Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja som overskrifta sier: Lar dere hundene ordne opp seg i mellom selv? Eller "blander du deg inn"? Hvilke situasjoner lar du de ordne opp selv og eventuelt hvilke situasjoner griper du inn? :) (Lord dette ble dårlig formulert men er helt ordblind i dag - håper dere skjønner hva jeg mener) :corgi:

Skrevet

Nei, jeg lar ikke hundene ordne opp selv. Er det bare slike filleting som "hey, slutt å dytt i meg" så lar jeg det naturligvis gå, men blir det mer "jeg skal sjefe over deg"-greie, sier vi klart i fra med en gang at det har de faktisk ikke lov til.

Har sett mange stygge kamper fordi bikkjene skal "ordne opp selv", så det synes jeg faktisk er en uting. I tillegg tror jeg at man ha en mer harmonisk flokk (nå har vi 7 stk, så da er det fort en flokk :P ) når de vet at de slipper å måtte sjefe/krangle om ting.

  • Like 9
Skrevet

Nei, de får ikke ordne opp selv. Jeg blander meg inn i alle situasjoner der det er eller kan utvikle seg til å bli krangel. Det er ikke lov å knurre til hverandre, og det er ikke lov å stirre, og stiv stemning skal løses opp i. De kan brake sammen i noen sjeldne tilfeller, og da går jeg i mellom. De gir seg med en gang jeg blander meg :)

  • Like 2
Skrevet

Nei. Om det blir knuffing går jeg i mellom og sier ifra om at her oppfører man seg. De får ikke yppe og kødde (noe de prøver innimellom). Er det småting som at dem ene sier ifra fordi den andre stjeler leka eller noe lignende får de styre på selv

Skrevet

Nei de får stort sett ikke ordne opp selv, men det kommer litt an på hund og situasjon. Under interaksjon får de si fra om motparten går over streken, så lenge det er fair. Type forsvar av ressurser og vaktmesteradferd er ikke lov der ordner jeg opp. Samme gjelder overdreven bitching og "mobbing" som ikke går over. Vil ikke at de skal lære seg og alltid ordne opp selv uansett hva. Forsåvid vil jeg ikke at de skal føle at de trenger heller.

Skrevet

Nei, det finnes noen ørsmå unntak med de to-tre hundene vi er aller mest med, men ellers ikke. Og aldri store ting, mere "nå trenger vi ikke ta mer av i leken"-ting, det klarer de fint selv. Men med ukjente hunder og større ting blander jeg meg inn.

Skrevet

Nei.

Er uhyre sjelden det er situasjoner vi må gripe inn.

Men Gåttfred har en ide om at man i blandt kan plage og sjefe rundt Linus, og sånt er ikke ok.

Gåttfred får heller ikke "eie" mamsen, noe han til tider kan synes er urettferdig.

Skrevet

Ja og nei. De to jeg har nå får styre ting seg imellom, men det er fordi det på 2 1/2 år aldri har vært den minste tendens til bitchfight. Småting som å si fra om at "du kan drite i å lande på meg når jeg sover" er lov. Når jeg hadde C derimot var det langt større kontroverser, og da fikk de ikke lov til å ordne seg i mellom.

Skrevet

Brumlig over ben og at du kan drite i å tråkke rundt meg når jeg tygger godbit er greit.

Brumling og sirkling rundt hverandre helt "uten grunn" er ikke greit. Da kommer det som oftest en crocs eller to flygende. Da gir de seg kjapt :)

Skrevet

De fleste her skiller vel mellom å tillate en hund å si fra om den andre krysser en grense, og det at de "sloss fra seg" fordi en av dem ikke respekterer de nevnte grensene. Sistnevnte er veldig ikke greit!

  • Like 4
Skrevet

De fleste her skiller vel mellom å tillate en hund å si fra om den andre krysser en grense, og det at de "sloss fra seg" fordi en av dem ikke respekterer de nevnte grensene. Sistnevnte er veldig ikke greit!

Sånn er det her og ja. Definitivt. Kasko har lov til å brumme og si "her ligger jeg" om han er redd for å bli tråkka på - men han trenger ikke si fra bare fordi lupin setter en fot i stua. Og omvendt, selvsagt. Leker de, får de ordne opp selv, der går det kjapt og greit med reaksjon fra den som ble forulempet og den andre tar beskjeden til seg fint, og enten avsluttes leken eller så fortsetter de på en ok måte.

  • Like 1
Skrevet

Chicka får lov til å si i fra hvis hun vil være i fred og andre kommer bort til hun, når hun vil bite på bitebeinet sitt i fred ovs.

Har hun braket sammen med noen så går jeg i mellom pronto, Chicka ville ALDRI i livet gitt seg, ikke engang i knestående, hun hadde nok sloss til døden, det vil man ikke :no:

Nå er jeg flink til å unngå at hun i det heletatt kommer i sånne situasjoner, men skjer det så er jeg skikkelig rask, har fått kommentarer på hvor rask og effektiv jeg er når hunder først braker sammen, det skjer liksom automatisk for meg ;)

Skrevet

Jeg lar dem ikke ordne opp selv - Stilken får si fra når den lille ikke oppfører seg i forhold til normal hundehøflighet, men mellom Stilken og andre hunder går jeg mellom umiddelbart om det ligger an til bråk. Stilken er aldri den som starter sånt, men om noen angriper henne gir hun seg ikke før hun er død - det er jeg helt sikker på...

Opplevde en litt rystende episode på en skøytebane - Stilken skled løs rundt etter snøballer (noe hun synes er kjempegøy) og plutselig kommer en stor golden settende i full fart over isen i retning oss. Den var ikke sint - den syntes sikkert også snøballer var fest og gøy, men farten ble så stor at den skled rett på Stilken som havnet underst og hylte av redsel/smerte. Dette fikk goldengutten til å bli sur og rett før de "gikk igang" gikk jeg imellom og brølte "NEEEEI" av rent instinkt.. Da så de helt forundret ut og ga seg, og innen det hadde eieren til den gule kommet og fikk fanget den.. Jeg vet ikke hva hun tenkte om meg og min kanskje noe høylytte stemmebruk der og da, men jeg forhindret i hvertfall at min lille 11-kilos ble involvert i noe hun ikke selv kunne kommet seg ut av.. Det er nok enese gangen det "virkelig kunne blitt noe"... :ermm:

Skrevet

Nope, her forebygges det og brytes inn om førstnevnte ikke strekker til. Ungjyplingen skal skånes fra opplevelser jeg ikke vil at han skal ha, og omgivelsene skal skånes for nevnte jypling :D

  • Like 1
Skrevet

Overhodet ikke. Det hadde mest sannsynlig endt med at Imouto hadde blitt rundjult av Aiko, og det er bittelitt grann unødvendig, kjenner jeg. Jeg tillater ekstremt lite stive blikk og krumma nakker, rett og slett fordi jeg har en ganske intens rase som kan mene mye hvis de får mulighet.

Skrevet

De fleste av dere har tydeligvis flere hunder selv, og svarer naturlig nok at dere rydder opp i egen flokk. Men det jeg er nysgjerrig på er hvordan det stiller seg når man møter andre hundeeiere og deres hunder?

Jeg hadde en kjedelig opplevelse i vinter i en hundepark, hvor det ble klinsj. Jeg har lært mye av den epidoden og ville håndtert den helt anderledes i dag. Hundene flokket seg sammen overfor en annen hund, og det endte med at den ble tatt av min hund. INGEN av de andre hundeeierne blandet seg inn i situasjonen som de MÅ ha sett komme, hverken overfor sine egne hunder eller de andre.

Skammen tar merg når jeg i ettertid tenker over hva som skjedde, men jeg unnskylder meg selv litt med at jeg ikke visste bedre. Jeg har lært og ville helt klart tatt tak i situasjonen på en helt annen måte i dag.

Men hva med dere andre? Er det vanskeligere å bryte inn i en hundeflokk når det er snakk om andre sine hunder og deres hundeeiere ikke reagerer?

  • Like 1
Skrevet

De fleste av dere har tydeligvis flere hunder selv, og svarer naturlig nok at dere rydder opp i egen flokk. Men det jeg er nysgjerrig på er hvordan det stiller seg når man møter andre hundeeiere og deres hunder?

Jeg hadde en kjedelig opplevelse i vinter i en hundepark, hvor det ble klinsj. Jeg har lært mye av den epidoden og ville håndtert den helt anderledes i dag. Hundene flokket seg sammen overfor en annen hund, og det endte med at den ble tatt av min hund. INGEN av de andre hundeeierne blandet seg inn i situasjonen som de MÅ ha sett komme, hverken overfor sine egne hunder eller de andre.

Skammen tar merg når jeg i ettertid tenker over hva som skjedde, men jeg unnskylder meg selv litt med at jeg ikke visste bedre. Jeg har lært og ville helt klart tatt tak i situasjonen på en helt annen måte i dag.

Men hva med dere andre? Er det vanskeligere å bryte inn i en hundeflokk når det er snakk om andre sine hunder og deres hundeeiere ikke reagerer?

Jeg har helt slutta å gå i hundeparker med mine hunder, og foretrekker bare å slippe mine hunder med folk jeg veit er enig med meg i hvordan hunder skal omgås med hverandre. Samtidig går jeg hele tiden og scanner hundene og hva de driver med i frislipp, for selv om det er hunder vi kjenner, så kan det skje ting som gjør at ting blir litt mer alvorlig enn vi hadde tenkt det skulle være. Jeg foretrekker bare folk jeg kjenner og deres hunder av to grunner - jeg veit hva de står for og omvendt, og jeg veit hvordan hundene deres er og hva evt problemer vil bli.

Ikke skam deg for hva du har erfart tidligere, det er nettopp erfaringer vi lærer av. Det er stor forskjell på hva jeg utsetter hundene mine for i dag, kontra den første hunden min. Stakkars, han fikk et helt hundeliv fullt av mer eller mindre utrivelige hundemøter han, at han var en så hyggelig hund som han var, er ikke min "feil" :)

Skrevet

For å si det sånn, hundeparker er ikke lenger et sted jeg kommer til å oppsøke i fremtiden. Med litt mer erfaring så ser jeg at det ikke passer meg og mitt hundehold.

For min egen del så har jeg ingen problemer med å si i fra og bryte inn når jeg ser en utvikling jeg ikke liker når hunder er sammen. Stort sett får de holde på på egen hånd og stort sett løser de eventuelle konflikter helt fint selv uten innblanding. Men av og til synes jeg det er greit å løse opp og sette på plass før det går "galt".

  • Like 1
Skrevet

Det kommer alt ann på hundene. Er det hunder som bli tatt inn i flokken og skal være en del av den mer enn bare en kort periode(pass el.) så får de finne ut av en del ting selv. Nå lar jeg ting gå rimelig langt her hjemme i et håp om at gamlingen skal ta hun yngte og faktisk si ifra hvor grensene går hen. Hun kom her som valp og har enda ikke blitt satt skikkelig på plass men nå synes jeg det er på tide at en del av valpenykkene forsvinnet og jeg ser at han eldste synes det også sa da stoler jeg han. Nå vet jeg også at han er retferdig og aldri ville tatt henne for hardt.

Hannhunder er det jeg er mest skeptisk til og når det kommer andre voksne hannhunder inn her så er det ingen som får ordne opp noe som helst selv.

Det å si ifrå hvor grensen går er helt greit for meg så lenge hundene faktisk er rettferdige og sier ifra på en grei måte. Ingen hunder får være urettferdige mot andre. Alle hundene får gå der de vil, gjøre hva de vil osv. uten at en annen hund skal ha noe med det å gjøre, men alle hundene får si ifrå hvis en annen hund plager, irriterer den eller direkte gjør noe mot den hunden. Sånn type tull som sofanen er min så du kommer deg bort er ikke lov. Skal de si ifrå så skal de være direkte plager. "Maktmåling" er overhode ikke aktuelt fra noen hunder her i huset.

På den andre siden så lar jeg heller ikke en hund plage en annen hund over lengre tid. Nå venter jeg det litt ut her for å se om ikke han eldste han si ifra skikkelig selv men normalt sett så lar jeg ikke en hund plage en annen. Jeg bryter inn når feks. en hund er sliten eller jeg vet at den ikke kommer til å si ifra til en annen. Ja takk til de at ordner opp det som er mellom dem sånn som hva den ene hunden tillater at den andre gjort mot den, men nei takk til maktkamp og urettferdig behandling av hverandre. Klarer de ikke dette selv så må jeg inn å styre det. De fleste tingene her i huset er det faktisk jeg som bestemmer og sånn skal det fortsette å være men hva hver enkelt hund skal tåle av en annen kan ikke jeg bestemme så da er det greit med oppegående og riktig sammenskrudde hunder som kan si ifra, være rettferdig og samtidig tåle litt av og til :)

legge til: Jeg slipper egentlig ingen av mine hunder med andre sine. Føler rett og slett ikke behovet for det men Ivo har opp gjennom årene blitt sluppet men en haug med hunder men da under kontrollerte forhold. Jeg har brukt han mye til å hjelpe andre hunder med forskjellige problemer. Han er bunn solid og så stødig som han kan være så derfor slipper jeg han gjerne med de fleste men han blir aldri sluppet med andre bare for å slippe han. De gangene han har blitt sluppet med andre hunder så har han fått fikse alt selv. Noen ganger overser han hundene og andre ganger blir det rimelig brutalt men det kommer helt ann på oppførselen til den andre og han er aldri urettferdig, tar de aldri for hardt og skader aldri noen. De andre hundene har en sjelden gang fått springe løs med mine venners hunder men da er vi enige om det og vi kjenner hundene til hverandre veldig veldig godt. Har noen ganger brutt inn og sakt ifrå til hundene når de springer sammen med venners hunder men somregel er det aldri behov for det.

da er vi som slipper de også enig om når det er på tide å si ifrå og ikke. Ingen av oss har noen gang blitt sure på hverandre fordi noen har sakt ifra til andres hunder

Skrevet

De fleste av dere har tydeligvis flere hunder selv, og svarer naturlig nok at dere rydder opp i egen flokk. Men det jeg er nysgjerrig på er hvordan det stiller seg når man møter andre hundeeiere og deres hunder?

Jeg hadde en kjedelig opplevelse i vinter i en hundepark, hvor det ble klinsj. Jeg har lært mye av den epidoden og ville håndtert den helt anderledes i dag. Hundene flokket seg sammen overfor en annen hund, og det endte med at den ble tatt av min hund. INGEN av de andre hundeeierne blandet seg inn i situasjonen som de MÅ ha sett komme, hverken overfor sine egne hunder eller de andre.

Skammen tar merg når jeg i ettertid tenker over hva som skjedde, men jeg unnskylder meg selv litt med at jeg ikke visste bedre. Jeg har lært og ville helt klart tatt tak i situasjonen på en helt annen måte i dag.

Men hva med dere andre? Er det vanskeligere å bryte inn i en hundeflokk når det er snakk om andre sine hunder og deres hundeeiere ikke reagerer?

Mine seg i mellom får ordne opp stort sett selv, men jeg har en veldig velfungerende flokk og de ypper ytterst sjelden med hverandre, det hender de brøler litt til hverandre, om de da etterpå er stive og stirrete så får de beskjed om å kutte ut. Det skjer kanskje en gang i skuddåret.

Andre hunder derimot får ikke yppe med mine, da er jeg raskt imellom. Jeg har to hannhunder i hus, og to jevngamle tisper (sistnevnte to var jeg redd det skulle gå galt med, men de er jo bestevenner utav en annen verden). Gutta får IKKE lov å bråke med andre, og de skal oppføre seg rundt damene. Siden mine er mange har de lite behov for andre hundevenner, men vi møter jo ofte andre på tur og en del kommer på besøk. Mine oppfører seg heldigvis ovenfor andre hunder når de er løse (eldste hannhunden kan dog være litt for mye på, så han får sjelden leke med andre hannhunder). Utover det så kan jeg ta inn de aller fleste hunder i hagen vår uten problem, men trøbbelmakere får ikke komme på besøk da mine ikke trenger å lære hva det er.

Skrevet

Salukien her kan mene mye om mangt, og jeg lar han ikke holde på slik. Mat er lov å brumme over, og det gjør begge to her, og begge respekterer hverandres meninger. Ellers er det lite som aksepteres. Calle får lov til å mene at han skal få ligge for seg selv, men det betyr ikke at han skal få hele sofaen for seg selv, men kun få litt avstand.

Bråker de avbryter jeg det. Jeg tar tak i den jeg vet gir seg sist (og som unødvendig har startet noe). Vi hadde noen runder med det da Calle kom hit, han var usikker på vesle Hermesgutt, men det har roet seg, lenge siden jeg har opplevd å måtte snakke til/ta i en av hundene her nå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...