøballer var fest og gøy, men farten ble så stor at den skled rett på Stilken som havnet underst og hylte av redsel/smerte. Dette fikk goldengutten til å bli sur og rett før de "gikk igang" gikk jeg imellom og brølte "NEEEEI" av rent instinkt.. Da så de helt forundret ut og ga seg, og innen det hadde eieren til den gule kommet og fikk fanget den.. Jeg vet ikke hva hun tenkte om meg og min kanskje noe høylytte stemmebruk der og da, men jeg forhindret i hvertfall at min lille 11-kilos ble involvert i noe hun ikke selv kunne kommet seg ut av.. Det er nok enese gangen det "virkelig kunne blitt noe"... :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overhodet ikke. Det hadde mest sannsynlig endt med at Imouto hadde blitt rundjult av Aiko, og det er bittelitt grann unødvendig, kjenner jeg. Jeg tillater ekstremt lite stive blikk og krumma nakker, rett og slett fordi jeg har en ganske intens rase som kan mene mye hvis de får mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av dere har tydeligvis flere hunder selv, og svarer naturlig nok at dere rydder opp i egen flokk. Men det jeg er nysgjerrig på er hvordan det stiller seg når man møter andre hundeeiere og deres hunder?

Jeg hadde en kjedelig opplevelse i vinter i en hundepark, hvor det ble klinsj. Jeg har lært mye av den epidoden og ville håndtert den helt anderledes i dag. Hundene flokket seg sammen overfor en annen hund, og det endte med at den ble tatt av min hund. INGEN av de andre hundeeierne blandet seg inn i situasjonen som de MÅ ha sett komme, hverken overfor sine egne hunder eller de andre.

Skammen tar merg når jeg i ettertid tenker over hva som skjedde, men jeg unnskylder meg selv litt med at jeg ikke visste bedre. Jeg har lært og ville helt klart tatt tak i situasjonen på en helt annen måte i dag.

Men hva med dere andre? Er det vanskeligere å bryte inn i en hundeflokk når det er snakk om andre sine hunder og deres hundeeiere ikke reagerer?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av dere har tydeligvis flere hunder selv, og svarer naturlig nok at dere rydder opp i egen flokk. Men det jeg er nysgjerrig på er hvordan det stiller seg når man møter andre hundeeiere og deres hunder?

Jeg hadde en kjedelig opplevelse i vinter i en hundepark, hvor det ble klinsj. Jeg har lært mye av den epidoden og ville håndtert den helt anderledes i dag. Hundene flokket seg sammen overfor en annen hund, og det endte med at den ble tatt av min hund. INGEN av de andre hundeeierne blandet seg inn i situasjonen som de MÅ ha sett komme, hverken overfor sine egne hunder eller de andre.

Skammen tar merg når jeg i ettertid tenker over hva som skjedde, men jeg unnskylder meg selv litt med at jeg ikke visste bedre. Jeg har lært og ville helt klart tatt tak i situasjonen på en helt annen måte i dag.

Men hva med dere andre? Er det vanskeligere å bryte inn i en hundeflokk når det er snakk om andre sine hunder og deres hundeeiere ikke reagerer?

Jeg har helt slutta å gå i hundeparker med mine hunder, og foretrekker bare å slippe mine hunder med folk jeg veit er enig med meg i hvordan hunder skal omgås med hverandre. Samtidig går jeg hele tiden og scanner hundene og hva de driver med i frislipp, for selv om det er hunder vi kjenner, så kan det skje ting som gjør at ting blir litt mer alvorlig enn vi hadde tenkt det skulle være. Jeg foretrekker bare folk jeg kjenner og deres hunder av to grunner - jeg veit hva de står for og omvendt, og jeg veit hvordan hundene deres er og hva evt problemer vil bli.

Ikke skam deg for hva du har erfart tidligere, det er nettopp erfaringer vi lærer av. Det er stor forskjell på hva jeg utsetter hundene mine for i dag, kontra den første hunden min. Stakkars, han fikk et helt hundeliv fullt av mer eller mindre utrivelige hundemøter han, at han var en så hyggelig hund som han var, er ikke min "feil" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn, hundeparker er ikke lenger et sted jeg kommer til å oppsøke i fremtiden. Med litt mer erfaring så ser jeg at det ikke passer meg og mitt hundehold.

For min egen del så har jeg ingen problemer med å si i fra og bryte inn når jeg ser en utvikling jeg ikke liker når hunder er sammen. Stort sett får de holde på på egen hånd og stort sett løser de eventuelle konflikter helt fint selv uten innblanding. Men av og til synes jeg det er greit å løse opp og sette på plass før det går "galt".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer alt ann på hundene. Er det hunder som bli tatt inn i flokken og skal være en del av den mer enn bare en kort periode(pass el.) så får de finne ut av en del ting selv. Nå lar jeg ting gå rimelig langt her hjemme i et håp om at gamlingen skal ta hun yngte og faktisk si ifra hvor grensene går hen. Hun kom her som valp og har enda ikke blitt satt skikkelig på plass men nå synes jeg det er på tide at en del av valpenykkene forsvinnet og jeg ser at han eldste synes det også sa da stoler jeg han. Nå vet jeg også at han er retferdig og aldri ville tatt henne for hardt.

Hannhunder er det jeg er mest skeptisk til og når det kommer andre voksne hannhunder inn her så er det ingen som får ordne opp noe som helst selv.

Det å si ifrå hvor grensen går er helt greit for meg så lenge hundene faktisk er rettferdige og sier ifra på en grei måte. Ingen hunder får være urettferdige mot andre. Alle hundene får gå der de vil, gjøre hva de vil osv. uten at en annen hund skal ha noe med det å gjøre, men alle hundene får si ifrå hvis en annen hund plager, irriterer den eller direkte gjør noe mot den hunden. Sånn type tull som sofanen er min så du kommer deg bort er ikke lov. Skal de si ifrå så skal de være direkte plager. "Maktmåling" er overhode ikke aktuelt fra noen hunder her i huset.

På den andre siden så lar jeg heller ikke en hund plage en annen hund over lengre tid. Nå venter jeg det litt ut her for å se om ikke han eldste han si ifra skikkelig selv men normalt sett så lar jeg ikke en hund plage en annen. Jeg bryter inn når feks. en hund er sliten eller jeg vet at den ikke kommer til å si ifra til en annen. Ja takk til de at ordner opp det som er mellom dem sånn som hva den ene hunden tillater at den andre gjort mot den, men nei takk til maktkamp og urettferdig behandling av hverandre. Klarer de ikke dette selv så må jeg inn å styre det. De fleste tingene her i huset er det faktisk jeg som bestemmer og sånn skal det fortsette å være men hva hver enkelt hund skal tåle av en annen kan ikke jeg bestemme så da er det greit med oppegående og riktig sammenskrudde hunder som kan si ifra, være rettferdig og samtidig tåle litt av og til :)

legge til: Jeg slipper egentlig ingen av mine hunder med andre sine. Føler rett og slett ikke behovet for det men Ivo har opp gjennom årene blitt sluppet men en haug med hunder men da under kontrollerte forhold. Jeg har brukt han mye til å hjelpe andre hunder med forskjellige problemer. Han er bunn solid og så stødig som han kan være så derfor slipper jeg han gjerne med de fleste men han blir aldri sluppet med andre bare for å slippe han. De gangene han har blitt sluppet med andre hunder så har han fått fikse alt selv. Noen ganger overser han hundene og andre ganger blir det rimelig brutalt men det kommer helt ann på oppførselen til den andre og han er aldri urettferdig, tar de aldri for hardt og skader aldri noen. De andre hundene har en sjelden gang fått springe løs med mine venners hunder men da er vi enige om det og vi kjenner hundene til hverandre veldig veldig godt. Har noen ganger brutt inn og sakt ifrå til hundene når de springer sammen med venners hunder men somregel er det aldri behov for det.

da er vi som slipper de også enig om når det er på tide å si ifrå og ikke. Ingen av oss har noen gang blitt sure på hverandre fordi noen har sakt ifra til andres hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av dere har tydeligvis flere hunder selv, og svarer naturlig nok at dere rydder opp i egen flokk. Men det jeg er nysgjerrig på er hvordan det stiller seg når man møter andre hundeeiere og deres hunder?

Jeg hadde en kjedelig opplevelse i vinter i en hundepark, hvor det ble klinsj. Jeg har lært mye av den epidoden og ville håndtert den helt anderledes i dag. Hundene flokket seg sammen overfor en annen hund, og det endte med at den ble tatt av min hund. INGEN av de andre hundeeierne blandet seg inn i situasjonen som de MÅ ha sett komme, hverken overfor sine egne hunder eller de andre.

Skammen tar merg når jeg i ettertid tenker over hva som skjedde, men jeg unnskylder meg selv litt med at jeg ikke visste bedre. Jeg har lært og ville helt klart tatt tak i situasjonen på en helt annen måte i dag.

Men hva med dere andre? Er det vanskeligere å bryte inn i en hundeflokk når det er snakk om andre sine hunder og deres hundeeiere ikke reagerer?

Mine seg i mellom får ordne opp stort sett selv, men jeg har en veldig velfungerende flokk og de ypper ytterst sjelden med hverandre, det hender de brøler litt til hverandre, om de da etterpå er stive og stirrete så får de beskjed om å kutte ut. Det skjer kanskje en gang i skuddåret.

Andre hunder derimot får ikke yppe med mine, da er jeg raskt imellom. Jeg har to hannhunder i hus, og to jevngamle tisper (sistnevnte to var jeg redd det skulle gå galt med, men de er jo bestevenner utav en annen verden). Gutta får IKKE lov å bråke med andre, og de skal oppføre seg rundt damene. Siden mine er mange har de lite behov for andre hundevenner, men vi møter jo ofte andre på tur og en del kommer på besøk. Mine oppfører seg heldigvis ovenfor andre hunder når de er løse (eldste hannhunden kan dog være litt for mye på, så han får sjelden leke med andre hannhunder). Utover det så kan jeg ta inn de aller fleste hunder i hagen vår uten problem, men trøbbelmakere får ikke komme på besøk da mine ikke trenger å lære hva det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salukien her kan mene mye om mangt, og jeg lar han ikke holde på slik. Mat er lov å brumme over, og det gjør begge to her, og begge respekterer hverandres meninger. Ellers er det lite som aksepteres. Calle får lov til å mene at han skal få ligge for seg selv, men det betyr ikke at han skal få hele sofaen for seg selv, men kun få litt avstand.

Bråker de avbryter jeg det. Jeg tar tak i den jeg vet gir seg sist (og som unødvendig har startet noe). Vi hadde noen runder med det da Calle kom hit, han var usikker på vesle Hermesgutt, men det har roet seg, lenge siden jeg har opplevd å måtte snakke til/ta i en av hundene her nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...