Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja som overskrifta sier: Lar dere hundene ordne opp seg i mellom selv? Eller "blander du deg inn"? Hvilke situasjoner lar du de ordne opp selv og eventuelt hvilke situasjoner griper du inn? :) (Lord dette ble dårlig formulert men er helt ordblind i dag - håper dere skjønner hva jeg mener) :corgi:

Skrevet

Nei, jeg lar ikke hundene ordne opp selv. Er det bare slike filleting som "hey, slutt å dytt i meg" så lar jeg det naturligvis gå, men blir det mer "jeg skal sjefe over deg"-greie, sier vi klart i fra med en gang at det har de faktisk ikke lov til.

Har sett mange stygge kamper fordi bikkjene skal "ordne opp selv", så det synes jeg faktisk er en uting. I tillegg tror jeg at man ha en mer harmonisk flokk (nå har vi 7 stk, så da er det fort en flokk :P ) når de vet at de slipper å måtte sjefe/krangle om ting.

  • Like 9
Skrevet

Nei, de får ikke ordne opp selv. Jeg blander meg inn i alle situasjoner der det er eller kan utvikle seg til å bli krangel. Det er ikke lov å knurre til hverandre, og det er ikke lov å stirre, og stiv stemning skal løses opp i. De kan brake sammen i noen sjeldne tilfeller, og da går jeg i mellom. De gir seg med en gang jeg blander meg :)

  • Like 2
Skrevet

Nei. Om det blir knuffing går jeg i mellom og sier ifra om at her oppfører man seg. De får ikke yppe og kødde (noe de prøver innimellom). Er det småting som at dem ene sier ifra fordi den andre stjeler leka eller noe lignende får de styre på selv

Skrevet

Nei de får stort sett ikke ordne opp selv, men det kommer litt an på hund og situasjon. Under interaksjon får de si fra om motparten går over streken, så lenge det er fair. Type forsvar av ressurser og vaktmesteradferd er ikke lov der ordner jeg opp. Samme gjelder overdreven bitching og "mobbing" som ikke går over. Vil ikke at de skal lære seg og alltid ordne opp selv uansett hva. Forsåvid vil jeg ikke at de skal føle at de trenger heller.

Skrevet

Nei, det finnes noen ørsmå unntak med de to-tre hundene vi er aller mest med, men ellers ikke. Og aldri store ting, mere "nå trenger vi ikke ta mer av i leken"-ting, det klarer de fint selv. Men med ukjente hunder og større ting blander jeg meg inn.

Skrevet

Nei.

Er uhyre sjelden det er situasjoner vi må gripe inn.

Men Gåttfred har en ide om at man i blandt kan plage og sjefe rundt Linus, og sånt er ikke ok.

Gåttfred får heller ikke "eie" mamsen, noe han til tider kan synes er urettferdig.

Skrevet

Ja og nei. De to jeg har nå får styre ting seg imellom, men det er fordi det på 2 1/2 år aldri har vært den minste tendens til bitchfight. Småting som å si fra om at "du kan drite i å lande på meg når jeg sover" er lov. Når jeg hadde C derimot var det langt større kontroverser, og da fikk de ikke lov til å ordne seg i mellom.

Skrevet

Brumlig over ben og at du kan drite i å tråkke rundt meg når jeg tygger godbit er greit.

Brumling og sirkling rundt hverandre helt "uten grunn" er ikke greit. Da kommer det som oftest en crocs eller to flygende. Da gir de seg kjapt :)

Skrevet

De fleste her skiller vel mellom å tillate en hund å si fra om den andre krysser en grense, og det at de "sloss fra seg" fordi en av dem ikke respekterer de nevnte grensene. Sistnevnte er veldig ikke greit!

  • Like 4
Skrevet

De fleste her skiller vel mellom å tillate en hund å si fra om den andre krysser en grense, og det at de "sloss fra seg" fordi en av dem ikke respekterer de nevnte grensene. Sistnevnte er veldig ikke greit!

Sånn er det her og ja. Definitivt. Kasko har lov til å brumme og si "her ligger jeg" om han er redd for å bli tråkka på - men han trenger ikke si fra bare fordi lupin setter en fot i stua. Og omvendt, selvsagt. Leker de, får de ordne opp selv, der går det kjapt og greit med reaksjon fra den som ble forulempet og den andre tar beskjeden til seg fint, og enten avsluttes leken eller så fortsetter de på en ok måte.

  • Like 1
Skrevet

Chicka får lov til å si i fra hvis hun vil være i fred og andre kommer bort til hun, når hun vil bite på bitebeinet sitt i fred ovs.

Har hun braket sammen med noen så går jeg i mellom pronto, Chicka ville ALDRI i livet gitt seg, ikke engang i knestående, hun hadde nok sloss til døden, det vil man ikke :no:

Nå er jeg flink til å unngå at hun i det heletatt kommer i sånne situasjoner, men skjer det så er jeg skikkelig rask, har fått kommentarer på hvor rask og effektiv jeg er når hunder først braker sammen, det skjer liksom automatisk for meg ;)

Skrevet

Jeg lar dem ikke ordne opp selv - Stilken får si fra når den lille ikke oppfører seg i forhold til normal hundehøflighet, men mellom Stilken og andre hunder går jeg mellom umiddelbart om det ligger an til bråk. Stilken er aldri den som starter sånt, men om noen angriper henne gir hun seg ikke før hun er død - det er jeg helt sikker på...

Opplevde en litt rystende episode på en skøytebane - Stilken skled løs rundt etter snøballer (noe hun synes er kjempegøy) og plutselig kommer en stor golden settende i full fart over isen i retning oss. Den var ikke sint - den syntes sikkert også snøballer var fest og gøy, men farten ble så stor at den skled rett på Stilken som havnet underst og hylte av redsel/smerte. Dette fikk goldengutten til å bli sur og rett før de "gikk igang" gikk jeg imellom og brølte "NEEEEI" av rent instinkt.. Da så de helt forundret ut og ga seg, og innen det hadde eieren til den gule kommet og fikk fanget den.. Jeg vet ikke hva hun tenkte om meg og min kanskje noe høylytte stemmebruk der og da, men jeg forhindret i hvertfall at min lille 11-kilos ble involvert i noe hun ikke selv kunne kommet seg ut av.. Det er nok enese gangen det "virkelig kunne blitt noe"... :ermm:

Skrevet

Nope, her forebygges det og brytes inn om førstnevnte ikke strekker til. Ungjyplingen skal skånes fra opplevelser jeg ikke vil at han skal ha, og omgivelsene skal skånes for nevnte jypling :D

  • Like 1
Skrevet

Overhodet ikke. Det hadde mest sannsynlig endt med at Imouto hadde blitt rundjult av Aiko, og det er bittelitt grann unødvendig, kjenner jeg. Jeg tillater ekstremt lite stive blikk og krumma nakker, rett og slett fordi jeg har en ganske intens rase som kan mene mye hvis de får mulighet.

Skrevet

De fleste av dere har tydeligvis flere hunder selv, og svarer naturlig nok at dere rydder opp i egen flokk. Men det jeg er nysgjerrig på er hvordan det stiller seg når man møter andre hundeeiere og deres hunder?

Jeg hadde en kjedelig opplevelse i vinter i en hundepark, hvor det ble klinsj. Jeg har lært mye av den epidoden og ville håndtert den helt anderledes i dag. Hundene flokket seg sammen overfor en annen hund, og det endte med at den ble tatt av min hund. INGEN av de andre hundeeierne blandet seg inn i situasjonen som de MÅ ha sett komme, hverken overfor sine egne hunder eller de andre.

Skammen tar merg når jeg i ettertid tenker over hva som skjedde, men jeg unnskylder meg selv litt med at jeg ikke visste bedre. Jeg har lært og ville helt klart tatt tak i situasjonen på en helt annen måte i dag.

Men hva med dere andre? Er det vanskeligere å bryte inn i en hundeflokk når det er snakk om andre sine hunder og deres hundeeiere ikke reagerer?

  • Like 1
Skrevet

De fleste av dere har tydeligvis flere hunder selv, og svarer naturlig nok at dere rydder opp i egen flokk. Men det jeg er nysgjerrig på er hvordan det stiller seg når man møter andre hundeeiere og deres hunder?

Jeg hadde en kjedelig opplevelse i vinter i en hundepark, hvor det ble klinsj. Jeg har lært mye av den epidoden og ville håndtert den helt anderledes i dag. Hundene flokket seg sammen overfor en annen hund, og det endte med at den ble tatt av min hund. INGEN av de andre hundeeierne blandet seg inn i situasjonen som de MÅ ha sett komme, hverken overfor sine egne hunder eller de andre.

Skammen tar merg når jeg i ettertid tenker over hva som skjedde, men jeg unnskylder meg selv litt med at jeg ikke visste bedre. Jeg har lært og ville helt klart tatt tak i situasjonen på en helt annen måte i dag.

Men hva med dere andre? Er det vanskeligere å bryte inn i en hundeflokk når det er snakk om andre sine hunder og deres hundeeiere ikke reagerer?

Jeg har helt slutta å gå i hundeparker med mine hunder, og foretrekker bare å slippe mine hunder med folk jeg veit er enig med meg i hvordan hunder skal omgås med hverandre. Samtidig går jeg hele tiden og scanner hundene og hva de driver med i frislipp, for selv om det er hunder vi kjenner, så kan det skje ting som gjør at ting blir litt mer alvorlig enn vi hadde tenkt det skulle være. Jeg foretrekker bare folk jeg kjenner og deres hunder av to grunner - jeg veit hva de står for og omvendt, og jeg veit hvordan hundene deres er og hva evt problemer vil bli.

Ikke skam deg for hva du har erfart tidligere, det er nettopp erfaringer vi lærer av. Det er stor forskjell på hva jeg utsetter hundene mine for i dag, kontra den første hunden min. Stakkars, han fikk et helt hundeliv fullt av mer eller mindre utrivelige hundemøter han, at han var en så hyggelig hund som han var, er ikke min "feil" :)

Skrevet

For å si det sånn, hundeparker er ikke lenger et sted jeg kommer til å oppsøke i fremtiden. Med litt mer erfaring så ser jeg at det ikke passer meg og mitt hundehold.

For min egen del så har jeg ingen problemer med å si i fra og bryte inn når jeg ser en utvikling jeg ikke liker når hunder er sammen. Stort sett får de holde på på egen hånd og stort sett løser de eventuelle konflikter helt fint selv uten innblanding. Men av og til synes jeg det er greit å løse opp og sette på plass før det går "galt".

  • Like 1
Skrevet

Det kommer alt ann på hundene. Er det hunder som bli tatt inn i flokken og skal være en del av den mer enn bare en kort periode(pass el.) så får de finne ut av en del ting selv. Nå lar jeg ting gå rimelig langt her hjemme i et håp om at gamlingen skal ta hun yngte og faktisk si ifra hvor grensene går hen. Hun kom her som valp og har enda ikke blitt satt skikkelig på plass men nå synes jeg det er på tide at en del av valpenykkene forsvinnet og jeg ser at han eldste synes det også sa da stoler jeg han. Nå vet jeg også at han er retferdig og aldri ville tatt henne for hardt.

Hannhunder er det jeg er mest skeptisk til og når det kommer andre voksne hannhunder inn her så er det ingen som får ordne opp noe som helst selv.

Det å si ifrå hvor grensen går er helt greit for meg så lenge hundene faktisk er rettferdige og sier ifra på en grei måte. Ingen hunder får være urettferdige mot andre. Alle hundene får gå der de vil, gjøre hva de vil osv. uten at en annen hund skal ha noe med det å gjøre, men alle hundene får si ifrå hvis en annen hund plager, irriterer den eller direkte gjør noe mot den hunden. Sånn type tull som sofanen er min så du kommer deg bort er ikke lov. Skal de si ifrå så skal de være direkte plager. "Maktmåling" er overhode ikke aktuelt fra noen hunder her i huset.

På den andre siden så lar jeg heller ikke en hund plage en annen hund over lengre tid. Nå venter jeg det litt ut her for å se om ikke han eldste han si ifra skikkelig selv men normalt sett så lar jeg ikke en hund plage en annen. Jeg bryter inn når feks. en hund er sliten eller jeg vet at den ikke kommer til å si ifra til en annen. Ja takk til de at ordner opp det som er mellom dem sånn som hva den ene hunden tillater at den andre gjort mot den, men nei takk til maktkamp og urettferdig behandling av hverandre. Klarer de ikke dette selv så må jeg inn å styre det. De fleste tingene her i huset er det faktisk jeg som bestemmer og sånn skal det fortsette å være men hva hver enkelt hund skal tåle av en annen kan ikke jeg bestemme så da er det greit med oppegående og riktig sammenskrudde hunder som kan si ifra, være rettferdig og samtidig tåle litt av og til :)

legge til: Jeg slipper egentlig ingen av mine hunder med andre sine. Føler rett og slett ikke behovet for det men Ivo har opp gjennom årene blitt sluppet men en haug med hunder men da under kontrollerte forhold. Jeg har brukt han mye til å hjelpe andre hunder med forskjellige problemer. Han er bunn solid og så stødig som han kan være så derfor slipper jeg han gjerne med de fleste men han blir aldri sluppet med andre bare for å slippe han. De gangene han har blitt sluppet med andre hunder så har han fått fikse alt selv. Noen ganger overser han hundene og andre ganger blir det rimelig brutalt men det kommer helt ann på oppførselen til den andre og han er aldri urettferdig, tar de aldri for hardt og skader aldri noen. De andre hundene har en sjelden gang fått springe løs med mine venners hunder men da er vi enige om det og vi kjenner hundene til hverandre veldig veldig godt. Har noen ganger brutt inn og sakt ifrå til hundene når de springer sammen med venners hunder men somregel er det aldri behov for det.

da er vi som slipper de også enig om når det er på tide å si ifrå og ikke. Ingen av oss har noen gang blitt sure på hverandre fordi noen har sakt ifra til andres hunder

Skrevet

De fleste av dere har tydeligvis flere hunder selv, og svarer naturlig nok at dere rydder opp i egen flokk. Men det jeg er nysgjerrig på er hvordan det stiller seg når man møter andre hundeeiere og deres hunder?

Jeg hadde en kjedelig opplevelse i vinter i en hundepark, hvor det ble klinsj. Jeg har lært mye av den epidoden og ville håndtert den helt anderledes i dag. Hundene flokket seg sammen overfor en annen hund, og det endte med at den ble tatt av min hund. INGEN av de andre hundeeierne blandet seg inn i situasjonen som de MÅ ha sett komme, hverken overfor sine egne hunder eller de andre.

Skammen tar merg når jeg i ettertid tenker over hva som skjedde, men jeg unnskylder meg selv litt med at jeg ikke visste bedre. Jeg har lært og ville helt klart tatt tak i situasjonen på en helt annen måte i dag.

Men hva med dere andre? Er det vanskeligere å bryte inn i en hundeflokk når det er snakk om andre sine hunder og deres hundeeiere ikke reagerer?

Mine seg i mellom får ordne opp stort sett selv, men jeg har en veldig velfungerende flokk og de ypper ytterst sjelden med hverandre, det hender de brøler litt til hverandre, om de da etterpå er stive og stirrete så får de beskjed om å kutte ut. Det skjer kanskje en gang i skuddåret.

Andre hunder derimot får ikke yppe med mine, da er jeg raskt imellom. Jeg har to hannhunder i hus, og to jevngamle tisper (sistnevnte to var jeg redd det skulle gå galt med, men de er jo bestevenner utav en annen verden). Gutta får IKKE lov å bråke med andre, og de skal oppføre seg rundt damene. Siden mine er mange har de lite behov for andre hundevenner, men vi møter jo ofte andre på tur og en del kommer på besøk. Mine oppfører seg heldigvis ovenfor andre hunder når de er løse (eldste hannhunden kan dog være litt for mye på, så han får sjelden leke med andre hannhunder). Utover det så kan jeg ta inn de aller fleste hunder i hagen vår uten problem, men trøbbelmakere får ikke komme på besøk da mine ikke trenger å lære hva det er.

Skrevet

Salukien her kan mene mye om mangt, og jeg lar han ikke holde på slik. Mat er lov å brumme over, og det gjør begge to her, og begge respekterer hverandres meninger. Ellers er det lite som aksepteres. Calle får lov til å mene at han skal få ligge for seg selv, men det betyr ikke at han skal få hele sofaen for seg selv, men kun få litt avstand.

Bråker de avbryter jeg det. Jeg tar tak i den jeg vet gir seg sist (og som unødvendig har startet noe). Vi hadde noen runder med det da Calle kom hit, han var usikker på vesle Hermesgutt, men det har roet seg, lenge siden jeg har opplevd å måtte snakke til/ta i en av hundene her nå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...